Barnslighet. Primitiv hevn. Hilsenen går til israelsk rettsvesen. Vanunu ble i går arrestert sammen med sin norske kjæreste - et forhold Israel har kjent til over tid. Vanunus forsvarer sier dette skjer fordi Israel anser Norge som ”en fiende av Israel”.
Noen facts:
1957: Norge leverer et tilbud på bygging av Dimona-reaktoren – Israels atomvåpenreaktor. Tilbudet omfatter også et fullt utstyrt anlegg for produksjon av plutonium.
1960: Norge eksporterer 20 tonn tungtvann til Israel. Norske myndigheter har kunnskaper om Israels atomvåpenplaner under forhandlingene, men ingen stanser salget. Vi blir medskyldige i at Israel utvikler et stort og meget avansert arsenal med atomvåpen.
1986: Vanunu gir fotografier fra atomanlegget Dimona til den britiske avisen The Sunday Times, som senere trykker bildene.
1986: En kvinnelig israelsk agent lurer Vanunu til å dra til Roma, der han blir kidnappet av Mossad i all hemmelighet og ført til Israel. Han dømmes til 18 års fengsel.
1986 - 2004: Vanunu sitter fengslet, 11 år i isolasjon. Amnesty International beskriver behandlingen som «grusom, inhuman og nedverdigende”. I 16 av disse årene nomineres han til Nobels Fredspris. I 1977 får han Rightlivelihood Award., i 2004 får han ærestittelen som rektor ved universitetet i Glasgow.
2004: Vanunu søker politisk asyl i Norge. Erna Solberg instruerer UDI om å avslå søknaden til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl.
2008: Regjeringen Stoltenberg bestemmer at Vanunu kan få opphold og arbeids- og oppholdtillatelse i Norge. Vanunu: ”Arbeidstillatelse ikke er verdt noe, at norske styresmakter må presse Israel til å la med reise ut”. Israelere har ikke visumplikt til Norge. Vanunu vil automatisk få oppholdstillatelse i det han allerede har et jobbtilbud i ved universitetet i Tromsø.
2005: Vanunu får Folkets fredspris i Norge.
2004 - 2009: Mot sine ønsker nektes Vanunu å forlate Israel, og han nektes å snakke med utlendinger. Mange beskriver disse tiltakene som en ren hevnakt. Han får også forbud mot å ha komtakt med utlendinger og han får meldeplikt.
2005: I juli søker Vanunu om norsk nødspass for å reise til Tromsø, der han er invitert til å holde foredrag. Norges ambassade i Israel og UD gjør sitt beste for å finne grunner til å si nei.
29.des.2009: Vanunu arresteres for å ha et forhold til den norske teologiprofessor og bibelforsker Kristin Joachimsen: ”Jeg er ingen trussel mot Israel. Dette er ren trakassering”. Vanunus forsvarer: ”Han anklages ikke for å ha gitt fra seg hemmeligheter. Hun er ikke interessert i atomspørsmål, hun er interessert i Mordechai Vanunu”.
Selv sier hun: ”Israelske myndigheter har visst om forholdet vårt helt siden starten. Telefonen, huset, alt er overvåket. De vet om alt vi gjør, og vi forsøker å leve et så normalt liv som mulig. Vi har jo ingenting å skjule”.
Israelske myndigheter: Hun får ikke får lov til å ha noe mer kontakt med kjæresten. Vanunu får to døgns husarrest.
Myndighetene har visst. Hvorfor reagere nå? Er det for å markere stor misnøye med norske reaksjoner på ulike plan, for eksempel med de noske legene Gilbert og Fosses skildringer fra de israelske overgrepene i Gaza?
Israel anser Vanunu som en landsforræder. Svært mange utenfor - meg selv inkludert - mener at han gjorde en verdenssamfunnet en viktig varsler-tjeneste, Den norske flyktningeeksperten Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen reagerer sterkt mot argumentene og holdningene hos norske myndigheter: ”Det er å samanlikne med at Noreg før krigen skulle nekte å ta imot jøder, som ynskte å forlate Tyskland”.Der det er vilje er det alltid en vei. Norske myndigheter ønsker ikke å hjelpe Vanunu, til tross for den rollen vi har spilt i Israels atomprogram. Hundrevis av chilenere fikk nødspass fra Norge etter statskuppet til Augusto Pinochet. Men i denne saken går det en ubrutt linje fra Erna Solberg til Jonas Gahr Støre: Unnfallenhet, feighet.
Og hvor er de norske reaksjonene mot ”Israels kyniske umoral overfor Gaza” (Kåre Willoch,) der verdenssamfunnet nå sitter i ro og ikke reagerer overfor den nådeløse blokaden etter en krig der rundt 1400 palestinere døde, av dem rundt 400 barn, mens tapet på israelsk side var 10 soldater og tre sivile. En menneskeskapt humanitære katastrofe, utløst etter at israelere i november i fjor gikk inn i Gaza og myrdet seks palestinere, og Hamas svarte med rakettere og tilbud om ny våpenhvile dersom Israel opphevet Gaza-blokaden, noe Israel ikke ville.
Norge fiende av Israel? Vi som var feeigt avholdende da Goldstone-rapporten ble behandlet i Fns menneskerettighetsråd. En rapport som fortalte at begge sider begikk krigsforbrytelser under krigen, men at de israelske overgrepene var i særklasse de mest omfattende.
Fred. Demokrati. Rettferdighet for alle folk. Vakre ord dekker over mye dobbeltmoral i vårt forhold til det som skjer i Midt-Østen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar