Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å ta fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjonen og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?
Er det de store og spektakulære sakene som får oppmerksomheten, mens de mange, mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?
Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører, og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger,for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med lite sexy for journalister? Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres handlingsevne på fagfeltet og evne til langsiktig strategisk tenkning?
Og slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke. De politiske redaksjonene står bak Dagbladets og Dagsavisens tall, Aftenposten bruker de halvårlige undersøkelser der Respons spør rundt 1000 velgere (derav desimaltallene)
Karakterene er i rekkefølge Dagbladet, Aftenposten (folkets dom) og Dagsavisen
Jonas Gahr Støre (5 - 4,8 - 5) 14,8
Anne Grete Strøm-Erichsen (6 - 3,5 - 5) 14,5
Trond Giske (5 - 3,3 - 5) 13,3
Sigbjørn Johnsen (4 - 4,0 - 5) 13,0
Knut Storberget (5 - 3,6 - 4) 12,6
Jens Stoltenberg (4 - 3,8 - 4) 11,8
Erik Solheim (4 - 3,5 - 4) 11,5
Audun Lysbakken (4 - 3,3 - 4) 11,3
Anniken Huitfeldt (4 - 3,2 - 4) 11,2
Grete Faremo (4 - 3,7 - 3) 10,7
Liv Signe Navarsete (3 - 3,5 - 4) 10.5
Kristin Halvorsen (4 - 3,4 - 3) 10,4
Rigmor Aasrud (4 - 2,9 - 3) 9,9
Terje Riis-Johansen (3 - 3,3 - 3) 9,3
Tora Aasland (3 - 3,2 - 2) 8,2
Magnhild Meltveit Kleppa (2 - 3,2 - 3) 8,2
Lars Peder Brekk (2 - 3,2 - 2) 7,2
Lisbeth Berg-Hansen (1 - 2,7 - 1) 4,7
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen får ikke karakter i Dagsaviksen og Dagbladet, “Stortinget vet ikke hva statsrådens ansvar og gjøremål, ikke vi heller. Det samme gjelder Hanne Bjurstrøm, som var utlånt til klimaforhandlingene, Folket (Aftenposten ) gir både henne og Schjøtt-Pedersen 3,0 (for hva?)
Sammenlignet med noenlunde tilsvarende måling nyttår 2008 og sommeren 2009, er Jonas Dialog Støre stadig på topp. Jens Stoltenberg er etter min mening den som vant stortingsvalget for de rødgrønne. Nå faller han fra sølv til 4.plass, nedgangen skyldes nok først og fremst håndteringen av biodielsen-saken.
Sp-statsrådene gjør det dårligst, men jeg skulle gjerne gi Magnhild Meltveit Kleppa litt ekstra for hennes ærlige og latteravslørende biodielsel-svar i Stortinget. Audun Lysbakken har klart seg best av de nye. Anne Grete Strøm-Erichsen gjør et sprang oppover etter at hun overtok som helseminister, kan det bl.a. skyldes at hun nå er mer synlig i media? Helse selger bedre enn forsvar. Og Trond Giskes store politiske talent gjør at han mestrer overgangen fra kultur til næringsliv uanstrengt, enn så lenge.
Bunnkarakterer for fiskeriministeren skyldes trolig først og fremst diskusjonens om hennes habilitet (næringsinteressene), og et par generelle begynnertabber.
Regjeringsteamet står foran et vanskelig 2010. Jeg tror ikke “krisen” er over. Når budsjettet for 2011 skal legges, må bruken av ekstraordinære uttak fra Oljefondet kraftig reduseres, det vil bli lite til nye og gode tiltak, og streng vrudering av nåværende utgiftsposter. Her vil også opposisjonen stilles på prøve.
torsdag 31. desember 2009
Idrettens ildsjeler
Norsk idrett har utrolig mange ildsjeler som er ryggrad i klubb og idrettslag. De frivillige,sliterne. De som gir og gir av sin fritid og alltid er til stede, som ikke synes noen oppgave er for liten, som ser og oppmuntrer de mange, og samtidig ser talentene og hjelper dem videre, som sprer entusiasme og pågangsmot.
I Stavanger skal ordfører Leif Johan Sevland dele ut byens første Ildsjelprisen til en av dem under den tradisjonelle idrettsmottakelsen 1.nyttårsdag. Der hedres vanligvis alle som har vært på topp i ulike NM gjennom året, nå skal det også gå heder, ære og 25.000 kroner til en som gjennom flere år har gjort en stor frivillig innsats for idretten i Stavanger og som ikke er ansatt eller ha annet lønnet verv for sitt idrettsarbeid.
Jeg har sittet i juryen. Oppgaven har vært kjekk – fordi frivilligheten er grunnplanken, selve bærebjelken for norsk idrett. Uten den ramler idrettsbevegelsen sammen. Derfor må den frivillige innsatsen pleies, belønnes og dyrkes. Den har vært vanskelig – fordi det er så mange fremragende kandidater blant de 26 forslagene som er kommer fra lokale lag.
I velbegrunnede formuleringer fra forslagsstillerne (klubber/lag) om kandidatene, står de rosende ordene i kø som foran iskiosken en varm 17.mai. Da jeg leste dem, fikk jeg umiddelbare nostalgiske følelser fra oppveksten i Molde. Der hadde du Mikal Fosseide, som omtrent hver eneste dag, i år etter år etter år var daglig på stadion og tok seg av alt som var av forefallende arbeid i Molde Fotballklubb (MFK), men først og fremst nedla han et kjempearbeid for klubbens yngste. Ingen var for liten, ingen hadde for svake ferdigheter til at ikke Mikal så dem, inspirerte dem, utviklet dem.
Mikal begynte som aktiv spiller som 17-åring i 1924, spilte aktivt på A-laget i 14 år, før han ble trener på alle plan. Han ble en meget benyttet dommer, og
også nedla et stort arbeide som klubbens "vaktmester", med oppmerking av banen til alle kamper, og med å holde orden i garderoben.
Den gang hadde Norges Fotballforbund noe som het Gull-, Sølv- og Bronseballen. De ble utdelt etter tekniske ferdigheter, og Mikal ble aldri lei av å terpe teknikk, "det er selve basisen for å bli en god spiller", påpekte han. Jeg våger å påstå at den innsatsen han la ned blant de unge, er en grunn til at det stod frem spillere som Torkild Brakstad, Harry Hestad, Jan og Tor Fuglset, Odd og Jan Berg, Stein Olav Hestad (ja da, dette er slekten til dagens meget solide MFK-klippe, Daniel Berg Hestad), velkjente navn i norsk toppfotball som var med og førte MFK opp i eliten. Etterhvert fikk klubben 6 NM for junior (Jo Nesbø var med på vinnerlaget i 1978!).
For oss som drev friidrett var Erling Skaget en tilsvarende klippe. Alltid til stede, alltid interessert, alltid overalt når det var stevner - og dem var det mange av, for Erling mente vi ble bedre ved å konkurrere.
Som leder på klubb- og kretsplan møtte jeg flere slike støtter, og når vi vender tilbake til 2009, nikker jeg gjenkjennende til begrunnelsene vi var igjennom for å finne den første vinner av Ildsjelprisen i Stavange, jeg vet de er gjeldende for mange, mange i Idretts-Norge:
”Et fyrverkeri på treningene”, ”bruker nesten all sin fritid”, ”ekspert på å formidle inspirasjon og glede”, ”har hatt de fleste verv i styret i over 20 år”, ”gjort en formidabel innsats for å bygge opp igjen idrettslaget”, ”engasjert seg i arbeidet for å integrere flyktninger om utøvere”, ”bruker gjerne 2-3 uker av sin ferie til dugnadsinnsats”, ”drar i gang dugnader og utfører dem”, ”inspirerer andre til å tro at det umulige er mulig”, ”vi er ikke alltid like flinke til å formidle hvor stor pris vi setter på ham i hverdagen”, ”utrettelig arbeid og fantastisk entusiasme”, ”har aldri pensjonert seg fra sporten han elsker”, ”lyser opp framtiden”, ”har vært med i 40 år i alle verv som finnes”, ”aldri vanskelig å be om å steppe inn”, ”sosial oppfølging av barn og ungdom”, ”har gått ned i stilling for å få nok fritid til å jobbe”, ”selve ryggraden i laget”, ”har øst av sin fritid i alle år”, ”instruktør for de yngste 5 dager i uken”, ”klubben hadde vært død for mange år siden uten ham”, ”ofret mye av sin fritid”, ”det som ikke gjøres av andre, tar han seg av”, ”i nærmere 30 år vært en ildsjel”, ”utvist et fantastisk engasjement”, ”like entusiastisk som for 30-40 år siden”, ”pådriver for å befeste og videreutvikle”, ”utrettelig arbeid og evne til å ikke gi opp”, ”like opptatt av å utvikle på elite- som mosjonsnivå”.
Alle honnørordene forteller at Stavanger-idretten hadde sett ganske annerledes ut uten frivillighet, klubbkjærlighet og omsorg for kommende generasjoner. På mer generelt samfunnsplan er det grunn til å minne om at sammenlignet med andre land har Norge relativt færre og mindre kriminalitetsbelastninger, utstøtingsproblemer og sosial uro/mistilpasning.
Dette skyldes ikke minst det med- og mellommenneskelige ledd, frivillighets-Norge.
I alt deltar 58% av befolkningen med frivillig arbeid. Det tilsvarer 113 500 frivillige årsverk. For nesten alle idrettslagene i landet er virksomheten i all hovedsak basert på frivillig innsats. Over 84 prosent av lagene baserte 90 prosent eller mer av driften på frivillig innsats. Verdien av idrettens frivillighet er rundt 8 milliarder kroner.
Idrettens og frivillighetens ildsjeler - hva skulle vi gjort uten dem?
I Stavanger skal ordfører Leif Johan Sevland dele ut byens første Ildsjelprisen til en av dem under den tradisjonelle idrettsmottakelsen 1.nyttårsdag. Der hedres vanligvis alle som har vært på topp i ulike NM gjennom året, nå skal det også gå heder, ære og 25.000 kroner til en som gjennom flere år har gjort en stor frivillig innsats for idretten i Stavanger og som ikke er ansatt eller ha annet lønnet verv for sitt idrettsarbeid.
Jeg har sittet i juryen. Oppgaven har vært kjekk – fordi frivilligheten er grunnplanken, selve bærebjelken for norsk idrett. Uten den ramler idrettsbevegelsen sammen. Derfor må den frivillige innsatsen pleies, belønnes og dyrkes. Den har vært vanskelig – fordi det er så mange fremragende kandidater blant de 26 forslagene som er kommer fra lokale lag.
I velbegrunnede formuleringer fra forslagsstillerne (klubber/lag) om kandidatene, står de rosende ordene i kø som foran iskiosken en varm 17.mai. Da jeg leste dem, fikk jeg umiddelbare nostalgiske følelser fra oppveksten i Molde. Der hadde du Mikal Fosseide, som omtrent hver eneste dag, i år etter år etter år var daglig på stadion og tok seg av alt som var av forefallende arbeid i Molde Fotballklubb (MFK), men først og fremst nedla han et kjempearbeid for klubbens yngste. Ingen var for liten, ingen hadde for svake ferdigheter til at ikke Mikal så dem, inspirerte dem, utviklet dem.
Mikal begynte som aktiv spiller som 17-åring i 1924, spilte aktivt på A-laget i 14 år, før han ble trener på alle plan. Han ble en meget benyttet dommer, og
også nedla et stort arbeide som klubbens "vaktmester", med oppmerking av banen til alle kamper, og med å holde orden i garderoben.
Den gang hadde Norges Fotballforbund noe som het Gull-, Sølv- og Bronseballen. De ble utdelt etter tekniske ferdigheter, og Mikal ble aldri lei av å terpe teknikk, "det er selve basisen for å bli en god spiller", påpekte han. Jeg våger å påstå at den innsatsen han la ned blant de unge, er en grunn til at det stod frem spillere som Torkild Brakstad, Harry Hestad, Jan og Tor Fuglset, Odd og Jan Berg, Stein Olav Hestad (ja da, dette er slekten til dagens meget solide MFK-klippe, Daniel Berg Hestad), velkjente navn i norsk toppfotball som var med og førte MFK opp i eliten. Etterhvert fikk klubben 6 NM for junior (Jo Nesbø var med på vinnerlaget i 1978!).
For oss som drev friidrett var Erling Skaget en tilsvarende klippe. Alltid til stede, alltid interessert, alltid overalt når det var stevner - og dem var det mange av, for Erling mente vi ble bedre ved å konkurrere.
Som leder på klubb- og kretsplan møtte jeg flere slike støtter, og når vi vender tilbake til 2009, nikker jeg gjenkjennende til begrunnelsene vi var igjennom for å finne den første vinner av Ildsjelprisen i Stavange, jeg vet de er gjeldende for mange, mange i Idretts-Norge:
”Et fyrverkeri på treningene”, ”bruker nesten all sin fritid”, ”ekspert på å formidle inspirasjon og glede”, ”har hatt de fleste verv i styret i over 20 år”, ”gjort en formidabel innsats for å bygge opp igjen idrettslaget”, ”engasjert seg i arbeidet for å integrere flyktninger om utøvere”, ”bruker gjerne 2-3 uker av sin ferie til dugnadsinnsats”, ”drar i gang dugnader og utfører dem”, ”inspirerer andre til å tro at det umulige er mulig”, ”vi er ikke alltid like flinke til å formidle hvor stor pris vi setter på ham i hverdagen”, ”utrettelig arbeid og fantastisk entusiasme”, ”har aldri pensjonert seg fra sporten han elsker”, ”lyser opp framtiden”, ”har vært med i 40 år i alle verv som finnes”, ”aldri vanskelig å be om å steppe inn”, ”sosial oppfølging av barn og ungdom”, ”har gått ned i stilling for å få nok fritid til å jobbe”, ”selve ryggraden i laget”, ”har øst av sin fritid i alle år”, ”instruktør for de yngste 5 dager i uken”, ”klubben hadde vært død for mange år siden uten ham”, ”ofret mye av sin fritid”, ”det som ikke gjøres av andre, tar han seg av”, ”i nærmere 30 år vært en ildsjel”, ”utvist et fantastisk engasjement”, ”like entusiastisk som for 30-40 år siden”, ”pådriver for å befeste og videreutvikle”, ”utrettelig arbeid og evne til å ikke gi opp”, ”like opptatt av å utvikle på elite- som mosjonsnivå”.
Alle honnørordene forteller at Stavanger-idretten hadde sett ganske annerledes ut uten frivillighet, klubbkjærlighet og omsorg for kommende generasjoner. På mer generelt samfunnsplan er det grunn til å minne om at sammenlignet med andre land har Norge relativt færre og mindre kriminalitetsbelastninger, utstøtingsproblemer og sosial uro/mistilpasning.
Dette skyldes ikke minst det med- og mellommenneskelige ledd, frivillighets-Norge.
I alt deltar 58% av befolkningen med frivillig arbeid. Det tilsvarer 113 500 frivillige årsverk. For nesten alle idrettslagene i landet er virksomheten i all hovedsak basert på frivillig innsats. Over 84 prosent av lagene baserte 90 prosent eller mer av driften på frivillig innsats. Verdien av idrettens frivillighet er rundt 8 milliarder kroner.
Idrettens og frivillighetens ildsjeler - hva skulle vi gjort uten dem?
onsdag 30. desember 2009
Den Store Julereisen 2009
Her følger hele Julereisen 2009, fellesspørsmålene. Til slutt de lokale spørsmål som bare har gått i de regionale avisene. Jeg står på farten til India og vet ikke om jeg får trådløs kontakt overalt, men skal prøve å få lagt ut løsningene rundt 15.januar. Og så er det bare å forberede påskens ekspedisjon
3. Fra denne kommunen kjem rapparane med ei spesiell bukse. Han med tekst på førarkortet inntil nokre få år sidan, kjem og herifrå. Det same gjer ho med ein son som kanhende er Noregs beste kommentator, han med 17.mai-hymne, og kanhende den beste avisteiknaren i landet - han med ein son me såg i filmen om Max Manus.
4. I denne kommunen var det på 1800-tallet en storm som drepte langt over 100 fiskere. Herfra kom mormoneren og foregangsmannen i landbruksforskning, som på Harvard fikk det som ingen tidligere hadde greid: to utmerkelser, for både bredde og dybde. Kappgjengeren som finner frem, kommer herfra. Kommunen har navn etter hun som hadde to funksjoner, var gift med en dobbeltgjenger og bodde i oppholdsstedet for mange av dem som falt i kamp.
5. Han som styrte en del av Norge, hadde en eiendom i denne kommunen. Datteren hans hadde en ektemann som døde i vesterled, en sønn som på mange måter grunnla norsk diplomati og som også døde i vesterled, og en datter som fikk en grav i utlandet som ble funnet for vel 50 år siden. En av de aller mest kjente kvinneskikkelsene i norsk litteratur, levde i denne kommunen sine siste leveår. Det største raset i sitt slag i Norge, skjedde her.
