Dette er en øyeblikksobservasjon, overhode ikke noe forsøk på å friskmelde papirpasientene. Tallene fra nettsidene vil nok fortelle sitt - i en en hektisk periode natt til mandag økte treffene på nettsidene til New York Times med 86 pst Men Dagbladet fortjener ros for et lite bidrag til å svekke troen på papiravisenes snarlige død. I dag er det fremdeles papiravisene som gir inntekter til å satse – helt nødvendig, for all del - på nettet, til nå er det vel bare VGs nettsatsing som gir overskudd. Det kan være farlig å svekke utviklingen av og satsingen på papiraviser.
Nyheter bør være de aller fleste avisenes alfa og omega. Men det er viktig å se nærmere på hvilke type nyheter. Bin Ladens død var en spesiell hendelsesnyhet. Papiravisene har vært flinke til å dekke hendelsesnyhetene; de terminfestede begivenheter, ulykkene, alle de spektakulære hendelser, men det kan fremdeles kan gjøres en del når det gjelder hvorfor, hvordan, beslutningsprosesser, konsekvenser og hva nå.
For samfunnets beste og papiravisenes fremtid tror jeg det er både viktig og kommersielt å utvikle ”det skjer”-nyhetene. De som ikke lar seg avlese på en seismograf, i et budsjett, i en politijournal eller i en resultatliste.
De som avdekker grådighet, usunn fallskjerm-kultur og urimelige og soldaritetssvekkende lønnsfester i næringslivet, lukkethetskultur i helseforetak, mangelfull politietterforskning, fiksekultur i kommunen, myndigheters bevisste misbruk av Offentlighetsloven, våre folkevalgtes skjulte forbindelser - saker som de involverte gjerne hadde sette ikke ble omtalt. Ubehaget som rammer noen som følge av medienes flomlys i de mørke kroker er av og til nødvendig.
Det siste tiåret har det skjedd mye positivt på dette feltet. Og i et stadig mer komplisert og uoversiktlig samfunn har vi som medmennesker og samfunnsborgere har vi et påtrengende behov for å vite, men kanskje enda sterkere for å forstå virkeligheten bedre; se sammenhengene mellom arbeidsliv og miljø, mellom dårlig kommunal planlegging og økende kriminalitet, mellom utenriksnyheter og lokal økonomi.
Dersom mediene svikter sin oppgave på nyhetsfronten, hjelper det lite om for eksempel avisene generelt, slik noen vil, utvikler seg til storslåtte analyse- og kommentarorganer for samfunnets elite.
Vi trenger nyheter som gir folk kjennskap til lov- eller tillitsbrudd som samfunnstopper begår. Det samfunn er moralsk fattig som bare teller penger og lovbrudd, men slutter å interessere seg for etikk og moral. Offentlige personer som er svært viktige for samfunnet, må ha utstrakt tillit også som privatpersoner. Deres integritet, moral og personlige oppførsel er offentlige spørsmål. Feil må finnes og påpekes, ansvar må klarlegges.
Vi trenger synliggjøring av uenighet. Konfrontasjoner er sunne når de bidrar til å klargjøre motsetninger., til å skjerpe folks interesse for viktige samfunnsspørsmål. Men dersom de blir en slags medial form for bordtennis - angrep og devaluerte sterke, ord uten forsøk på en samlet oversikt over hva saken egentlig gjelder, uten analyse, uten forsøk på å skille klint og hvete, da havner man i underholdningsbransjen.
Nyhetsjakt må ikke preges av at man tror man har fasit og bare arbeider for å sannsynliggøre den og ikke ser eller overser fakta som peker i litt andre retninger . Hvis en jeger orienterer seg etter et fastlåst konfliktskjema, er det lett å skyve lesere, lyttere og seere vekk fra seg, fordi de enten ikke kjenner igjen hverdagen eller de ikke orker all elendighet og uenighetshamring.
Konflikten, maktmisbruket, fallitten må synliggjøres, men samtidig er det en journalistisk utfordring å finne nyhetene i trivselen, fremgangen og freden, tiltakene som lykkes.
Norge ligger på verdenstoppen i formell pressefrihet. Men nettopp da er det er det viktigere enn noensinne å bruke denne friheten til å fortelle oss om det vi ikke vet eller ser, men som vi trenger og vil ha når vi får det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar