mandag 1. august 2011

Solidaritet og åpenhet i praksis

«Innvandringsdebatten bør ikke knebles eller dempes, men i større grad baseres på kunnskap om hva slags politikk og regelverk som gjelder. Det er for lite kunnskap om reglene for innvandring til Norge – blant folk flest, men også blant politikere og journalister. Derfor blir debatten ofte fragmentarisk, lite faktabasert og basert på fordommer»

Dette skriver Ida Børresen, direktør i Utlendingsdirektoratet, i et innlegg i Aftenposten. Det er ikke vanskelig å følge hennes utgangspunkt.
Hun viser til de mange spørsmål og kommentarer hun får, og som hun gir flere motspørsmål, bl.a.:
Asylsøkerne har de siste årene stått for mellom tre og åtte prosent av innvandringen til Norge. Skal vi stenge dem ute, må vi trekke oss fra internasjonale konvensjoner Norge har tilsluttet seg. Ønsker du det?

Jeg har stor respekt for Ida Børresen, og hun sitter i en meget krevende stilling. Det vil være nyttig for alle som ytrer seg om asyl og innvandring å lese innlegget hennes.

Men der er også andre spørsmål som kan stilles i denne sammenhengen, spørsmål som ikke Børresen kan svare på.

Hvorfor har systemet sendt Kamuran Kaplan ut?
Når skal det tas menneskelige hensyn om ikke i en sak der Borgarting lagmansrett uttaler: “5 år gamle Rojins meget alvorlige barneautisme og hennes særlige behov for kontinuerlig oppfølging overskygger alle andre forhold…. oppfølgingsbehovet vil påføre familiemedlemmene en belastning langt utover det normale….mor fungerer marginalt…..far har aktivisert Rojin i det daglige og utgjør en grunnleggende støtte… må han reise ut kan utviklingsforstyrrelsen forverres….. familien blir neppe i stand til å forsørge seg selv. Kaplan må få bli”.
Kaplan fikk asylavslag Har hatt fast jobb siden 2000,får skattekort, betaler skatt, og sender hver måned husleie til UDI. Kone og barn har midlertidig oppphold, de må nå være uten far i minst 5 år.

Hva med dem som ønsker at Norge skal ta bedre vare på barns grunnleggende rettigheter? Som synes vi i det minste bør følge Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD)?

Det tjener Norge til liten ære når et slikt organ i praksis sier at Norge setter nasjonale innvandringshensyn foran barns beste – i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

EMD fremholder at Norge har lagt for liten vekt på hensynet til barna i avveiningen mot statens (i utgangspunktet regjeringens) ønske om å utvise utlendinger som bryter loven. Hvorfor utvises de som har brutt Utlendingsloven i stedet for å gi dem en straff for det lovbruddet de har begått når sterke humane hensyn tilsier det?

Det er sagt at nå skal Norge bli et varmere land, mer åpenhet, mer solidaritet osv. Vil det få noen følger for de tilfellene der åpenbare medmenneskelige hensyn er satt til side? Vil regjeringen endre kursen?


Blogglisten

2 kommentarer:

  1. Ida Børresen skriver at debatten i større grad må baseres på kunnskap om hva slags politikk og regelverk som gjelder.

    Hun skriver ”På direkte spørsmål vil svært få eller ingen begrense nordmenns mulighet til å ta ektefelle og barn til Norge...”. Hun utdyper ikke nærmere. De fleste er jo enig i dette!

    Jeg lurer på om hun i sine ”samtaler” med det norske folk om innvandringsdebatten, også informerer detaljert og om konsekvensene av dagens praksis.

    Informerer hun om at det i statistikken over avslag der det er mistanke om proforma ekteskap også befinner seg ektepar som faktisk har inngått reelle ekteskap og som har giftet seg av kjærlighet? Ektefeller som blir tvunget til å leve fra hverandre i årevis...

    Informerer hun om at UDI driver med forskjellsbehandling av kvinner og menn, og at UDI opptrer som moralsk dommer over folks egne valg.

    Informerer hun om at UDI fatter vedtak basert på antagelser og generelle betraktninger, og ikke på fakta i de konkrete sakene, på tross av at bevisbyrden tilligger UDI?

    Informerer hun om at i saker hvor UDI antar at ekteskap er proforma, har UDI også mulighet til utvise den utenlandske ektefellen fra Norge og i praksis hele Schengen-området, på tross av at denne aldri har satt sin fot i landet?

    Informerer hun om de bagatellmessige ”lovbruddene” som gir årsak for utvisning slik at familier blir splittet i årevis?

    Informerer hun om at rettssikkerheten til de berørte i slike inngripende vedtak er totalt fraværende?

    Informerer hun om at mange norske, ektefeller og barn, sitter på hvert sitt kontinent og savner og lengter etter et nært familiemedlem i årevis?


    Jeg tror ikke det! Kanskje derfor blir det for liten kunnskap om reglene for innvandring til Norge, spesielt når det gjelder familieinnvandring? Kanskje nettopp derfor blir debatten ofte fragmentarisk, lite faktabasert og basert på fordommer – akkurat på samme måte som når saksbehandlerne i UDI fatter sine vedtak.

    SvarSlett
  2. Jeg synes det foregår inngrep i folks liv, og som en slags inkvisisjon, fungerer UDI som et diktatur som knebler folk og ødelegger ekteskap! Norge er like ille som alle andre frihetsberøvende land, og innskrenker friheten til ektepar ved å melde de inn i SIS; når den eneste kriminelle handling som er begått er å inngå ekteskap med en "3rangsborger"! Ingen rettferdig saksbehandling, ingen navn å forholde seg til, flere års saksbehandling, ingen som leser vedlegg eller viktig dolumentasjon, subjektiv vurdering foretatt av UDIs saksbehandler, som igjen er basert på elendige intervjuer foretatt på ambassaden av tydelige ufaglærte som ikke følger forvaltningsloven! Å få sin kjære inn til Norge er som å vinne i LOTTO!! Avslag med et pennestrøk, ingen rettferdig behandling. Men som å delta i en skrekkfilm hvor man ikke kan snakke! Og ingenting gjør meg mer forbannet enn de som sier" ja, MEN vi MÅ jo ha en viss kontroll" Det er jo så mange som slipper inn i dette landet sier de! Det er våre ekteskap de surrer med! Og spesielt kvinner får 50 % oftere avslag enn menn! UDI må høre på våre svake stemmer. Intet er større enn kjærligheten...men ikke for noen som har funnet kjærligheten i utlandet! Da skal det ikke være mulig, uten at de har satt opp inntekt og det MÅ ha blitt holdt bryllupsfest, og det kan da ikke stemme at noen fra et sånt land kan gifte seg med en europeer da det strider sterkt imot dets kultur. Dete er FAKTA UDI baserer seg på, selv om man har selv bodd i det landet og snakker språket. Neida, da er alt galt! Ingen bevis fra oss, motparten holder. De har ikke engang lest det du har brukt evigheter på å samle inn og sende til UDI. De har bestemt seg på forhånd, FORDI en ambassadeansatt har foretatt et "intervju" som ikke motparten har fått hverken lese eller underskrive! Intervjueren er selvsagt anonym, kommer med rasisitiske ytringer, kaller alle løgnere og stiller idiotiske spørsmaål som ikke har noen relevans med forholdet å gjøre.DETTE er AVGJØRENDE for UDIs viderebehandling i saken, og guess what! avslag! Udi skriver deg inn i SIS også, uten å informere søker, så du selv finner det ut etter 2 år! Utvist fra Norge uten at man har vært i Norge eller EU! Er det mulig!

    SvarSlett