6. Til disse øyene kom de som hadde vært lenger nord enn noen andre, og her skjedde norgeshistoriens mest omtalte ”fra De til du”-episode. Øyene var en periode oppkalt etter en av de involverte, en av norgeshistoriens store helter, men vi fikk ikke suverenitet. Øyene bærer nå navnet til en som styrte i riket sitt i 68 år. Hans eneste sønn, med et navn som minner oss om et juledyr, begikk mord og selvmord.
7. En gigant (A) og ”far” på sitt felt har samme fornavn som etternavnet til en gigant (B) på et annet felt, og samme fornavn som han med luksusvarene og bare egne butikker. Han med det brede smilet (A) har fått flyplassen i den byen vi skal frem til, oppkalt etter seg. En norsk tømmerhogger har skrevet et dikt om ham. B holdt en prestisjetung tittel i 12 år, er kåret som den største i sin idrett og har gitt navnet til en arena der de røde vingene flyr. Flere nordmenn er æresborgere i byen.
8. Han som ble kåret som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike, som nesten revolusjonerte en musikkform, og som burde fått litteraturprisen - men ikke fikk i den i år heller - er født i denne byen. Trønderen, den første norskfødte som bygde et fly, kalte det opp etter byen. Her står en norsk båt som gjorde en sagnomsust ferd. En norsk avis her rakk å bli nesten 80 år.
9. Denne byen har samme navn som fornavnet til en seriemorder i fire filmer, i tre av dem spilles hovedrollen av han som neste år skal spille den mektige og kloke i en film om han med snekkerredskapet. Forfatteren til to verdensberømte romaner om oppvekst vokste opp i denne byen, og den har samme navn som en kjent strateg og hærfører.
10. The desicision is….., nei ikke denne byen, selv med topp assistanse i innspurten. I en film med flere Oscars og byens navn, spilte både hun som var i Norge i desember 2003 og hun med mor fra Nord-Norge
11. Hun som kjempet for miljø, var spesielt glad i blomster og var førstedame i seks år, flyttet til denne delstatshovedstaden etterpå. Den hadde opprinnelig navn etter stedet der den store hærføreren til slutt tapte. Dette er hjembyen til idrettsmannen som beviste at alle gode ting er syv, som ble invitert til Kong Harald, men ville ikke kommer hvis ikke moren ble invitert. Han med den elleville spionfarsen har et fornavn lik byens navn.
12. En norsk dronning har satt varige spor etter seg i denne hovedstaden , og mange turist-nordmenn besøker henne hvert år. Byen ligger i et territorium som hadde et skandinavisk forankret navn i godt over 200 år, på grunn av en konge som styrte under en berømt feide. En norsk trilogi og en bydel i en norsk by der fotball-publikum er svært misfornøyd med årets sesong, bærer navnet til en del av territoriet.
13. Denne provinshovedstaden ligger på veien mellom to lands hovedsteder. Den ene har samme navn som mange andre byer, i den andre ligger bl.a. noe som omtales i sangen om Carmencita. Byen vi skal frem til er utgangspunktert for ekspedisjoner til et høyt fjell. Byen er også kjent for å være kanskje det mest høytliggende senter for produksjon av noe med smak av bl.a. mørke moreller, plommer, kirsebær og litt sjokolade.
14. I høst har det vært stor pressedekning fra dette landet, der et europeisk land har en blodig historie. Her skjedde det et politisk mord for nesten 50 år siden. En norsk statsråd koblet navnet til en president i et annet land til landet vi skal frem til.
15. Dette lille stedet ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste for over 30 år siden. Her er det et tosifret antall bygninger som er laget på en meget spesiell måte,. Dette lille stedet ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste for over 30 år siden. Her er det et tosifret antall bygninger som er laget på en meget spesiell måte, og den fornuftige plasseringen er etter oppskrift fra Matt.7. Landsbyen ligger nærmere 70 mil fra hovedstaden i et land som aldri har vært en koloni – uvanlig i verdensdelen det ligger i.
16. Denne øystaten ligger i et hav nordvest for et territorium tilhørende et imperium. Første europeer her var han som ved en tilfeldighet en annen gang kom til en øy der en nordmann har jaktet på beviser. I september skjedde et skifte fra høyresiden til venstresiden som vakte oppmerksomhet, og i samme måned skjedde en stor naturkatastrofe som drepte over 100.
17. Vi skal til en øy som har samme navn som a) et område der en profilert norsk trener har spilt for administrasjonsbyens lag og der en berømt nordmann som senere skiftet fornavn ble født, b) et skip som skapte stor jubel i Norge for over 60 år siden, og c) en by der 15-25 nordmenn er stasjonert på en base, og der Sjømannskirken hadde drift i deler av i mellomkrigstiden. En liten hund bærer dette navnet. Etterkommere til opprørere flyttet hit. Et eviggrønt tre oppkalt etter øya, vokser bare her.
18. Veteranbiler og klær fra 20-årene, i omgivelser som er verdens største samling av en spesiell type hus med inspirasjon fra indianer- , gresk og egyptisk kultur - dette finner vi i et bymiljø. Ingen andre byer i verden har et så sterkt preg av en modernisme-stil. Byen vi skal frem til ble bygget opp etter en naturkatastrofe, og ligger 30-40 mil fra hovedstaden, som har navn etter en av hærlederne som vant et av de mest kjente slag i historien.
19. Inger Johanne fra den eneste kommunen med landets rødeste ordfører, skriver om et selskap der navnet til dronningen som har gitt navn til denne millionbyen er nevnt. Dronningens mann var konge i bare 7 år, men rakk flere reformer, bl.a. slutt på slaveriet. Mange norske har studert sykepleie her, det er mye vin, og byen ligger ved enden av en spektakulær kystvei.
20. Han med en nordisk pris og som i høst har skrevet en roman med et geografisk navn som tittel, forteller i en ekspress-bok bl.a. om et besøk i dette lille, men folkerike området. Det har en spesiell status, i likhet med en stor by som ligger ca. 6 mil nordøst. Portugiserne hadde lenge en sentral rolle. Dette er verdens største sted for en virksomhet som har vært mye omtalt i Norge i høst.
21. I hovedstaden i en av flere enheter i en snart 40 år gammel union, er et norsk firma involvert i et stort byggeprosjekt på nærmere en halv million kvadratmeter. Den enheten vi skal frem til, er 15-2000 kvkm med noe over 200.000 innbyggere. Den ligger ytterst på en halvøy som grenser til et viktig sjøfartsområde. Om lag en time unna ligger en norsk sjømannskirke som ikke får kalle seg det.
22. Noe som er oppkalt etter en norsk nasjonalhelt har i høst deltatt i en internasjonal operasjon og lå flere uker i dette landet. Her ligger en meget stor sandørken, og hovedstaden har samme navn som noe som godt kan benyttes bl.a. i potetsammenheng og i sausen til en ofte brukt rett.
23. For 50 år siden sydde en utvandrere fra dette landet en skjorte som var begynnelsen til en sterk merkenavn som svensker noen år på 2000-tallet hadde enerett til. Landet han kom fra, grenser til to hav og syv land. Her ligger to kryssord-elver . I en by her skjedde det en meget alvorlig ulykke som fikk stor oppmerksomhet på 80-tallet.
24. Denne byen har navn på tre språk, i et av dem inngår fornavnet til flvveren og politikeren som ble dømt til døden ved hengning, men begikk selvmord. Byen var i 2007 noe som også to norske byer har vært. Den hadde nesten 40 forsvarstårn i sin tid, og den var på mange måter kristendommen forsvar mot det osmanske rike. Byen var en tid Europas østligste i en kommunikasjonssammenheng.
25. Historien om dette områdets fiksjonslegende med utgangspunkt i en virkelig person, er kjent fra en bok fra slutten av 1800-tallet, og den har inspirert til produksjon av over 150 filmer om han som tørster etter noe å drikke som har både rødt og hvitt i seg. Området er 55-60.000 kvkm og ligger i et kongedømme som ble opphevet etter 1945. Tyskerne kom til området for 8-900 år siden og anla syv festningsverk.
26. På denne øya er det ruiner der mange mener at den klassiske helten i syv år var elskeren til hun med samme navn som en melodiøs musikkform med sterk rytme, særlig gjort kjent av han med bananbåten, og som inspirerte en norsk kjempehit i 1959 - en ny variant med bananen som et element ble innspilt i 1982. Her går mange i dybden og her ble det reist et verdenshistorisk tempel.
27. Et transportmiddel, en ørken, et husdyr, en kongelig person fra verdensrommet , en selvskapt opplevelse – har du lest den berømte boken, vet du hvem det dreier seg om. Vi skal frem til forfatterens startområde for sin dødsferd. Et begrep for voldelig oppgjør stammer herfra. Hovedpersonen i en kjent tegneserie som jubilerer i år, var her det året tekstforfatteren døde.
28. I september gjorde en keeper en redning som mange mener er en av historiens fineste. Han spiller i en kongelig fotballklubb i hvite drakter som har satset mye på spillerkjøp. Klubben hører hjemme i en by som oppbevarer et verdenskjent verk som viser en terrorhandling for over 70 år siden i den byen vi skal frem til, handlingen har gitt kunstverket navn. Byen ligger i et område som har et flagg i rødt, hvitt og grønt, mange ønsker kunstverket tilbake.
29. I Norge har vi i høst fått en ny person som skal prøve å skape enighet i visse interessekonflikter. En som tidligere har hatt denne stillingen har samme navn som redaktøren og politikeren som i en periode på 30-tallet var vert for han med det evigvarende opprøret og som på engelsk har samme fornavn som navnet på EUs største region og den største byen der.. Går du den kjente pilegrimsruten, går du gjennom byen. Navnet er også fornavnet til amerikaneren som i vår ble leder for en velkjent organisasjon som er svært viktig og stundom svært ”skitten”.
30. I oktober kom det igjen en melding knyttet til et stykke tøy som forbindes med denne byens navn, og som har engasjert både vanlige mennesker og forskere. Her var det bare Kjetil og Lars som lyktes. Byen var i fire år hovedstaden i det landet der fotballklubben fra byen har vunnet flest seriemesterskap.
31. Ola og Petter reiste fornøyd hjem fra denne byen tidligere i år. Her skjedde det dramatiske ting etter at Neville & co ble rundlurt. Byen ble hovedstad i et okkupert område, og noen år senere ble over 2 mill. mennesker fordrevet fra området. Byen ligger ved en elv som er en del av navnet på en kjent linje.
32. Denne byen ligger omtrent midt imellom en verdenskjent by og en kanal. Til en videregående skole i denne byen har norske elever i mer enn 90 år hatt stipend til en 3-årig utdannelse. Sønnen til han som klippet en av norgeshistoriens mest kjente hårmanker, sies å ha hatt mye makt i området der byen er hovedstad. Her døde tenåringen som var hærleder.
33. En lettere luksuriøs opplevelsesbetegnelse som er blitt mer og mer populært, er også navnet på den byen vi skal frem til. Den hører nok ikke med til utgangspunktet for spørsmålet som Marius hadde problemer med. Den ligger i et trespråklig land med et trefarget flagg, og i landet ble det et halvt år før slutten av 2.verdenskrig utkjempet et viktig slag under svært vanskelige værforhold.
34. En norsk fotballspiller har vært aktuell som sportsdirektør i en klubb som i år ble slått av ligamesteren fra ”ulvebyen” vi skal frem til. Byen ble grunnlagt for å skaffe hus under tak til arbeiderne i en stor bedrift som fremdeles dominerer byen. Bedriftens historie startet med en mann som har samme navn som en annen bedrift i samme bransje. I sommer var det mye snakk om sammenslåing av de to bedriftene.
35. I rundt 500 år lå dette nærmere 600 kvkm store området under Norge. . Navnet på hovedstaden er det samme som fornavnet på en kjent general og et transportmiddel under 2.verdenskrig. Herfra kom tre brødre som dannet en kjent gruppe.
36. Både hun som er født i Tokyo og behandlet Kristin og Sofie, og datteren med nåden, forbindes med dette klart avgrensede området som har vært mye omtalt i høst. Her var man troløs, men ikke persona non grata. Takket være en gudelig innsats fra en som har vært opptatt av lagring, blir en eiendom bevart for å hedres han som begynte en stor karriere med gjøglere og jomfruer.
37. Hun som klipper hekken bedre enn de fleste, han med 11 og han med 8 gull i internasjonale mesterskap, han som bare har Thorbjørn foran seg på en kampliste, bandet med potte og kjøkkenredskap, de som solgte mer enn 10 millioner, han som har spilt i 6 land, og han med opp- og nedrykk, kom alle herfra. En skrev sangen over alle andre, på toget hit.
38. Høstens store avgifts-forsvarer kommer herfra, og han som i oktober kopierte den store argentineren, forbindes også med stedet. Her er de født, både han som er kjent for to store funn, han som kanskje sterkere enn noen andre har skrevet pent om hjembygda, og han som fikk et års gjestespill og derfor ble gravlagt på statens bekostning.
39. En togreise 17 år etter at vi sist hørte om ham som tok den, er mye omtalt i høst. Hovedpersonen arbeidet i flere år i denne byen. Han som var først i Norge i én sjanger og først i verden i en annen, kom fra byen. Her var tyskere velkomne, og her var Europas første utdanningssted i sitt slag. Avansert teknologi både til havs og i verdensrommet gir inntekter.
40. En meget kjent nynorskforfatter bodde her, og herfra utvandret han som gir navn til et varemerke for en drikk som må lagres minst to år i spesielle omgivelser. To kjente kunstnersøstre kom også herfra. Her har det vært en fabrikk for videreforedling av et grunnstoff som i ren form har kostet mer enn et kjent annet grunnstoff med et atomnummer som er 66 høyere.
41. Her bor advokaten som drikker mye konjakk, har en dyre-”far” i Bergen og en ”bestefar” som heter Raymond. Advokatens navn er nesten identisk med hans som var fra denne byen, huskes for en industrialisert ”oppfinnelse” og grunnla en viktig næring. Her bodde både Dagfinn, Håkon og Sigurd, og Laila bor der. Noe som de lærde strides om bør flyttes, ble funnet her.
42. Politimannen som har samme etternavn som han som var den første som hadde vært på begge geografiske ytterpunkter, arbeider i denne byen. Harry, Gunnar og Hallvar spilte her, i nærheten av verdens nordligste større sted for et planteslag som blomstrer omtrent ved alderen til en rekke av statsrådene. De to som bor på et gods, har hjulpet til med både hotell/spa og kulturhus med maritimt navn.
43. Fra dette tettstedet er det mulig å nå åtte norske byer på under 30 minutter. Stedet er kjent for to spektakulære samferdselskonstruksjoner; den ene er Norges største i sitt slag, den andre har navn etter et kjøkkenredskap. En norsk leder som forsøkte seg på oppkjøp i Sverige og måtte gå, har dette navnet.
Bergens Tidende - lokalt:
1. En trist svenske har gitt navn til et stort anlegg i denne kommunen. Det var rør for kommunen på bunnen, men fordelen forsvant. Her blir man selvforsynt ved hjelp av noe som er nesten 200 m høyt. Spillemillioner dalte ned å skjul, og kanskje behøver ikke nye innbyggere å komme fra Bergen lenger. En herfra kom i nærkontakt med malm. Noen er redd bølgen fra Bergen.
2. En kom i høst tilbake hit etter 4 år. En annen som kom tilbake igjen, har samme fornavn som 80-åringen som er blitt en institusjon når det gjelder å ta barn på alvor, og som halvparten av duoen med stillhet, en bro og fruen til fredagsvennen. Det jubileres neste år (bergenserne var ikke begeistret) , og utenlandsk eksperthjelp skal hjelpe til med å skape en bedre skole. Her blir det mye rør.
44. Noe her blir svært langt i sitt slag, fordi noen snudde etter 10 år. I kommunen vi skal frem til, er spektakulære nesten 200 meter. Hadde han som i høst opplevde litt støy omkring en ny jobb, levd 400 hundre år tidligere, hadde han besøkt dette området.. Skal du ha hyttetomt her, må du ha godt med penger..
45. I denne kommunen, som ikke kaller seg det men bruker en gammel betegnelse, går man ikke inn for å legge ned skoler ustraffet. Herfra kom hun med rødvinen, hun som sa godnatt til oss alle, og han som innførte debatt og hjalp Ap.
Adresseavisen - lokalt
2. De mektige mente de hadde hentet inspirasjonen fra himmelen, men andre synes det ligner mistenkelig på et kjennemerke for denne kommunen. Bøy og tøy var det også hos en fra kommunen. Et produkt herfra betydde på 1800-tallet mye for storparten av brødet i Norge, og produktet ble langt tilbake eksportert til Russland. Hun som for 100 år siden ble verdenskjent og fikk drepende karakteristikker, kom herfra.
3. En utflukt fra denne kommunen tidligere i år fikk stor oppmerksomhet. Alle himmelretninger er representert i et symbol som i en variant på 1900-tallet ble utskjemt. Han med retningsnavn ble kjent for sine prekener til de som opprinnelig bodde her. En stortingsrepresentant herfra meldte overgang til et annet parti,.
