tirsdag 10. mai 2011

Er PISA verdiløs?

Er PISA-undersøkelsene et blendverk, langt på vei en bløff?
Statsråder har stått i kø for å ta æren for en fremgang som egentlig bare viser norske elever i 2009 stod på samme nivå som i 2000 – hvis man altså skal tro på resultatene. Men det skal man ikke, sier en dansk professor med ettertrykk: ”PISA-undersøkelsen, som er en internasjonal elevtest, er ikke verdt papiret den er skrevet på.”

”Dette er et resultat av vår satsing på fellesskolen. Vi har snudd nedgangen. PISA-resultatene har i årevis blitt misbrukt, men nå er det slutt på svartmalingen”, sa en begeistret kunnskapsminister Kristin Halvorsen da det i 2009 ble kjent at PISA for norske elevers vedkommende var bedre enn i 2006.
”SV er Norges frekkeste eller mest glemsomme parti", parerte Kristin Clemet (H, og påpekte at det var hun som innførte nasjonale prøver og reformen Kunnskapsløftet.
Andre i SV mener at fremskrittet begynte under Øystein Djupedal og ble fullført under Bård Vegar Solhjell – som var statsråd frem til undersøkelsen ble gjennomført i 2009.
"Dette er komisk,det var jeg som var var statsråd da PISA-undersøkelsen ble gjennomført for første gang på begynnelsen av tiåret", fremholdt Trond Giske.

Politikere og eksperter har med bakgrunn i PISA konkludert med at norsk skole ligger håpløst i bakleksa. For å gjøre det bedre – både i PISA og nasjonale prøver - vet vi at svake elever er blitt unntatt for tester. Øving og motivering for tester kan endre testresultatene dramatisk. Og kan det tenkes at det bare er de fagene det testes i – på samme måte som forsøk med valgfag og nye unservisningsopplegg - som blir viktige og interessante for skoleledelsen? Der Spiegel har fortalt at det i utlandet ble direkte jukset med testresultatene at PISA betraktes nærmest som en olympisk øvelse.

Da naturfagskunnskap ble testet i 2006 mente professor i biologi Sidsel Rogne, astrofysikeren Eirik Newth, og lederen av World Wildlife Fund (WWF), Rasmus Hansson at en del av de spørsmålene som ble stilt ikke egnet seg til å si noe om naturfagkunnskapene hos 15-åringer.

”PISA-undersøkelsen, som er en internasjonal elevtest, er ikke verdt papiret den er skrevet på. Man kan ikke stole på rankinglisten over hvor elevene er flinkest” fremholder den anerkjente professor Svend Kreiner fra Institut for Biostatistik på Københavns Universitet etter å ha studert PISA-testen nærmere.
Han kan demonstrere at man kan endre landenes innbyrdes plassering etter forgodtbefinnende. Danmark kan være nummer 3 og nummer 40 med utgangspunkt i de samme testresultatene, i full overensstemmelse med de reglene folkene bak PISA selv stiller opp.

Kreiner tror ikke det er mulig å sammenligne elevene på tvers av alle land. Landene er altfor forskjellige til at det gir mening. Han foreslår at man nøyer seg med å sammenligne land som har samme kultur og som bruker noenlunde samme alfabet, som for eksempel Danmark og England.

Faktisk er det slik at det bare er 30 prosent av de tallene som PSA kommer med som stammer fra elevenes faktiske svar. 70 prosent er basert på at datamaskinen har gjettet fram basert på opplysninger om eleven. ”Forskerne bak PISA bruker datamaskiner til å skape modellen sin, men det er svært uklart hvordan den arbeider. Datamodellen ligger i mørket. Det er dypt kritikkverdig når rankinglisten spiller en så stor rolle for utviklingen av utdanningssystemet", sier professor Kreiner.

I 2006 fikk den ene halvparten av elevene leseoppgaver, mens den andre halvparten fikk matematikkoppgaver. Under ti prosent av elevene fikk alle oppgaver. I rapportene fremgår det ikke hvordan PISA håndterer at man derfor mangler masse data for de fleste elevene og at man derfor er overlatt til gjetninger.

”En mulighet er at PISA-forskerne setter datamodellen til å gjette hva elevene ville ha svart. En annen mulighet er at de ber datamaskinen konstruere kunstige leseferdigheter for de elevene som har svart på leseoppgaver, og deretter analyserer sammenhengen mellom de kunstige leseferdighetene og andre variabler (blant annet kunstige ferdigheter i matematikk og naturfag). Til slutt konstruerer forskerne i så fall kunstige leseferdigheter for de elevene som slett ikke har løst noen leseoppgaver – ut fra opplysningene om disse elevenes kunstige matematikk- og naturfagsferdigheter, pluss opplysninger om skole, kjønn, og sosioøkonomisk status”.

Argumentet for å bruke denne gjettemetoden er at det tar for lang tid hvis alle elever skal svare på alle spørsmål. Gjettemetoden går ut fra at en dyktig elev i ett fag som regel også er dyktig i alle andre.

