Mødrene Norge svikter ytringsfriheten

Mødrene Norge – det har jeg tenkt om Sp-statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete. Jordnære jenter med solid bakgrunn fra det beste i bygde-Norge. Står for en trøkk. Mange har stort vett, men disse to tilkjennegir som regel også det viktige lille vettet som skal styre det store. Begge er sentrale i norsk infrastruktur, Navarsete i samferdselen, Meltveit Kleppa i kommunene. Begge jubilerte i fjor, 50 og 60 (tilsammen bli vel det hastigheten Navarsetes sjåfør og den utsendte medarbeider fra Nationen holdt underveis på vei til Lærdal i fjor).

Navarsete fra Sogndal ble alene med to barn da hun 34 år gammel mistet ektemanne i hjerneinfarkt. På skuddårsdagen i fjor fridde hun til sin Lars, alle hjerter gledet seg og sang ”Ja, vi elsker” da de giftet seg på sjømannskirken i London nasjonaldagen 17.mai. – symbolsk nok for staute vestlendinger. Og i motsetning til
sin partifelle, den språklig noe knotende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, er det en fornøyelse å lytte til hennes muntlige fremstillinger. Så har hun da også fått Storegutprisen for god og levende nynorsk.

Meltveit Kleppa kommer fra Fister i Ryfylke, en kommune som hadde 832 innbyggere da den i 1984 ble slått sammen med Hjelmeland. Om det er vonde minner fra dette som har skapt hennes innbitte kamp mot kommunesammenslåinger, eller om det bare er Senterpartiets generelle motstand mot å miste ordførere, er ikke godt å si. Min mening er på linje med en annen som også er født i Fister, Odd Børretsen: ”Noen ganger er det helt ålreit”.
Magnhild – oss imellom når vi treffer henne på Arneageren i hjertet av Stavanger – høstet stor og fortjent fagnad da hun sto frem som omvendt i homofilisaken, barske prinsipper måtte vike for et varmt morshjerte og vilje til nyorientering i et landskap der det mer enn de fleste steder er mange harde stabbessteiner av både mineral-, plante- og dyreriket i Ryfylke.

Så er det alltid et MEN. Og jeg må innrømme at både Navarsete og Meltveit Kleppa skuffet meg stort forrige uke. Navarsete innrømmet at det var hun, og Sp, som hadde ”tvunget Ap på kne” i blasfemisaken. Sp-hjemmesiden på nettet og e-post til Aftenposten fra partiets kommunikasjonssjef var entydig på dette. Da sitatet kom ut til offentligheten, gikk man Olaf Tufte sterkt i næringen, fossrodde og prøvde å fremstille uttalelsen som om at ”jeg står godt med at det i media fremstår som at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne”. Intet imponerende redningsforsøk – og hvorfor forsvant lydfilen med hennes tale plutselig fra Sp-hjemmesiden?

I Dagsnytt 18 fulgte Meltveit Kleppa godt opp korstoget, og var sikker på at selv om ikke om den ikke hadde vært i bruk, hadde blasfemiparagrafen virket preventivt, et slags ris bak speilet.
Her er jeg dypt uenig, slik jeg er helt uenig i regjeringens behandling av ytringsfriheten. Tvertimot tror jeg at blasfemiparagrafen har virket legitimerende av alle de forhånelser, all den ukultur vi møter for eksempel i enkelte av NRKs underholdningsprogram, all latterliggjøring av Jesu lidelser på korset, «den fjollete piggtrådhatten» osv. Ingen har villet bruke blasfemiparagrafen mot dette. Dermed har man faktisk på en måte indirekte fått aksept for at dette ikke er blasfemi. Ukultur, dårlig folkeskikk og forsøpling av det offentlige rom i såkalt kunstnerisk sammenheng må møtes på andre måter enn med trusler om dom og straff.

I svært mange sammenhenger deler jeg Navarsetes og Meltveit Kleppas verdisyn. Men på dette punktet skulle jeg ønske at de og deres parti tar en "gjønågong" av saken med bakgrunn i de mange reaksjoner som er kommet, og foreslår i det minste at regjeringspartienes representanter kan stå fritt. Men det har Stoltenberg avvist, både SV og Sp må jo få vise frem sine triumfer så de best mulig kan skjule de mange nederlag - slik det alltid må være der det er en stor og to små partnere.

Feltherren Pyrrhos sa etter det andre slaget mot romerne ved Asculum: "En slik seier til, og jeg er fortapt". Så ille er det nok ikke, men denne hestehandelen er ikke noe pluss for Jens Stoltenberg og hans parti.