Kjære Erna, jeg tok feil

Kjære Erna
Jeg tar sjansen, selv om vi ikke har møttes. Du vil jo så gjerne bli Mor Norge, og da må vi ha en fortrolig tone oss imellom. Jeg så deg på fjernsynet i går kveld, i en krigskors-debatt med Jens Stoltenberg. 1-0 til deg, skrev jeg på twitter. Det blir nok vanskelige kamper senere. Jens er en formidabel debattant, men i går stilte han med et betydelig handicap. Ja, han var punch drunk, slått knock out av Dagbladets ”Kongen er lei seg” allerede før kampstart. Uansett sosialdemokratiske spinndoktorer og et trofast sersjantkorps utover gårsdagen, det var bare et spørsmål før Jens måtte kaste håndkleet.

Du håndterte din overlegenhet med stil, suaviter in modo fortiter in re, som Lars Roar Langslet, Georg Apenes og Inge Lønning kunne sagt det. Mild i form, sterk i sak. Det har du gjort til ditt varemerke, og det står du deg på.

Nå prater jeg meg litt bort, trolig fordi det alltid er en innebygd motstand mot å erkjenne grove feilvurderinger. I februar 2009 skrev jeg: ”Det beste bidraget Erna Solberg kan yte for å få en borgerlig statsminister vil være om hun selv velger å tre til side, sier at hun ser betydningen av å løfte Høyres oppslutning opp endel prosentpoeng, at hun tror det kan gjøres best ved at hun konsentrerer all sin kraft om å bygge partiet - og at Per-Kristian Foss blir Høyres statsministerkandidat. Slutt med mumling og famling. Hun lever dessverre opp til antagelsen om at strutsen er det eneste dyret som har en offisielt anerkjent sans for politikk”.

Skivebom.

Og eplekjekt føyde jeg til, etter et dypdykk i sitatleksikonet: ”Charles de Gaulle sender en posthum hilsen til Erna Solberg: I politikken er det viktig å vite når det er på tide å trekke seg tilbake.”

Pinlig.

Og endelig, 8.mai 2009 – ”Dagens poetiske spørsmål:
Stjerna Erna,
blir hun fjerna
eller verna?”

Jeg gremmes.

Det store kommentariet var samstemte i sine analyser, og hadde liten tro på at det var en fremtid for henne: ”Erna Solberg får det ikke til. Hun skaper liten eller ingen begeistring blant sine egne velgere. Og hun makter ikke å skaffe partiet sitt nye. Innhyllet av partiledererens tidvis ugjennomtrengelige taletåke, skvulper Høyreskuta dvaskt rundt 14-17 prosent på meningsmålingene”, sa Stein Kåre Kristiansen. Rikssynser og sjefredaktør, Arne Strand, hadde dette å si: ” Erna Solberg liker seg best i tåkeheimen. Det er ikke noe blivende sted for en partileder som vil bli statsminister”.

Partifeller baktalte deg. 50,7 pst av Høyres medlemmer ville ha Per Kristian Foss som statsminister, mens bare 29,3 pst vil ha deg.
Og du ble regelrett mobbet. Kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal formulerte seg slik: "Erna Solberg er så overvektig at mange ikke hører hva hun sier. Man tenker isteden:Kan hun ha kontroll når hun er så tjukk? Vekta skader troverdigheten, og det kan hun tape stemmer på".

Men du sto han av, du hadde kontroll, du skapte troverdighet. ”Jeg vil ta kampen opp dersom noen i Høyre foreslår en annen statsministerkandidat. Den som vil drive seminar om delt ledelse, tenker ikke på hvordan vi skal få flere stemmer til Høyre til høsten”, sa du. ” Jeg er trygg på at Høyre har gjort sitt valg”.

Som gammel KFUK-speiderleder tok du ansvar, viste langsiktighet, ga deg ikke i første eller andre motbakke. Du er nok ingen karismatisk taler, men langt viktigere er det å være ryddig, saklig, kunnskapsrik, arbeidsom, lojal, tydelig, respektert og ordentligDu får ikke min stemme, men min respekt og beundring, den har du.