Jeg sier ikke at alle tester i skolen er verdiløse. Men vær kritiske til dem, spør hva de egentlig forteller. På sammen måte skal man også være kritisk til professor Kreiner, men han stiller en del viktige spørsmål som bør besvares av de ansvarlige bak PISA-testene.

Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell(SV) har fornuftig nok påpekt at ”man skal være forsiktig med å bruke PISA til mer enn det den gir uttrykk for." Hold fast på det.

Den beste måten for å få en enda bedre skole vil etter min mening være at lærerne får bedre lønn og kompetansebygging, og at politikere og skolemyndigheter slutter med på gi lærerne stadig mer papirarbeid og mindre tid til det som er skolens primæroppgave – å undervise elever.




Blogglisten

9 kommentarer:

  1. Heisann, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som anbefaling på Lesernes VG.

    SvarSlett
  2. Ta en tur innom en gjennomsnittelig norsk klasse - og sammenlign forholdene med en klasse i en annet land i Europa. Den store forskjellen er tydelig. Timene i Norge er rene leketimer i forhold - med mye bråk og null respekt for læreren. Sier seg selv at kunnskapsnivået er lavt da.

    SvarSlett
  3. En gjennomsnittlig norsk klasse jobber bra og elevene trives med å gå på skolen. Bildet mange utenforstående prøver å tegne av en skole med "leketimer", uro og lite respekt for læreren er helt feil.

    Med L-97 var riktig nok tendensen at småskolen, og spesielt 1. klasseelevene, skulle leke mye, men dette har endret seg dramatisk de seneste årene. Nå er det fokus på LÆRING fra første skoledag, og læringstrykket har økt betraktelig.

    - Hilsen en som ser skolen både innenfra som lærer, og utenfra som forelder.

    SvarSlett
  4. De landene som gjör det daarlig paa testene kritiserer dem mens de som gjör det bra (f.eks stjernen Finland)ikke klager... Ligner mye paa hvordan elevene mine reagerer paa prövene jeg gir dem. De flinke gratulerer seg selv med godt arbeid, og de svake skylder paa pröven.

    :) Karin

    SvarSlett
  5. Testveldet. Eneste grunnen til man har test på test er for å gi glans til politikere (de nasjonale og lokale sammenlagt). Hva de enkelte elever lærer er noe annet.

    http://www.youtube.com/watch?v=_ogxZxu6cjM

    SvarSlett
  6. Hei! Jeg er elev på norsk videregående og er kjempeskuffet... I tilleg er jeg halvt russisk, og forskjellene er enorme fra der. Jeg hater å gå rundt å føle meg dum..
    I 3 år gikk jeg på en Steinerskole, der var det slik at lærerne dro opp enkelte elever som hadde behov for det, var hele klassen i gjennomsnitt smartere enn pensum, domblet læreren pensumet slik at i 10 klasse gikk vi på 1. vgs pensum osv.
    Første ukene på offenltig fikk jeg et intrykk av at skolen var "bare slækk". Nå sitter jeg fortsatt bare i timene og gjør nesten ingen ting, og selv om jeg har forklart at jeg gikk på et annent pensum året før, får jeg ikke noe form for vanskligere oppgaver osv.
    Den offentlige skolen er ganske låst til kravene fra staten, og man blir bare sløvere og sløvere, siden lærerene ikke har rett til å bestemme litt på pensum.
    her om dagen skulket jeg skolen, og dro på gamleskolen. Første time i 9. klasse på den Steinerskolen var matte. Jeg følte meg DUM. Jeg fortalte den gamle mattelæren min det, og han sa at akkurat det de gikk igjennom hos dem den dagen, hadde jeg også hatt 2 år i forveien. Jeg blir faktisk bare sløvere og sløvere....

    SvarSlett
  7. @Karin: Akkurat som diktatorer klapper seg selv på skulderen, mens de undertrykte gjør opprør? Jeg ser sjelden eksempler på at de som kommer best ut av et system klager på det, uansett hvor urettferdig systemet er. Dårlig argumentasjon bidrar ikke til en diskusjon, selv om det kanskje er tilfelle at landene som gjør det dårlig faktisk er dårligere. Spesielt kritikkverdig er det når du tydeligvis er en lærer; et forbilde. Du kan bedre.

    SvarSlett
  8. Jeg har riktignok matematikk, historie og astronomi fra UiO for over 50 år siden, men jeg har aldri vært lærer. tbb

    SvarSlett
  9. Å lage en test burde jo ikke være vanskeligere enn:

    1. Bli enig om hva testen skal måle
    2. Lag kulturnøytrale spørsmål (f eks skriv "Favorittdrikke" i stedet for "Melk") som måler dette.

    Dersom testen skal måle kunnskap ser jeg ikke helt nødvendigheten med noe annet. Rasch-modellen er jo tidsbesparende i mange andre type tester, men ødelegger jo (som den danske professoren forklarer) hele PISA-testen.

    SvarSlett