Kan NRK-"mangekant" gi tenning?

NRK drar i gang en ny runde med ”Trekant”. Kan det være en like relevant utøvelse av allmennoppdraget å satse kreativt på en ”politisk mangekant”? Nei, ikke Erna og Siv og Jens i tradisjonell utfoldelse og gallerispill, Mer et opplegg som skaper tenning og lyst, et forspill som kan utløse større valgdeltakelse både kommunalt og på riksplan.

Eller for å gjøre en lett omskrivning i NRKs pressemelding: ”Vi opplever "Politisk mangekant" som et unikt konsept i floraen av tv-tilbud. Vi blir alene om å eksponere politikk for unge mennesker på en seriøs, vittig og normaliserende måte”.

I et slikt programopplegg vil stimulans til økt aktivitet bare være av det gode, man vil neppe møte kritikk om ”mangel på enhver etisk refleksjon”, og det rent valgtekniske vil være totalt underordnet kunnskap om politiske saker og prosesser. Serien kan trygt vise politikkens ”mangfold og derigjennom hvilke muligheter det finnes der ute. Deltakerne tar del og sanser, uten at de presses på egne grenser, eller drives ut i - det som ut fra dagens normer, kan kalles politisk utroskap" .

Kanskje hente inn f.eks. Harald Eia og/eller Pernille Sørensen og Per Inge Torkelsen (bystyremedlem, V, Stavanger) og noen tenåringer, lage et opplegg med nerve og humor. Da kan vi muligens få en ny ”braksuksess” som i likhet med Trekant blir sett ikke minst av eldre aldersklasser også. Det kan også trengs.

Valgdeltakelsen i Norge viser en bedrøvelig utvikling. Men det frem til 1989 var over 80 post som stemte ved stortingsvalg, var den 76,4 i 2009. Verre er det i kommunevalg. Lenge lå deltakelsen over 70 pst, fra og med 1987 har den vært på 60-tallet, og i 2003 var det sannelig nede i 59,3 pst. Under 30 år er det mindre enn 4 av 10 som avgir stemme. I fylkestingsvalget lå prosenten de første tre valgene etter 1975 så vidt over 70, fra 1995 har den vært under 60, i 2007 var den 57,5. Men så er da fylkeskommunen en temmelig uinteressant konstruksjon for svært mange. Det fremtidsrettede vil være om fylkene med henhørende administrasjoner forsvinner, og at vi får sterke regionkommuner (ca. 100).

I flere kommuner skal det i høst gjøres forsøk med stemmerett for 16-åringer. Den viktigste begrunnelsen var at dette kan være et tiltak for å få flere unge inn i rollen som aktive innbyggere i lokalsamfunnet. Man reiste problemstillingen: Fører deltakelse i valg til større bevissthet blant unge innbyggere om deres rolle i det lokale samfunnslivet og muligheten for å påvirke lokale forhold?

Andre har spurt mer generelt: Hva er det som skjer med lokaldemokratiet? Bryr ikke velgerne seg eller er de så fornøyd med den måten de folkevalgte styrer på at de ikke lenger finner det nødvendig å stille opp ved valgurnene? Er det rikspolitikernes ønsker om nasjonal kontroll og øremerking av midler som svekker lokaldemokratiet så sterkt at velgerne ikke bryr seg?

Kan NRK bidra til større forståelse og engasjement og dermed bedre tall? Følge opp programleders Håkon Moslets formulering om at ”vi er ikke på utkikk etter superstjerner, men etter deltakere som har spørsmål, usikkerhet og forventninger som målgruppa kan kjenne seg igjen i”.
Vise at politikk bør være noe mer enn "en underavdeling av meteorologien - med læren om hvordan vinden blåser". (Heriot)