Skal kirken bry seg om klimaet?

Skal kirken være opptatt av klima, unntatt når det gjelder temperatur og fuktighet i kirkerommene?
Selvfølgelig. Kirkeklokker har de siste ukene ringt fra Longyearbyen til Lindesnes under mottoet ”Rop fra Arktis”, biskopene drar til København-møtet(med båt), Den norske kirke skal ha egne delegater som følger de politiske forhandlingene, gudstjenestene i norske kirker 13.desember vil være preget av klimatoppmøtet.

Hvem skulle være mer opptatt av Skaperverket enn Kirken?
Gud har betrodd menneskene oppgaven som forvaltere. Samtidig er vi innfelt i skaperverkets vev. Dersom vi fjerner oss fra skaperverket, fjerner vi oss også fra Skaperen.

Verden har sviktet sitt oppdrag. Skaperverket er såret og i ubalanse. Vi registrerer klare sammenhenger mellom menneskelig aktivitet og klimaendringer, og vi vet at
- vi bærer ansvar for dette
- dersom vi ikke gjør noe med våre utslipp av klimagasser og annen forurensing, blir dette verre for oss alle og for våre etterkommere
- mye av det som skjer, først rammer dem som har det vanskelig fra før

Klimakrisen er en krise for hvordan menneskene har organisert sine samfunn og det er derfor er nødvendig med samfunnsendringer for å møte krisen. som følger av For store utslipp av forurensende gasser rammer alle. Men de rammer ikke likt. Det er først og fremst de neste generasjoner og de fattige landene som vil få de negative utslagene. Også ansvaret for utslippene er ulikt fordelt. Igjen er det slik at det er de fattigste land og regioner som er mest utsatt. Også klimapolitikken er et spørsmål om global rettferdighet.

Forsakelse er et gammelt ord. Det brukes lite i dag, klinger dårlig. Men skal vi motvirke de klimaendringene vi har skapt, må vi forsake for livets skyld, for rettferdighetens skyld, for at vi kan levere jorden videre til generasjoner etter oss på en forsvarlig måte.
Det vil koste mer om vi ikke handler nå.

Å henvise kirken til sine ”indre anliggender”, å avfeie det kirkelige klimaengasjementet som dårers urealistiske tale, er en klar avsporing. Selvsagt er kirken opptatt av
- trosopplæring, konfirmant- og ungdomsarbeid
- forkynnelse både i ord og handling
- diakoni
- oppslutning om kirkens gudstjenester
- det åndelige tomrom mange opplever i vår tid
- brobygging mellom muslimer og kristne

Disse og mange andre arbeidsoppgaver strever både ansatte og frivillige med fra dag til dag. Men det forhindrer ikke at andre spørsmål også er viktige enten nå dette dreier seg om menneskerettigheter, om freds- og forsoningsarbeid eller om rettferdig fordeling av verdens ressurser – og forvaltningen av disse. Hver uke bes det i kirkene for alle som har ansvar i samfunnet. Det trengs ikke mindre nå i møte med disse krevende utfordringene

Jorden er en vev uten sømmer, som ingen har rett til å rive i stykker. Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.

En naturlig bønn til Skaperen er denne:
Tilgi oss at vi
- lever som om det ikke fantes noen død
- leker med det onde som om det ikke fantes noen fortapelse.
- velger de forgjengelige verdier fremfor de evige
- etablerer oss på jorden som om det ikke fantes noen Himmel
- innretter oss i tiden som om det ikke fantes noen evighet.
- for kortsiktig egeninteressers skyld ødelegger Ditt skaperverk

Vi må takke Gud for skaperverket, Guds gave og vårt livsgrunnlag, og be om at
- jorden fortsatt kan bære oss og våre etterkommere.
- vi hver for oss og sammen har vilje og evne til å gjøre det vi kan for å snu
utviklingen.
- de som nå er i København har klarsyn og mot til å gjøre det som nå må gjøres.