torsdag 17. september 2009

Vi overvåkes mer og mer

Ønsker virkelig Høyre og Arbeiderpartiet å krenke nordmenns personvern på det groveste? Skal vi godta mer og mer overvåkning?

EU vil gi innbyggerne fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Nå vil man ha også en langt friere flyt av personopplysninger, en ”frihet” som gjennom mange små og kanskje i hverdagen umerkelige skritt leder oss inn i en falsk trygghetssfære, men der privatlivet etter hvert kan forvitre. Personvern innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.

I dag dreier det seg om EUs datalagringsdirektiv. Det innebærer langtidslagring av opplysninger om hvem alle snakker med på fasttelefon, mobiltelefon og IP-telefon, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted. Opplysningene skal lagres fra seks til 24 måneder, og kunne utleveres til myndighetene dersom du mistenkes for en alvorlig forbrytelse. Mens politiet tidligere satte inn målrettede tiltak mot enkeltpersoner eller grupper som var mistenkt, vil nå hele befolkingen være overvåket.

Aftenposten minner i dag om at EU-vennlige Ap og Høyre utgjør til sammen et solid flertall på Stortinget med 94 av 169 mandater. Dermed er det lite trolig at Norge vil reservere seg mot å godta direktiver fra EU.Begge partiene kan riktignok ha motforestillinger mot innholdet i EUs datalagringsdirektiv, men de to partiene frykter ifølge avisen at et norsk nei vil sette hele EØS-avtalen i fare.

Veien til helvete er generelt brolagt med gode hensikter. Så også her. Det var terrorbombingene i London og Madrid som utløste arbeidet med direktivet. I alle register- og overvåkingssaker kan politikerne vise til gode intensjoner – begrense kriminalitet, samle data til forskning, slåss mot terrorisme - men til sammen blir dette et massivt anslag mot retten til et privatliv, min rett til å selv kontrollere hvilke opplysninger om meg som registreres.
Ingen hevder at dataregisteret nødvendigvis kommer til bli misbrukt, men faren er absolutt til stede. At EU og norske politikere forsikrer oss om at registrene bare skal brukes til å forfølge mennesker som har begått alvorlig kriminalitet, er en liten trøst. Datatilsynets leder og verdifulle vaktpost mot dataovergrep ,Georg Apenes, skriver at dette er som å “konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem”.

Jeg innser at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Men datalagringsdirektivet går alt for langt i å gripe inn i vanlige borgeres rett til privat kommunikasjon.
Politiet har mulighet til å finne trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot prinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”. De aller fleste personopplysninger kan i dag på visse vilkår brukes i sammenheng med politiets etterforskning av lovbrudd Jo grovere disse bruddene er, jo villigere vil lovgiver være til å la politi og påtalemyndighet finne frem til dem og bruke dem til alternative formål. Det normale vil da være et ønske om å styrke eller belegge en allerede kvalifisert mistanke mot en person eller en definert krets av personer.

Under mitt arbeid med over 4000 av Overvåkningspolitiets mapper gikk det klart frem at en ikke alltid like sterk begrunnet mistanke mot en enkeltperson ble brukt til telefonovervåkning av alle telefoner på vedkommendes arbeidssted, for eksempel i en redaksjon Hva vi skje dersom en avis offentliggjør en historie om de norske styrkene i Afghanistan som myndighetene mener vil skade forsvarets arbeid? Skal avisens kontakter kunne oppspores?

Stavanger Aftenblad har avdekket at en offentlig telefon på et kjøpesenter var blitt godkjent for avlytting og opptak av samtlige samtaler i en periode på over et 1/2 år! Med begrunnelse om at en navngitt person muligens kunne komme til å bruke denne telefonen. Dette selv om personen ikke hadde tilhørighet i denne kommunen eller noen gang hadde brukt denne telefonen. Det viste seg også at i løpet av de mange tusen minuttene med opptak av flere hundre personer så fantes ikke denne personen. I sitt forsvar sa Politiet at de hadde jo taushetplikt om de personlige samtalene de hadde lyttet på, og det samme hadde de sivile som kom i kontakt med dette materialet? Akkurat som vi ikke har erfart en serie lekkasjer til media nettopp i slike sammenhenger. Og de fleste av oss vet at det kan være fristende å berette sensitiv informasjon i lystig lag.

Bompasseringer gir i ettertid gi mange interessante opplysninger. Bruken av betalings- og kredittkort forteller mye om den enkeltes hverdagsliv. Automatiske analyseprogrammer kan overvåke hele nasjonens forbruk av alle varer og tjenester som det betales for med kort slik pasienter, apotek og forskrivende leger av spesifiserte medisiner allerede i dag holdes under døgnkontinuerlig oppsikt.
Direktivet krever altså at internettleverandøren din skal lagre hvem du har sendt e-post til, hvem som sender e-post til deg, og ikke minst skal det i lagres hvilke servere du besøker på nettet.

