Regjeringens karakterbok

Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å ta fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjonen og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?

Er det de store og spektakulære sakene som får oppmerksomheten, mens de mange, mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?

Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører, og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger,for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med lite sexy for journalister? Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres handlingsevne på fagfeltet og evne til langsiktig strategisk tenkning?

Og slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke. De politiske redaksjonene står bak Dagbladets og Dagsavisens tall, Aftenposten bruker de halvårlige undersøkelser der Respons spør rundt 1000 velgere (derav desimaltallene)

Karakterene er i rekkefølge Dagbladet, Aftenposten (folkets dom) og Dagsavisen

Jonas Gahr Støre (5 - 4,8 - 5) 14,8
Anne Grete Strøm-Erichsen (6 - 3,5 - 5) 14,5
Trond Giske (5 - 3,3 - 5) 13,3
Sigbjørn Johnsen (4 - 4,0 - 5) 13,0
Knut Storberget (5 - 3,6 - 4) 12,6
Jens Stoltenberg (4 - 3,8 - 4) 11,8
Erik Solheim (4 - 3,5 - 4) 11,5
Audun Lysbakken (4 - 3,3 - 4) 11,3
Anniken Huitfeldt (4 - 3,2 - 4) 11,2
Grete Faremo (4 - 3,7 - 3) 10,7
Liv Signe Navarsete (3 - 3,5 - 4) 10.5
Kristin Halvorsen (4 - 3,4 - 3) 10,4
Rigmor Aasrud (4 - 2,9 - 3) 9,9
Terje Riis-Johansen (3 - 3,3 - 3) 9,3
Tora Aasland (3 - 3,2 - 2) 8,2
Magnhild Meltveit Kleppa (2 - 3,2 - 3) 8,2
Lars Peder Brekk (2 - 3,2 - 2) 7,2
Lisbeth Berg-Hansen (1 - 2,7 - 1) 4,7


Karl Eirik Schjøtt-Pedersen får ikke karakter i Dagsaviksen og Dagbladet, “Stortinget vet ikke hva statsrådens ansvar og gjøremål, ikke vi heller. Det samme gjelder Hanne Bjurstrøm, som var utlånt til klimaforhandlingene, Folket (Aftenposten ) gir både henne og Schjøtt-Pedersen 3,0 (for hva?)

Sammenlignet med noenlunde tilsvarende måling nyttår 2008 og sommeren 2009, er Jonas Dialog Støre stadig på topp. Jens Stoltenberg er etter min mening den som vant stortingsvalget for de rødgrønne. Nå faller han fra sølv til 4.plass, nedgangen skyldes nok først og fremst håndteringen av biodielsen-saken.

Sp-statsrådene gjør det dårligst, men jeg skulle gjerne gi Magnhild Meltveit Kleppa litt ekstra for hennes ærlige og latteravslørende biodielsel-svar i Stortinget. Audun Lysbakken har klart seg best av de nye. Anne Grete Strøm-Erichsen gjør et sprang oppover etter at hun overtok som helseminister, kan det bl.a. skyldes at hun nå er mer synlig i media? Helse selger bedre enn forsvar. Og Trond Giskes store politiske talent gjør at han mestrer overgangen fra kultur til næringsliv uanstrengt, enn så lenge.
Bunnkarakterer for fiskeriministeren skyldes trolig først og fremst diskusjonens om hennes habilitet (næringsinteressene), og et par generelle begynnertabber.

Regjeringsteamet står foran et vanskelig 2010. Jeg tror ikke “krisen” er over. Når budsjettet for 2011 skal legges, må bruken av ekstraordinære uttak fra Oljefondet kraftig reduseres, det vil bli lite til nye og gode tiltak, og streng vrudering av nåværende utgiftsposter. Her vil også opposisjonen stilles på prøve.