Tre dager igjen

Og det ble aften med utspørringer og meningsmålinger og gamle svar på eldgamle spørsmål - og det ble morgen tre dager før valget. Regjeringsspørsmålet svever over vannene og skygger for viktige saksspørsmål. Siden i går kveld er det kommet fem nye meningsmålinger (TV2, Aftenposten, NRK, VG, ANB):
Ap 32,9 - 34,9 - 35,0 - 34,8 - 28,9
SV 6,1 - 7,4 - 5,8 - 6,9 - 6,8
Sp 5,4 - 6,3 - 6,2 - 4,4 - 5,9
R 2,0 - 1,2 - 2,1 - 1,6 - 2,6
H 18,6 - 17,2 - 13,1 - 14,1 - 16,9
KrF 6,1 - 6,3 - 6,9 - 7,0 - 7,1
V 4,9 - 4,7 - 6,0 - 4,4 - 6,0
Frp 23,0 - 21,7 - 24,0 - 20,9 - 24,9

Gjennomsnitt av fem målinger (og sammenlignet med gårsdagens): Ap 33,3 (+ 0,2), SV 6,6 ( - ) , Sp 5,6 (- 0,3), R 1,9 (- 0,2). H 16,0 ( - 0,2), KrF 6,7 ( + 0,2), V 5,2 ( - 0,4), Frp 22,9 ( + 0,4). Regjeringen 45,5 – 0,1), venstresiden 47,4,. H/FrF/V 27,9 ( - 0,9), Opposisjon 50,8.
Skal man tro disse tallene - det skal man ikke alltid - er Ap i siget, SV sliter, Sp står på stedet hvil, Høyre og Venstre har store sprik i tallene, Fremskrittspartiet ligger trass i gallupnedgang den siste måneden an til å gjøre et valg omtrent eller litt bedre enn i 2005, KrF er stabilt. I forhold til valgresultatet i 2005, er Ap + 0,6, SV - 2,2, Sp -0,9, R + 0,7, H + 1,9, KrF - 0,1, V - 0,7, Frp + 0,8.
Selv omvalgforskerne i dag sier at i overkant av 10 prosent bestemmer seg for partivalg først på selve valgdagen, vil det var nærmest et mirakel om Ernas spådom om å bli større enn Frp skulleslå gtil.

Jeg ser at valganalytiker Svein Tore Marthinsen skriver på nettstedet Minerva at "våre 19 ferske fylkesprognoser peker i retning av et blått flertall på 88-81". Å spå noe som helst om resultatet er å legge hodet på blokken, men mer på amatørplanet tar jeg sjansen på å tippe fortsatt blågrønt. Ap-fremgangen og valgordningens styringstillegg vil oppveie SV’s tilbakegang (som jeg ikke tror blir så stor som tallene i går og i dag tyder på), og Sp har en tendens til å øke litt i valget.

Jens Stoltenberg ble kryssforhørt både på NRK og TV 2 i går. Han får karakteren 4 både i VG (TV2) og Dagsavisen (NRK Personlig synes jeg han sto til en svak femmer i NRK, men hos Pål T. (det er ikke så lett å omtale tidligere medarbeidere med etternavn – for øvrig begynte også Stein Kåre K. og Arne S. i Vårt Land) ble han litt svakere. Den tidligere Steinerskole-eleven måtte spørre kona før han kunne svare på spørsmålet om han ville sende barna til en skole med overveldende flerkulturell elevmasse, han ville ikke svare klart på om han selv vil velge å gå av hvis flertallet på ikke-borgerlig side ryker, og han følte ingen trang til å følge opp Kristin Halvorsens unnskyldning til de fattige: ”De som har det vanskeligst trenger ikke en unnskyldning fra meg. De trenger at vi gjør noe mer”.
Stoltenberg er jevnt sikker, trygg, en dyktig vedlikeholder mer opptatt av styring enn av visjoner, kan virke teknokratisk. Han er svak på miljø, direkte pinlig var hans kommentar til Statoils oljesand-eventyr om at utslipp i Canada er Canadas ansvar. Totalt i valgkampen står han til en svak femmer - men blir trolig gjenvalgt. Pål T. får en sterk femmer og bør absolutt fortsette.

Jeg synes også Eirik Mosveen var dyktig i gårsdagens nett-debatt i VG. Ap-nestleder Helga Pedersen vil nok ikke huske denne seansen med særlig glede. Som stand-in for statsministeren var det nok barskt å bli kastet til ulvene, og den som ga henne karakteren 2 får neppe mange protester på saklig grunnlag. Hun hadde store problemer, og må skjerpe seg betydelig. Det er vanskelig å se noen ny partileder i det gode mennesket fra Tana.

Kristin Halvorsen hadde heller ingen god dag, det kunne virke som om dårlige galluptall skulle rettes opp ved å gå i fistel og forkynne at ”det er farlig for land og folk om de borgerlige kommer til makten”. En utlending på besøk ville hatt problemer med å skjønne at det var finansministeren i verdens riikeste land som opptrådte. Det er som i fotball, for en god angrepsspiller er det aldri lett å skulle spille i forsvar.

Aldri kastes det så mange terninger og aldri er kommentariet så heftig som før og etter et valg. Kommentatorene prøver å forutse hva som vil skje i valget,og etterpå prøver de å gi en troverdig forklaring på hvorfor det likevel ikke ble slik. Morgenbladet har i dag er det en glimrende artikkel om dette.
Fagbladet ”Journalisten” gjør en frisk vri, det har bedt politikere gi terningkast til fem kommentatorer. Resultatet ser slik ut: 1. Trine Eilertsen, BT, 2. Håvard Narum, Aftenposten, 3 Marie Simonsen, Dagbladet og 4. Kyrre Nakkim, NRK. Mine favoritter er Harald Stanghelle i Aftenposten, Hege Ulstein i Dagsavisen, Magnus Takvam, NRK, og i de store linjers liga (der er ikke konkurransen spesielt sterk): John O. Egeland, Dagbladet. Dessuten har min etteretterkommer i redaktørstolen, Tom Hetland, fredagskommentarer om ikke til oppbyggelse så ihvertfall til økt innsikt og refleksjon.

Dagens tekst henter jeg i Klassekampen, der redaktør Bjørgulv Braanen er opptatt av at politikken ikke bidrar til at menneskene settes i stand til å ta bevisste valg og skape en utvikling i tråd med egne behov og ønsker. Han mener at politikken produserer luftig retorikk som bidrar til å søke politisk avmaktsfølelse.
”Stadig lanseres det nye oppblåste reformer og overstadige målsettinger, uten at noe substansielt skjer. De underliggende strukturene forblir urørte. I stedet for konkrete tiltak forfaller politikken til luftpolitiske tiltak, som snarere har til formål å tilsløre de faktisk forhold enn å avdekke dem. Det kan på avgjørende vis bidra til økt fremmedgjøring og avmakt i et samfunn som skriker på det motsatte”. Klassekampen er en god og spennende avis, og ikke minst utfordrer stoffet oss som ligger i en noe annen del av det politiske univers spørsmål, til å gjennomtenke våre holdninger. Et abonnement på Klassekampen er en fornuftig investering for alle som er opptatt av samfunnsspørsmål og meningsbryting.

Dagens råd til kveldens deltakere i partilederdebatten: Les 1.Mosebok 19 og se hvordan det gikk med Lots hustru. Da hun så bakover og ikke fremover, ble hun en saltstøtte.