mandag 9. mai 2011

Frivillige 2.gradsligninger?

”Høyre ønsker skriftlig sidemål i ungdomsskolen” skrev Olemic Thommessen, Høyres kulturpolitiske talsmann, i Dagsavisen 2.mars i år. I går ble dette devaluert av et stort flertall i landsmøtet (164-87), som gikk inn for valgfritt sidemål. Eller gjelder det bare nynorsk sidemål? Meldingene og kommentarene fra landsmøtet er her noe varierende, men i realiteten blir valgfri nynorsk. Slik sett følger man opp Oslo Unge Høyres slagord noen år tilbake: ”La dem raute på nynorsk, bare vi slipper”.

Tidligere har Høyre vedtatt at skriftlig sidemål skal være frivillig i videregående, men nå gjelder det også ungdomsskolen. Nestleder Bent Høie forklarte sin stemmegivning med at elevene skal slippe å lære seg noe de selv synes de overhodet ikke får bruk for. Dette tyder på at det er nynorsken som skal desimeres.

Kanskje man kunne skape større glede i det langt fra populære matematikkfaget ved å gjøre sirkelens omkrets og areal obligatorisk mens 2.gradsligninger er valgfrie? Hvis noe oppfattes vanskelig, skal man da kutte det ut eller prøve å utvikle bedre pedagogiske opplegg?

Uansett fremtidsdrømmer vil en god del elever havne i offentlig virksomhet. Der er ikke språkvalget privat, og skolen skal forberede elevene for yrkeslivet. Fag som er særlig viktige for lesing og skriving må være obligatoriske. Jeg kjenner ikke til noe land der opplæring i nasjonalspråk eller grener av det er valgfritt.

Høyre vil altså svekke kunnskapsgrunnlaget i norskfaget. Partiet mener det er svært viktig å styrke skriveferdighetene i norsk, og mange tror kanskje at en tydeligere rendyrking av hovedmålet vil bidra til dette. Men det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag som kan støtte en hypotese om at elever blir flinkere i norskfaget dersom de har valgfritt sidemål, Mange internasjonale eksperter fremholder derimot at jo flere språk du kan, dess flinkere blir du i språk.

I dag er det 114 kommuner og fire fylkes der nynorsk er offisiell målform i administrasjonen. Vi har en lov om at nynorsk skriftmål både formelt og juridisk er likestilt med bokmål som offisiell språkform. Et enstemmig vedtak i Stortinget fra 1980 om språkbruk i offentlig tjeneste, bekreftet denne statusen. Utdanningsdirektoratet har vurdert det som formålstjenlig å informere om at eventuelle søknader om forsøk med valgfritt skriftlig sidemål eller søknader om fritak fra sidemålet i utgangspunktet ikke vil bli godkjent.

”Kunnskapspartiet” og det borgerlig konsensussøkende Høyre har forlatt mangfold og språklig sameksistens, og slår inn på populismeveien. Det er ikke noe vakkert syn.






Blogglisten

7 kommentarer:

  1. En kommentar jeg bare må si meg enig i. Gode poenger. Bare en liten tilleggsopplysning: Det formelle kravet om å kunne nynorsk for å få offentlig stilling, er i praksis forlatt — for alle typer stillinger, ikke bare sjåfører, for eksempel. Kravet om andelen nynorsk også. Etter min mening har Noregs Mållag gjort en strategisk feil når de har unnlatt å reagere nødvendig sterkt mot denne utvikliinga. Og et annet eksempel: Kommuner som har valgt nynorsk som målform, blir av departementet fratatt denne hvis kommunegrensa endres noen få meter. Da krever dep nytt kommunevedtak om språk. Sånn mista Voss for mange år sida nynorsk som offisiell hovedmålform. Men det er mulig at det er retta opp i nyere tid, det har jeg ikke undersøkt.
    — Og modale hjelpeverv, hvorfor skal vi lære om det? Hvem får bruk for dem?

    SvarSlett
  2. Skulle bare mangle at mennesker som jobber i f.eks fylkeskommunen bør skrive på sin egen form som de behersker best. Det som er tøvete er en bokmålsbruker som blir sint fordi tilsvar er på nynorsk, eller vica versa.

    SvarSlett
  3. Takk for eit svært godt innlegg. Det er eit paradoks at eit parti som seier dei vil satse på kunnskap, opptrer populistisk og historielaust.

    SvarSlett
  4. Det er to forskjellige ting som sammenlignes. Nynorsk er variant av norsk som mindre enn 10 % bruker som hovedspråk, mens matematikk er et fundament for naturvitenskapen og teknologien. Det er viktigere å lære seg andre språk som brukes av mange, som for eks lære seg kinesisk i tillegg til engelsk isteden for å bruke tid på å kunne to forskjellige måter å skrive norsk på.

    SvarSlett
  5. Matematikkeksemplet ble valgt fordi det nytter ikke å si at man kan velge bort det man ikke liker av et fag. Nynorsk er en del av norskfaget, 2.gradsligninger en del av matematikken

    SvarSlett
  6. Det er fullt mulig å dag å bli fritatt fra sidemål dersom man har dysleksi eller er fremmedspråklige. På internasjonalt gymnas er sidemål ikke del av norsk faget. Grunnen til at man har sidemål er politisk og ikke praktisk begrunnet.

    SvarSlett
  7. Kulturpolitisk begrunnet, samt en konsekvens av at nynorsk er en av to offisielle norske målformer

    SvarSlett