NAV, Erna, Dag Terje og Carl I.

Erna Solberg foreslår en egen statsråd som bare har i oppgave å gjennomføre NAV-reformen. Det er den samme Solberg som nylig forkynte at hun prinsipielt ønsker en regjering med færre statsråder og langt mer makt til statsministeren.
Færre statsråder, ikke flere, Erna.

I øyeblikket har vi statsminister, 17 departementer og 19 statsråder. To departementer har to statsråder hver. Da Øystein Djupedal ble en for pinlig belastning gjennom sin sviktende evne til å fronte utdannings- og forskningspolitikk, valgte SV å gå inn for at man fikk to statsråder i dette departementet. Videre ønsket partiet at daværende bistandsminister Erik Solheim overtok som ny miljøvernminister etter Helen Bjørnøy. Men balansen i regjeringen mellom Sp, SV og Sp kunne ikke forrykkes, derfor ble Erik Solheim statsråd i to departementer.

NAV har vært en kontinuerlig katastrofe siden sommeren 2006.
Når et nav bryter sammen, havner kjøretøyet lett i grøften. NAV har sin statsråd, Dag Terje Andersen. Det er hans oppgave å sørge for at
- dagens kaos opphører
- samordningen av det tidligere Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten endelig
blir en realitet
- samordningen gir brukerne det lovede bedre tilbud
- mulighetene styrkes til å få folk i arbeid i stedet for å være passive trygde-
eller sosialhjelpsmottakere
- utbetaling av dagpenger skjer momentant
- brukerene får oppleve at de får svar når de banker på en dør i stedet for
å sluses rundt i en labyrint og tilslutt, gjennom svingdøren, havner på gata
igjen, uten svar

Dette er Dag Terje Andersens ansvar. Fyller han ikke oppgaven, må han - eller regjeringen - skiftes ut. Egen statsråd hjelper ingen. Stillingsøkninger bør komme helt andre steder i systemet.

NAV er et komplekst gigantprosjekt. Det er riktig tenkt, men dårlig implementert. Jeg tror egentlig ikke noen andre hadde gjort det særlig bedre. Når ett nav skal tilpasses mange ulike hjulstørrelser og flere sjåfører som vil dreie rattet i ulike retninger, går det galt uten svært gode forberedelser og systemer. Men jeg er likevel forundret over at regjeringen ikke har vært mer handlekraftig. At den ikke registrerte at det som skulle være "kom NAV, du skjønne, milde", fra første dag ble en mollstemt klagesang over temaet "me må sanneleg klage og kyta, at det ganga so seint og so smått", og etterhvert vokste til dagens flerstemte, mektige "Slavekoret" (de som ble satt ved elvebredden og drømte om det lovende land).

Erna Solbergs forslag er sikkert konstruktivt ment, samtidig som hun trenger å stæsje opp det forunderlige preg av tafatthet som preger Høyre anno februar 2009. Tafatthet er i alle fall ikke en merkelapp som kan klistres på Carl I. Hagen, som kjent er det ingenting som kan feste seg til teflon. I den politiske sirkusmanesje trumfer ingen Hagens frekkhetsakrobatikk med helskru. Frp bidrag til løsning har vært forslaget om å kutte 500 millioner i Nav i 2008, i sitt alternative budsjett for 2008 å foreslå kutt på nesten 500 millioner kroner, og endelig, i budsjettet for 2009 forslaget om et kutt på 260 millioner kroner.

Det er som Henrik Tikkanen sier: Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man den andre igjen.