Først om Øverland – deretter Bjørn Eidsvåg
Fra en twitter-runde for noen dager siden:
KK: Biskop Kvarme siterer ateisten Arnulf Øverland. Interessant
TBB: Øverland kommer kanskje med i den nye salmeboken
KK: Med "Kristendommen, den tiende landeplage" da?
TBB: Jeg visste ikke at det var en salme
TBB: Også andre ikke-bekjennende er representert
KK: Joda, jeg ser det. Men Øverland var jo ikke bare ikke-bekjennende, men næmest anti-kristen
For å dra denne knappe ordvekslingen videre: Når en person så tydelig har erklært at han er motstander av alt det kirken står for, er det da rett ovenfor hans minne å bruke noe av det han har skrevet. Har vi rett og lov, moralsk og dikterisk og åndelig, til å tolke Arnulf Øverlands «Snehvit er natten, klar og kold» inn i en salme-kontekst?
Vår dag er kort. Vår angst er stor
ved tidens åpne grind.
O Gud, er der en sorg på jord,
som ikke óg er din?
Den samme Øverland som skrev dette er den siste som er tiltalt etter blasfemiparagrafen (han ble heldigvis frikjent). Og han skrev: "Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt. La ingen by deg det bedrag at frelseren er født. Og vil du ikke dø som en trell, så må du saktens fri deg selv."
Jeg vil ikke melde meg inn i lauget som kristner mange diktere og andre personligheter etter deres død. Jeg er ikke tilhenger av å dele ut religiøse merkelapper, la oss holde fast på egenerklæringene: Øverland var ateist (etterhvert kanskje agnostiker?).
I en fjernsynssamtale ble han en gang spurt hva det kunne komme av at han brukte så mange bibelske ord og uttrykk i sin diktning; han regnet seg jo ikke som en kristen? Øverland svarte:«De bibelske ord og uttrykk er vevet så dypt inn i det norske folks tankegang, at den som vil røre ved dype lag i folkesjelen, må gjøre bruk av Bibelens uttrykk og tanker.»
I århundrer har vårt folk vært lært opp til å kjenne bibelske ord og vendinger. Mange ordtak har bibelsk opprinnelse. Bibelens fortellinger og uttrykk sitter dypere i folkets bevissthet enn mange tror. Dette innså Øverland,
Det er ikke assosiasjoner det knytter seg til dikterne som er viktige. Det er de assosiasjoner og føringer tekstene selv gir når det gjelder Gud og Hans gjerning for og utfordring til oss mennesker. Derfor: Gjerne Øverland i den nye salmeboken.
For en avdød dikter må det være dennes nærmeste, eventuelt rettighetshaver, som skal ha det siste ordet, og som forutsettes å ivareta avdødes interesser og integritet Og Øverlands søster har altså sagt ja.
Salmene har vært både kristen tradisjonsformidling og kulturformidling. Jeg synes det er flott at forholdet mellom dikt, salmer og kultur er en faktor som kan gi plass for salmer som følger lyrikkens spor.
Andre forfattere som er representert med kanskje litt uventede bidrag i forslaget til ny salmebok, er Alf Prøysen ( "Julekveldsvise"), Gabriel Scott ("Takk skje deg, milde, kjære Gud"), Evert Taube ("Änglamark"), Halldis Moren Vesaas ("Herre, du strenge, Herre, du milde"), Erik Bye ("Blå salme" og "Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav"), Kari Bremnes (dåpssalmen "Her er det et lite barn som kommer") , Olav H. Hauge ("Alltid ventar eg å finna" og «Opn mine augo, Herre") .
La oss heller ikke glemme Paul Stookey fra 70-talls-bandet «Peter, Paul & Mary» med «Wedding song»:
The union of your spirits here has caused Him to remain,
for whenever two or more of you are gathered in His name,
There is love. There is love.
Så får vi se hva som kommer med når eller hvis den nye salmeboken kommer.
Kunsten har en profetisk kraft, og salmediktere som knapt har gått i kirken har stundom vært både lys og salt og nådd lengre inn – og ut - enn teologene.
Salmetekster har vært en viktig tråd i den norske kulturveven. Nå er den gamle salmeskatten er under forvitring. Salmepugging er blitt et skjellsord, selv om mange kan fortelle om vanskelige stunder da salmetekster er dukket opp og vært til hjelp.
Det er interessant, men vi skal definitivt ikke dra det for langt når det fortelles at mens han ventet på å bli sendt til Bergen Belsen , sang Øverland for en medfange: "Du vår med ljose dagar, med lengting liv og song // du spår at Gud oss lagar ein betre vår eingong". Like etter haglet bombene og ødela jernbanesporene slik at turen til dødsleiren ble utsatt – og så kom de hvite bussene.
Over til Humanetisk Forbund. I 2007 ble Kjell Ivar Hodne nektet å bruke «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg og «Hallelujah» av Leonard Cohen i brorens gravferd. Humanistisk gravferdstaler i Oslo, Dorothy Ann Bøhler, sa den gang til Fri Tanke det er viktig å være fleksibel, samtidig som en humanistisk gravferd må forholde seg til visse rammer.
«For eksempel er det religiøse sanger hvor det religiøse innholdet i sangen er blitt underordnet. "We Shall Overcome" er en slik sang. Hvis avdøde har vært engasjert i kamp mot undertrykking eller på annen lignende måte ha et sterkt forhold til sangen, som kan formidles i talen, vil jeg godta den. Men jeg vil ikke godta den i enhver sammenheng».
Tom Spjeldnæs med lang erfaring som humanistisk gravferdstaler i Hedmark, så et veldig stort potensial for misforståelser ved bruk av en sang som "Eg ser". "Men det er klart at spiller du ordentlig religiøs salme, stiller det seg annerledes. «Eg ser» har mye fint i seg, men så er det de siste linjene som vipper det hele til en religiøs tekst", sa Spjeldnæs.
