For tiden synes interessen liten. Med en dårlig sommer synes kanskje mange at en økning i gjennomsnittstemperaturen på 2-3 grader bare vil være en fordel for Norge.
I forbindelse med valget er det omtrent ingen som trekker frem klimautfordringene og kommunenens vilje og evne til arbeide konstruktivt.
Ansvarsfraskrivelse.
Utslippene må reduseres – sier vi. Men gjør vi nok, noe som virkelig monner? Nei.
Hopper Norge når Statoil sier: Hopp!
Ja.
Toer staten sine hender når Statoil involverer seg i et oljesandprosjekt i Canada som har ført til anlager om miljøkriminalitet, og som vil føre til større utslipp enn oljeproduksjonen på norsk sokkel?
Ja.
Lyser vi ut nye konsesjonsrunder i områder uten gode nok miljøvurderinger?
Ja.
Er vi så opptatt av å fortsette velstandutviklingen at vi ikke bryr oss om å gjøre nødvendig industri-omstilling og satse sterkere på energiforskning og –utvikling? Dessverre, jeg er redd for at svaret er ja, og at fremtiden vil si med den svenske Kontrapunkt-Broman: ”Domaren säger at svaret er fel”.
Sitter olje- og energiminister Ola Borten Moe fra det en gang grønne Senterpartiet i førersetet for å sikre miljø og fremtid, eller har oljeindustrien en hånd og tre fingre på rattet? Miljøbevegelsen vil rope:
Ja!
For halvannen måned siden la Regjeringen frem stortingsmeldingen «En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten». Klimadimensjonen var utelatt, og kommer i en egen melding til høsten. Det er ikke vanskelig å være enig med Andrew P. Kroglund Utviklingsfondet som i en kronikk i Klassekampen i dag skriver at "en slik sektortenkning blir et paradoks, i og med at Norge har sluttet seg til FNs klimapanels konklusjoner: det er en klar sammenheng mellom menneskelig virksomhet og klimaendringer".
Det innebærer at CO2-utslippene må kuttes drastisk for å begrense kommende temperaturøkninger på jorden til maks to grader. Men nordmenn flest vil kanskje synes at en slik økning bare er en fordel for Norge - mens millioner i fattige land får en mye mer forverret situasjon.
Til syvende og sist tror jeg det er med klima som det meste annet: ”Is’s the economy, stupid” (Bill Clinton i valgkampen 1992). Det kan synes som om EU og de rike land – igjen – vil sende regningen til de fattige. Urettferdighet er en svak karakteristikk av vestlige holdninger. Rike land – og Norge er så visst blant dem – må forplikte seg både til finansielle og utslippsmessige forpliktelser.
Hver eneste nordmann slipper ut like mye CO2 som seks amerikanere. Vi er verdens nest verste CO2-land målt etter folketall, bare Kuwait slår oss. Det er som trønderen som ble kritisert for at trøndere var norgesmestre i skryting, strålende svarte: "Ja, vi e’ best der å’.
Vår rikdom har ført til at importerer stadig større kvanta elektronikk, maskiner og andre produkter fra Kina, som da får økende industriproduksjon, energibruk og klimautslipp. Vi overlater mer og mer forurensende produksjon til utviklingsland. som Kina. Hvis den samme produksjonen hadde foregått i Norge eller andre europeiske land, måtte vi ha betalt milliarder av kroner for å kjøpe utslippskvoter
Olje- og gassfesten har gitt oss ”pæng på bok”, rundt tre tusen milliarder kroner. på bok (pluss minus alt etter børsene jojo-bevegelser), og en velstand få kan vise maken til. Men produksjonen av norsk olje og gass har også en bakside. For vår egen rikdom har gått på bekostning av klimaet på jorda.
Når afrikanske land krever at Vesten gir finansiell støtte på flere hundre milliarder dollar og et klimafond på kanskje oppimot 100 milliarder, er ikke dette urimelig Det er vi rike som har skapt miljøkrisen, det er de fattige som rammes sterkest. Land som nesten ikke slipper ut CO2, opplever flere og verre flommer, høyere sjø og dårligere matsikkerhet.
Vann fra fjell, vann i hav og olje under hav er naturgitte forutsetninger for Norsk Rikdom. Burde vi ikke i langt, langt sterkere grad bruke denne rikdommen til å gi hjelp – kompensasjon er egentlig et mye bedre uttrykk - og i neste omgang selvhjelp til de som ikke har, for de som lider mest og i fremtiden vil kunne lide enda mer for vestlig menneskeskapt klimapress?
Takk for at du tar opp temaet!
SvarSlettDet er jo i dag ingenh tvil om at dette er historien om en varslet katastofe. Vitenskapet er krystall-klar, men vi diskuterer om det er så alvorlig, egentlig?
Norge har kunnskapen, vi har midlene, vi har mulighetene til å gå foran. Og vi har - kanskje sterkere enn noen annen - den moralske forpliktelsen til å gjøre noe. Fx gjøre Norge klimanøytralt i løpet av 25 år.
Vesten ber fattige land (som du peker på) uten ansvar for krisen om å avstå fra å bruke den metoden vi selv har brukt for å skaffe oss rikdom og velstand; å brenne fossilt karbon. Det gjør vi med et glatt ansikt uten å tilby et reelt alternativ. Og enda mer utrolig; vi sier at det er de som må kutte fordi vi er så rike og avanserte at kostandene ved å kutte blir så store!
Det er en oppgave Norge kan ta som er større og viktigere enn det meste annet: Vi kan vise at det går ann å bygge et velferdssamfunn med nullutslipp og bli det eksempelet vestlige forhandlere trenger for å få land fra den 3. verden med på globale avtaler.
Eller vi kan la være.