Poesibyen Larvik

Jeg er i Larvik. Det er et spennende å gå rundt i det gamle Laurvig grevskap, i den kommunen der man noen kilometer utenfor sentrum har restene etter Norges første urbane samfunn, i Kaupang ved Viksfjorden. Der Fritzøe Verk i en lang periode far 1600 og senere var landets dominerende, med forbindelser direkte til de regjerende i København fordi verkseieren var kongens halvbror.


Larvik anno 2011 - Europas poesiby? Både på husvegger og i vakre grafiske utsmykninger og kreative plasseringer det plassert dikt og sitater. «Paradiset finner du i ditt eget hjerte», sier Thor Heyerdahl ved byens museum.

Og det var nettopp byens store sønn som inspirerte mannen med idéen til poesiparken, Louis Jacobys. Heyerdahl bodde i en landsby i Italia. Der er det et sol-ur på veggen. Ved siden av står det skrevet: «Vil du vite hva klokken er, skal jeg fortelle deg det. Det er tid for en ærlig mann å arbeide.»
Hvorfor ikke ha slike sitater og dikt i en hel by? Spurte Jacoby seg selv og lanserte tanken om utstyre en hel by med poesi, som en attraksjon

«Diktet er toppen av eit livsfjell.
Så vidt synleg i tåke, nesten usynleg
i altfor sterk sol.
Diktet er det glade vanvit som vågar
å tale vonløysa midt imot og danse
i utakt med tida.
Diktet er det daglege brød for den eine,
og dyrebar vin for den andre »
sier Åse-Marie Nesse om dikt

Og poesiparken synes å ha blitt daglig brød for mange i Larvik. Det begynte sommeren 2008, med «Hyss» Rolf Jakobsen. Det er for øvrig han som har sagt at «å hamre ut et dikt er en slags gullsmedkunst», og han definerer: «Poesien bygger ytterst ute på en virkelighetsoppfatning der virkeligheten er en annen og noe mer og noe større enn vår daglige lille verden».



«Løvetannens bønn» (Harald Sverdrup) kan leses på brostein i en park, og nær ved er «Vi besynger» (Henrik Wergeland) og «Det er langt mellom venner» (Kolbein Falkeid)

Ved det nye kulturhuset har Julia Vance laget bokstav-skulpturer med enkeltbokstaver, tegn og symboler. «Annerledes» tar utgangspunkt i Inger Hagerups dikt ’Våre små søsken’. De tre sterkeste ordene fra teksten (søster/bror/annerledes) er relieff inn på en større båtform av granitt.Den vrir seg utover mot sjøen som om den er i bevegelse og lever.


På et vakkert tre i rustet stål, et stilisert bøketre, finner vi «Veien gjennom Bøkeskogen» av Gunnar Reiss-Anderse, født i Larvik..

Larvik er en poesireise vel verd. Planen er at 100 dikt og sitater skal kunne oppleves innen 2013. Og for å si det med Åse-Marie Nesse igjen:

«Diktet er ein leik på ramme alvor,
eit andpustent pusterom i sentrum av
ein mekanisk orkan.
Diktet er ei høylydt kviskring i dagslys
og demring, ei lita forstyrring i døgnrytme
og rutine.
Diktet er eit landskap og ein veg, ein
draum om det som var og eit minne om
det som kan bli.»