Olje i nord "for barnas skyld"?

Gro Brækken var en utmerket leder for Redd Barna. Nå blir hun toppsjef i Oljeindustriens Landsforbund og vil arbeide hardt for å redde oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. ”For barnas skyld”, som hun så vakkert sier til Avisenes Nyhetsbyrå (gjengitt i Rogalands Avis i dag).
Fra Redd Barna til Ødelegg Lofoten?

Oljeindustrien har betydd mye for det moderne Norge. Den har på godt og ondt gjort oss til et av verdens rikeste land, gitt oss en uhyre sterk motstandskraft mot den aktuelle finanskrisen, lagt flere velferdssteiner på det sosiale byggverk, skapt arbeidsplasser og utviklingsmuligheter for nye bedrifter, utviklet kunnskap, teknologi og kompetanse som i neste omgang vil være gull verdt når petroleumsepoken ebber ut. Ingen steder har olje og gass betydd så mye som i Rogaland, ingen steder har gründerånd og innovasjon ført til større ringvirkninger. Men ingen steder vil få så store problemer hvis det ikke i tide satse på det som skal holde oss oppe og utvikle oss i en ikke altfor uoverskuelig fremtid.
Samtidig må ingen glemme at prisen for det norske velstands-eventyret har vært ulykker, utslipp og forurensning, medvirkning til korrupsjon.

For barnas og barnebarna og oldebarnas skyld må vi ta vare på naturen, være føre-var. En oljeulykke i et område så nær kysten som Lofoten og Vesterålen vil kunne ende i en fatal miljøkatastrofe. Jeg besøkte Alaska året etter katastrofen med "Exxon Valdez" i Prince Willian Sound, der over 40 000 tonn råolje rant ut og ødela nesten alle økosystemer og strendene i hundrevis av mils omkrets. Hvis man en sommerdag 20 år senere legger seg ned på en av strendene i området, risikerer man fortsatt å ha et tynt lag olje over hele ryggen når man reiser seg.
I dag forurenses fremdeles regionen der forliset skjedde av anslagsvis 60.000 liter olje. Bestanden av spekkhoggere i farvannene utenfor Alaska viser foreløpig ingen tegn til å ta seg opp igjen, og sildebestanden har aldri kommet seg opp til sitt gamle nivå.
Det kan ta tiår, om ikke århundrer, før naturen har brakt seg selv helt tilbake i balanse.
Skal ikke våre etterkommere ha arbeidsplasser i nord? De som har erfaringer fra Finnmark og ikke minst Helgeland, sier at alle forsikringer om arbeidsplasser og ringvirkninger bare har vært tomme ord og fagre løfter. Dersom en liten del av de ressurser som er brukt leting etter olje og gass hadde blitt investert i forskning og utvikling innen fiskeri og fiskerirelaterte næringer, innen marine ressurser, ny miljøteknologi og fornybar energi, kunne det trolig skapt mange nye og interessante arbeidsplasser for ungdom og unge kvinner.

Varig vern av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen vil stimulere næringsutviklingen. Store deler av det lokale næringslivet er avhengige av at regionen beholder sin miljøprofil. Bare ett eksempel: Landbruksprodukter fra Lofoten har vunnet nasjonale priser de siste årene. ”Lofotlam” viser at Lofoten som merkevare står sterkt og har et stort utviklingspotensial. En forutsetning for dette er det sårbare miljø sikres.
Lofoten kan by på ren luft, rent vann og en storslått natur uten betydelige inngrep. Dette er kvaliteter som er i ferd med å bli mangelvare i dagens verden.

Jeg kjenner ingen som mener at ”Nord-Norge skal være et museum for dem som bodde der før” (Brækken). Tvert imot vil hensyn til natur, næringsutvikling og fremtidige arbeidsplasser på nye og bærekraftige områder være den beste og mest fremtidsrettede investering for våre etterkommere.
Det viktigste for oljebransjen i dag tror jeg er å satse sin kompetanse og kapital på forskning og utvikling av nye produkter og fornybar energi. Men selvfølgelig må erfaring, kapital, kunnskap og teknologi fortsatt være drivkraft for å utnytte eksisterende felt bedre og utvinne nye felt som er lagt mindre problematiske enn eventuell funn utenfor Lofoten og Vesterålen.