Lesertallene er etter min mening mindre pålitelige enn opplagstallene. De siste er konkrete og kan måles i kroner og ører, de andre er usikrere. Noen låner avisa hos naboen og bruker tre kvarter, andre titter i den hos tannlegen fordi Se og Hør er opptatt. Men tendensen er klar, og den samme som i opplagstallene (ikke antall trykket, men kjøpt). Det er klart at det var lettere å ta betalt for innholdsformidling når informasjon var noe ikke alle hadde lik tilgang til. Ettersom mer og mer informasjon blir stadig mer tilgjengelig via nett reduseres verdien av ren formidling.
Både Dagbladet ( -80.000) og VG (- 78.000) har problemer. Jeg har liten tro på at det skyldes finanskrisen, skjønt løssalgsprisene har økt en del siste år. Det kan være nytteverdien som leserne opplever som mindre, det kan være en reaksjon mot gigantoppslag om uvesentligheter, det kan være at deler av publikum finner så mye av innholdet gratis på nettet at det nøyer seg med det. Eller, eller.
Dagbladet har en mindre nedgang (- 62.000) på sitt – etter min mening –kvalitetspregede lørdagsmagasin, mens VG Helg går litt mer ned (-71. 000) og VGs søndagsmagasin er (- 91.000), mens Dagbladets tilsvarende er (- 78.000).
Utover disse to tabloidene er det egentlig ingen riksaviser (+ 6000)i ordets egentlige forstand i Norge, med unntak av Finansavisen og spesielt Dagens Næringsliv. Avisen profilerer seg med mye god journalistikk, og har også i år fremgang (+2000). Nisjeavisene har abonnenter i alle fylker, men er svært tynt utbredt. Aftenposten er i all hovedsak Østlands-organ, men kan glede seg over fremgang(+ 2000). Kan det skyldes omleggingen til færre, men ”dypere” nyhetssaker, og klart styrking av utenriksstoffet? I så fall: hurra! Dagsavisen er en god avis med mange opplysende nyhetssaker og kommentarer til refleksjon, men annonsegrunnlaget er dårlig, og totalt faller avisen mellom Aftenpostens og tabloidenes stoler (- 12.000). I fjor fikk Dagsavisen nesten 40 mill.kr i pressestøtte, 1361 kr. pr.abonnent.
Tilsvarende støtte pr.abonnent var for Vårt Land kr. 1333, Nationen kr. 1547, Klassekampen kr. 1629, Bergensavisen kr. 1235 , Rogalands Avis kr. 1179 – og den samiske avisen Avvir hele 8786 kr.
Når det gjelder nisjeaviser står Nationen på stedet hvil, Vårt Land har (+ 5000)mens Klassekampen er den store – og fortjente vinner med ( + 14.000). Morgenbladet er ukeavis og har ikke alle dagsavisenes problemer, men fortsetter fremgangen og kan notere (+ 13.000). Avisen sier i en egenpresentasjon av tallene at "vi har maktet å begeistre og utfordre unge, kunnskapsrike lesere, over halvparten av leserne er under 40 år". Morgenbladet rendyrker ukeavisens egenart, og dekker politikk, forskning og kultur.
Jeg abonnerer på de tre sistnevnte, ikke av omsorg for de små, men fordi jeg finner mye og viktig stoff og andre vinkler enn i andre aviser.
Regionavisene fortsetter nedgangen. Bergens Tidende (- 4000), Stavanger Aftenblad (- 9000), Adresseavisen (- 10.000) og Fædrelandsvennen (- 5000). Både BT (-9000) og Aftenbladet (- 14.000) har større fall for sine helgemagasiner enn for nedgangen ellers.
Regionavisene merker trolig sterkere enn tidligere skvisen mellom nettet og mindre lokalaviser. Det blir spennende å se om de store annonsevolumene vender tilbake når den økonomiske oppgangen kommer tilbake – og om dagens prisrabatter blir værende.
Det er ikke mange nr.2-aviser (aviser i en by der det er en større, tildeles meget større, konkurrenter). I Tromsø går imidlertid avisen "Tromsø) opp (+ 2000),det samme gjør storebror Nordlys. Rogalands Avis klarer seg bra (- 1000), mens Bergensavisen har et lite styrtdykk med (-17.000). I Skien er det en spesiell situasjon med to nesten like store aviser, her tar nr.2 Telemarksavisa litt inn på Varden.
I april 2040 kommer den siste papiravisen ut om vi skal tro forfatter og professor Philip Meyer ved Universitetet ved Chapel Hill i North Carolina. Som en gammel medinosaur tror jeg papiravisen for alle fremtid vil finnes i et medielandskap – dersom den forandre sin tenkemåte på en rekke områder, og styrke kvaliteten. Moses fikk de 10 bud på steintavler. Kommunikasjon har endret seg litt fra den gang, men steintavler har vi fremdeles.
Men jeg er helt overbevist om at informasjonsbildet om 30 år vil være totalt annerledes enn i dag. Jeg ser hvordan det har endret seg bare på de snart 10 år siden jeg forlot redaktørstolen i en papiravis.
Og det er viktigere å møte fremtiden med åpent sinn enn med åpen munn eller lukkede øyne. Jeg husker frykten, i hvert fall usikkerheten, vi hadde på 60-tallet for at fjernsynet skulle danke ut avisene. Men den var ubegrunnet. Tvertimot ga det som skjedde på skjermen et nytt stoffområde. Behøver det i dette jordeliv å bli slik for avisene, som Kingo skrev i en salme: "Alle ting må, en gang forgå"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar