Når de døde ikke vågner

1.akt
regjeringspartiene befinner seg i Soria Moria II. Tre partiledere i et stort avlukke, Karl-Eirik Schjøtt Pedersen løper rundt og samordner. Opposisjonen står hver for seg utenfor, i Skyggenes Dal)
Jens Stoltenberg: Et hjem er der hvor deilig rom for tre er
Liv Signe Navarsete: Jeg søkte etter lykken i det fremmede, og aktet aldri på at jeg hadde et hjem hvor jeg kunne funnet den
Martin Kolberg: Vi splittet har i fiendske Lejre den Flok, som samlet skulde
sejre
Schjøtt-Pedersen (til Jens Stoltenberg): Å, De vet jo at nu holder jeg bare av en eneste én! Ikke av noen annen i hele verden! Kommer aldri til å holde av noen annen! Å skilles - skilles fra deg! Nei, nei, jeg kan ikke fatte den tanke
Stoltenberg: Jeg visste det! Din sjel og ingen annen, er skapt for meg, - så roper lytt en røst, som aldri feiler og som ei bedrager
Schjøtt-Pedersen: Min skjebne kjenner kun de vise Ap-guder, ei noe menneske. Mitt kald er ei at svare. Min vilje vil alltid dit hvor Guds – eh, Stoltenbergs - finger peker for meg. Fra vårt kontor går aldri noe ut
Opposisjonen (rapper): Luftslotte, - de er så nemme at ty ind i, de. Og nemme at bygge også
Magnhild Meltveit Kleppa (etter en gjønågang): Slot over Slot sig bygger!
Per-Kristian Foss: - længer og længere bort!

2. akt
(Utspilles i bokhus, First House, fjernsyn og aviser)
Bjarne Håkon Hanssen: Å arbeide for seg selv, er det jo ingen glede i. Skaff meg noen å arbeide for. Jeg tar til å eldes; jeg nærmer meg femtiårene. Jeg har ikke noe imot bakveier. Til tider kan de være nokså pikante
Karita Bekkemellom: Om jeg skrev mitt levnet uten fordølgelse, - en bok til veiledning og etterfølgelse? Jeg må! Jeg må; så byder meg en stemme i sjelens dyp, - og jeg vil følge den. Kraft eier jeg, og mot til noe bedre, til noe høyere, enn dette liv.
Mor, gi meg kjolen, mor!
Åslaug Haga: Du kjenner ei den kapital som bor i kvinnens tanker og i kvinnens ord.
Stoltenberg: O, de skal føle hva hat som er mitt, et evig gjærende, et aldri mettet, kan ruge ut til hevn og forderv.

3.akt
(i stortingssalen, jevnlig tilførsel av biodiesel hele dagen, i prinsippet finansdebatt foran vanskelige år))
Natur og ungdom (taktfaste rop): Ikke tusen ord seg prenter som én gjernings spor
Per Olaf Lundteigen: Familielivet er visseligen ikke alltid så rent som det burde være. Her råder maktspråk ei rettferdighet. Det er hestehandelens gang; det går opp for en og ned for en annen
Haakon Lie (fra graven): Jeg tror vi seiler med et lig i lasten
Kristin Halvorsen: Vi protesterer for all verden, men følger med på ferden. Overkjørt blir vi alle sammen - en gang i livet. Men så får en reise seg opp igjen. Og late som ingenting Ap: Regjeringspartnerskap? Ja, det er et hav av lutter fordring og lutter krav, som lite har med elskov å bestille. Noen må som oftest bukke under - i et skipsbrudd
SV og Sp (i sørgekor på plenen utenfor): Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det! Nej; det skønner vi ikke. Å være seg selv, er: seg selv å døde Ibsen : Man dør ei midt i tredje akt
Torgeir Micaelsen (saksordfører om biodiesel): Vi er de unge. Vi eier tiden; men tiden eier også oss. Når Ap snurrer, så snurrer vi med.
Frederic Hauge (avbryter): Hva skal vi med det fremmede ordet idealer når vi har det gode norske løgner? (til Stoltenberg): At du ei kan, vil deg tilgis, men aldri at du ikke vil Hele salen: Går til sin gerning de norske velgere, viljeløst vimrende, ved ej hvorhen, - skrukker sig hjerterne, smyger sig sindene, veke, som vaggende vidjer for vindene, - kan kun om en ting i verden de enes, den, at hver storhed skal styrtes og stenes
Torsdag 26.nov. 2009: Den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes kl.11

(Denne bloggen stod som kommentar i Klassekampen lørdag 5.desember)