0-moms for frivillig-Norge!

Om Noah, kakao og vafler, frivillighets-Norge, identitet og samhold, Soria Moria, 115.000 årsverk, undertøysreklame, snøscooter og Tordenskjold

I ettermiddag var vi seks venner som gikk rundt Stokkavatnet i Stavanger. En fin tur, om lag 9 kilometer, akkurat passe.
Det er kjekt å gå. Gjerne 4-5 ganger pr. uke. Gjerne 4 venner, noen ganger 6. Som oftest rundt Godalen, det tar en en time. Men på søndager etter kirketid gjerne Stokkavatnet.

Det kan blåse og regne. Slik er det stundom på Vestklandet - men slett ikke så ofte folk på Østlandet tror. Og den er ikke sann, historien om den lille gutten som ble spurt av en turist: "Regner det alltid slik i Bergen"? ”Vet ikke”, svarte han ”jeg er bare 7 år” .Og selv om Sørvestlandet er den mest bibelkyndige del av kongeriket, er heller ikke historien om Noah og arken sann. Noah fikk jo beskjed av Gud at det kom til å regne i 40 dager og 40 netter, derfor måtte han bygge en ark for å skjerme dyr og mennesker. Noah satte i gang, og like før han var ferdig, oppdaget han at en mann sto igjen. ”Kom ombord før syndfloden tar deg”, ropte han til mannen. Ög svaret kom på stavangersk (”siddismålet er den dialekt englene snakker om søndagen”, har teologiprofessor Jacob Jervell sagt): "40 dager og 40 netter, det e’ jo bare ei bøya!”

Mitt poeng er at når du har avtalt med venner, er det mye vanskeligere å droppe turen selv om regnet drypper. Så vi gikk rundt Stokkavatnet i regnet, det er forresten mye bedre enn å vasse i snø i Oslo og omegn.
Etter om lag 7 km kom vi til basen for Stavanger Roklubb. Vi hadde et fromt håp: har de kakao og og vafler i dag? Det hadde de. Og det er utrolig hvor godt akkurat kakao og vafler smaker slike dager.
Roklubbens medlemmer har en minikafe nesten hver søndag. Der jobber utrettelige frivillige med en blant mange, mange frivillige aktiviteter for å skaffe penger til virksomheten. Her er det konkurranseroere i norgestoppen, her er det ungdom som tar sine tredje åretak og synes dette er utfoldelse som gir glede, som de gjerne vil fortsette med.
Dette er en flik av frivillighets-Norge. Den tredje sektor.

Hva er det som hjelper mennesker som trenger det, skaper aktivitetstilbud for mange aldersgrupper?
Hva skaper identitet, samhold og fanebærere for moralske budskap som forvaltning og myndigheter selv vanskelig kan uttrykke, som når målgrupper det ellers kan være vanskelig å få fatt i?
Frivillig innsats!

Trekanten privat, offentlig og frivillig sektor i samfunnet utfyller hverandre. Frivillig innsats på ulike felter i Norge tilsvarer 115 000 årsverk. Gjennom et stort mangfold av aktiviteter knyttes mennesker sammen i meningsbærende fellesskap.

Nordmenn stiller opp. Frivillig innsats styrker verdier som gir det enkelte menneske eller grupper muligheter for ansvar, delaktighet, siolidaritet, mestring og kontroll.
Speideren, jentefotball, skolemusikk, Kirkens Bymisjon, Lions, røde og blå kors - you name it. For to år siden fikk vi kom Frivillighets-Norge, en sammenslutning av 180 organisasjoner med 10 millioner medlemskap, av disse over to millioner aktive. Alle disse virkeglade hender og føtter gjør en formidabel samfunnsbyggende innats. Det vil de gjerne fortsette med. Men, sier de frivillige, det er noe vi ikke skjønner. Hvorfor må vi betale moms på innkjøp av varer og tjenester når kommuner og næringsdrivende er unntatt?

Hvorfor må det lokale Røde Kors-laget betale moms for en snøscooter mens høyfjellshotellet slipper?
Hvorfor skal kirkens Bymisjon betale 25 pst mer for vaskemidler, utstyr og mat enn McDonalds?
Hvorfor må Redd Barna betale mer for trykking av brosjyrer om nettvettregler for barn enn Hennes&Mauritz betaler for trykking av undertøyreklame.
Fordi de har ideelle foremål, må de betale moms. De som har profitt som formål eller å levere offentlige tjenester som formål, får trekke fra 25 pst moms.

Jeg vet at støtten til frivillige organisasjoner er økt. Men jeg vet også at 0-sats for moms er langt mer sikkert enn flo og fjære i offentlige tilskudd.
Jeg vet at de tre blekrødeblekgrønne partiene i Soria Moria lovet å finne en varig momsløsning for frivilligheten. Men jeg vet også at i Stortinget sa partiene nei.

Jeg banner ikke. Men siden man ikke skal tukle med sitater, tar jeg sjansen på Peter Wessel Tordenskjold: Hva Fanden nøler I etter!