17.mai. Regn? Bunad?
Jeg undres. Bunaden min luftes ikke for ofte. Noen brylluper. Nesten alltid 17.mai. Ellers lever den et stille liv i bunadsposen i kjelleren.
Det er en relativt spesiell bunad. Eller riktigere: Embetsmannsdrakt fra Romsdal. Elgskinnsbukse, vest i silkebrokade, lang, rød jakke, farget silketørkle i halsen. Spektakulær. Noen vil kanskje mene den er ekshibisjonistisk å bære den. Tatt i betraktning at Kjell Inge Røkke bærer den, er det kanskje et poeng. Men jeg kjøpte min lenge før ham.
Den er ikke veldig kjent. Fylkesmann Alv Jakob Fostervoll i Møre og Romsdal spurte meg under en middag på Slottet: “Hvor har du den fine bunaden fra”? Slik er det når man kommer fra Kristiansund. Han delte skjebne med Ole Gunnar Solskjær, arbeidssted Molde.
Kjell Magne Bondevik hadde ikke bunad før han ble statsminister, og tok ikke sjansen på brokaden og fargetørklet. Han talte til folket nyttårsaften, iført den trauste og sikre herrebunaden fra Romsdal. Der er det mest egenartede tartanmønstet i vesten, til minne om Sinclair og de 300 skottene som i 1612 gikk i land i 1612 lengst inne i Romsdalsfjorden for å slutte seg til svenskene under Kalmarkrigen.
Så langt kom de ikke. Bønder sine økser brynte der skottene dro frem.De improviserte en liten hær og etablerte et vellykket bakhold – kanskje hadde skottene spart på rekognoseringen – ved Kringen sør for Otta. Det gikk verre med de 300 enn med fotballspillerne som tapte 0-4 mot Norge i 2009 men hverken ble drept eller likvidert etterpå.
Romsdalingene er mer fredsæle enn gudbrandsdølene, unntatt når det gjelder sykehus og geografi. I Lesja, Vågå, Skjåk og Lom tente man ekstra da Tine nylig vurderte å flytte produksjonen av den berømte brunosten, nærmest et nasjonalsymbol, fra Lom. Ysteriet ble ikke nedlagt. Om sykehusprotestantene på Møre får gjennomslag, er mer tvilsomt.
Men altså: morgendagen. Når man først har kjøpt en bunad, bør den ikke brukes selv om tilhøva ikke skulle ligge maksimalt til rette? Bunaden var dyr, kan det forsvares å la den henge? Her er det er to mulige økonomiske betraktninger. I) Det gjelder å bruke bunaden så ofte som mulig, da blir prisen pr. bruk billigere og billigere. II) Haukaas-varianten. Red.sekr. Kaare Haukaas i Stavanger Aftenblad syntes en gang for lenge, lenge siden (60-, 70-tallet) at avisen trengte utstyr som gjorde at distriktskontor kunne sende bilder direkte og slapp å sende film. “Dette blir dyre bilder”, sa adm.dir. Svein Kverneland. “Å nei”, svarte haugesunderen Haukaas kjapt. “Det første bildet koster 25.00 kroner, resten er gratis”.
Jeg er usikker, men kan dette være til hjelp i diskusjonen om bruken av Oljefondet?
Et moment som taler for bunadsbruk er at multikunstner og teatersjef Arne Nøst også har elgskinn og brokade og hele romsdalspakka. Det en som det er lett å identifisere seg med.
Yr.no melder at regnet først og fremst skal komme i natt. Men på Vestlandet vet du aldri. Det sikreste blir trolig bunad – og paraply. Og der – der har jeg faktisk bestemt meg. Antagelig.
PS. Min frigjøringsdag: Første gang siden 1994 at jeg ikke holder 17.mai-tale. Da jeg skulle tale i Sandnes, skrev en innsender: Hvorfor hente taler fra Stavanger, har vi ikke gode nok folk i Sandnes?
mandag 16. mai 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei
SvarSlettDette blogginnlegget likte jeg. Jeg synes bunad er kjempefint både på menn og kvinner. Selv ønsker jeg meg en bunad, men må avvente finansieringen. Og så flott det er med tradisjonen om bunader på 17.mai. Jeg synes du skal ta frem bunaden, ta den på og være stolt av den. Det blir helt sikkert kjempebra - uansett vær. Ha en strålende 17.mai:-)
Hanne Tiller