Direktivet krever derimot ikke at selve innholdet i kommunikasjonen skal lagres, noe som i utgangspunktet skal bety at en ikke skal lagre om du besøker en gitt pornoside - eller om du foretrekker Gmail fremfor Hotmail, men internettguru Gisle Hannemyr sier til Nettavisen at han tviler på at det vil være teknisk mulig.
”Med mindre det skal investeres store beløp i ny teknologi og ny infrastruktur, så er det vanskelig å se for seg en praktisk implementasjon av direktivet som ikke er basert på lagring av IP-adresser - noe som etter min mening i visse tilfelle langt på vei hvisker ut skillet mellom «trafikkdata» og «innholdsdata».

Langtidslagring av detaljert informasjon om innbyggernes telefon- og nettbruk bør vi ikke importere fra totalitære regimer – eller fra USA.

Alle tjenester som er omtalt i datalagringsdirektivet er forholdsvis åpne for manipulering, for planting av «bevis» ved at personer som ønskes rammet kontaktes av kriminelle, i den hensikt å sverte vedkommende. Terrorister er også blitt mer sofistikerte. De kan for eksempel sende brev, for posten skal ikke loggføre hvem som sender brev til hverandre. De kan benytte Skype til å snakke med hverandre, for det er nesten umulig å lagre. Eller de kan gå på biblioteket der de har fri tilgang på internett, og ingen kan vite hvem som benytter datamaskinene. Da hjelper det lite om amerikanske bibliotekere loggfører hvem som låner hva om hvilket emne. I kollektiv er det stort sett ett nettabonnement, og det er umulig å vite hvem som har benyttet det. Og i noen byområder er det bygget ut veldig mange trådløse nettverk, der en kan koble seg på andres nett uten at en blir identifisert.

Frykten for terrorisme utløste direktivet. Det er derfor vi har fått det groteske systemet på flyplassene, der 12-åringens julegave til bestefar kastes i søpla fordi det er etterbarberingsvann, der multer regnes som flytende substans. Derimot har man ingen kontroll med ankomst til landet pr. tog eller båt.

Datalagringsdirektivet vil hindre verken terrorisme eller alvorlig kriminalitet. Derimot kan det utløse lekkasjer av sensitiv informasjon og ikke minst misbruk av informasjon som er lagret.
England har en lov til å regulere politiets og myndighetens mulighet til å bruke overvåking i forbindelse med etterforskning av terrorisme og alvorlig kvalitet. Hensikten er god, men den misbrukes. Nettavisen forteller om skoleverket i en engelsk by som mistenkte at en familie hadde oppgitt falsk adresse for å få plass på skolen. Etterforskere førte detaljerte logger over familiens aktiviteter i tre uker, inkludert å følge etter morens bil mens hun leverte barna på skolen og analyse av familiens sovemønster. Etter tre uker konkluderte etterforskerne med at familien ikke hadde gjort noe galt – men skoleverket vil fortsatt bruke antiterrorlovgivningen for å avsløre småbarnsforeldre.

I England brukes denne loven rundt 1000 ganger i måneden for å undersøke små forseelser som overvåking av personer under 18 år som røyker og hundeeiere som ikke plukker opp etter hundene sine i parker. Digitale kameraer gir konkrete bevis.

Datalagringsdirektivet handler om ”alvorlig kriminalitet”.I Sverige er det blitt antydet at kriminalitet med en strafferamme på seks måneder kommer under inn ddette begrepet. ”Dersom noe tilsvarende blir innført i Norge, vil det nesten bare være feilparkering og for sent innlevert selvangivelse som faller utenfor” (Georg Apenes).

Jeg er tilhenger av norsk medlemskap i EU. Kanskje hadde norske innvendinger hatt betydning om vi hadde vært med under hele prosessen. Men uansett mener jeg at dette direktivet ikke må implementeres i vår lovgivning. Den flinkeste gutten i klassen må manne seg opp til å nedlegge veto.

Forfatteren Eugen Semjatin skriver i boken «Vi» (1936) at det overhodet ikke er problemer knyttet til å forebygge kriminalitet hvis man bare vil bruke de nødvendige, radikale virkemidler: «Det som trengs er bare at vi opphever friheten».

Vi må ikke få et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig.
Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen
Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!







Blogglisten

2 kommentarer:

  1. Så enig, så enig.

    Jeg tviler forøvrig på at EØS-avtalen bryter sammen dersom vi for en gangs skyld benytter oss av den avtalefestede reservasjonsretten. Særlig siden datalagringsdirektivet ikke er sentralt for utøvelsen av de fire friheter. Dersom Høyre og Arbeiderpartiet er mot innholdet i direktivet, kan og bør de legge ned "veto".

    Det er også slik at bare Nixon kunne dra til Kina. Helt slik er ikke situasjonen med SP og SV i regjering, men dersom et samlet storting støtter et eventuelt veto vil det være vanskelig å hevde at det dreier seg om en EU-fiendtlig provokasjon. Det er et viktig poeng, fordi EUs reaksjon først og fremst vil være en politisk beslutning.

    Synes forøvrig jeg hadde sett deg før, og jaggu hang ikke fjeset ditt i glass og ramme på jobben!

    SvarSlett
  2. Har EU inngående kunnskap om data?

    Ved å bruke kryptert kobling (SSL) ved sending/lesing av E-post og øvrig internettbruk er det umulig for mellommann (internettleverandører/politiet/staten) å lese innholdet. Heldigvis.

    SvarSlett