Jeg hørte senest Bjørn Eidsvåg synge denne på baroniet i Rosendal for to uker siden :
Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg
Ikke bare en religiøs tekst, men en forkynnende kristen tekst, slik jeg ser det, ikke minst understreket gjennom Bjørns intense formidling,.
Spjeldnæs mente HEF går på en måte i en slags felle ved at vi ikke klarer å skille ut når det er religiøs påvirkning og når det er kulturuttrykk. «Vi protesterer på alt for å være sikre. Men det er jo påvirkningen - forkynnelsen - vi ikke ønsker. Vi må ta stilling til spørsmålet om når er det forkynnelse og når er det kulturelt».
Både i kristne og humanetiske kretser er det nok ulike holdninger og ulik praktisering av hvilke tekster som kan godtas.Fleksibilitet er et godt uttrykk i begge sammenhenger. Men det finnes grenser, i alle fall bør det være slik at «Gamle Svarten» ikke hører hjemme i en begravelse, uansett hvor hesteinteressert avdøde var.
***
På Facebook utspant det seg en interessant diskusjon i etterkant av bloggen jeg siterer:
Anders Horn:
En interessant tekst, Thor Bjarne - selv om jeg synes du gjør det vel enkelt for HEF. Kirken, som religiøst samfunn, har på sett og vis rett til sine dogmer, eller hva vi skal kalle dem, og det er forståelig om de vil si nei til f.eks. anti-kristelige tekster i bisettelser. Men HEF er per def en ikke-dogmatisk livssynsorganisasjon, stiftet for å gi folk valgfriheten som kirken (nødvendigvis) ikke kan gi. I HEFs grunnidé ligger det jo at tro og tvil er en privatsak som samfunnet skal blande seg ut av. Og hva er mer privat enn en begravelse. Emma Goldman sa at "if I can't dance, I don't want to be a part of your revolution". Jeg vil vel si at "om jeg ikke kan få spille 'Eg ser' i en begravelse vil jeg ikke være medlem av ditt forbund".
Anders Horn:
Mitt inntrykk er at det er mange ikke-troende sliter med dette. Først må de krangle med kirken der de bor, fordi kirken er det eneste naturlige rommet for en bisettelse (mange steder finnes det ikke andre verdige forsamlingslokaler enn innes det ikke andre verdige forsamlingslokaler enn kirke/kapell e.l.). Hvis kirken så godtar at de bruker kirke/kapell uten prest til stede osv, møter de en representant for HEF som liksom skal hjelpe, men som møter med mer dogmatisme enn den lokale presten. Da er det kanskje lettere å si ja til en preken, men ellers få frihet til å forme bisettelsen som man selv vil
Rolf Berg:
Rett skal være rett; jeg vet at den offisielle holdning man har i HEF, ikke praktiseres av alle deres gravferdtalere; men det er uansett en interessant observasjon. Og for å supplere salmene: "Til ungdommen" er allerede i den salmeboka vi har brukt noen år. Jeg hadde den i gudstjeneste i fjor. Det var flott. I begravelse har jeg dessuten brukt "Din tanke er fri" - HEF's "hovedsang". Noen protesterte,men jeg insisterte på at også mine prestetanker er frie tanker.
Lars Gunnar Lingås:
Interessant diskusjon du reiser! Jeg er enig med Anders Horn, og liker ikke at HEFs retningslinjer er så stramme at Eidsvågs vakre tekst utelukkes. Jeg har selv sammen med den lokale kvinnelige presten holdt en "fellesgravferd" på Nesodden med kirkens liturgi (minimert) samt min minnetale og litt humanistiske innslag attåt. Det ble kraftfullt og vakkert, og det samlet en familie som ellers ville ha hatt problemer med å enes om seremoniens innhold. Det foregikk i Nesodden kirke. Som humanistisk gravferdstaler legger jeg alltid stor vekt på familiens ønsker.
Helge Pettersen: Når det gjelder humanetiske gravferder så ser jeg ikke at kirken er stedet. Det er jo nettopp kirken de ”utfordrer”. Har opplevd at de ”trenger” seg inn i kirken for å markere sin agenda.
Enda de har blitt tilbudt flott nytt lokale. Kirken er et bedehus som nettopp biskop Byfuglien minnet oss på. Ikke seremonirom.
:
Lars Gunnar Lingås: Hva sier du til at Vassbotns tekst "spegla ein himmel av" er blitt til "spegla Guds himmel av" i salmeboka?
Thor Bjarne Bore: Vassbotn hadde ingen problem med dette, men då han i 1941 hadde diktet med i den siste diktsamlinga si, Mitt heimland, brukte han likevel ordet «ein» i staden for «Guds» (wikipedia). For meg er ein himmel det samme som Guds himmel, og i dag tror jeg ikke det hadde kommet endringskrav
Lars Gunnar Lingås: Det er vel forskjell på "sky" og "heaven"? Og for meg virker det rart om det ikke er "the sky", altså den blå himmelen som havet speiler. Prinsipielt mener jeg uansett at vi må unngå å dikte om tekster når vi "låner" tekster på tvers av livssyn. Vi må bruke Øverlands og Eidsvågs tekster som de er, dersom vi vil bruke dem.
Thor Bjarne Bore: Enig i det med å dikte om og låne. jeg har forøvrig også sett omdiktet "Deilig er jorden.." mitt poeng var at når jeg i en slik sammenheng leser "himmelen" er det skaperverket, Guds himmel, jeg tenker på. Vassbotns opprinnelige burde gå helt greit i salmeboken
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar