Selv om minstemålet for å slippe igjennom forlagstrålen gjerne kunne ha vært mindre, er det likevel andre byggeprosjekter som mest er brukt som monumenter. I USA setter de navn på highways og flyplassere. I Norge hadde vi da hatt "Kjell Opseth E39", veien som Opseth fikk innom sin hjemkommune Førde, og "Kjell Borgen Airport Gardermoen".
Generelt er politikere atskillig mer tent på nye bygg, nye anlegg og nye veier enn av å sørge for midler til vedlikehold av det man har. Men tidens tann tærer uten at de politiske tannlegene setter inn rotfyllinger eller plomber (de broene som bygges skjer helt andre steder). Og så går det som det må, på et tidspunkt er er et katastrofal sammenbrudd så nær at det bare må spas opp midler.
Stavanger kommune har de siste årene pusset opp St.Petri kirke for ca.115 mill.kr. og det blir nok noen titallsmillioner til når St. Johannes kirke har fått tømt ut flere tusen liter vann fra veggene og gjort andre nødvendige grep. Hadde disse to kirkene vært fulgt bedre opp underveis, hadde byens utgifter blitt mindre. Politikerhorisonten er ikke alltid vid nok. I Idrettssektoren behandlet vi i siste bystyremøte satsinger på nye idrettsanlegg for over en milliard kroner. Samtidig er det et etterslep på eldre idrettshaller med 120 mill. og svømmeanlegg i alle fall rundt 100 mill.kr.
Men en sneglefart tilsvarende Sørlandsbanen gjennom Drangsdalen (20 km/t i nedoverbakke, 40 km/t oppover)) har jeg nærmet meg tidens nye store kommunikasjonsmantra: lyntog. Med lyntogkongen Hallgeir Langeland (SV, Rogaland) i spissen har alle partiene programfestet lyntog med hastighet opp til 320 km/t - Rødt, De Grønne, SV og KrF ønsker dem. Ap går inn for en utredning med "bygging som siktemål" (lyder det som en Lofoten-variant?) og Venstre vil ”fortsette arbeidet med høyhastighetstog”. Alle sier prinsipielt ja. Unntatt Frp. Med freidig mot kjører de frem med sang og spill, og vil la veien gå så langt og bredt som bilistene vil.
Jeg husker godt jernbaneentusiasten Jørg Westermann fra 90-tallet Han nesten teppebombet redaksjoner med planer for nye linjer og lyntog Oslo-Bergen over Haukeli og andre optimistiske fremtidsvyer. Lyntog over over snaufjellet - like dyrt som arktisk landbruk og vindyrking i Sahara?
Den gangen var responsen skuldertrekkende, men nå er samferdselsfolket kommet i siget. Konfrontert med andre lands lyntogstilbud venter de på en utredning. Men uansett vil den måtte bygge på en rekke antagelser om økonomi, passasjergrunnlag, hopper de på ideer som de kanskje aldri vil få til. Norsk natur og befolkningsgrunnlag er ikke helt som på Kontintet.
Derfor sier jeg: Det kan godt være at Norge skal investere i lyntog den dagen det er trafikkmessig forsvarlig å investere i det; når alle fakta og alternativ er klargjort; og når vi vet og har bestemt oss for hva vi er villige til å ofre for å få investeringspengene på bordet. Regjeringen har ingen Sareptas krukke, selv om den foreløpig smøres godt med olje. Ressurser til å bygge og drifte lyntog har klare alternative bruksmåter – som intensivert forskning bl.a. for å finne frem til nye inntektsmuligheter når petroleumsinntektene minsker, bygging av skoler, sykehus, sykehjem, veier, sykkelstier osv.
Før vi har forelsket oss altfor sterkt i vakre – og i noen sammenhenger svært fornuftige - vyer, trenger vi her og nå konkrete vedtak og forseringer av flere dobbeltspor, Ringerikstunnel og Grenlandsbane. Sørge for at titusener pendlere kan være sikre på at togene går når de skal, at avgangene på mellomdistansene er så mange at de reisende ser seg tjent med alternativene. Oppgradere nettet slik at kjøretiden til Oslo fra Trondheim, Bergen og Stavanger reduseres betydelig. Legge forhgoldene bedre til rette for næringslivetKanskje legge Sørlandsbanen der folk vitterlig bor, ikke i ”dalstroka innanfor”.
Det er gode argumenter for raskere tog: Miljøeffekt - en passasjer som tar fly, vil slippe ut fem ganger mer klimagasser enn om samme passasjer heller tar toget. Erstatte fly på mange strekninger. Dempe presset på Oslo ved så rask transport at det blir enklere å bosette seg bådre på Hamar og i Tønsberg. Men skal de bli en realitet, må vi allerede nå oppgradere og forsere utbyggingen viktige strekninger for å nå akk så nødvendige målsettinger.
Miljø er mer enn bare CO2-utslipp. Skinnene til et tog som går i svært høy fart må beskyttes langt bedre enn i dag. En flere hundre kilometer lang ”mur” gjennom landet kan utløse store problemer for blant annet dyrelivet og biologisk mangfold.
Kanskje skulle vi droppe lynfarten, og nøye oss med høy fart? 150 km/t er også bra. Med dobbeltspor, krengetog og moderne signalanlegg, med kontor, café og lekeplass, kan gevinsten være mer enn stor nok – og utgiftene færre.
Tidligere NSB-sjef Oddmund Ueland får siste ord: "Landet bygges ikke av brev, lobbymøter, NTP.dokumenter og seminarer, men gjennom et forpliktende samarbeid mellom regjering og region."
All erfaring tilsier at det er avgjørende for å kunne legge ned flytrafikken at man kutter reisetiden til 2,5 timer, ikke 4 eller 5. Å bruke enorme pengesummer på å kutte reisetiden til 4 eller 5 kan derfor ses som en feilinvestering, selv om den er aldri så nyttig for de som der og da nyter godt av den. Det kan sammenliknes med 3-feltsveiene som ble bygget på 90-tallet, og som i disse dager i stor skala blir bygget om til motorveier bare 10-15 år senere.
SvarSlett