H/V/KrF + LO = Sant (?)

Mer troverdig enn Gro + Dørum, manglende visjon, "drittsekken", solenergi og vindkraft, mer til jernbane?

Det er et vakkert syn: LO-sjef Roar Flåthen arm i arm med lederen av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Gunnar Kvassheim (V). "Enige og tro til CO2-utslippene faller".
En overraskende konstellasjon, men mer troverdig enn innslaget foran valget i 1985, der Venstre lovet å innsette en Ap-regjering, og gikk så langt som til å lage en annonse med et brudebilde av partilederne Gro Harlem Brundtland og Odd Einar Dørum. Resultatet ble at Venstre falt ut av Stortinget, efter 101 år.

"Regjeringen er på hælene med det som er avtalt i klimaforliket", sier Kvassheim. "Regjeringen må ville mer og sette seg tydeligere mål når det gjelder satsingen på fornybar energi. Jeg savner både klarere planer for hva vi skal satse på og en visjon med fornybar energi", fremholder Flåthen.

LO-sjefene har tradisjonelt ikke vært spesielt engasjerte i miljøsspørsmål. Tor Halvorsen satt i LOs toppledelse som sekretær da han 1973-76 ble miljøvernminister i Bratteli-regjeringen, før han gikk tilbake til LO og ble leder i 1977, frem til han døde bare 57 år gammel 10 år senere. Han markerte seg ikke på feltet han var statsråd for. Hans etterfølger Leif Haraldset var den første LO-leder som ikke ble valgt (Flåthen overtok etter Gerd-Liv Valla før han ble valgt), og han gjorde ikke noe fra eller til ang. miljøvern. Yngve Hågensen var leder 1989-2001. Han ble i miljøsammenheng mest kjent for sin uttalelse i starten av 90-tallet, da han postulerte: "Det er greit med miljøvern, men det må ikke gå på bekostning av arbeidsplassene".

Roar Flåthen kan oppleves som type bamse, en som kan si ifra, i likhet med Thorbjørn Berntsen, miljøvernminister 1990-97. Berntsen hadde ingen spesiell miljøfortid, men fordi han, i motsetning til svært mange andre miljøvernminister, hadde tung generell politisk ballast, satte han noen spor etter seg. Berntsen var miljøvernminister 1990–1997 (de to første årene med Jens Stoltenberg som statssekretær!), og ble i sin tid kjent som en arg motstander av det britiske anlegget Sellafield. Det vakte internasjonal oppsikt da han kalte sin britiske kollega John Gummer en «drittsekk» i forbindelse med en disputt om sur nedbør og Sellafield-anlegget. Berntsen kom med karakteristikken på norsk, men uttalelsen ble av engelske aviser oversatt som «John Gummer is the biggest shitbag I have ever met».

Roar Flåthen trekker frem våre naturgitte fortrinn og kompetanse som gode grunner for at vi kan bli blant de ledende mi verden på fornybar energi. Og fordi "vi høster en enorm rikdom fra olje- og gassressursene i Nordsjøen, mener jeg at vi også har et moralsk ansvar for å bidra til å løse klimakrisen". Det er nesten som å høre biskop Tor Jørgensen i Sør-Hålogaland.
Vel, der drar vi Flåthen for langt Men han sier i alle fall at der er spesielt viktig å satse mer på prosjektstøtte og forskning innen solenergi og vindkraft, både til lands og til havs.
Grei - og riktig - tale.

Forhåpentlig setter Flåthen med denne kritikken en rakett i en treg regjeringsende når det gjelder konkretisering av klimaforliket. Det fastslår bl.a. at
- Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030
- 2/3 av utslippskuttene skal tas nasjonalt
- forskningen på fornybar energi trappes kraftig opp
- bidraget til å stoppe avskoging i u-land økes med 3 mrd kroner hvert år
- jernbanen skal få økte bevilgninger.
- utredning av klimatiltak i oljenæringen leveres i løpet av 2008
- en vurdering av ordninger for de delene av industrien som ikke er pålagt CO2-avgift eller kvoteplikt kommer i 2008

Kvassheim fremholder på vegne av Høyre, Venstre og KrF at Regjeringen har ikke presentert tilstrekkelige nye tiltak som kan gjøre det mulig å innfri målene. Særlig viktig er at at satsingen på støtteordninger for fornybar energi ikke holder mål i forhold til avtalen. "Bevilgningene er trappet opp, og noe er i gang. Men det er halvhjertet og bærer preg av at de tar seg god tid", sier Kvassheim.

For min del misliker jeg regjeringens bruk av bistandsmidler til tiltak mot avskogning. Dette er midler som burde blitt bevilget utenom den samlede norske bistandsrammen og regjeringens varslede opptrapping av denne.

Det er viktig at vi har et forpliktende klimaforlik. Statssekretær Heidi Sørensen - som mange mener burde vært statsråd - ser det slik at "klimaforliket har vært en suksess. Det at opposisjonen lager slike lister sier at det er vedvarende press for å få på plass tiltak, og det er vi glade for".
Men det er enda viktigere at forliket kan forsterkes, at arbeidet med den langsiktige klimakrise kan drives frem minst like sterkt og raskt som kampen mot øyeblikkets finanskrise.

(I øyeblikket håper jeg ryktene om økt jernbaneutbygging og -forsterking holder stikk. De av oss som tar toget Stavanger-Oslo ville sette spesiell stor pris på en sterk forbedring av sneglefarten gjennom Drangsdalen).