Undring(I): Siv er rasende. Carl I. har på egen hånd kommet ned fra hornet på veggen. Erna har lurt dem, "lurt oss til å tro at hun mente alvor". Men hvordan kunne de tro på en samling av de fire opposisjonspartkiene (Frp er ikke et borgerlig parti i ordets egentlige betydning). Trodde de at Erna er dum? Skjønte ikke både de og hun at et slikt alternativ ble gravlagt i fjor høst med Lars Sponheim som forrettende prest og Dagfinn Høybråten som medhjelper? Trodde Frp at partiet sammen med Hølyre ville kunen få over 48-49 pst? Erna er i alle fall ikke dum. Hun har skjønt det, men hun har også skjønt - eller i det minst trodd - at mange Høyrevelgere ville mislike at hun gikk til alters med sentrum. Derfor valgte hun bigamivarianten og flørtet med begge frierne. Selv med radikalisert ekteskapslovgivning er trekantekteskap ikke akseptert.
Hu tok et trinn fort og et trinn dit
og et trinn bort og et trinn hit,
og så kom det hu itte kæin.
Taramtatam, Taramtatei, hu snuble bære lite græinn.
Undring (II): Det burde ikke være vanskelig å skjønne at både Ap og Frp var tjent med hverandre som hovedmotstander i valgkampen. Men hvorfor i all verden skulle media – og ”profesjonelle” – kommentatorene bite på dette scenariet? Trodde de virkelig at Høyre + Frp ville kunne få rundt 50 pst? Trodde de at Sponheim og Høybråten ville begå politisk harakiri for åpen velgerscene? Eller lot de seg blende av den sexy dramaturgien i duellene Jens-Jensen? Ble det for kjedelig å ta høyde for mulighetene for en mindretallsregjering litt til høyre eller litt til venstre for det tradisjonelle (men i realiteten foreldete) grenseskillet i det politiske landskap? ”Luftslott” skrev en av de mest kjente kommentatorene om mulighetene for en H/V/KrF-regjering. Nå fremstår denne koalisjonen som det mest sannsynlige( egentlig det eneste) alternativ i opposisjonen.
Det hele minner meg om situasjonen foran valget i 1997, da Stavanger Aftenblad på lederplass skrev at det kunne bli en sentrumsregjering. Forståsegpåere lo høyt. Sentrum? I regjering alene? Latteren stilnet etter valget.
Undring (III): Siv Jensen og de fleste Frp’ere mener det er urimelig at Lars Sponheim og Venstre «med 5 prosent av stemmene bak seg» skal få gjennomslag for sine synspunkter, mens det største ikke-sosialistiske partiet ikke skal få noen ting.
Har Frp noen gang hørt om den politiske tyngdeloven? Den som sier at der den politiske tyngde er, der finner man også regjeringsmakt. Fremskrittspartiet har stilt seg utenom samtlige kompromisser Stortingets store, store flertall er kommet frem til i grunnleggende politiske saker. Når Siv Jensen sier at "terrenget har forandret seg, de andre partiene må bytte ut kartet", spørs det heller om ikke Frp bør anskaffe seg et kompass og finne den magnetiske pol(itikk). Når man skal vandre i det politiske landskap er det en fordel at turkameratene er noenlunde forutsigbare.
Undring (IV): Hva skjer etter 14.september? Personlige tror jeg regjeringspartiene beholder makten, at svært mange i Ap egentlig gjerne ville kvitte seg med juniorpartnerne og foretrukket å regjere alene, at situasjonen utover i perioden vil bli preget av slitasje og stor indre uenighet – og at Jens Stoltenberg derfor vil møte velgerne uten damefølge foran valget i 2013.
Men kanskje også allerede i høst
tirsdag 8. september 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar