Media, kvalitet og fremtid

I april 2040 kommer den siste papiravisen ut om vi skal tro forfatter og professor Philip Meyer ved Universitetet ved Chapel Hill i North Carolina. Det er jeg ikke så sikker på, men jeg er helt overbevist om at informasjonsbildet om 30 år vil være totalt annerledes enn i dag. Jeg ser hvordan det har endret seg bare på de snart 10 år siden jeg forlot redaktørstolen i en papiravis.
Og det er viktigere å møte fremtiden med åpent sinn enn med åpen munn eller lukkede øyne. Jeg husker frykten, i hvert fall usikkerheten, vi hadde på 60-tallet for at fjernsynet skulle danke ut avisene. Men den var ubegrunnet. Tvertimot ga det som skjedde på skjermen et nytt stoffområde.

”Nye ting lyt få skje, dei og” sier Vinje. Med gru leser jeg min lederartikkel fra slutten av 60-tallet, der jeg advarer sterkt mot innføring av fargefjernsyn: ”unødvendig”, utover andre presserende investeringsoppgaver, ressurssløseri”. 1.nyttårsdag 1974 beynnte NRK som siste land i Vest-Europa faste sendinger i farger, og jeg fikk helt nye opplevelser da jeg kjøpte farge-tv til VM i fotball (der Tyskland vant og Johann Cruyff sørger for VM-historiens første straffespark).

Trendforskere, analytikere og mediekonsulenter fremskriver utviklingstendenser, men samfunnet endrer seg så raskt at det er greit å ta med seg en saltsekk når en begir seg inn i meningsflommen.
Det er et stort spørsmål om en papiravis-redaktør som gikk av for 9 år siden bør sin noe som helst om informasjons-fremtiden. Men ny teknikk, nye informasjonskanaler og nye lesevaner gir likevel mulighet til ytring.
Ikke skal jeg spå noe som helst, utover det å postulere at dersom avisene selv tror at det går mot slutten, legge de fleste kort i nye kurver og ikke tar vare på det beste i, og utvikler, dagens aviser handler deretter – ja, da er det helt sikkert at Philip Meyer får rett.

Moses fikk de 10 bud på steintavler. Kommunikasjon har endret seg litt fra den gang, men steintavler har vi fremdeles.
Jeg tror papiravisen for all fremtid vil finnes i et medielandskap – dersom den forandre sin tenkemåte på en rekke områder, og styrke kvaliteten. Dessuten kan det være nyttig å lytte til Lars Oftedals programerklæring da han startet Stavanger Aftenblad ( i en fattig by med fire andre aviser): Vi skal snakke med leserne, ikke til dem.

For meg er ikke det viktige i hvilke medier, på hvilken måte informasjons- og meningsdannelse skjer. Men enten informasjon og meningsdannelse kommer til å foregå på den en eller fjerde måten, har jeg den optimistiske tro på mennesket at kvalitet fremdeles vil være et nøkkelord for publisistisk suksess.
Det dreier seg bl.a. om kildeferdighet, faktaferdighet, språkferdighet, analytisk ferdighet og etisk ferdighet. Alle som har vært medlem i Pressens Faglige Utvalg vet noe om nødvendigheten av å innskjerpe kravet om bruk av flere kilder i alle saker hvor fakta ikke er åpenbare. Og det er helt legitimt å spørre hvorfor man skal tro at en journalist har sitert et intervjuobjekt riktig når man ikke klarer å stave navnet på vedkommende).

Bare den journalist som er i stand til å sette fenomener inn i
fornuftige sammenhenger, kan lære sine lesere, lyttere og seere å forstå.
Mediene bør heller blankpusse og fornye
folkeopplysningstanken enn å kaste den på skraphaugen.

Journalister må bli flinkere til å supplerte nyhetsbrokk-journalistikken
med en mer reflekterende, analyserende arbeidsmåte. Ikke være så
opptatt av enkelte nyhetsmessige innslag som døgnet slår i
tidens vev at selve tilværelsens renning forsømmes.

