Fiskeriministeren eier 10% i Sinkaberg-Hansen AS – et oppdrettsselskap som tillegg er politianmeldt for laksetømming. Det er Norges Naturvernforbund som har levert inn anmeldelsen. De hevder det ikke er første gang selskapet bryter loven på dette området. Hun var styremedlem i Røkke-selskapet Aker Seafoods 2005 – 2009, og fratrådte både der og i andre styreverv da hun ble statsråd. Men er lojaliteten helt forsvunnet? Berg-Hansen er også tidligere styreleder Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.
Økonomiske interesser er involvert.
Professor Torbjørn Trondsen og 1.amanuensis Peter Ørbech ved Norges Fiskereihøgskole peker i en kronikk i Klassekampen på at Berg-Hansens egne økonomiske interesser er knyttet til de private konsesjonsverdiene som kan stå i motsetning til allmennhetens interesser og viktige lover som hennes departement skal forvalte.
I norsk forvaltning legges det stor vekt på at folkevalgte – og ikke minst statsråder – skal ”utføre sitt verv med en høy etisk standard”. Dette er viktig for at folk opplever det offentlige systemet som positivt, og at de får tiltro til sine representanter. Av forvaltningslovens § 6 fremgår at «en offentlig tjeneste¬mann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak», hvis tjenestemannen direkte eller indirekte kan ha personlige interesser i utfallet av en sak.
Og - hvis den som er inhabil er en ”overordnet”, så er også dennes underordnede inhabile. Det betyr at hele Fiskeridepartementet er inhabilt, og næringsminister Trond Giske skal nå være fiskeriminister i de sakene der Berg-Hansens anses inhabil. Jeg stoler helt ut på Giskes evne til å holde tungen bent i munnen i slike saker. Men det er problematisk at store fagområder som krever fiskerifaglig kompetanse må ivaretas av andre departementer uten denne kompetansen.
Samordner Karl Eirik Schjøtt-Pedersen opplyser at fiskeriministeren selv skal vurdere om hun i konkrete spørsmål er inhabil. Men i et større perspektiv er ikke habilitet noe du kan tildele deg selv. Fiskeriministeren vil fremover alltid bli møtt med et mistankens skjerpede blikk: Kan det ligge et snev av egeninteresse bak alle vedtak om konsesjoner, kvoter og regler, selv om hun formelt erklæres habil? Er det ikke et problem at slike spørsmål i det hele tatt kan stilles?
Oppdrettsnæringen er meget fornøyd med ”sin” statsråd. Spørsmålet er imidlertid: kan allmennheten være fornøyd? Kan tilliten til politikere svekkes eller styrkes ved den situasjonen statsministeren har skapt? Jeg kan nemlig ikke tenke meg annet enn at habilitetsspørsmålet må ha vært drøftet. Men viktigere enn både kjønn og geografi må være at velgerne kan stole på at det ikke er privatøkonomiske og næringsøkonomiske spørsmål, men fellesskapets interesser i bred forstand som ivaretas.
Med økende samrøre mellom privat og offentlig sektor, bør grenselinjene settes lenge før det er nødvendig å få dem vurdert rent juridisk. Landet trenger ikke ytterligere bekreftelse på at statsråder med nær knytning til personer og virksomheter innenfor sitt departements ansvarsområde, tildeler privileger til aktører i næringen på bekostning av fellesskapets verdier.
Jeg har tidligere etterlyst en prinsipiell offentlig debatt med fokus på samrøre, rolleblanding, maktkonsentrasjon, karrierebygging, og utviklingen mot et korporativt og statsbærende system. Det er alvorlig for tilliten til det politiske system at det norske samfunn er inne i en negativ glideflukt fra demokratisk kultur i offentlige beslutningsprosesser.
Strengere lover og regler? Politisk anstendighet kan ikke reguleres.
takk for kloke synspunkter !
SvarSlett