Ny biskop og kirkesentrum i Trondheim?

Både VG, Dagbladet og Vårt Land kan fortelle at Regjeringen går inn for at kirken skal få en "sjefsbiskop".
Om så var, hadde det vært meget interessant. En sjefsbiskop er en biskop for sjefene. Nå kan jo mye tyde på at en egen biskop for endel i sjefskiktet ikke hadde vært så dumt, det står mye godt i Bibelen om grådighet, liv og lære, og hvordan man skal være overfor enker og faderløse.

Forslaget dreier seg nok om en sjefbiskop, slik det gleder et gammelt sjefredaktørhjerte at Stavanger Aftenblad kaller funksjonen.
En rask Google-sjekk gir ca. 889 000 "sjefredaktør", mens det er ca. 43 200 på "sjefsredaktør". Osloavisenes sjefredaktører bør kanskje gi sine medarbeidere et lite kurs.

Til saken: Bispemøtets leder kalles preses. Frem til 1998 var det tradisjon for at Oslo biskop ble valgt til leder for kollegiet.Men da Andreas Aarflot gikk av som biskop i 1998 og Gunnar Stålsett ble neste Oslo-biskop, ble de andre biskopene urolige, gjorde et grep og ble enige om at at presesfunksjonen skulle gå på omgang blant biskopene, med nyvalg hvert fjerde år. De valgte da Møre-biskopen Odd Bondevik.
Han er forøvrig Kjell Magnes fetter.
(I en parentes: Nylig avgått Nidaros-biskop Finn Wagle var for et par år siden på sykehusbesøk i Molde hos Odd Bondevik, og lurte på hvordan han hadde det. "Jo takk, ikke så verst, men jeg har et problem med at jeg bare får mat intravenøst, og da vet jeg aldri når jeg skal be bordbønn").

Bispemøtets preses har en tøff jobb. Mer administrasjon enn de andre, flere oppgaver. Det blir ikke tid til å ta seg av bispedømmet sitt så mye som han - etterhvert trolig hun, hadde Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg sagt seg villig tror jeg hun hadde blitt ny preses ved siste valg - nok kunne ønske.

Regjeringen går altså inn for at Den norske kirke skal få en tolvte biskop med ren presesfunksjon som hovedoppgave, uten eget bispedømme.Trond Giske er en god lytter, når han vil. Og her vil han, men kanskje vil han enda mer at den nye preses skal ta med seg både bispemøtets sekretariat og Kirkerådet fra Tollbugata i Oslo til Stiftsgården i Nidaros. Alle trøndere mener jo at Den norske kirkes naturlige sentrum er Trondheim og Nidarosdomen. Du vet, Olav den helliges grav osv.
Og riktignok skrev Snorre i 1230 at Norges eneste katedral var oppført over den opprinnelige graven til Olav den hellige og konklusjonen er at hærskarer av turister i Nidarosdomen siden forrige århundre er blitt feilinformert. Ifølge sagaen ble Olav den hellige begravd på en sandbanke. Men der Nidarosdomen ble reist som en utvidelse av den opprinnelige Kristkirken, er det bare leire i grunnen. Trolig står katedralen midt i tunet til en betydelig gård.

Jeg liker ikke navnet sjefbiskop, men forslaget om mer hjelp til bispe-preses er utmerket. Vi trenger ingen som kan oppfattes som en erkebiskop, slik en del andre land har, og som vi fikk i Nidaros i 1154. Olav Engelbrektsson 1523-1537 var imidlertid den siste, etter Reformasjonen valgte Den norske kirke valgte ikke å gjeninnføre erkebispeembetet.

Forslaget om preses uten bispedømme liker jeg ikke. Vedkommende vil lett få en slags uoffisiell erkebiskop-status, bli en slags "overmener" i en rekke spørsmål i skjæringspunktet kirke/samfunn - og det trenger vi ikke. Det beste ville etter min mening være en ekstra (hjelpe)biskop i preses bispedømme, med bispeansvar for et lite område som Oslo domprosti, Stavanger by e.l. Det innebærer en biskop nr.12, helst på åremål, der funksjonen flyttes når preses kommer fra et annet bispedømme.