NLP gir meg et stort 2010

2010 kommer til å bli et stort år for meg. Store fremganger idrettslig, perspektivrike innlegg i by- og kulturstyret med påfølgende heftig offentlig debatt og utløsende handlinger hos myndigheter lokalt og nasjonalt. Bli en god brødbaker og en racer i datateknologi. Umiddelbart huske navnet på mennesker jeg møter for 2. eller 3.gang.

Hvordan kan jeg vite dette uten å ha tatt kontakt med en av Dagbladets spåkoner? Jeg har lest D2, Dagens Næringslivs trendy fredagsmagasin.
“Vi kan få alt vi ønsker oss, simpelthen ved å tenke sterke, positive tanker…..Det du sender ut, får du tilbake. Det du tenker på, blir virkelighet”, sier Marit Brænd, Heal Your Life Teacher and Coach.
Slik har jeg ikke tenkt det før, men Brænd åpner mine øyne og lanserer “Loven om tilbaketrekning”. Hun har kurs på Røa, Oslo Vest, og deltakerne leter etter bilder og ord i magasiner, klipper og limer og lager skattekart over hvordan det kommende året skal bli.
Jeg er i full gang, og det beste av alt: jeg slipper å betale kursavgift.
2010 - here I come!

Litt sent oppdager jeg den små skriften lenger ute i reportasjen: “Om du trenger en vaskemaskin og visualiserer hardt at du får en, får du ikke et gavekort fra Elkjøp i posten. Men du vil kanskje oppleve at noen du kjenner kjøper en ny maskin og sender den gamle til deg”. Da så. De jeg kjenner, vraker ikke brukbare vaskemaskiner

Det beste jeg kan håpe er vel at John O. Egelands artikler i Dagbladet skaper en og annen reflektorisk tanke, at jeg får låne en brødbakemaskin av en god venn, og at Geir Arne og Bjørn Kristoffer fremdeles har tid når jeg ber om telefoniske dataråd og som regel får svaret: Slå PC’en av og på igjen.

Men kanskje kan jeg bli forandret som menneske? I få fall synes jeg å ha gode muligheter dersom jeg tar turen innom Trine Ålstedt og Meta Resource i Oslo. Ålstedt anslår at “de som går utdannelser hos meg blir mellom 80 og 100 prosent forandret som mennesker”.

Jeg nøyer meg gjerne med 40 prosent, og hadde vært glad til om jeg kunne føle støvsuging som lystbetont, bli flinkere til å lytte interessert til andres reiseopplevelser og få nåde til ikke å fortelle dem at jeg har vært både der og andre spennende steder og hva jeg opplevde der, ikke glemme igjen penger i minibanken, slutte med å ergre meg over egenskaper hos andre som egentlig er mine egne tilkortkommenheter, lese de tre avisene jeg har vært sjef i uten å postredigere dem hver morgen, slutte å ergre meg over innholdsløse prekener og heller finne trøst i en salme eller to underveis, la være å lese høyt en god setning eller pussig hendelse fra en avis Marie nettopp har lest selv, smile mer oppmuntrende til rumenske trekkspillere. I det hele tatt.

Alt dette åpenbart hvis jeg bare satser på NLP, nevrolingvistikk programmering kan jeg overtre grensene for mine komfortable soner, øke mitt potensiale (hva nå det enn betyr for 72-åringer), få bedre kontakt med verdiene mine (det dreier seg visstnok ikke om nettbanken) og bli sikker på noe jeg er usikker på.
NLP kan også avlære fastgrodde skadelige holdninger og tankemåter. Som for eksempel at jeg er konstant skeptisk til keiserens nye klær og ikke automatisk innser at det er nødvendig å betale tusener av kroner for å virkeliggjøre det vi i steinalderen sa om å se løsninger mer enn problemer.

Generelt lønner det seg trolig bedre å lese ”Alkymisten” av Paulo Coelho. Der sier han at
”det er bare én ting som gjør en drøm uoppnåelig -
frykten for å feile.
For å feile mindre hviler krigeren en gang iblant,
og fryder seg over livets enkle ting.
Han vet at de strengene som alltid er stramme,
til slutt vil bli ustemte.
De hestene som aldri slutter å hoppe over hindre,
vil til slutt brekke et ben.
De buer som spennes hver dag,
skyter ikke lenger sine piler med samme kraft.”