44. Til dette tettstedet kom en spesiell yrkesgruppe styrtende i høst, ikke alle oppførte seg like pent. I høst har også et konsern lagt ned sin virksomhet her. En av de store profiler i etterkrigstidens Kirke-Norge fikk et åndelig gjennombrudd her. En kjent politiker som antydet at kristne gjemte seg på bedehuset, og som ble formann i en viktig komité, var født her.
Fædrelandsvennen - lokalt
1. Begrepet ”luftslott” kan i dette området få en helt ny og konkret ny mening, ble det kjent i november. Her ble det for snart 40 år siden innledet et samarbeid som har utløst eksport til Europa, og en meget spennende utvikling på verdensbasis kan skje her. Frukt og ost skapte en transportmiddel-produksjon. Vel 35.000 besøker årlig noe som en stund var tre, men nå bare er ett.
2. På dette tettstedet fant man i høst noe med religiøst tilknytning som kanskje er nærmere 1000 år gammelt. Materialet finnes bare i ett land. I nærheten av tettstedet ligger en bygd med bare en gård som drives, og med samme navn som en kjent teologiprofessor (og redaktør) og han som i 2003 engasjerte seg i Irak-krigen og nå skal informere om noe hans tidligere yrkesgruppe er glad i. Tettstedet ligger i en kommune som for 3 år siden var først i landet med et litterært tiltak.
44. Herfra kom både som skapte oppstyr tilsynelatende uten grunn, han som druknet på frierferd, og han som nok ville ha vært stolt om han hadde fått opplevd et familiemedlems nye stilling. Dette er også etternavnet til hun som mange synes det er merkelig var med på en omstridt avgjørelse.
45. I dette området med vel 20 000 innbyggere bor en kunstner som både har skapt diskusjon rundt et portrett og som hadde en sterk opplevelse for 8 år siden - det inspirerte ham til et verk som er hos en som har problemer med det som er motivet for kunstnerens utstilling i høst. Han som har litt igjen til han er i hundre kommer herfra. Det gjør også hun med den store klassereisen.
Stavanger Aftenblad - lokalt
1. En bankfusjon skjedde i høst i denne kommunen. Her satses det på etikk og kanskje idrettsanlegg på nytt underlag. En lærer har oppnådd enormt gode resultater.
2. I høst har mange jaktet på årets som kommer herfra... Historier fra dette området var med og inspirerte en forfatter som skrev et verk i tre bind, filmet med enorm suksess. Under krigen laget man her en stor kamuflasje. Her er en spesiell utgave noe med et navn som er både enøyd og spisst.
44. Også i denne kommunen slåss man om skolenedleggelse. Tidligere sentral virksomhet her er nå mer kjent som en treningsform. Mange syntes det var kjekt da den besøkende snakket om talentene her. En gammel entreprenør er hjemom innimellom.
45. Hun som vi forbinder både med de som ikke er synlige og med et spesielt kyss, kommer fra denne kommunen. Der gjør også hun som har flagget ut politisk, skoletaperen som ble milliardær, og en kjent birkebeiner.
3. Fra denne kommunen kjem rapparane med ei spesiell bukse. Han med tekst på førarkortet inntil nokre få år sidan, kjem og herifrå. Det same gjer ho med ein son som kanhende er Noregs beste kommentator, han med 17.mai-hymne, og kanhende den beste avisteiknaren i landet - han med ein son me såg i filmen om Max Manus.
4. I denne kommunen var det på 1800-tallet en storm som drepte langt over 100 fiskere. Herfra kom mormoneren og foregangsmannen i landbruksforskning, som på Harvard fikk det som ingen tidligere hadde greid: to utmerkelser, for både bredde og dybde. Kappgjengeren som finner frem, kommer herfra. Kommunen har navn etter hun som hadde to funksjoner, var gift med en dobbeltgjenger og bodde i oppholdsstedet for mange av dem som falt i kamp.
5. Han som styrte en del av Norge, hadde en eiendom i denne kommunen. Datteren hans hadde en ektemann som døde i vesterled, en sønn som på mange måter grunnla norsk diplomati og som også døde i vesterled, og en datter som fikk en grav i utlandet som ble funnet for vel 50 år siden. En av de aller mest kjente kvinneskikkelsene i norsk litteratur, levde i denne kommunen sine siste leveår. Det største raset i sitt slag i Norge, skjedde her.
6. Til disse øyene kom de som hadde vært lenger nord enn noen andre, og her skjedde norgeshistoriens mest omtalte ”fra De til du”-episode. Øyene var en periode oppkalt etter en av de involverte, en av norgeshistoriens store helter, men vi fikk ikke suverenitet. Øyene bærer nå navnet til en som styrte i riket sitt i 68 år. Hans eneste sønn, med et navn som minner oss om et juledyr, begikk mord og selvmord.
7. En gigant (A) og ”far” på sitt felt har samme fornavn som etternavnet til en gigant (B) på et annet felt, og samme fornavn som han med luksusvarene og bare egne butikker. Han med det brede smilet (A) har fått flyplassen i den byen vi skal frem til, oppkalt etter seg. En norsk tømmerhogger har skrevet et dikt om ham. B holdt en prestisjetung tittel i 12 år, er kåret som den største i sin idrett og har gitt navnet til en arena der de røde vingene flyr. Flere nordmenn er æresborgere i byen.
8. Han som ble kåret som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike, som nesten revolusjonerte en musikkform, og som burde fått litteraturprisen - men ikke fikk i den i år heller - er født i denne byen. Trønderen, den første norskfødte som bygde et fly, kalte det opp etter byen. Her står en norsk båt som gjorde en sagnomsust ferd. En norsk avis her rakk å bli nesten 80 år.
9. Denne byen har samme navn som fornavnet til en seriemorder i fire filmer, i tre av dem spilles hovedrollen av han som neste år skal spille den mektige og kloke i en film om han med snekkerredskapet. Forfatteren til to verdensberømte romaner om oppvekst vokste opp i denne byen, og den har samme navn som en kjent strateg og hærfører.
10. The desicision is….., nei ikke denne byen, selv med topp assistanse i innspurten. I en film med flere Oscars og byens navn, spilte både hun som var i Norge i desember 2003 og hun med mor fra Nord-Norge
11. Hun som kjempet for miljø, var spesielt glad i blomster og var førstedame i seks år, flyttet til denne delstatshovedstaden etterpå. Den hadde opprinnelig navn etter stedet der den store hærføreren til slutt tapte. Dette er hjembyen til idrettsmannen som beviste at alle gode ting er syv, som ble invitert til Kong Harald, men ville ikke kommer hvis ikke moren ble invitert. Han med den elleville spionfarsen har et fornavn lik byens navn.
12. En norsk dronning har satt varige spor etter seg i denne hovedstaden , og mange turist-nordmenn besøker henne hvert år. Byen ligger i et territorium som hadde et skandinavisk forankret navn i godt over 200 år, på grunn av en konge som styrte under en berømt feide. En norsk trilogi og en bydel i en norsk by der fotball-publikum er svært misfornøyd med årets sesong, bærer navnet til en del av territoriet.
13. Denne provinshovedstaden ligger på veien mellom to lands hovedsteder. Den ene har samme navn som mange andre byer, i den andre ligger bl.a. noe som omtales i sangen om Carmencita. Byen vi skal frem til er utgangspunktert for ekspedisjoner til et høyt fjell. Byen er også kjent for å være kanskje det mest høytliggende senter for produksjon av noe med smak av bl.a. mørke moreller, plommer, kirsebær og litt sjokolade.
14. I høst har det vært stor pressedekning fra dette landet, der et europeisk land har en blodig historie. Her skjedde det et politisk mord for nesten 50 år siden. En norsk statsråd koblet navnet til en president i et annet land til landet vi skal frem til.
15. Dette lille stedet ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste for over 30 år siden. Her er det et tosifret antall bygninger som er laget på en meget spesiell måte,. Dette lille stedet ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste for over 30 år siden. Her er det et tosifret antall bygninger som er laget på en meget spesiell måte, og den fornuftige plasseringen er etter oppskrift fra Matt.7. Landsbyen ligger nærmere 70 mil fra hovedstaden i et land som aldri har vært en koloni – uvanlig i verdensdelen det ligger i.
16. Denne øystaten ligger i et hav nordvest for et territorium tilhørende et imperium. Første europeer her var han som ved en tilfeldighet en annen gang kom til en øy der en nordmann har jaktet på beviser. I september skjedde et skifte fra høyresiden til venstresiden som vakte oppmerksomhet, og i samme måned skjedde en stor naturkatastrofe som drepte over 100.
17. Vi skal til en øy som har samme navn som a) et område der en profilert norsk trener har spilt for administrasjonsbyens lag og der en berømt nordmann som senere skiftet fornavn ble født, b) et skip som skapte stor jubel i Norge for over 60 år siden, og c) en by der 15-25 nordmenn er stasjonert på en base, og der Sjømannskirken hadde drift i deler av i mellomkrigstiden. En liten hund bærer dette navnet. Etterkommere til opprørere flyttet hit. Et eviggrønt tre oppkalt etter øya, vokser bare her.
18. Veteranbiler og klær fra 20-årene, i omgivelser som er verdens største samling av en spesiell type hus med inspirasjon fra indianer- , gresk og egyptisk kultur - dette finner vi i et bymiljø. Ingen andre byer i verden har et så sterkt preg av en modernisme-stil. Byen vi skal frem til ble bygget opp etter en naturkatastrofe, og ligger 30-40 mil fra hovedstaden, som har navn etter en av hærlederne som vant et av de mest kjente slag i historien.
19. Inger Johanne fra den eneste kommunen med landets rødeste ordfører, skriver om et selskap der navnet til dronningen som har gitt navn til denne millionbyen er nevnt. Dronningens mann var konge i bare 7 år, men rakk flere reformer, bl.a. slutt på slaveriet. Mange norske har studert sykepleie her, det er mye vin, og byen ligger ved enden av en spektakulær kystvei.
20. Han med en nordisk pris og som i høst har skrevet en roman med et geografisk navn som tittel, forteller i en ekspress-bok bl.a. om et besøk i dette lille, men folkerike området. Det har en spesiell status, i likhet med en stor by som ligger ca. 6 mil nordøst. Portugiserne hadde lenge en sentral rolle. Dette er verdens største sted for en virksomhet som har vært mye omtalt i Norge i høst.
21. I hovedstaden i en av flere enheter i en snart 40 år gammel union, er et norsk firma involvert i et stort byggeprosjekt på nærmere en halv million kvadratmeter. Den enheten vi skal frem til, er 15-2000 kvkm med noe over 200.000 innbyggere. Den ligger ytterst på en halvøy som grenser til et viktig sjøfartsområde. Om lag en time unna ligger en norsk sjømannskirke som ikke får kalle seg det.
22. Noe som er oppkalt etter en norsk nasjonalhelt har i høst deltatt i en internasjonal operasjon og lå flere uker i dette landet. Her ligger en meget stor sandørken, og hovedstaden har samme navn som noe som godt kan benyttes bl.a. i potetsammenheng og i sausen til en ofte brukt rett.
23. For 50 år siden sydde en utvandrere fra dette landet en skjorte som var begynnelsen til en sterk merkenavn som svensker noen år på 2000-tallet hadde enerett til. Landet han kom fra, grenser til to hav og syv land. Her ligger to kryssord-elver . I en by her skjedde det en meget alvorlig ulykke som fikk stor oppmerksomhet på 80-tallet.
24. Denne byen har navn på tre språk, i et av dem inngår fornavnet til flvveren og politikeren som ble dømt til døden ved hengning, men begikk selvmord. Byen var i 2007 noe som også to norske byer har vært. Den hadde nesten 40 forsvarstårn i sin tid, og den var på mange måter kristendommen forsvar mot det osmanske rike. Byen var en tid Europas østligste i en kommunikasjonssammenheng.
25. Historien om dette områdets fiksjonslegende med utgangspunkt i en virkelig person, er kjent fra en bok fra slutten av 1800-tallet, og den har inspirert til produksjon av over 150 filmer om han som tørster etter noe å drikke som har både rødt og hvitt i seg. Området er 55-60.000 kvkm og ligger i et kongedømme som ble opphevet etter 1945. Tyskerne kom til området for 8-900 år siden og anla syv festningsverk.
26. På denne øya er det ruiner der mange mener at den klassiske helten i syv år var elskeren til hun med samme navn som en melodiøs musikkform med sterk rytme, særlig gjort kjent av han med bananbåten, og som inspirerte en norsk kjempehit i 1959 - en ny variant med bananen som et element ble innspilt i 1982. Her går mange i dybden og her ble det reist et verdenshistorisk tempel.
27. Et transportmiddel, en ørken, et husdyr, en kongelig person fra verdensrommet , en selvskapt opplevelse – har du lest den berømte boken, vet du hvem det dreier seg om. Vi skal frem til forfatterens startområde for sin dødsferd. Et begrep for voldelig oppgjør stammer herfra. Hovedpersonen i en kjent tegneserie som jubilerer i år, var her det året tekstforfatteren døde.
28. I september gjorde en keeper en redning som mange mener er en av historiens fineste. Han spiller i en kongelig fotballklubb i hvite drakter som har satset mye på spillerkjøp. Klubben hører hjemme i en by som oppbevarer et verdenskjent verk som viser en terrorhandling for over 70 år siden i den byen vi skal frem til, handlingen har gitt kunstverket navn. Byen ligger i et område som har et flagg i rødt, hvitt og grønt, mange ønsker kunstverket tilbake.
29. I Norge har vi i høst fått en ny person som skal prøve å skape enighet i visse interessekonflikter. En som tidligere har hatt denne stillingen har samme navn som redaktøren og politikeren som i en periode på 30-tallet var vert for han med det evigvarende opprøret og som på engelsk har samme fornavn som navnet på EUs største region og den største byen der.. Går du den kjente pilegrimsruten, går du gjennom byen. Navnet er også fornavnet til amerikaneren som i vår ble leder for en velkjent organisasjon som er svært viktig og stundom svært ”skitten”.
30. I oktober kom det igjen en melding knyttet til et stykke tøy som forbindes med denne byens navn, og som har engasjert både vanlige mennesker og forskere. Her var det bare Kjetil og Lars som lyktes. Byen var i fire år hovedstaden i det landet der fotballklubben fra byen har vunnet flest seriemesterskap.
31. Ola og Petter reiste fornøyd hjem fra denne byen tidligere i år. Her skjedde det dramatiske ting etter at Neville & co ble rundlurt. Byen ble hovedstad i et okkupert område, og noen år senere ble over 2 mill. mennesker fordrevet fra området. Byen ligger ved en elv som er en del av navnet på en kjent linje.
32. Denne byen ligger omtrent midt imellom en verdenskjent by og en kanal. Til en videregående skole i denne byen har norske elever i mer enn 90 år hatt stipend til en 3-årig utdannelse. Sønnen til han som klippet en av norgeshistoriens mest kjente hårmanker, sies å ha hatt mye makt i området der byen er hovedstad. Her døde tenåringen som var hærleder.
33. En lettere luksuriøs opplevelsesbetegnelse som er blitt mer og mer populært, er også navnet på den byen vi skal frem til. Den hører nok ikke med til utgangspunktet for spørsmålet som Marius hadde problemer med. Den ligger i et trespråklig land med et trefarget flagg, og i landet ble det et halvt år før slutten av 2.verdenskrig utkjempet et viktig slag under svært vanskelige værforhold.
34. En norsk fotballspiller har vært aktuell som sportsdirektør i en klubb som i år ble slått av ligamesteren fra ”ulvebyen” vi skal frem til. Byen ble grunnlagt for å skaffe hus under tak til arbeiderne i en stor bedrift som fremdeles dominerer byen. Bedriftens historie startet med en mann som har samme navn som en annen bedrift i samme bransje. I sommer var det mye snakk om sammenslåing av de to bedriftene.
35. I rundt 500 år lå dette nærmere 600 kvkm store området under Norge. . Navnet på hovedstaden er det samme som fornavnet på en kjent general og et transportmiddel under 2.verdenskrig. Herfra kom tre brødre som dannet en kjent gruppe.
36. Både hun som er født i Tokyo og behandlet Kristin og Sofie, og datteren med nåden, forbindes med dette klart avgrensede området som har vært mye omtalt i høst. Her var man troløs, men ikke persona non grata. Takket være en gudelig innsats fra en som har vært opptatt av lagring, blir en eiendom bevart for å hedres han som begynte en stor karriere med gjøglere og jomfruer.
37. Hun som klipper hekken bedre enn de fleste, han med 11 og han med 8 gull i internasjonale mesterskap, han som bare har Thorbjørn foran seg på en kampliste, bandet med potte og kjøkkenredskap, de som solgte mer enn 10 millioner, han som har spilt i 6 land, og han med opp- og nedrykk, kom alle herfra. En skrev sangen over alle andre, på toget hit.
38. Høstens store avgifts-forsvarer kommer herfra, og han som i oktober kopierte den store argentineren, forbindes også med stedet. Her er de født, både han som er kjent for to store funn, han som kanskje sterkere enn noen andre har skrevet pent om hjembygda, og han som fikk et års gjestespill og derfor ble gravlagt på statens bekostning.
