Kirken: Intet halleluja for oljeboring

"Jeg synes det er bra at Kirken bidrar til å dempe det halleluja-bildet som oljeindustrien forsøker å skape av oljevirksomheten, sier AUF-leder Martin Henriksen til VG Nett i dag.

Biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland leder en større kirkelig prosesjon i Oslo tirsdag. Ved Stortinget vil representanter for alle partiene bli overrakt vekkerklokker for å få dem til å våkne opp til kamp for jordens klima. Deretter skal biskopen holde en appell.

Fem års tenkepause i norsk oljeleting. En prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i norsk næringspolitikk i ly av klimakrisen. En grundig opptrapping av forskning på fornybar energi og implementering av eksisterenden teknologi. Utvikling av utslippsfri petroleumsutvinning. Implementering av Norges forpliktelser i en rettferdig klimaavtale.
Dette er hovedbudskapet fra de sentrale ledere i Kirkerådet, Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp (se innlegg i Dagbladet. Og de får gledelig nok støtte vfra alle de politiske ungdomspartiene, unntatt FrpU.

I en bred kirkelig mobilisering for miljøet lanseres prosjektet "Skaperverk og bærekraft" lanseres. Kirkene går sammen om en tiårig satsing på bærekraft. Ettersom jeg både har ledet Kirkerådet og styret i Kirkesns Nødhjelp, skal ingen undre seg over at jeg stiller meg 100 prosent bak det initiativ og de målsettinger som her lanseres. Kirken må bygge er bred folkelig bevegelse for å gi bærekraft, og gi politikerne ryggdekning for de modige valg som må tas for å gjøre Norge til en miljønasjon. Norge har aldri hatt så mye klimautslipp pr. innbygger så akkurat nå. f

Kirkemøtet i 1996 behandlet temaet Forbruk og Rettferd. Den norske kirke har i de senere årene erkjent mye tydeligere enn før at vårt felles livsgrunnlag på jorden er truet, og at vi i våre vestlige forbrukersamfunn bærer en stor del av ansvaret for dette. Med høyt utslipp av klimagasser, en stor olje- og gassektor og en solid økonomi har Norge både et større ansvar for klimaproblemet og bedre muligheter enn de fleste andre land til å gjøre noe med det. Det ligger klare etiske utfordringer i at vi bidrar til den globale oppvarmingen.

Helheten i skaperverket trues av overforbruk, press på ressursene, og forurensning av jord, luft og vann. Gud satte oss til å forvalte over naturen, hegne og vokte om den til hans ære og alles beste.
Kristen tro og vårt ansvar i en såret verden henger nøye sammen. Kristi kjærlighet kan aldri isoleres til tankenes og ordenes virkelighet. Kristi kjærlighet søker forpliktende handling.

Kirken må være nær folket, den må være på banen for å forsvare verdier som er truet: skaperverket, den økologiske balanse, og svake menneskegrupper som rammes av tankeløst overforbruk eller maksimaliserende kapitalkrefter.
En utfordrende kirke, som kan virke forstyrrende, er rimeligvis en kirke som kan få mer betydning, og kan provosere frem refleksjon som skaper mer innsikt.
I forhold til samfunnet skal kirken være på helikopterets avstand – nær nok til å se hva som foregår, fjernt nok til å få et perspektiv på detaljene.

Det går ikke an å skille skaperverket og troen fra hverandre, kirken er til for menneskenes og skaperverkets skyld.
Edvard Hoem uttrykker det godt i sin praktfulle salme om de syv skapingsdagene, ”Når heile verda syng mot Gud”, en salme som bør ha en langt bredere plass i vår gudstjenestefeiring:
”Vi møter morgonen i lag, vi stig av søvnen ut.
Dei mørke vatna opnar seg der Herrens ande sviv,
På Herrens ord kjem lys og liv – Halleluja!”