Studentjuks, kunnskap og visdom

En liten formel skrevet på armen, skjult under skjorta? En fuskelapp i penalet? Notater i baklomma og besøk på do, hvis oppgaven ble for vanskelig?
Juks er like gammelt som eksamen. I steinalderen (min betegnelse på 50- og 60-tallet) var det ansatt "følgere" som eskorterte kandidatene på toalettet, men ikke helt inn. Der det er vilje, er det alltid en vei.

Nye tider, hjemmeeksamen, internett. I de gamle bibelutgavene heter det: "led oss ikke inn i fristelse ", men i Bibelselskapets 2005-utgave heter det: "la oss ikke komme i fristelse". Den siste formuleringen er betydelig bedre enn den første, som nærmest antydet at Gud leder oss inn i det fristende. Uansett - la meg omskrie Claus Frimann og si at "ondt ofte fristes den student" (deler av fortsettelsen rimer kanskje ikke helt: "som som ut må fare før hanen galer..., på hjem ei tenke før solen daler").

Er dere fire sammen sier en undersøkelse at en av dere "kjenner noen" som har fusket ved å kjøpe eller kopiere andres besvarelse. Og hver femte mannlige student mener oppgavejuks er akseptert i studentmiljøet (kvinner er som kjent klokere enn menn fordi de vet mindre og forstår mer).

Ifjor ble 26 studenter ved Universitetet i Agder tatt for å jukse, forteller Agderposten. Det er flere enn tallene ved Universitetet i Bergen og nesten like mange som i Oslo. Jeg tror ikke studentene på Sørlandet er mer uærlige enn i norsk universitets- og høyskolegeografi forøvrig; "snarere tvert imot", for å si det med Daqbladets berømte Darwin P. Erlandsen. Det har nok mye for seg, det avd.dir. Monica Bakken, UiO, sier: "De vi avslører er bare toppen av isfjellet".

På Molde komm.høgre allmennskule kunne vi låne herbarieblad av en eldre søster eller fremlegge en særoppgave om de olympiske leker i det gamle Hellas opprinnelig skrevet av en venn i Ålesund. Det hendte også, mot en liten betaling, at noen (det blir liksom mer upersonlig å si det slik) skrev stiler og gjorde matematikk-hjemmelekser for venner, mot en beskjeden betaling. Nå sier undervisningsdirektør Kjellbjørg Lunde (ja da, SV'er fra den tiden det ikke var kunnskapstilegnelse som var mest prioritert i partiets skolepolitikk) at man med loven i hånd kan nekte hjemmelekser, noe som fikk Arild Rønsen i Klassekampen til å bemerke sist uke: "Mattelærer’n min har et snarlig oppgjør i vente.

Nå har man internett. Og hjemmeeksamen. Og større fristelser enn noengang til å plagiere kilder fremfor å gjøre research. Søkemotoren har avløst saumfaring av hjemmets og bibliotekets hyller. Kan det være at gjennomsnittsstudenten bruker for lite tid på studiene og derfor fristes til juks? Lederen av NITO-studentene, Emanuel Rygg: "Vi lever i et samfunn, hvor man ikke ønsker å arbeide for resultatene, men derimot vil at alt skal komme enkelt og av seg selv". Intelligent cencor-bruk av søkemotorer fisker imidlertid opp stadig flere elektroniske kopister. Utestengning noen semestre er også avskrekkende.

PC, Internett, alt det nye som er kommer på utrolig kort tid - fantastiske hjelpemidler. Det er nødvendig å vite hvordan man tar seg frem i dotcom.jungelen, hvordan man finner det man har bruk for eller lyst til å vite. All verdens leksikonkunnskap og triumfer på torsdags-quizen er fint. Viktigere er det likevel å vite hvor og hvordan man kan finne den informasjon øyeblikket krever.
Og aller viktigst tror jeg det er å stoppe opp et øyeblikk og spørre: Hva er verd å lære i det 21.århundre?

I verdirekken kan vi begynne med informasjon. Nødvendig, men ikke på noen måte tilstrekkelig. "Informasjon er ikke kunnskap, og kunnskap er ikke visdom", for å sitere Frank Zappa. Informasjon kan gi kunnskap, åpne vinduer, men kan også skygge og forvirre. Informasjonen må vurderes, noe må legges til side, vi må skile mellom skitt og kanel. Men ikke slik det stundom spøkes om journalister: De skiller mellom klinten og hveten - og så trykker de klinten.
Kvalitetssikret informasjon sammen med erfaring gir kunnskap som igjen kan¨- men ikke nødvendighvis - skape forståelse, vise sammenhenger.

Endelig: visdom. Jeg tror egentlig at jeg slett ikke har kunnskap eller erfaring nok til å våge meg på en definisjon. Forkynneren(Predikeren) sier et sted: "Jo flere ord, dess større tomhet". Og utenpå PC'en min har jeg et sitat fra kirkefaderen ugustin, som etterv at han trakk sitt siste pust åpnet øynene igjen og sa: "Alt jeg har skrevet er bare strå".

Så kan vi kanskje alle ta som hjemmelekse å tenke igjennom visdommens hemmeligheter, vår evne og vilje til å skille mellom viktig og uviktig, rett og galt, mens vi lar Alfred Hauges (forfatter og journalist i Stavanger Aftenblad, død 1986) "Bøn for år 2000" være bakteppe:

"Måtte dei i år 2000
søkja visdom framfor kunnskap
kjærleik framfor kløkt
meir å ha omsut for andre
enn sut for seg og sitt."