39. En togreise 17 år etter at vi sist hørte om ham som tok den, er mye omtalt i høst. Hovedpersonen arbeidet i flere år i denne byen. Han som var først i Norge i én sjanger og først i verden i en annen, kom fra byen. Her var tyskere velkomne, og her var Europas første utdanningssted i sitt slag. Avansert teknologi både til havs og i verdensrommet gir inntekter.
40. En meget kjent nynorskforfatter bodde her, og herfra utvandret han som gir navn til et varemerke for en drikk som må lagres minst to år i spesielle omgivelser. To kjente kunstnersøstre kom også herfra. Her har det vært en fabrikk for videreforedling av et grunnstoff som i ren form har kostet mer enn et kjent annet grunnstoff med et atomnummer som er 66 høyere.
41. Her bor advokaten som drikker mye konjakk, har en dyre-”far” i Bergen og en ”bestefar” som heter Raymond. Advokatens navn er nesten identisk med hans som var fra denne byen, huskes for en industrialisert ”oppfinnelse” og grunnla en viktig næring. Her bodde både Dagfinn, Håkon og Sigurd, og Laila bor der. Noe som de lærde strides om bør flyttes, ble funnet her.
42. Politimannen som har samme etternavn som han som var den første som hadde vært på begge geografiske ytterpunkter, arbeider i denne byen. Harry, Gunnar og Hallvar spilte her, i nærheten av verdens nordligste større sted for et planteslag som blomstrer omtrent ved alderen til en rekke av statsrådene. De to som bor på et gods, har hjulpet til med både hotell/spa og kulturhus med maritimt navn.
43. Fra dette tettstedet er det mulig å nå åtte norske byer på under 30 minutter. Stedet er kjent for to spektakulære samferdselskonstruksjoner; den ene er Norges største i sitt slag, den andre har navn etter et kjøkkenredskap. En norsk leder som forsøkte seg på oppkjøp i Sverige og måtte gå, har dette navnet.
Bergens Tidende - lokalt:
1. En trist svenske har gitt navn til et stort anlegg i denne kommunen. Det var rør for kommunen på bunnen, men fordelen forsvant. Her blir man selvforsynt ved hjelp av noe som er nesten 200 m høyt. Spillemillioner dalte ned å skjul, og kanskje behøver ikke nye innbyggere å komme fra Bergen lenger. En herfra kom i nærkontakt med malm. Noen er redd bølgen fra Bergen.
2. En kom i høst tilbake hit etter 4 år. En annen som kom tilbake igjen, har samme fornavn som 80-åringen som er blitt en institusjon når det gjelder å ta barn på alvor, og som halvparten av duoen med stillhet, en bro og fruen til fredagsvennen. Det jubileres neste år (bergenserne var ikke begeistret) , og utenlandsk eksperthjelp skal hjelpe til med å skape en bedre skole. Her blir det mye rør.
44. Noe her blir svært langt i sitt slag, fordi noen snudde etter 10 år. I kommunen vi skal frem til, er spektakulære nesten 200 meter. Hadde han som i høst opplevde litt støy omkring en ny jobb, levd 400 hundre år tidligere, hadde han besøkt dette området.. Skal du ha hyttetomt her, må du ha godt med penger..
45. I denne kommunen, som ikke kaller seg det men bruker en gammel betegnelse, går man ikke inn for å legge ned skoler ustraffet. Herfra kom hun med rødvinen, hun som sa godnatt til oss alle, og han som innførte debatt og hjalp Ap.
Adresseavisen - lokalt
2. De mektige mente de hadde hentet inspirasjonen fra himmelen, men andre synes det ligner mistenkelig på et kjennemerke for denne kommunen. Bøy og tøy var det også hos en fra kommunen. Et produkt herfra betydde på 1800-tallet mye for storparten av brødet i Norge, og produktet ble langt tilbake eksportert til Russland. Hun som for 100 år siden ble verdenskjent og fikk drepende karakteristikker, kom herfra.
3. En utflukt fra denne kommunen tidligere i år fikk stor oppmerksomhet. Alle himmelretninger er representert i et symbol som i en variant på 1900-tallet ble utskjemt. Han med retningsnavn ble kjent for sine prekener til de som opprinnelig bodde her. En stortingsrepresentant herfra meldte overgang til et annet parti,.
44. Til dette tettstedet kom en spesiell yrkesgruppe styrtende i høst, ikke alle oppførte seg like pent. I høst har også et konsern lagt ned sin virksomhet her. En av de store profiler i etterkrigstidens Kirke-Norge fikk et åndelig gjennombrudd her. En kjent politiker som antydet at kristne gjemte seg på bedehuset, og som ble formann i en viktig komité, var født her.
Fædrelandsvennen - lokalt
1. Begrepet ”luftslott” kan i dette området få en helt ny og konkret ny mening, ble det kjent i november. Her ble det for snart 40 år siden innledet et samarbeid som har utløst eksport til Europa, og en meget spennende utvikling på verdensbasis kan skje her. Frukt og ost skapte en transportmiddel-produksjon. Vel 35.000 besøker årlig noe som en stund var tre, men nå bare er ett.
2. På dette tettstedet fant man i høst noe med religiøst tilknytning som kanskje er nærmere 1000 år gammelt. Materialet finnes bare i ett land. I nærheten av tettstedet ligger en bygd med bare en gård som drives, og med samme navn som en kjent teologiprofessor (og redaktør) og han som i 2003 engasjerte seg i Irak-krigen og nå skal informere om noe hans tidligere yrkesgruppe er glad i. Tettstedet ligger i en kommune som for 3 år siden var først i landet med et litterært tiltak.
44. Herfra kom både som skapte oppstyr tilsynelatende uten grunn, han som druknet på frierferd, og han som nok ville ha vært stolt om han hadde fått opplevd et familiemedlems nye stilling. Dette er også etternavnet til hun som mange synes det er merkelig var med på en omstridt avgjørelse.
45. I dette området med vel 20 000 innbyggere bor en kunstner som både har skapt diskusjon rundt et portrett og som hadde en sterk opplevelse for 8 år siden - det inspirerte ham til et verk som er hos en som har problemer med det som er motivet for kunstnerens utstilling i høst. Han som har litt igjen til han er i hundre kommer herfra. Det gjør også hun med den store klassereisen.
Stavanger Aftenblad - lokalt
1. En bankfusjon skjedde i høst i denne kommunen. Her satses det på etikk og kanskje idrettsanlegg på nytt underlag. En lærer har oppnådd enormt gode resultater.
2. I høst har mange jaktet på årets som kommer herfra... Historier fra dette området var med og inspirerte en forfatter som skrev et verk i tre bind, filmet med enorm suksess. Under krigen laget man her en stor kamuflasje. Her er en spesiell utgave noe med et navn som er både enøyd og spisst.
44. Også i denne kommunen slåss man om skolenedleggelse. Tidligere sentral virksomhet her er nå mer kjent som en treningsform. Mange syntes det var kjekt da den besøkende snakket om talentene her. En gammel entreprenør er hjemom innimellom.
45. Hun som vi forbinder både med de som ikke er synlige og med et spesielt kyss, kommer fra denne kommunen. Der gjør også hun som har flagget ut politisk, skoletaperen som ble milliardær, og en kjent birkebeiner.
Norsk feighet i Midt-Østen
Unnfallenhet. Feighet. Begrepene passer både regjeringen Stoltenbergs og regjeringen Bondeviks holdninger og handlinger i forhold til den israelske atomingeniøren Rektor dr. Mordechai Vanunu , eller John Crossman som han nå heter etter å ha konvertert fra jødedom til kristendom.
Barnslighet. Primitiv hevn. Hilsenen går til israelsk rettsvesen. Vanunu ble i går arrestert sammen med sin norske kjæreste - et forhold Israel har kjent til over tid. Vanunus forsvarer sier dette skjer fordi Israel anser Norge som ”en fiende av Israel”.
Noen facts:
1957: Norge leverer et tilbud på bygging av Dimona-reaktoren – Israels atomvåpenreaktor. Tilbudet omfatter også et fullt utstyrt anlegg for produksjon av plutonium.
1960: Norge eksporterer 20 tonn tungtvann til Israel. Norske myndigheter har kunnskaper om Israels atomvåpenplaner under forhandlingene, men ingen stanser salget. Vi blir medskyldige i at Israel utvikler et stort og meget avansert arsenal med atomvåpen.
1986: Vanunu gir fotografier fra atomanlegget Dimona til den britiske avisen The Sunday Times, som senere trykker bildene.
1986: En kvinnelig israelsk agent lurer Vanunu til å dra til Roma, der han blir kidnappet av Mossad i all hemmelighet og ført til Israel. Han dømmes til 18 års fengsel.
1986 - 2004: Vanunu sitter fengslet, 11 år i isolasjon. Amnesty International beskriver behandlingen som «grusom, inhuman og nedverdigende”. I 16 av disse årene nomineres han til Nobels Fredspris. I 1977 får han Rightlivelihood Award., i 2004 får han ærestittelen som rektor ved universitetet i Glasgow.
2004: Vanunu søker politisk asyl i Norge. Erna Solberg instruerer UDI om å avslå søknaden til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl.
2008: Regjeringen Stoltenberg bestemmer at Vanunu kan få opphold og arbeids- og oppholdtillatelse i Norge. Vanunu: ”Arbeidstillatelse ikke er verdt noe, at norske styresmakter må presse Israel til å la med reise ut”. Israelere har ikke visumplikt til Norge. Vanunu vil automatisk få oppholdstillatelse i det han allerede har et jobbtilbud i ved universitetet i Tromsø.
2005: Vanunu får Folkets fredspris i Norge.
2004 - 2009: Mot sine ønsker nektes Vanunu å forlate Israel, og han nektes å snakke med utlendinger. Mange beskriver disse tiltakene som en ren hevnakt. Han får også forbud mot å ha komtakt med utlendinger og han får meldeplikt.
2005: I juli søker Vanunu om norsk nødspass for å reise til Tromsø, der han er invitert til å holde foredrag. Norges ambassade i Israel og UD gjør sitt beste for å finne grunner til å si nei.
29.des.2009: Vanunu arresteres for å ha et forhold til den norske teologiprofessor og bibelforsker Kristin Joachimsen: ”Jeg er ingen trussel mot Israel. Dette er ren trakassering”. Vanunus forsvarer: ”Han anklages ikke for å ha gitt fra seg hemmeligheter. Hun er ikke interessert i atomspørsmål, hun er interessert i Mordechai Vanunu”.
Selv sier hun: ”Israelske myndigheter har visst om forholdet vårt helt siden starten. Telefonen, huset, alt er overvåket. De vet om alt vi gjør, og vi forsøker å leve et så normalt liv som mulig. Vi har jo ingenting å skjule”.
Israelske myndigheter: Hun får ikke får lov til å ha noe mer kontakt med kjæresten. Vanunu får to døgns husarrest.
Myndighetene har visst. Hvorfor reagere nå? Er det for å markere stor misnøye med norske reaksjoner på ulike plan, for eksempel med de noske legene Gilbert og Fosses skildringer fra de israelske overgrepene i Gaza?
Israel anser Vanunu som en landsforræder. Svært mange utenfor - meg selv inkludert - mener at han gjorde en verdenssamfunnet en viktig varsler-tjeneste, Den norske flyktningeeksperten Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen reagerer sterkt mot argumentene og holdningene hos norske myndigheter: ”Det er å samanlikne med at Noreg før krigen skulle nekte å ta imot jøder, som ynskte å forlate Tyskland”.Der det er vilje er det alltid en vei. Norske myndigheter ønsker ikke å hjelpe Vanunu, til tross for den rollen vi har spilt i Israels atomprogram. Hundrevis av chilenere fikk nødspass fra Norge etter statskuppet til Augusto Pinochet. Men i denne saken går det en ubrutt linje fra Erna Solberg til Jonas Gahr Støre: Unnfallenhet, feighet.
Og hvor er de norske reaksjonene mot ”Israels kyniske umoral overfor Gaza” (Kåre Willoch,) der verdenssamfunnet nå sitter i ro og ikke reagerer overfor den nådeløse blokaden etter en krig der rundt 1400 palestinere døde, av dem rundt 400 barn, mens tapet på israelsk side var 10 soldater og tre sivile. En menneskeskapt humanitære katastrofe, utløst etter at israelere i november i fjor gikk inn i Gaza og myrdet seks palestinere, og Hamas svarte med rakettere og tilbud om ny våpenhvile dersom Israel opphevet Gaza-blokaden, noe Israel ikke ville.
Norge fiende av Israel? Vi som var feeigt avholdende da Goldstone-rapporten ble behandlet i Fns menneskerettighetsråd. En rapport som fortalte at begge sider begikk krigsforbrytelser under krigen, men at de israelske overgrepene var i særklasse de mest omfattende.
Fred. Demokrati. Rettferdighet for alle folk. Vakre ord dekker over mye dobbeltmoral i vårt forhold til det som skjer i Midt-Østen.
Barnslighet. Primitiv hevn. Hilsenen går til israelsk rettsvesen. Vanunu ble i går arrestert sammen med sin norske kjæreste - et forhold Israel har kjent til over tid. Vanunus forsvarer sier dette skjer fordi Israel anser Norge som ”en fiende av Israel”.
Noen facts:
1957: Norge leverer et tilbud på bygging av Dimona-reaktoren – Israels atomvåpenreaktor. Tilbudet omfatter også et fullt utstyrt anlegg for produksjon av plutonium.
1960: Norge eksporterer 20 tonn tungtvann til Israel. Norske myndigheter har kunnskaper om Israels atomvåpenplaner under forhandlingene, men ingen stanser salget. Vi blir medskyldige i at Israel utvikler et stort og meget avansert arsenal med atomvåpen.
1986: Vanunu gir fotografier fra atomanlegget Dimona til den britiske avisen The Sunday Times, som senere trykker bildene.
1986: En kvinnelig israelsk agent lurer Vanunu til å dra til Roma, der han blir kidnappet av Mossad i all hemmelighet og ført til Israel. Han dømmes til 18 års fengsel.
1986 - 2004: Vanunu sitter fengslet, 11 år i isolasjon. Amnesty International beskriver behandlingen som «grusom, inhuman og nedverdigende”. I 16 av disse årene nomineres han til Nobels Fredspris. I 1977 får han Rightlivelihood Award., i 2004 får han ærestittelen som rektor ved universitetet i Glasgow.
2004: Vanunu søker politisk asyl i Norge. Erna Solberg instruerer UDI om å avslå søknaden til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl.
2008: Regjeringen Stoltenberg bestemmer at Vanunu kan få opphold og arbeids- og oppholdtillatelse i Norge. Vanunu: ”Arbeidstillatelse ikke er verdt noe, at norske styresmakter må presse Israel til å la med reise ut”. Israelere har ikke visumplikt til Norge. Vanunu vil automatisk få oppholdstillatelse i det han allerede har et jobbtilbud i ved universitetet i Tromsø.
2005: Vanunu får Folkets fredspris i Norge.
2004 - 2009: Mot sine ønsker nektes Vanunu å forlate Israel, og han nektes å snakke med utlendinger. Mange beskriver disse tiltakene som en ren hevnakt. Han får også forbud mot å ha komtakt med utlendinger og han får meldeplikt.
2005: I juli søker Vanunu om norsk nødspass for å reise til Tromsø, der han er invitert til å holde foredrag. Norges ambassade i Israel og UD gjør sitt beste for å finne grunner til å si nei.
29.des.2009: Vanunu arresteres for å ha et forhold til den norske teologiprofessor og bibelforsker Kristin Joachimsen: ”Jeg er ingen trussel mot Israel. Dette er ren trakassering”. Vanunus forsvarer: ”Han anklages ikke for å ha gitt fra seg hemmeligheter. Hun er ikke interessert i atomspørsmål, hun er interessert i Mordechai Vanunu”.
Selv sier hun: ”Israelske myndigheter har visst om forholdet vårt helt siden starten. Telefonen, huset, alt er overvåket. De vet om alt vi gjør, og vi forsøker å leve et så normalt liv som mulig. Vi har jo ingenting å skjule”.
Israelske myndigheter: Hun får ikke får lov til å ha noe mer kontakt med kjæresten. Vanunu får to døgns husarrest.
Myndighetene har visst. Hvorfor reagere nå? Er det for å markere stor misnøye med norske reaksjoner på ulike plan, for eksempel med de noske legene Gilbert og Fosses skildringer fra de israelske overgrepene i Gaza?
Israel anser Vanunu som en landsforræder. Svært mange utenfor - meg selv inkludert - mener at han gjorde en verdenssamfunnet en viktig varsler-tjeneste, Den norske flyktningeeksperten Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen reagerer sterkt mot argumentene og holdningene hos norske myndigheter: ”Det er å samanlikne med at Noreg før krigen skulle nekte å ta imot jøder, som ynskte å forlate Tyskland”.Der det er vilje er det alltid en vei. Norske myndigheter ønsker ikke å hjelpe Vanunu, til tross for den rollen vi har spilt i Israels atomprogram. Hundrevis av chilenere fikk nødspass fra Norge etter statskuppet til Augusto Pinochet. Men i denne saken går det en ubrutt linje fra Erna Solberg til Jonas Gahr Støre: Unnfallenhet, feighet.
