Taper personvernet for ofte?

3 x hvorfor: Hvorfor settes offentlig myndighetsutøvelse ut på anbud? Hvorfor brukes private firmaer til saksbehandling av uføretryg- og rehabiliteringssaker i NAV? Hvorfor tar NAV (i noen fylker) så lett på at sensitive personopplysninger blir kjent blant noen som slett ikke skulle kjenne dem?

3 x fordi: Fordi saksbehandlingen går for tregt. Fordi ressursene er for små. Fordi det i Norge mer og mer aksepteres at i effektivitetens navn må personvernet vike.

Denne NAV-saken er etter min oppfatning et klart brudd på alle etiske og forsvarlige grenser. Privat saksbehandling må være brudd på flere lover, og statsråd (så lenge han er det) Dag Terje Andersen har lovet å ta saken.

Det er enda større grunn til å se på det forhold at NAV kan sjekke opplysninger i pasientjournaler uten å informere pasienten, fordi det i noen tilfeller er nødvendig å gjøre dette for å avsløre trygdemisbruk blant leger og pasienter. NAV mener å ha hjemmel til dette i personopplysningsloven.

Datatilsynet støtter ikke dette: ”Henting av opplysninger uten å informere pasienten skal kun skje når det er «uttrykkelig fastsatt i lov at NAV kan sjekke opplysninger i pasientjournaler uten å informere pasienten".

NAV mener det i noen tilfeller er nødvendig å gjøre dette for å avsløre trygdemisbruk blant leger og pasienter. Ifølge Dagens Medisin har NAV hjemmel til dette i personopplysningsloven.
Men Datatilsynet er uenig: "Henting av opplysninger uten å informere pasienten skal kun skje når det er «uttrykkelig fastsatt i lov». Det mener vi det ikke er i dette tilfellet. Loven åpner for at Nav kan hente inn opplysninger om enhver som søker om eller mottar støtte, det betyr at den er for generell til å tilfredsstille kravet om å være «uttrykkelig fastsatt».

Også pasienter og leger reagerer på at NAV insisterer på nødvendigheten av hemmelig innsyn i pasientjournaler. De mener ordningen undergraver både personvern og tilliten mellom leger og pasient.

Norsk kommuner, sykehus, statsinstitusjoner og banker er eksempler på databehandlere som hver dag snubler i regelverket, skal vi tro Datatilsynet. Offentlige etater og private bedrifter lagrer nær sagt uhemmet trafikkdata hver gang vi telefonerer, surfer på nettet, sender e-post eller for den saks skyld kjører bil gjennom en bomstasjon.Enkeltmenneskets rettssikkerhet svekkes. Overvåkingssamfunnet samler oss under en stadig større paraply.

Datasamfunnet kan gi mange gevinster, gi bedre
• forsvar mot kriminalitet og terrorisme
• kamp mot forsikringssvindel, konkursrytteri, svart arbeid og hvitvasking,
• service fra stat og kommune
• utnyttelse av kostbare ressurser
• løsninger i samfunnsplanleggingen
• mulighet for å avdekke arvelig sykdom på et tidlig stadium

I alle disse sammenhengene tas det små biter av personvernet, i de gode ønskers tjeneste. Men hvor langt skal samfunnet vi gå? Satt helt på spissen: Vi får stadig flereovervåkingskameraer i det offentlige rom for å beskytte mot vold. Men ”skal man virkelig løse et problem, burde man sette kameraer i alle hjem - hvor den meste av volden faktisk foregår”, mener Datatilsynets sjef, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Georg Apenes, vår fremste forkjemper for enkeltmenneskets personvern. ”Med mer bruk av satellitt tar vi flere parkeringssyndere. Men hvor skal vi sette grensene? Hva slags samfunn tror vi at vi er i stand til å lage?” Spør Apenes retorisk.

Bevistheten rundt personvernet for liten, men heldigvis ikke alltid.
AVINOR hadde planer om røntgengjennomlysning av norske flypassasjere, for å effetivisere ”tryggingsssjekken’. Planene ble skrinlagt, men det synes klart at det viktigste med tiltaket skulle være å få opp farten i kontrollen, ikke gjøre den bedre.

I hverdagen skjer det ofte ting som ingen synes å reagere på. En bedrift som oppdaget at en av bilene hver dag sto to timer på en bensinstasjon, uten at de helt kunne forklare hva arbeidstakeren hadde på den bensinstasjonen å gjøre. Derfor kjørte de ut og så etter. Sjåføren satt og sov.
Det var både innhentet samtykke og samarbeid med fagforeningene før bedriftene monterte inn utstyret.

Skulle politiet starte overvåking av denne typen i en bil, så måtte de konkret ha en som er mistenkt for en straffbar handling med en strafferamme på fem til ti år. Så alvorlig anser man slik overvåking for å være. Men slik utstyr monteres altså helt lovlig i biler i dag, og når utstyret først er der så kan politiet etter vanlige prosessregler søke beslag i dataene.

Vi trenger en langt sterkere og bevisst debatt rundt personvernet. ”Nye ting må få skje, dei og”, sier Vinje. Og selvfølgelig er det slik at bruken av data innebærer store fremskritt i svært mange sammenhenger, Digitaliseringen av helseopplysninger, trygde- og pensjonsopplysninger osv. øker faren for systematisk misbruk og lekkasje. Det gjøres viktige valg mellom private, det offentlig og det kommersielle. Men jeg synes ikke alltid at det foretas en omfattende avveining mellom individ og samfunnsinteresser.

Politikere og partier bør ”sette seg ned og undersøke personvernets funksjon som premiss for demokratiets institusjoner, verdier og organisasjon” slik Georg Apenes antyder.
Jeg følger ham, jeg er redd for at personvernet litt for ofte blir den tapende parti i slike sammenhenger, Respekt for personvernet og beskyttelse mot utveksling av sensitive persondata er også en kvalitet ved rettsstaten vi skal ta vel vare på.

(Jeg viser også til min blogg om Persondirektivet, http://bore-aktuelt.blogspot.com/2009/09/vi-overvakes-mer-og-mer.html)