Lekkasjer - og hemmelighold

Regjeringen er med høyrehånden slepphendt med gladmeldinger fra et statsbudsjett som skal være hemmelig til det legges frem i oktober. Samtidig bruker den venstrehånden til å hemmeligstemple kritiske rapporter om dårlige veier, svak sykehusstyring, utstøting av arbeidslivet og klimasatsing til valget. Det siste er atskillig verre enn det første.

Julekvelden kommer tidlig i valgårene. Aldri har fedrelandet hatt så mye penger. Aldri har det vært hyggeligere å strø millioner over velgermarkende, og håpe på avkastning i stemmepromiller og prosenter. Som alltid har mediene stilt med journalist og fotograf for å avbilde smilende statsråder og medfølgende lokale stortingskandidater som trenger drahjelp, og medierådgivere diskret i bakgrunnen. De er blitt våre nye handelsreisende - i budsjettlekkasjer:
50 nye studentboliger ved Universitetet i Stavanger, 20 mill.kr årlig til klimaforskning veds Bjerknessenteret i Bergen, statlig garantiordning med ramme på 20milliarder kroner for kjøp av kraft på langsiktige vilkår i kraftintensiv industri. Og la oss ikke glemme Magnar Bergo (SV):"Ringkollstua får også statsstøtte i 2010”.

Jeg har ikke tenkt å bruke min tilmålte ergrelse over Norge Rundt-varianten. Dette har skjedd til alle tider og under ulike regjeringer. ”Lekkasjer er svært vanlig i valgår, og kan brukes til å gjøre «godsaker» kjent før valget. Siden norske stortingsvalg er i september og budsjettforslaget offentliggjøres i oktober, er styrte lekkasjer fra statsrådene svært vanlig i valgår”(Wikipedia).

"Noen ganger er det all right", som det heter i tidenes norske hit fra 1995.
Konkrete lekkasjer er i alle fall atskillig bedre enn velgernes generelle opplevelse over tid at livet er en serie politikerløfter som aldri blir innfridd. For å holde oss i sangbransjen: Det var nok ikke disse Stavanger-biskopen Sigurd Lunde tenkte på da han laget sangen om "Dine løfter er mange", heller ikke Lewi Pethrus: "Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast".

Ergrelse følte nok derimot Jonas Gahr Støre da han måtte ringe FNs gen.sekr. for å beklage en intern lekkasje fra UD om koreanerens mangelende lederskap. Om forholdet tinte under besøket på Svalbard, vites ikke.
Og lekkasjen fra "Full City" i Langesundsfjorden kunne nok de rødgrønne gjerne tenkt seg foruten. Miljøpolitikk står ikke på regjeringens ønskeliste over valgkamptema, spørsmålene dukker først opp når juniorpartnerne er uenige om ulver, Trillemark,pelsnæring, småkraftverk osv.

Åpenheten er stor når det gjelder statsbudsjettets godsaker - skuffelsen i "verdens rikeste land" over de mange forventningene som ikke blir innfridd, kommer først etter valget, og trives godt i nasjonens generelle misnøyes vinter.

Derimot synes jeg det er et demokragtisk problem at regjeringen systematisk har hemmeligstemplet en rekke saker fra Riksrevisjoner, slik Aftenposten har avdekket.
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons-og kontrollorgan, og skal føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen gjennomfører også kontroll av statsrådens eierstyring i de statlige eide selskapene.

Liv Navarsete har svart på kritiske spørsmål til prosjektstyringen i Posten Norge og NSB. Erik Solheim besvarer flere kritiske spørsmål om regjeringens innsats for å redde klimaet. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har laget en lang, hemmelig redegjørelse hvor han svarer på kritiske spørsmål om innsatsen for å få uføre og sykemeldte i arbeid. Det er også en sak om om svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd, om regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.

Tatt i betraktning Regjeringens skryteliste om alt den har gjort når det gjelder veier, sykehus og arbeidsliv, burde det være naturlig at nettopp i et valgår ble slike reaksjoner kjent før stemmeurnene forsegles. Men spørsmål og regjeringssvar er unntatt offentlighet, inntil 24-september,"på grunn av av riksrevisors (Jørgen Kosmo, tidligere Ap- statsråd)ferieavvikling og reiseplaner".

Lars Sponheim har et åpenbart poeng når han sier at valg er det viktigste som skjer i et demokrati, og at "hadde regjeringenvillet gjøre disse dokumentene offentlige, er det klart at de hadde hatt anledning til det".

Tidligere var det full åpenhet om slike saker. Men i 2006 ble Ap, Høyre og KrF enige om "utsatt offentlighet i Riksrevisjonen" fordi regjeringen og byråkratene «må bruke betydelige ressurser» for å forsvare seg mot de kritiske spørsmålene før de endelige rapportene ble lagt frem for Stortinget. Trioen viste også til at det kunne være «vanskelig å oppnå tilsvarende publisitet når det gjelder beriktigelser» når journalister fremstilte Riksrevisjonens kritikk i fete titler og spissede ingresser.
Angrer du på dette i dag, Erna?

Der det er vilje er det alltid vei. Regjeringen må bruke sin GPS (Generell Politisk Sans) og vise at den har slik vilje. Det er ikke sikkert Riksrevisjonen avdekker store svikt. Men vi vet ikke, og fordi det er valg om en uke, burde vi få vite. Regjeringen må vise samme åpenhet om Riksrevisjonens bemerkninger som om statsbudsjettet for 2010.