Og hvor er de norske reaksjonene mot ”Israels kyniske umoral overfor Gaza” (Kåre Willoch,) der verdenssamfunnet nå sitter i ro og ikke reagerer overfor den nådeløse blokaden etter en krig der rundt 1400 palestinere døde, av dem rundt 400 barn, mens tapet på israelsk side var 10 soldater og tre sivile. En menneskeskapt humanitære katastrofe, utløst etter at israelere i november i fjor gikk inn i Gaza og myrdet seks palestinere, og Hamas svarte med rakettere og tilbud om ny våpenhvile dersom Israel opphevet Gaza-blokaden, noe Israel ikke ville.
Norge fiende av Israel? Vi som var feeigt avholdende da Goldstone-rapporten ble behandlet i Fns menneskerettighetsråd. En rapport som fortalte at begge sider begikk krigsforbrytelser under krigen, men at de israelske overgrepene var i særklasse de mest omfattende.
Fred. Demokrati. Rettferdighet for alle folk. Vakre ord dekker over mye dobbeltmoral i vårt forhold til det som skjer i Midt-Østen.
tirsdag 29. desember 2009
Olje i nord "for barnas skyld"?
Gro Brækken var en utmerket leder for Redd Barna. Nå blir hun toppsjef i Oljeindustriens Landsforbund og vil arbeide hardt for å redde oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. ”For barnas skyld”, som hun så vakkert sier til Avisenes Nyhetsbyrå (gjengitt i Rogalands Avis i dag).
Fra Redd Barna til Ødelegg Lofoten?
Oljeindustrien har betydd mye for det moderne Norge. Den har på godt og ondt gjort oss til et av verdens rikeste land, gitt oss en uhyre sterk motstandskraft mot den aktuelle finanskrisen, lagt flere velferdssteiner på det sosiale byggverk, skapt arbeidsplasser og utviklingsmuligheter for nye bedrifter, utviklet kunnskap, teknologi og kompetanse som i neste omgang vil være gull verdt når petroleumsepoken ebber ut. Ingen steder har olje og gass betydd så mye som i Rogaland, ingen steder har gründerånd og innovasjon ført til større ringvirkninger. Men ingen steder vil få så store problemer hvis det ikke i tide satse på det som skal holde oss oppe og utvikle oss i en ikke altfor uoverskuelig fremtid.
Samtidig må ingen glemme at prisen for det norske velstands-eventyret har vært ulykker, utslipp og forurensning, medvirkning til korrupsjon.
For barnas og barnebarna og oldebarnas skyld må vi ta vare på naturen, være føre-var. En oljeulykke i et område så nær kysten som Lofoten og Vesterålen vil kunne ende i en fatal miljøkatastrofe. Jeg besøkte Alaska året etter katastrofen med "Exxon Valdez" i Prince Willian Sound, der over 40 000 tonn råolje rant ut og ødela nesten alle økosystemer og strendene i hundrevis av mils omkrets. Hvis man en sommerdag 20 år senere legger seg ned på en av strendene i området, risikerer man fortsatt å ha et tynt lag olje over hele ryggen når man reiser seg.
I dag forurenses fremdeles regionen der forliset skjedde av anslagsvis 60.000 liter olje. Bestanden av spekkhoggere i farvannene utenfor Alaska viser foreløpig ingen tegn til å ta seg opp igjen, og sildebestanden har aldri kommet seg opp til sitt gamle nivå.
Det kan ta tiår, om ikke århundrer, før naturen har brakt seg selv helt tilbake i balanse.
Skal ikke våre etterkommere ha arbeidsplasser i nord? De som har erfaringer fra Finnmark og ikke minst Helgeland, sier at alle forsikringer om arbeidsplasser og ringvirkninger bare har vært tomme ord og fagre løfter. Dersom en liten del av de ressurser som er brukt leting etter olje og gass hadde blitt investert i forskning og utvikling innen fiskeri og fiskerirelaterte næringer, innen marine ressurser, ny miljøteknologi og fornybar energi, kunne det trolig skapt mange nye og interessante arbeidsplasser for ungdom og unge kvinner.
Varig vern av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen vil stimulere næringsutviklingen. Store deler av det lokale næringslivet er avhengige av at regionen beholder sin miljøprofil. Bare ett eksempel: Landbruksprodukter fra Lofoten har vunnet nasjonale priser de siste årene. ”Lofotlam” viser at Lofoten som merkevare står sterkt og har et stort utviklingspotensial. En forutsetning for dette er det sårbare miljø sikres.
Lofoten kan by på ren luft, rent vann og en storslått natur uten betydelige inngrep. Dette er kvaliteter som er i ferd med å bli mangelvare i dagens verden.
Jeg kjenner ingen som mener at ”Nord-Norge skal være et museum for dem som bodde der før” (Brækken). Tvert imot vil hensyn til natur, næringsutvikling og fremtidige arbeidsplasser på nye og bærekraftige områder være den beste og mest fremtidsrettede investering for våre etterkommere.
Det viktigste for oljebransjen i dag tror jeg er å satse sin kompetanse og kapital på forskning og utvikling av nye produkter og fornybar energi. Men selvfølgelig må erfaring, kapital, kunnskap og teknologi fortsatt være drivkraft for å utnytte eksisterende felt bedre og utvinne nye felt som er lagt mindre problematiske enn eventuell funn utenfor Lofoten og Vesterålen.
Fra Redd Barna til Ødelegg Lofoten?
Oljeindustrien har betydd mye for det moderne Norge. Den har på godt og ondt gjort oss til et av verdens rikeste land, gitt oss en uhyre sterk motstandskraft mot den aktuelle finanskrisen, lagt flere velferdssteiner på det sosiale byggverk, skapt arbeidsplasser og utviklingsmuligheter for nye bedrifter, utviklet kunnskap, teknologi og kompetanse som i neste omgang vil være gull verdt når petroleumsepoken ebber ut. Ingen steder har olje og gass betydd så mye som i Rogaland, ingen steder har gründerånd og innovasjon ført til større ringvirkninger. Men ingen steder vil få så store problemer hvis det ikke i tide satse på det som skal holde oss oppe og utvikle oss i en ikke altfor uoverskuelig fremtid.
Samtidig må ingen glemme at prisen for det norske velstands-eventyret har vært ulykker, utslipp og forurensning, medvirkning til korrupsjon.
For barnas og barnebarna og oldebarnas skyld må vi ta vare på naturen, være føre-var. En oljeulykke i et område så nær kysten som Lofoten og Vesterålen vil kunne ende i en fatal miljøkatastrofe. Jeg besøkte Alaska året etter katastrofen med "Exxon Valdez" i Prince Willian Sound, der over 40 000 tonn råolje rant ut og ødela nesten alle økosystemer og strendene i hundrevis av mils omkrets. Hvis man en sommerdag 20 år senere legger seg ned på en av strendene i området, risikerer man fortsatt å ha et tynt lag olje over hele ryggen når man reiser seg.
I dag forurenses fremdeles regionen der forliset skjedde av anslagsvis 60.000 liter olje. Bestanden av spekkhoggere i farvannene utenfor Alaska viser foreløpig ingen tegn til å ta seg opp igjen, og sildebestanden har aldri kommet seg opp til sitt gamle nivå.
Det kan ta tiår, om ikke århundrer, før naturen har brakt seg selv helt tilbake i balanse.
Skal ikke våre etterkommere ha arbeidsplasser i nord? De som har erfaringer fra Finnmark og ikke minst Helgeland, sier at alle forsikringer om arbeidsplasser og ringvirkninger bare har vært tomme ord og fagre løfter. Dersom en liten del av de ressurser som er brukt leting etter olje og gass hadde blitt investert i forskning og utvikling innen fiskeri og fiskerirelaterte næringer, innen marine ressurser, ny miljøteknologi og fornybar energi, kunne det trolig skapt mange nye og interessante arbeidsplasser for ungdom og unge kvinner.
Varig vern av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen vil stimulere næringsutviklingen. Store deler av det lokale næringslivet er avhengige av at regionen beholder sin miljøprofil. Bare ett eksempel: Landbruksprodukter fra Lofoten har vunnet nasjonale priser de siste årene. ”Lofotlam” viser at Lofoten som merkevare står sterkt og har et stort utviklingspotensial. En forutsetning for dette er det sårbare miljø sikres.
Lofoten kan by på ren luft, rent vann og en storslått natur uten betydelige inngrep. Dette er kvaliteter som er i ferd med å bli mangelvare i dagens verden.
Jeg kjenner ingen som mener at ”Nord-Norge skal være et museum for dem som bodde der før” (Brækken). Tvert imot vil hensyn til natur, næringsutvikling og fremtidige arbeidsplasser på nye og bærekraftige områder være den beste og mest fremtidsrettede investering for våre etterkommere.
Det viktigste for oljebransjen i dag tror jeg er å satse sin kompetanse og kapital på forskning og utvikling av nye produkter og fornybar energi. Men selvfølgelig må erfaring, kapital, kunnskap og teknologi fortsatt være drivkraft for å utnytte eksisterende felt bedre og utvinne nye felt som er lagt mindre problematiske enn eventuell funn utenfor Lofoten og Vesterålen.
mandag 28. desember 2009
NLP gir meg et stort 2010
2010 kommer til å bli et stort år for meg. Store fremganger idrettslig, perspektivrike innlegg i by- og kulturstyret med påfølgende heftig offentlig debatt og utløsende handlinger hos myndigheter lokalt og nasjonalt. Bli en god brødbaker og en racer i datateknologi. Umiddelbart huske navnet på mennesker jeg møter for 2. eller 3.gang.
Hvordan kan jeg vite dette uten å ha tatt kontakt med en av Dagbladets spåkoner? Jeg har lest D2, Dagens Næringslivs trendy fredagsmagasin.
“Vi kan få alt vi ønsker oss, simpelthen ved å tenke sterke, positive tanker…..Det du sender ut, får du tilbake. Det du tenker på, blir virkelighet”, sier Marit Brænd, Heal Your Life Teacher and Coach.
Slik har jeg ikke tenkt det før, men Brænd åpner mine øyne og lanserer “Loven om tilbaketrekning”. Hun har kurs på Røa, Oslo Vest, og deltakerne leter etter bilder og ord i magasiner, klipper og limer og lager skattekart over hvordan det kommende året skal bli.
Jeg er i full gang, og det beste av alt: jeg slipper å betale kursavgift.
2010 - here I come!
Litt sent oppdager jeg den små skriften lenger ute i reportasjen: “Om du trenger en vaskemaskin og visualiserer hardt at du får en, får du ikke et gavekort fra Elkjøp i posten. Men du vil kanskje oppleve at noen du kjenner kjøper en ny maskin og sender den gamle til deg”. Da så. De jeg kjenner, vraker ikke brukbare vaskemaskiner
Det beste jeg kan håpe er vel at John O. Egelands artikler i Dagbladet skaper en og annen reflektorisk tanke, at jeg får låne en brødbakemaskin av en god venn, og at Geir Arne og Bjørn Kristoffer fremdeles har tid når jeg ber om telefoniske dataråd og som regel får svaret: Slå PC’en av og på igjen.
Men kanskje kan jeg bli forandret som menneske? I få fall synes jeg å ha gode muligheter dersom jeg tar turen innom Trine Ålstedt og Meta Resource i Oslo. Ålstedt anslår at “de som går utdannelser hos meg blir mellom 80 og 100 prosent forandret som mennesker”.
Jeg nøyer meg gjerne med 40 prosent, og hadde vært glad til om jeg kunne føle støvsuging som lystbetont, bli flinkere til å lytte interessert til andres reiseopplevelser og få nåde til ikke å fortelle dem at jeg har vært både der og andre spennende steder og hva jeg opplevde der, ikke glemme igjen penger i minibanken, slutte med å ergre meg over egenskaper hos andre som egentlig er mine egne tilkortkommenheter, lese de tre avisene jeg har vært sjef i uten å postredigere dem hver morgen, slutte å ergre meg over innholdsløse prekener og heller finne trøst i en salme eller to underveis, la være å lese høyt en god setning eller pussig hendelse fra en avis Marie nettopp har lest selv, smile mer oppmuntrende til rumenske trekkspillere. I det hele tatt.
Alt dette åpenbart hvis jeg bare satser på NLP, nevrolingvistikk programmering kan jeg overtre grensene for mine komfortable soner, øke mitt potensiale (hva nå det enn betyr for 72-åringer), få bedre kontakt med verdiene mine (det dreier seg visstnok ikke om nettbanken) og bli sikker på noe jeg er usikker på.
NLP kan også avlære fastgrodde skadelige holdninger og tankemåter. Som for eksempel at jeg er konstant skeptisk til keiserens nye klær og ikke automatisk innser at det er nødvendig å betale tusener av kroner for å virkeliggjøre det vi i steinalderen sa om å se løsninger mer enn problemer.
Generelt lønner det seg trolig bedre å lese ”Alkymisten” av Paulo Coelho. Der sier han at
”det er bare én ting som gjør en drøm uoppnåelig -
frykten for å feile.
For å feile mindre hviler krigeren en gang iblant,
og fryder seg over livets enkle ting.
Han vet at de strengene som alltid er stramme,
til slutt vil bli ustemte.
De hestene som aldri slutter å hoppe over hindre,
vil til slutt brekke et ben.
De buer som spennes hver dag,
skyter ikke lenger sine piler med samme kraft.”
Hvordan kan jeg vite dette uten å ha tatt kontakt med en av Dagbladets spåkoner? Jeg har lest D2, Dagens Næringslivs trendy fredagsmagasin.
“Vi kan få alt vi ønsker oss, simpelthen ved å tenke sterke, positive tanker…..Det du sender ut, får du tilbake. Det du tenker på, blir virkelighet”, sier Marit Brænd, Heal Your Life Teacher and Coach.
Slik har jeg ikke tenkt det før, men Brænd åpner mine øyne og lanserer “Loven om tilbaketrekning”. Hun har kurs på Røa, Oslo Vest, og deltakerne leter etter bilder og ord i magasiner, klipper og limer og lager skattekart over hvordan det kommende året skal bli.
Jeg er i full gang, og det beste av alt: jeg slipper å betale kursavgift.
2010 - here I come!
Litt sent oppdager jeg den små skriften lenger ute i reportasjen: “Om du trenger en vaskemaskin og visualiserer hardt at du får en, får du ikke et gavekort fra Elkjøp i posten. Men du vil kanskje oppleve at noen du kjenner kjøper en ny maskin og sender den gamle til deg”. Da så. De jeg kjenner, vraker ikke brukbare vaskemaskiner
Det beste jeg kan håpe er vel at John O. Egelands artikler i Dagbladet skaper en og annen reflektorisk tanke, at jeg får låne en brødbakemaskin av en god venn, og at Geir Arne og Bjørn Kristoffer fremdeles har tid når jeg ber om telefoniske dataråd og som regel får svaret: Slå PC’en av og på igjen.
Men kanskje kan jeg bli forandret som menneske? I få fall synes jeg å ha gode muligheter dersom jeg tar turen innom Trine Ålstedt og Meta Resource i Oslo. Ålstedt anslår at “de som går utdannelser hos meg blir mellom 80 og 100 prosent forandret som mennesker”.
Jeg nøyer meg gjerne med 40 prosent, og hadde vært glad til om jeg kunne føle støvsuging som lystbetont, bli flinkere til å lytte interessert til andres reiseopplevelser og få nåde til ikke å fortelle dem at jeg har vært både der og andre spennende steder og hva jeg opplevde der, ikke glemme igjen penger i minibanken, slutte med å ergre meg over egenskaper hos andre som egentlig er mine egne tilkortkommenheter, lese de tre avisene jeg har vært sjef i uten å postredigere dem hver morgen, slutte å ergre meg over innholdsløse prekener og heller finne trøst i en salme eller to underveis, la være å lese høyt en god setning eller pussig hendelse fra en avis Marie nettopp har lest selv, smile mer oppmuntrende til rumenske trekkspillere. I det hele tatt.
Alt dette åpenbart hvis jeg bare satser på NLP, nevrolingvistikk programmering kan jeg overtre grensene for mine komfortable soner, øke mitt potensiale (hva nå det enn betyr for 72-åringer), få bedre kontakt med verdiene mine (det dreier seg visstnok ikke om nettbanken) og bli sikker på noe jeg er usikker på.
NLP kan også avlære fastgrodde skadelige holdninger og tankemåter. Som for eksempel at jeg er konstant skeptisk til keiserens nye klær og ikke automatisk innser at det er nødvendig å betale tusener av kroner for å virkeliggjøre det vi i steinalderen sa om å se løsninger mer enn problemer.
Generelt lønner det seg trolig bedre å lese ”Alkymisten” av Paulo Coelho. Der sier han at
”det er bare én ting som gjør en drøm uoppnåelig -
frykten for å feile.
For å feile mindre hviler krigeren en gang iblant,
og fryder seg over livets enkle ting.