Som medmennesker og samfunnsborgere har vi et påtrengende behov
for å vite, men kanskje enda sterkere for å forstå virkeligheten
bedre; se sammenhengene mellom arbeidsliv og miljø, mellom
dårlig kommunal planlegging og økende kriminalitet, mellom
utenriksnyheter og lokal økonomi.

Men dersom mediene svikter sin oppgave på nyhetsfronten, hjelper det
lite om for eksempel avisene, slik noen vil, utvikler seg til storslåtte analyse- og kommentarorganer for samfunnets elite.
Nyheter bør være alfa og omega. Ikke først og fremst hendelsesnyhetene; de terminfestede begivenheter, ulykkene, alle de spektakulære hendelser, selv om det fremderles kan gjøres en del når det gjelder hvorfor, konsekvenser og hva nå.

Det viktige – og kommersielle - tror jeg vil være å
vise hva som skjer med oss og rundt oss og hva som kan komme til å skje. Men da må man trekke frem de nyheter som ikke lar seg avlese på en seismograf, i et budsjett, i en politijournal eller i en resultatliste. Da man det brukes offentlighetslov og databaser langt mer profesjonelt, se på utviklingen
over tid og kartlegge endringer, finne konsekvensene av myndigheters vedtak, og avsløre at gode intensjoner på ingen måte er oppfylt
Bruke resursser til å sette dagsorden gjennom "det skjer"-nyheter; alt som ikke blir nyheter før noen har gravd det frem.

Og endelig: Arbeider journalister så ensporet ut fra et konfliktskjema at de på en måte skyver lesere,lyttere og seere vekk fra seg seg, fordi de enten ikke kjenner igjen hverdagen eller de ikke orker all elendighet og uenighetshamring?
Journalistisk er det langt vanskeligere å levendegjøre trivselen, lykken, fremgangen og freden - enn å skildre konflikten, fallitten, katastrofen og ulykken. Her ligger en viktig utfordring. Gravende journalistikk må også innebære å finne ut hva som lykkes, hvem som får det til.

Ikke bare tror jeg dette er riktig, jeg tror faktisk også at det
er kommersielt, i ordets beste forstand.

(Her følger sitater fra de siste dager diskusjon om papiravisen):
En betalt papiravis er historie om 20 år.
Kjell Aamot, konsernsjef i Schibsted

Til nesten alle tider har kulturpessimister varslet eksisterende mediers død når nye har meldt sin ankomst.
Aftenposten

Mange aviser tjenere i dag penger bare på helgeutgavene, og taper på hverdagene. Leserne har verken tid eller ork til å lese om hendelsesnyheter i hverdagen.
Henrik Schultz, medieanalytiker, til Dagsavisen

Tendensen har lenge vært forvokste aviser med stadig mer irrelevant innhold. Det er tid for å lage tynnere, men bedre aviser.
Jo Bech-Karlsen, 1.amanuensis, BI, i Aftenposten

Annonseinntekt er en alt for labil grunnmur for samfunnsinstitusjoner…Det er ikke et spørsmål om nettmedier en gang vil bli betalingsfinansiert. Bare hvordan det vil skje.
Andreas Wiese i Dagbladet

For de store regionale seksdagersavisene vil finanskrisen framskynde dramatiske strukturendringer. I løpet av tre-fem år må disse avisene fase inn nye plattformer.
Erik Wilberg, 1.amanuensis, BI, til Dagsavisen

Svikter publikum, svikter annonsene – svikter annonsørene kan ikke de kommersielle mediene overleve.
Thorolf Helgesen, professor, i ”Medieøkonomi”

Det er for tidlig å begrave papiravisen som fulldistribuert nyhetsmedium. Men mediehusene har snarere et behov for å investere enn å kutte.
Ragnhild K. Olsen, høyskolelektor

Å si at papiravisen er død, virker helt urimelig for meg. De vil overleve den økonomiske krisen uten vesentlige svekkelser.
Sigurd Høst, professor, Høgskolen i Volda

Det blir trolig færre brede papiraviser, og de vil sannsynligvis miste adskillig opplag. Fremtidens for nummer to-avisene ser spesielt dyster ut.
Atle T. Vereide, analysesjef i SEB Enskilda, til Aftenposten

Dersom virksomheter får god effekt av å annonsere på nettet kommer de kanskje ikke tilbake til papiravisene.
Terje Angelshaug, leserombud, Bergens Tidende

Kombinasjonen av svekket medieøkonomi og økt avhengighet av reklamekroner åpner for en nyhetsproduksjon som er billigere å drifte, men også er lettere å påvirke og styre utenfra.
John O. Egeland i Dagbladet

Den siste lure tanke er ikke tenkt.. Jeg tror det er fullt mulig å finne en driftsmodell som muliggjør et fortsatt liv side om side med nettet og langt utover 20år.
Kåre Valebrokk, tidl. TV2-sjef, i Aftenposten

Skal avisene klare å fornye grunnfjellet av lesere, trekke med seg nye generasjoner lesere; ungdom, må avisene ta i bruk en langt mer offensiv markedsføring. De må i langt større grad vurdere å ta i bruk de samme verktøyene som merkevareleverandører med ungdom som målgruppe benytter seg av.
Pål Stensaas, informasjonssjef Norske Skog

Når jeg tar toget hjem fra jobb etter arbeidstid, går jeg forbi avisstativ på Narvesen som er fylt med papiraviser som i stor grad ble produsert før 16:00 dagen i forveien. Jeg rister alltid på hodet, og leser oppdaterte nyheter på mobilenistedenfor. Papiraviser er ikke ferskvare, og det er ikke mulig å fylle hele dagsaviser med unikt og godt eget stoff hver eneste dag. De som sier det kan gi meg mobilnummeret til julenissen.
Jan Omdal på tekniskbeta.no

Det kan fort komme innsparinger på nettsatsingene som ikke har lyktes og viser til at når nettsatsinger omtales som suksess, er det som oftest de store nettstedene omtalen er relatert til.
Vi har verdens beste forretningsmodell. Først får vi leserne til å gå i kiosken for å kjøpe avisen, så går vi til annonsørene og selger dem leserne. Digitale medier klarer bare å selge lesere, men ikke å få leserne til å betale for seg.
Andreas Wiele,konserndirektør i Axel Springers tabloid- og magasindivisjon

Publikum blir mer sofistikerte og fragmenterer seg i mindre nisjer hvor de forventer mer relevans og høyere kvalitet på innholdet. Disse endringsdriverne er viktige for hvordan mediene skal forholde seg til leserne:
* Mer gratis informasjon: Det var lettere å ta betalt for innholdsformidling når informasjon var noe ikke alle hadde lik tilgang til. Ettersom mer og mer informasjon blir stadig mer tilgjengelig via nett reduseres verdien av ren formidling.
* Profesjonelle kunder: En ny, stor gruppe av velutdannede kunder vokser frem med utstrakt kunnskap om konkurrerende produkter/tjenester og priser.
* Fragmentering av publikum: Flere kanaler og innholdsleverandører betyr uttynning av publikum for den enkelte leverandør.
* Personifisert innhold: Kundene foretrekker å bli behandlet som enkeltindivider, og ikke som del av en gruppe.
* Individualisme: Økt verdsetting av individualitet og skreddersøm gir massemedier en ulempe ettersom de tilbyr samme innhold til alle.
* Nye tjenester: Med RSS/webfeeds og personlige nettsider kan alle sette sammen sitt eget nyhetsbilde.
* Sosiale nettverk: Facebook og andre sosiale nettverk vokser i betydning, og tar over mye av formidlingen av nyheter og snakkiser.
* Globalisering av publikum: Kulturelle barrierer følger i mindre grad geografiske grenser, og medier fra andre land stjeler tid og oppmerksomhet.
* Mindre lojalitet: Hvis publikum ikke liker det de får er det lavere terskel for å bytte til en annen leverandør.
World Association of Newspapers