Han vet at de strengene som alltid er stramme,
til slutt vil bli ustemte.
De hestene som aldri slutter å hoppe over hindre,
vil til slutt brekke et ben.
De buer som spennes hver dag,
skyter ikke lenger sine piler med samme kraft.”
Den Store Julereisen 2.del
Utfordringen til de kunnskapsrike, kombinasjonsdyktige og internettoppfinnsomme, fortsetter med 2.del av Den store Julereisen 2009 (som går i Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen). Del 1 er gjengitt på min blogg julaften, og siste del kommer i morgen. Reisen har en - litt tynn - rød tråd geografisk.
11. Denne provinshovedstaden ligger på veien mellom to lands hovedsteder. Den ene har samme navn som mange andre byer, i den andre ligger bl.a. noe som omtales i sangen om Carmencita. Byen vi skal frem til er utgangspunktet for ekspedisjoner til et høyt fjell. Byen er også kjent for å være kanskje det mest høytliggende senter for produksjon av noe med smak av bl.a. mørke moreller, plommer, kirsebær og litt sjokolade.
12. I høst har det vært stor pressedekning fra dette landet, der et europeisk land har en blodig historie. Her skjedde det et politisk mord for nesten 50 år siden. En norsk statsråd koblet navnet til en president i et annet land til landet vi skal frem til.
13. Dette lille stedet ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste for over 30 år siden. Her er det et tosifret antall bygninger som er laget på en meget spesiell måte, og den fornuftige plasseringen er etter oppskrift fra Matt.7. Landsbyen ligger nærmere 70 mil fra hovedstaden i et land som aldri har vært en koloni – uvanlig i verdensdelen det ligger i.
14. Denne øystaten ligger i et hav nordvest for et territorium tilhørende et imperium. Første europeer her var han som ved en tilfeldighet en annen gang kom til en øy der en nordmann har jaktet på beviser. I september skjedde et skifte fra høyresiden til venstresiden som vakte oppmerksomhet, og i samme måned skjedde en stor naturkatastrofe som drepte over 100.
15. Vi skal til en øy som har samme navn som a) et område der en profilert norsk trener har spilt for administrasjonsbyens lag og der en berømt nordmann som senere skiftet fornavn ble født, b) et skip som skapte stor jubel i Norge for over 60 år siden, og c) en by der 15-25 nordmenn er stasjonert på en base, og der Sjømannskirken hadde drift i deler av i mellomkrigstiden. En liten hund bærer dette navnet. Etterkommere til opprørere flyttet hit. Et eviggrønt tre oppkalt etter øya, vokser bare her.
16. Veteranbiler og klær fra 20-årene, i omgivelser som er verdens største samling av en spesiell type hus med inspirasjon fra indianer- , gresk og egyptisk kultur - ingen andre byer i verden har et så sterkt preg av en modernisme-stil som denne. Byen ble bygget opp etter en naturkatastrofe, og ligger 30-40 mil fra hovedstaden, som har navn etter en av hærlederne som vant et av de mest kjente slag i historien.
17. Inger Johanne fra en kommune med landets rødeste ordfører, skriver om et selskap der navnet til dronningen som har gitt navn til denne millionbyen, er nevnt. Dronningens mann var konge i bare 7 år, men rakk flere reformer, bl.a. slutt på slaveriet. Mange norske har studert sykepleie her, det er mye vin, og byen ligger ved enden av en spektakulær kystvei.
18. Han med Nordisk Råds Pris og som i høst har skrevet en roman med et geografisk navn som tittel, skriver i en ekspress-bok bl.a. om et besøk i dette lille, men folkerike området. Det har en spesiell status, i likhet med en stor by som ligger ca. 6 mil nordøst. Portugiserne hadde lenge en sentral rolle. Dette er verdens største sted for en utfoldelse som har vært mye omtalt i Norge i høst.
19. I hovedstaden i en av flere enheter i en snart 40 år gammel union, er et norsk firma involvert i et stort byggeprosjekt på nærmere en halv million kvadratmeter. Den enheten vi skal frem til, er 15-2000 kvkm med noe over 200.000 innbyggere, og kvinnene kan teoretisk velge blant mange flere menn. Den ligger ytterst på en halvøy som grenser til et viktig sjøfartsområde. Om lag en time unna ligger en norsk sjømannskirke som ikke får kalle seg det.
20. Noe som er oppkalt etter en norsk nasjonalhelt har i høst deltatt i en internasjonal operasjon og lå flere uker i dette landet. Her ligger en meget stor sandørken, og hovedstaden har samme navn som noe som godt kan benyttes bl.a. i potetsammenheng og i sausen til en ofte brukt rett.
21. For 50 år siden sydde en utvandrer fra dette landet en skjorte som var begynnelsen til en sterk merkenavn, som svensker noen år på 2000-tallet hadde enerett til. Landet han kom fra, grenser til to hav og syv land. Her ligger to kryssord-elver . I en by her skjedde det en meget alvorlig ulykke som fikk stor oppmerksomhet på 80-tallet.
22. Denne byen har navn på tre språk, i et av dem inngår fornavnet til flvveren og politikeren som ble dømt til døden ved hengning, men begikk selvmord. Byen var i 2007 noe som også to norske byer har vært. Den hadde nesten 40 forsvarstårn i sin tid, og den var på mange måter kristendommens forsvar mot det osmanske rike. Byen var en tid Europas østligste i en kommunikasjonssammenheng.
23. Historien om dette områdets fiksjonslegende med utgangspunkt i en virkelig person, er kjent fra en bok fra slutten av 1800-tallet, og den har inspirert til produksjon av over 150 filmer om han som tørster etter noe å drikke som har både rødt og hvitt i seg. Området er 55-60.000 kvkm og ligger i et kongedømme som ble opphevet etter 1945. Tyskerne kom til området for 8-900 år siden og anla syv festningsverk.
24. På denne øya er det ruiner der mange mener at den klassiske helten i syv år var elskeren til hun med samme navn som en melodiøs musikkform med sterk rytme, særlig gjort kjent av han med bananbåten, og som inspirerte en norsk kjempehit i 1959 - en ny variant med bananen som en ingrediens ble innspilt i 1982. Her går mange i dybden og her ble det reist et verdenshistorisk tempel.
25. Et transportmiddel, en ørken, et husdyr, en kongelig person fra verdensrommet , en selvskapt opplevelse – har du lest den berømte boken for både barn og voksne, vet du hvem det dreier seg om. Vi skal frem til forfatterens startområde for sluttferden,. Et begrep for voldelig oppgjør stammer herfra. Hovedpersonen i en meget kjent tegneserie som jubilerer i år, var her det året tekstforfatteren døde.
11. Denne provinshovedstaden ligger på veien mellom to lands hovedsteder. Den ene har samme navn som mange andre byer, i den andre ligger bl.a. noe som omtales i sangen om Carmencita. Byen vi skal frem til er utgangspunktet for ekspedisjoner til et høyt fjell. Byen er også kjent for å være kanskje det mest høytliggende senter for produksjon av noe med smak av bl.a. mørke moreller, plommer, kirsebær og litt sjokolade.
12. I høst har det vært stor pressedekning fra dette landet, der et europeisk land har en blodig historie. Her skjedde det et politisk mord for nesten 50 år siden. En norsk statsråd koblet navnet til en president i et annet land til landet vi skal frem til.
13. Dette lille stedet ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste for over 30 år siden. Her er det et tosifret antall bygninger som er laget på en meget spesiell måte, og den fornuftige plasseringen er etter oppskrift fra Matt.7. Landsbyen ligger nærmere 70 mil fra hovedstaden i et land som aldri har vært en koloni – uvanlig i verdensdelen det ligger i.
14. Denne øystaten ligger i et hav nordvest for et territorium tilhørende et imperium. Første europeer her var han som ved en tilfeldighet en annen gang kom til en øy der en nordmann har jaktet på beviser. I september skjedde et skifte fra høyresiden til venstresiden som vakte oppmerksomhet, og i samme måned skjedde en stor naturkatastrofe som drepte over 100.
15. Vi skal til en øy som har samme navn som a) et område der en profilert norsk trener har spilt for administrasjonsbyens lag og der en berømt nordmann som senere skiftet fornavn ble født, b) et skip som skapte stor jubel i Norge for over 60 år siden, og c) en by der 15-25 nordmenn er stasjonert på en base, og der Sjømannskirken hadde drift i deler av i mellomkrigstiden. En liten hund bærer dette navnet. Etterkommere til opprørere flyttet hit. Et eviggrønt tre oppkalt etter øya, vokser bare her.
16. Veteranbiler og klær fra 20-årene, i omgivelser som er verdens største samling av en spesiell type hus med inspirasjon fra indianer- , gresk og egyptisk kultur - ingen andre byer i verden har et så sterkt preg av en modernisme-stil som denne. Byen ble bygget opp etter en naturkatastrofe, og ligger 30-40 mil fra hovedstaden, som har navn etter en av hærlederne som vant et av de mest kjente slag i historien.
17. Inger Johanne fra en kommune med landets rødeste ordfører, skriver om et selskap der navnet til dronningen som har gitt navn til denne millionbyen, er nevnt. Dronningens mann var konge i bare 7 år, men rakk flere reformer, bl.a. slutt på slaveriet. Mange norske har studert sykepleie her, det er mye vin, og byen ligger ved enden av en spektakulær kystvei.
18. Han med Nordisk Råds Pris og som i høst har skrevet en roman med et geografisk navn som tittel, skriver i en ekspress-bok bl.a. om et besøk i dette lille, men folkerike området. Det har en spesiell status, i likhet med en stor by som ligger ca. 6 mil nordøst. Portugiserne hadde lenge en sentral rolle. Dette er verdens største sted for en utfoldelse som har vært mye omtalt i Norge i høst.
19. I hovedstaden i en av flere enheter i en snart 40 år gammel union, er et norsk firma involvert i et stort byggeprosjekt på nærmere en halv million kvadratmeter. Den enheten vi skal frem til, er 15-2000 kvkm med noe over 200.000 innbyggere, og kvinnene kan teoretisk velge blant mange flere menn. Den ligger ytterst på en halvøy som grenser til et viktig sjøfartsområde. Om lag en time unna ligger en norsk sjømannskirke som ikke får kalle seg det.
20. Noe som er oppkalt etter en norsk nasjonalhelt har i høst deltatt i en internasjonal operasjon og lå flere uker i dette landet. Her ligger en meget stor sandørken, og hovedstaden har samme navn som noe som godt kan benyttes bl.a. i potetsammenheng og i sausen til en ofte brukt rett.
21. For 50 år siden sydde en utvandrer fra dette landet en skjorte som var begynnelsen til en sterk merkenavn, som svensker noen år på 2000-tallet hadde enerett til. Landet han kom fra, grenser til to hav og syv land. Her ligger to kryssord-elver . I en by her skjedde det en meget alvorlig ulykke som fikk stor oppmerksomhet på 80-tallet.
22. Denne byen har navn på tre språk, i et av dem inngår fornavnet til flvveren og politikeren som ble dømt til døden ved hengning, men begikk selvmord. Byen var i 2007 noe som også to norske byer har vært. Den hadde nesten 40 forsvarstårn i sin tid, og den var på mange måter kristendommens forsvar mot det osmanske rike. Byen var en tid Europas østligste i en kommunikasjonssammenheng.
23. Historien om dette områdets fiksjonslegende med utgangspunkt i en virkelig person, er kjent fra en bok fra slutten av 1800-tallet, og den har inspirert til produksjon av over 150 filmer om han som tørster etter noe å drikke som har både rødt og hvitt i seg. Området er 55-60.000 kvkm og ligger i et kongedømme som ble opphevet etter 1945. Tyskerne kom til området for 8-900 år siden og anla syv festningsverk.
24. På denne øya er det ruiner der mange mener at den klassiske helten i syv år var elskeren til hun med samme navn som en melodiøs musikkform med sterk rytme, særlig gjort kjent av han med bananbåten, og som inspirerte en norsk kjempehit i 1959 - en ny variant med bananen som en ingrediens ble innspilt i 1982. Her går mange i dybden og her ble det reist et verdenshistorisk tempel.
25. Et transportmiddel, en ørken, et husdyr, en kongelig person fra verdensrommet , en selvskapt opplevelse – har du lest den berømte boken for både barn og voksne, vet du hvem det dreier seg om. Vi skal frem til forfatterens startområde for sluttferden,. Et begrep for voldelig oppgjør stammer herfra. Hovedpersonen i en meget kjent tegneserie som jubilerer i år, var her det året tekstforfatteren døde.
fredag 25. desember 2009
Magnus Carlsen på idrettstoppen
Årets norske idrettsstjerne?
Ole Einar Bjørndalen? - fire gull i VM
Petter Northug? - tre gull i VM, nr.2 i verdenscup og Tour de Ski
Suzanne Pettersen? - blant verdens beste i golf
John Arne Riise? - sterk innsats internasjonalt
Thor Hushovd? - igjen grønn trøye i Tour de France
Aksel Lund Svindal? - igjen vinner av verdenscupen sammenlagt
Ola Vigen Hattestad? - sprintet til to gull i VM
Andreas Thorkildsen?- første spydvinner med både EM, VM og OL
Katrine Lund-Haraldsen? - verdens beste målvakt
Eller Magnus Carlsen? - "sjakkens Mozart", verdenssmester i lynsjakk, på rankingtoppen i verden
Slike valg er i utgangspunktet umulige, du kan ikke sammenligne ribbe med julaftenstorsk eller pinnekjøtt, alt smaker utmerket. Og få har det slik som Keevin Keegan: “Gary (Lineker) så alltid på alternativene, særlig når han ikke hadde noe valg”. George Best kommenterer på sin måte alternativ-problematikken slik: ”Dersom valget hadde stått mellom å score mot Liverpool fra 40 meter på Anfield eller ligge med Miss World, ville det vært vanskelig å velge. Heldigvis har jeg gjort begge deler”.
Norge har sin styrke i vinteridrett med naturgitte fortrinn og ikke så stor konkurranse som i mange sommer- og innendørsidretter. Vårt slogan etter utallige VM og OL er ”Vi viste verden vinterveien” som en begeistret journalist under psevdonymet Borsalino (Per Foss) sendte hjem fra de første olympiske vinterløker i Chamonix i 1924.
Av de 80 (84 hvis vi regner med par i roing, padling og dans) som har vunnet Aftenpostens (frem til 1993 Morgenbladets) gullmedalje for årets beste prestasjon, kommer 37 fra vinteridrettene, 15 fra friidrett, resten fra skyting (5), padling (3), roing (3), orientering (3), sykling (3), seiling (2), svømming (2), vektløfting (1), motorsport (2), bryting (1), turn (1), dans (1) og boksing (1).
Dagbladet har delt ut Folkets Idrettspris siden 1990. Før årets avstemning var den vunnet av vinteridrettsutøvere syv ganger, tre av dem til John Olav Koss. Peter Solberg og håndballjentene har vunnet to ganger.
Evnen til å konsentrere seg over så lang tid som sjakkspillere gjør stiller utrolige krav til egenskaper utover det rent mentale også. Faktisk er sjakk ganske fysisk krevende.Og i motsetning til nesten all annen konkurranse finnes det ikke uflaks i sjakk.
VG har kåret Norges største idrettsstjerne siden 1997, av de første 11 gikk seks til vinteridrett, to av disse til Bjørndalen. Dette er den eneste kåringen der individuelle fotballspillere har nådd opp; Ole Gunnar Solskjær(1997), John Carew (2000).
Og så til 2009. Aftenpostens gullmedalje til Petter Northug, Folkets Idrettspris og VG-prisen til Magnus Carlsen (35,9 pst, neste er Thor Hushovd 15,3 og Petter Northug 9,5. Jeg stemmer med flertallet.
Er sjakk idrett eller "bare" sport?
- I allmenn språkbruk i Norge har idrett noe med kroppsutfoldelse å gjøre. Det elementet mangler i sjakk. Men i andre kulturer, for eksempel i Øst-Europa ser de annerledes på det. Her er sjakk definitivt definert som idrett, sier idrettsprofessor Sigmund Loland.
- Sjakk inneholder konkurranse, det krever avanserte ferdigheter og du trenger smartness i øyeblikket, men det mangler kroppsutfoldelsen. Sjakk kan både kalles ferdighetsspill og intellektuell idrett. Ordet kommer fra norrønt og består av ordene id og drott. Id betyr aktivitet eller dåd, mens drott betyr kraft, styrke eller utholdenhet, sier han.
En etymologisk ordbok fra 1903 gir denne defibisjonen: ”Idræt - bruges nu i almindelig om opdragende legemsøvelser (delvis under indflydelse af det eng. sport), medens oldnorsk ıdrôtt ligesom sv. idrott betegner baade aandelig og legemlig færdighed”.
På Wikipedia heter det at ”sjakk er en mental kampsport, en mannsdominert idrett”. På Norges Toppidrettsgymnas betrakter man sjakk som idrett, og det gjør man også i de fleste land ute i verden. Sjakk ble anerkjent som sport av den Internasjonale Olympiske Komité i 1999, og kan bli tatt opp som OL-gren, skjønt en del tyder på at sjakkorganisasjonene regner med det vil være med oppmerksomhet rundt et eget sjakk-VM. Sjakk var prøvegren under Sidney-OL.
Sjakk krever fysiske egenskaper når man sitter i høykonsentrert i opptil seks-syv timer og vet at ett ukonsentrert øyeblikk kan være fatalt. En sjakkspiller må holde seg i fysisk form. Sjakk krever både psykiske og fysiske egenskaper. Det hender at Magnus går ned flere kilo under turneringer. Når han er i Norge, trener han er par dager i ukene på toppidrettssenteret, i samarbeid med Olympiatoppen. Og under Idrettsgallaen på Hamar fikk Magnus en egen pris. Sjakk er i løpet av 2009 blitt en del av sportssidene i norske aviser.
Sjakk er ikke med i Norsk Idrettsforbund. Men hva så, der er forbundene for både cheerleading, bowling, casting (kasting på blink med fiskestang), cricket, curling, dykking, frisbee, hundekjøring, seiling, softball og vannski. Skulle sjakk være mindre idrett enn disse?
Noen har hevdet at et velspilt sjakkparti er vakkert i seg selv, og at det hører inn under kategorien kunst. Andre mener sjakkspillet er et viktig bidrag til dannelse og selvutvikling, og vil kalle fenomenet for en kulturinstitusjon. At sjakk er en del av kulturarven.
Dagbladets Esten O. Sæther sier fornuftig at "å tenke seg sjakk som idrett er fortsatt snakk om modning".Men uansett betegnelse - er det ikke noe som heter crossover? – for meg er sjakk på topp-plan idrett, og Magnus Carlsens bravader på brettet er det suverent beste noen norsk utøver har prestert i år. Noen vil mene til alle tider. La oss imidlertid vente med den karakteristikken, den virkelig store prøven blir VM som spilles først i 2011, det er en barsk vei dit.
Jeg slutter meg til VGs begrunnelse: "Vi har mange utøvere i verdensklasse, men ikke mange av dem tilhører idretter som kan kalles verdensomspennende....Sensasjoner i globalt perspektiv er det ikke mange av. Faktisk bare en".
Ole Einar Bjørndalen? - fire gull i VM
Petter Northug? - tre gull i VM, nr.2 i verdenscup og Tour de Ski
Suzanne Pettersen? - blant verdens beste i golf
John Arne Riise? - sterk innsats internasjonalt
Thor Hushovd? - igjen grønn trøye i Tour de France
Aksel Lund Svindal? - igjen vinner av verdenscupen sammenlagt
Ola Vigen Hattestad? - sprintet til to gull i VM
Andreas Thorkildsen?- første spydvinner med både EM, VM og OL
Katrine Lund-Haraldsen? - verdens beste målvakt
Eller Magnus Carlsen? - "sjakkens Mozart", verdenssmester i lynsjakk, på rankingtoppen i verden
Slike valg er i utgangspunktet umulige, du kan ikke sammenligne ribbe med julaftenstorsk eller pinnekjøtt, alt smaker utmerket. Og få har det slik som Keevin Keegan: “Gary (Lineker) så alltid på alternativene, særlig når han ikke hadde noe valg”. George Best kommenterer på sin måte alternativ-problematikken slik: ”Dersom valget hadde stått mellom å score mot Liverpool fra 40 meter på Anfield eller ligge med Miss World, ville det vært vanskelig å velge. Heldigvis har jeg gjort begge deler”.
Norge har sin styrke i vinteridrett med naturgitte fortrinn og ikke så stor konkurranse som i mange sommer- og innendørsidretter. Vårt slogan etter utallige VM og OL er ”Vi viste verden vinterveien” som en begeistret journalist under psevdonymet Borsalino (Per Foss) sendte hjem fra de første olympiske vinterløker i Chamonix i 1924.
Av de 80 (84 hvis vi regner med par i roing, padling og dans) som har vunnet Aftenpostens (frem til 1993 Morgenbladets) gullmedalje for årets beste prestasjon, kommer 37 fra vinteridrettene, 15 fra friidrett, resten fra skyting (5), padling (3), roing (3), orientering (3), sykling (3), seiling (2), svømming (2), vektløfting (1), motorsport (2), bryting (1), turn (1), dans (1) og boksing (1).
Dagbladet har delt ut Folkets Idrettspris siden 1990. Før årets avstemning var den vunnet av vinteridrettsutøvere syv ganger, tre av dem til John Olav Koss. Peter Solberg og håndballjentene har vunnet to ganger.
Evnen til å konsentrere seg over så lang tid som sjakkspillere gjør stiller utrolige krav til egenskaper utover det rent mentale også. Faktisk er sjakk ganske fysisk krevende.Og i motsetning til nesten all annen konkurranse finnes det ikke uflaks i sjakk.
VG har kåret Norges største idrettsstjerne siden 1997, av de første 11 gikk seks til vinteridrett, to av disse til Bjørndalen. Dette er den eneste kåringen der individuelle fotballspillere har nådd opp; Ole Gunnar Solskjær(1997), John Carew (2000).
Og så til 2009. Aftenpostens gullmedalje til Petter Northug, Folkets Idrettspris og VG-prisen til Magnus Carlsen (35,9 pst, neste er Thor Hushovd 15,3 og Petter Northug 9,5. Jeg stemmer med flertallet.
Er sjakk idrett eller "bare" sport?
- I allmenn språkbruk i Norge har idrett noe med kroppsutfoldelse å gjøre. Det elementet mangler i sjakk. Men i andre kulturer, for eksempel i Øst-Europa ser de annerledes på det. Her er sjakk definitivt definert som idrett, sier idrettsprofessor Sigmund Loland.
- Sjakk inneholder konkurranse, det krever avanserte ferdigheter og du trenger smartness i øyeblikket, men det mangler kroppsutfoldelsen. Sjakk kan både kalles ferdighetsspill og intellektuell idrett. Ordet kommer fra norrønt og består av ordene id og drott. Id betyr aktivitet eller dåd, mens drott betyr kraft, styrke eller utholdenhet, sier han.
En etymologisk ordbok fra 1903 gir denne defibisjonen: ”Idræt - bruges nu i almindelig om opdragende legemsøvelser (delvis under indflydelse af det eng. sport), medens oldnorsk ıdrôtt ligesom sv. idrott betegner baade aandelig og legemlig færdighed”.
På Wikipedia heter det at ”sjakk er en mental kampsport, en mannsdominert idrett”. På Norges Toppidrettsgymnas betrakter man sjakk som idrett, og det gjør man også i de fleste land ute i verden. Sjakk ble anerkjent som sport av den Internasjonale Olympiske Komité i 1999, og kan bli tatt opp som OL-gren, skjønt en del tyder på at sjakkorganisasjonene regner med det vil være med oppmerksomhet rundt et eget sjakk-VM. Sjakk var prøvegren under Sidney-OL.
Sjakk krever fysiske egenskaper når man sitter i høykonsentrert i opptil seks-syv timer og vet at ett ukonsentrert øyeblikk kan være fatalt. En sjakkspiller må holde seg i fysisk form. Sjakk krever både psykiske og fysiske egenskaper. Det hender at Magnus går ned flere kilo under turneringer. Når han er i Norge, trener han er par dager i ukene på toppidrettssenteret, i samarbeid med Olympiatoppen. Og under Idrettsgallaen på Hamar fikk Magnus en egen pris. Sjakk er i løpet av 2009 blitt en del av sportssidene i norske aviser.
Sjakk er ikke med i Norsk Idrettsforbund. Men hva så, der er forbundene for både cheerleading, bowling, casting (kasting på blink med fiskestang), cricket, curling, dykking, frisbee, hundekjøring, seiling, softball og vannski. Skulle sjakk være mindre idrett enn disse?
Noen har hevdet at et velspilt sjakkparti er vakkert i seg selv, og at det hører inn under kategorien kunst. Andre mener sjakkspillet er et viktig bidrag til dannelse og selvutvikling, og vil kalle fenomenet for en kulturinstitusjon. At sjakk er en del av kulturarven.
Dagbladets Esten O. Sæther sier fornuftig at "å tenke seg sjakk som idrett er fortsatt snakk om modning".Men uansett betegnelse - er det ikke noe som heter crossover? – for meg er sjakk på topp-plan idrett, og Magnus Carlsens bravader på brettet er det suverent beste noen norsk utøver har prestert i år. Noen vil mene til alle tider. La oss imidlertid vente med den karakteristikken, den virkelig store prøven blir VM som spilles først i 2011, det er en barsk vei dit.
Jeg slutter meg til VGs begrunnelse: "Vi har mange utøvere i verdensklasse, men ikke mange av dem tilhører idretter som kan kalles verdensomspennende....Sensasjoner i globalt perspektiv er det ikke mange av. Faktisk bare en".
onsdag 23. desember 2009
Den store julereisen 2009 1.del
Årets julereise går i de fire største regionavisene. Den innledes og avsluttes med et par aktuelle fra det egne nedslagsfelt, derfor noe krøll i nummerering, men rundt 40 spørsmål gjelder alle. Julereisen følger en - stundom litt tynn - rød tråd. Vi går nordover, før vi hopper over til det amerikanske fastland. Der drar vi sørover, så til Afrika, et langt sprang til en ny verdensdel, derfra til Asia, før vi nærmer oss Europa, der vi etterhvert krysser litt før vi ender oppi Norge. Nummereringen er derfor noe ulik. De øvrige spørsmåplene legges ut i tre senere dager. Prøv med de små grå, leksikon og internett:
3 Frå denne kommunen kjem rapparane med ei spesiell bukse. Han med tekst på førarkortet inntil nokre få år sidan, kjem og herifrå. Det same gjer ho med ein son som kanhende er Noregs beste kommentator, han med 17.mai-hymne, og kanhende den beste avisteiknaren i landet - han med ein son me såg i filmen om Max Manus.
4. I denne kommunen var det på 1800-tallet en storm som drepte langt over 100 fiskere. Herfra kom mormoneren og foregangsmannen i landbruksforskning, som på Harvard fikk det som ingen tidligere hadde greid: to utmerkelser, for både bredde og dybde. Kappgjengeren som finner frem, kommer herfra. Kommunen har navn etter hun som hadde to funksjoner, var gift med en dobbeltgjenger og bodde i oppholdsstedet for mange av dem som falt i kamp.
1. I vår ble gikk det et stort ras i en kommune i nabofylket til den kommunen vi skal frem til. I denne siste kommunen gikk det et tilsvarende ras på 70-tallet. Han som styrte en del av Norge, hadde en eiendom i denne kommunen. Datteren hans hadde en ektemann som døde i vesterled og en sønn som på mange måter grunnla norsk diplomati. Datterdatterens grav i utlandet ble funnet for vel 50 år siden. En av de aller mest kjente kvinneskikkelsene i norsk litteratur, levde i denne kommunen sine siste leveår.
4. Til disse øyene kom de som hadde vært lenger nord enn noen andre, og her skjedde norgeshistoriens mest omtalte ”fra De til du”-episode. Øyene var en periode oppkalt etter en av de involverte, en av norgeshistoriens store helter, men vi fikk ikke suverenitet. Øyene bærer nå navnet til en som styrte i riket sitt i 68 år , og hvis eneste sønn (navnet er også et juledyrs) begikk drap og selvmord.
5. En gigant (A) og ”far” på sitt felt har samme fornavn som etternavnet til en gigant (B) på et annet felt, og samme fornavn som han med luksusvarene og bare egne butikker. Han med det brede smilet (A) har fått flyplassen i den byen vi skal frem til, oppkalt etter seg. En norsk tømmerhogger har skrevet et dikt om ham. B holdt en prestisjetung tittel i 12 år, er kåret som den største i sin idrett og har gitt navnet til en arena der de røde vingene flyr. Flere nordmenn er æresborgere i byen.
6. Han som ble kåret som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike, som nesten revolusjonerte en musikkform, og som burde fått Nobels litteraturpris, er født i denne byen. Trønderen, den første norskfødte som bygde et fly, kalte det opp etter byen. Her står en norsk båt som gjorde en sagnomsust ferd. En norsk avis her rakk å bli nesten 80 år.
7. Denne byen har samme navn som fornavnet til en seriemorder i fire filmer, i tre av dem spilles hovedrollen av han som neste år skal spille den mektige og kloke i en film om han med snekkerredskapet. Forfatteren til to verdensberømte romaner om oppvekst vokste opp i denne byen, og den har samme navn som en kjent strateg og hærfører.
8. The desicision is….., nei ikke denne byen, selv med topp assistanse i innspurten. I en film med flere Oscars og byens navn spilte både hun som var i Norge i desember 2003 og hun med mor fra Nord-Norge
9. Hun som kjempet for miljø, var spesielt glad i blomster og var førstedame i seks år, flyttet til denne delstatshovedstaden etterpå. Den hadde opprinnelig navn etter stedet der den store hærføreren til slutt tapte. Dette er hjembyen til idrettsmannen som beviste at alle gode ting er syv, som ble invitert til Kong Harald, men ville ikke kommer hvis ikke moren ble invitert. En skuespiller i en ellevill spionfarse har et fornavn lik byens navn.
10. En norsk dronning har satt varige spor etter seg i denne hovedstaden , og mange turist-nordmenn besøker henne hvert år. Byen ligger i et territorium som hadde et skandinavisk forankret navn i godt over 200 år, på grunn av en konge som styrte under en berømt feide. En norsk trilogi og en bydel i en norsk by der fotball-publikum er svært misfornøyd med årets sesong, bærer navnet til en del av territoriet.
Spesielt for Adresseavisen
2. De mektige mente de hadde hentet inspirasjonen fra himmelen, men andre synes det ligner mistenkelig på et kjennemerke for denne kommunen. Bøy og tøy var det også hos en fra kommunen. Et produkt herfra betydde på 1800-tallet mye for storparten av brødet i Norge, og produktet ble langt tilbake eksportert til Russland. Hun som for 100 år siden ble verdenskjent og fikk drepende karakteristikker, kom herfra.
3. En utflukt fra denne kommunen tidligere i år fikk stor oppmerksomhet. Alle himmelretninger er representert i et symbol som i en variant på 1900-tallet ble utskjemt. Han med retningsnavn ble kjent for sine prekener til de som opprinnelig bodde her. En stortingsrepresentant herfra meldte overgang til et annet parti,.
Spesielt for Bergens Tidende:
1. En trist svenske har gitt navn til et stort anlegg i denne kommunen. Det var rør for kommunen på bunnen, men fordelen forsvant. Her blir man selvforsynt ved hjelp av noe som er nesten 200 m høyt. Spillemillioner dalte ned å skjul, og kanskje behøver ikke nye innbyggere å komme fra Bergen lenger. En herfra kom i nærkontakt med malm. Noen er redd bølgen fra Bergen.
2. En kom i høst tilbake hit etter 4 år. En annen som kom tilbake igjen, har samme fornavn som 80-åringen som er blitt en institusjon når det gjelder å ta barn på alvor, og som halvparten av duoen med stillhet, en bro og fruen til fredagsvennen. Det jubileres neste år (bergenserne var ikke begeistret) , og utenlandsk eksperthjelp skal hjelpe til med å skape en bedre skole. Her blir det mye rør.
Spesielt for Fædrelandsvennen:
1. Begrepet ”luftslott” kan i dette området få en helt ny og konkret ny mening, ble det kjent i november. Her ble det for snart 40 år siden innledet et samarbeid som har utløst eksport til Europa, og en meget spennende utvikling på verdensbasis kan skje her. Frukt og ost skapte en transportmiddel-produksjon. Vel 35.000 besøker årlig noe som en stund var tre, men nå bare er ett.
2. På dette tettstedet fant man i høst noe med religiøst tilknytning som kanskje er nærmere 1000 år gammelt. Materialet finnes bare i ett land. I nærheten av tettstedet ligger en bygd med bare en gård som drives, og med samme navn som en kjent teologiprofessor (og redaktør) og han som i 2003 engasjerte seg i Irak-krigen og nå skal informere om noe hans tidligere yrkesgruppe er glad i. Tettstedet ligger i en kommune som for 3 år siden var først i landet med et litterært tiltak.
Spesielt for Stavanger Aftenblad:
1. En bankfusjon skjedde i høst i denne kommunen. Her satses det på etikk og kanskje idrettsanlegg på nytt underlag. En lærer har oppnådd enormt gode resultater.
2. I høst har mange jaktet på årets som kommer herfra... Historier fra dette området var med og inspirerte en forfatter som skrev et verk i tre bind, filmet med enorm suksess. Under krigen laget man her en stor kamuflasje. Her er en spesiell utgave noe med et navn som er både enøyd og spisst.
3 Frå denne kommunen kjem rapparane med ei spesiell bukse. Han med tekst på førarkortet inntil nokre få år sidan, kjem og herifrå. Det same gjer ho med ein son som kanhende er Noregs beste kommentator, han med 17.mai-hymne, og kanhende den beste avisteiknaren i landet - han med ein son me såg i filmen om Max Manus.
4. I denne kommunen var det på 1800-tallet en storm som drepte langt over 100 fiskere. Herfra kom mormoneren og foregangsmannen i landbruksforskning, som på Harvard fikk det som ingen tidligere hadde greid: to utmerkelser, for både bredde og dybde. Kappgjengeren som finner frem, kommer herfra. Kommunen har navn etter hun som hadde to funksjoner, var gift med en dobbeltgjenger og bodde i oppholdsstedet for mange av dem som falt i kamp.
1. I vår ble gikk det et stort ras i en kommune i nabofylket til den kommunen vi skal frem til. I denne siste kommunen gikk det et tilsvarende ras på 70-tallet. Han som styrte en del av Norge, hadde en eiendom i denne kommunen. Datteren hans hadde en ektemann som døde i vesterled og en sønn som på mange måter grunnla norsk diplomati. Datterdatterens grav i utlandet ble funnet for vel 50 år siden. En av de aller mest kjente kvinneskikkelsene i norsk litteratur, levde i denne kommunen sine siste leveår.
4. Til disse øyene kom de som hadde vært lenger nord enn noen andre, og her skjedde norgeshistoriens mest omtalte ”fra De til du”-episode. Øyene var en periode oppkalt etter en av de involverte, en av norgeshistoriens store helter, men vi fikk ikke suverenitet. Øyene bærer nå navnet til en som styrte i riket sitt i 68 år , og hvis eneste sønn (navnet er også et juledyrs) begikk drap og selvmord.
5. En gigant (A) og ”far” på sitt felt har samme fornavn som etternavnet til en gigant (B) på et annet felt, og samme fornavn som han med luksusvarene og bare egne butikker. Han med det brede smilet (A) har fått flyplassen i den byen vi skal frem til, oppkalt etter seg. En norsk tømmerhogger har skrevet et dikt om ham. B holdt en prestisjetung tittel i 12 år, er kåret som den største i sin idrett og har gitt navnet til en arena der de røde vingene flyr. Flere nordmenn er æresborgere i byen.
6. Han som ble kåret som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike, som nesten revolusjonerte en musikkform, og som burde fått Nobels litteraturpris, er født i denne byen. Trønderen, den første norskfødte som bygde et fly, kalte det opp etter byen. Her står en norsk båt som gjorde en sagnomsust ferd. En norsk avis her rakk å bli nesten 80 år.
7. Denne byen har samme navn som fornavnet til en seriemorder i fire filmer, i tre av dem spilles hovedrollen av han som neste år skal spille den mektige og kloke i en film om han med snekkerredskapet. Forfatteren til to verdensberømte romaner om oppvekst vokste opp i denne byen, og den har samme navn som en kjent strateg og hærfører.
8. The desicision is….., nei ikke denne byen, selv med topp assistanse i innspurten. I en film med flere Oscars og byens navn spilte både hun som var i Norge i desember 2003 og hun med mor fra Nord-Norge
9. Hun som kjempet for miljø, var spesielt glad i blomster og var førstedame i seks år, flyttet til denne delstatshovedstaden etterpå. Den hadde opprinnelig navn etter stedet der den store hærføreren til slutt tapte. Dette er hjembyen til idrettsmannen som beviste at alle gode ting er syv, som ble invitert til Kong Harald, men ville ikke kommer hvis ikke moren ble invitert. En skuespiller i en ellevill spionfarse har et fornavn lik byens navn.
10. En norsk dronning har satt varige spor etter seg i denne hovedstaden , og mange turist-nordmenn besøker henne hvert år. Byen ligger i et territorium som hadde et skandinavisk forankret navn i godt over 200 år, på grunn av en konge som styrte under en berømt feide. En norsk trilogi og en bydel i en norsk by der fotball-publikum er svært misfornøyd med årets sesong, bærer navnet til en del av territoriet.
Spesielt for Adresseavisen
2. De mektige mente de hadde hentet inspirasjonen fra himmelen, men andre synes det ligner mistenkelig på et kjennemerke for denne kommunen. Bøy og tøy var det også hos en fra kommunen. Et produkt herfra betydde på 1800-tallet mye for storparten av brødet i Norge, og produktet ble langt tilbake eksportert til Russland. Hun som for 100 år siden ble verdenskjent og fikk drepende karakteristikker, kom herfra.
3. En utflukt fra denne kommunen tidligere i år fikk stor oppmerksomhet. Alle himmelretninger er representert i et symbol som i en variant på 1900-tallet ble utskjemt. Han med retningsnavn ble kjent for sine prekener til de som opprinnelig bodde her. En stortingsrepresentant herfra meldte overgang til et annet parti,.
Spesielt for Bergens Tidende:
1. En trist svenske har gitt navn til et stort anlegg i denne kommunen. Det var rør for kommunen på bunnen, men fordelen forsvant. Her blir man selvforsynt ved hjelp av noe som er nesten 200 m høyt. Spillemillioner dalte ned å skjul, og kanskje behøver ikke nye innbyggere å komme fra Bergen lenger. En herfra kom i nærkontakt med malm. Noen er redd bølgen fra Bergen.
2. En kom i høst tilbake hit etter 4 år. En annen som kom tilbake igjen, har samme fornavn som 80-åringen som er blitt en institusjon når det gjelder å ta barn på alvor, og som halvparten av duoen med stillhet, en bro og fruen til fredagsvennen. Det jubileres neste år (bergenserne var ikke begeistret) , og utenlandsk eksperthjelp skal hjelpe til med å skape en bedre skole. Her blir det mye rør.
Spesielt for Fædrelandsvennen:
1. Begrepet ”luftslott” kan i dette området få en helt ny og konkret ny mening, ble det kjent i november. Her ble det for snart 40 år siden innledet et samarbeid som har utløst eksport til Europa, og en meget spennende utvikling på verdensbasis kan skje her. Frukt og ost skapte en transportmiddel-produksjon. Vel 35.000 besøker årlig noe som en stund var tre, men nå bare er ett.
2. På dette tettstedet fant man i høst noe med religiøst tilknytning som kanskje er nærmere 1000 år gammelt. Materialet finnes bare i ett land. I nærheten av tettstedet ligger en bygd med bare en gård som drives, og med samme navn som en kjent teologiprofessor (og redaktør) og han som i 2003 engasjerte seg i Irak-krigen og nå skal informere om noe hans tidligere yrkesgruppe er glad i. Tettstedet ligger i en kommune som for 3 år siden var først i landet med et litterært tiltak.
Spesielt for Stavanger Aftenblad:
1. En bankfusjon skjedde i høst i denne kommunen. Her satses det på etikk og kanskje idrettsanlegg på nytt underlag. En lærer har oppnådd enormt gode resultater.
2. I høst har mange jaktet på årets som kommer herfra... Historier fra dette området var med og inspirerte en forfatter som skrev et verk i tre bind, filmet med enorm suksess. Under krigen laget man her en stor kamuflasje. Her er en spesiell utgave noe med et navn som er både enøyd og spisst.
"Ver jille"
Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!”Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på tross av fortiden”.
Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.
For noen år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.
Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.
Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.
Like etter Jesu fødsel kom drapsmennene. Rachels klage i Rama over sitt drepte guttebarn i over to tusen år lydt like sikkert som Evangeliets ord.
Og Rachel gråter fremdeles – i Kongo, i Midt-Østen, i Irak, i Afghanistan..
Vi opplever avstand mellom religioner, mellom rike nord og fattige sør, mellom Hamas og Israel. Disse avstandene er likevel ikke mer dramatiske enn den avstand som Bibelen forteller om mellom Gud og mennesker, og som Gud bygde bro over ved å bli menneske. Og da blir det glede, slik engelen på Betlehemsmarkene ble omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud så høyt at verdens mennesker ble omsluttet med godhet.
Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å have litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid
Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.
Nils Ferlin har skrevet noen frysende verselinjer om livet:
”Nu är det inte långt mellom människornas hus, men langt mellan hjärta og hjärta”.Vi bør nærme oss menneskers forskjelligartede virkelighet med ydmyk respekt. Sammen må vi lete etter de verdier som hører Guds rike til. Da vil vi gjenkjenne hos hverandre synlige tegn på den kjærlighet som gir uten å kreve.
”Ver ikje vonde – ver jille!” Gledelig jul!
Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.
For noen år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.
Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.
Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.
Like etter Jesu fødsel kom drapsmennene. Rachels klage i Rama over sitt drepte guttebarn i over to tusen år lydt like sikkert som Evangeliets ord.
Og Rachel gråter fremdeles – i Kongo, i Midt-Østen, i Irak, i Afghanistan..
Vi opplever avstand mellom religioner, mellom rike nord og fattige sør, mellom Hamas og Israel. Disse avstandene er likevel ikke mer dramatiske enn den avstand som Bibelen forteller om mellom Gud og mennesker, og som Gud bygde bro over ved å bli menneske. Og da blir det glede, slik engelen på Betlehemsmarkene ble omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud så høyt at verdens mennesker ble omsluttet med godhet.
Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å have litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid
Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.
Nils Ferlin har skrevet noen frysende verselinjer om livet:
”Nu är det inte långt mellom människornas hus, men langt mellan hjärta og hjärta”.Vi bør nærme oss menneskers forskjelligartede virkelighet med ydmyk respekt. Sammen må vi lete etter de verdier som hører Guds rike til. Da vil vi gjenkjenne hos hverandre synlige tegn på den kjærlighet som gir uten å kreve.
”Ver ikje vonde – ver jille!” Gledelig jul!
tirsdag 22. desember 2009
Fremtid viktigere enn oppsummering
Politikere summerer opp fortiden, året som gikk. Egne pluss, andres minus. Lite perspektivrikt, ensidig monumentbygging, fotballtabeller der tapene utelates gir aldri et reelt bilde av sitiuasjonen.
Min gode venn Per Arne Dahl har sagt at bare den som oppsøker fortiden, kan bli til stede i nåtiden og ha mot på fremtiden. Men han tenkte neppe på Jens, Siv og Erna da han sa det.
Mange er trolig mer opptatt av det som ligger foran enn det som er bak oss.Likevel er det greit å huske på at fremtiden er et land vi ikke har noe kart over, den nåtid som ikke leves og svært ofte er her før vi får øye på den.
Men det er lov å ønske. Og mitt ønske for fremtiden er nå som før at det må finnes gode politiske løsninger ut fra en rimelig balanse mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte, og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger. Dette er fjernt fra ensidig nyliberalisme og blind tillit til markedsøkonomien. Der politiske mål skal oppfylles i tillegg til forretningsmessige, er blanding av statlig eierskap og privat kapital en hensiktsmessig løsning.
Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å be om tilgivelse for på våre vegne?
Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd, men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer. At vi levde som om Jorden var på opphørssalg. At vi ikke så nødvendigheten av en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer, ikke minst internasjonalt.
Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.
Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.
Alle tall tyder på at vi får en stadig økende avstand mellom det store flertall som lever et godt liv, og minoritetene. Den stadig mer dominerende markedsøkonomiske og privatiserende styring i det politiske liv, gjør seg også sterkt gjeldende i helse- og sosialpolitikken. Dette innebærer at de som faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblemer, får det relativt stadig verre.
Mange av oss kjenner på maktesløsheten overfor den globaliserte markedsøkonomiens overstyring av så mange av de etiske og politiske idealene vi gjerne skulle ha virkeliggjort.
Vi trenger politiske partier som kjemper mot det som John Kenneth Gailbraith kaller "Den tilfredse majoritet", den som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn
Vi lever i en kultur der det gir mer gjennomslag å snakke om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet. Vi lever i en kultur der det blir stadig større grunn til å stille spørsmål om kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder.
Vi trenger politiske partier som vil være drivkraft i et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Er det for eksempel slik at Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den riktige siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme?
Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen - som er kommet for å bli - slik at den kan få et menneskelig hjerte. Men mange faller utenfor eller blir overstyrt av globaliseringens mekanismer. Hvem vil tale på vegne av dem som ikke er vinnerne i globaliseringens tidsalder?
Min gode venn Per Arne Dahl har sagt at bare den som oppsøker fortiden, kan bli til stede i nåtiden og ha mot på fremtiden. Men han tenkte neppe på Jens, Siv og Erna da han sa det.
Mange er trolig mer opptatt av det som ligger foran enn det som er bak oss.Likevel er det greit å huske på at fremtiden er et land vi ikke har noe kart over, den nåtid som ikke leves og svært ofte er her før vi får øye på den.
Men det er lov å ønske. Og mitt ønske for fremtiden er nå som før at det må finnes gode politiske løsninger ut fra en rimelig balanse mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte, og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger. Dette er fjernt fra ensidig nyliberalisme og blind tillit til markedsøkonomien. Der politiske mål skal oppfylles i tillegg til forretningsmessige, er blanding av statlig eierskap og privat kapital en hensiktsmessig løsning.
Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å be om tilgivelse for på våre vegne?
Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd, men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer. At vi levde som om Jorden var på opphørssalg. At vi ikke så nødvendigheten av en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer, ikke minst internasjonalt.
Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.
Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.
Alle tall tyder på at vi får en stadig økende avstand mellom det store flertall som lever et godt liv, og minoritetene. Den stadig mer dominerende markedsøkonomiske og privatiserende styring i det politiske liv, gjør seg også sterkt gjeldende i helse- og sosialpolitikken. Dette innebærer at de som faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblemer, får det relativt stadig verre.
Mange av oss kjenner på maktesløsheten overfor den globaliserte markedsøkonomiens overstyring av så mange av de etiske og politiske idealene vi gjerne skulle ha virkeliggjort.
Vi trenger politiske partier som kjemper mot det som John Kenneth Gailbraith kaller "Den tilfredse majoritet", den som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn
Vi lever i en kultur der det gir mer gjennomslag å snakke om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet. Vi lever i en kultur der det blir stadig større grunn til å stille spørsmål om kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder.
Vi trenger politiske partier som vil være drivkraft i et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Er det for eksempel slik at Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den riktige siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme?
Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen - som er kommet for å bli - slik at den kan få et menneskelig hjerte. Men mange faller utenfor eller blir overstyrt av globaliseringens mekanismer. Hvem vil tale på vegne av dem som ikke er vinnerne i globaliseringens tidsalder?
mandag 21. desember 2009
Berging og redningsdåder
Tønnes Houge Puntervold fra Egersund var 26 år da han i januar 1852 stod i Ognabukta og så skonnerten “Christine Magdalene” fra Bergen, lastet med stykkgods, havarere på vei hjem fra Newcastle. Opplevelsen gjorde at han ble en av redningssakens ivrigste forkjempere, og samme år skrev 33 stavangerskippere til Marinedepartementet og understreket behovet for en redningstjeneste. Som et resultat av påtrykket ble det året etter opprettet fem stasjoner med rakettoppskytningsapparater på de mest utsatte stedene på Jæren og Lista, fire av dem på Jæren: Reve, Husveg, Obrestranda og Kvalbein. Senere kom det stasjoner også på Wiig og Raunen.
Historen om redningsstasjonen på Reve ble en del av min oppvekst, eller rettere: mine lange sommerferier på Reve (og hos bestefar på Bore) på slutten av 40-og 50-tallet. Onkel Thor var ansvarlig for stasjonen, som står den dag i dag. Både han, onkel Jon og Øystein Refve var aktive redningsfolk, og onkel Thor og tante Solveig fortalte levende om oldefar Thore C. Refve og bestefar Thore Refve, som var pionerer i redningstjenesten og fikk sine utmerkelser for det. Også mor hadde mange beretninger fra sin oppvekst på Reve i begynnelsen av 1900-tallet om aktiviteten når nødsbudskapene kom og mannskapet måtte trå til.
Utstyret var enkelt - og effektivt. Var uværet så kraftig at det var umulig å sette ut redningsbåt ved havsnød og forlis - og det hendte ikke sjelden på det utsatte Jærens Rev, måtte et rakettapparat med redningsstol tas i bruk. En redningsline med instruks på norsk og engelsk ble skutt om bord slik at de skipbrudne kunne hale til seg en sterkere trosse og montere vandringsblokk og redningsstol med inn- og uthaler. Folk på land kunne så hale en og en inn på det tørre.
Men redningsrakettene hadde naturligvis sine begrensninger, selv om hesteskyss fikk dem helt ned i strandkanten på Reve ble avstanden stundom for stor. Kvinneforeningen til Norsk Selskap for Skibbrudnes Redning i Stavanger begynte tidlig samle inn penger til redningsbåten "TRYG", som fra 1894 reddet rundt 100 sjøfolk.
Reve-stasjonen var i drift helt til 1993, den var den siste som ble lagt ned, og mannskapet på stasjonen reddet til sammen 216 mennesker i disse årene.
Hvorfor jeg skriver om dette nå? Historiene ble levende for meg da etter at jeg nå har lest en av årets bøker, “Bragd - og berging, om forlis og redningsaksjoner" (Lagunen forlag). Oterhals en av flere entusiaster som heldigvis supplerer og utvider først og fremst lokalhistoriens, men også norgeshistoriens både hverdager og større anledninger, som skriver om mennesker og naturkrefter. Oterhals har i alt 25bøker bak seg, de fleste med tema fra Møre, men også mer generelt som denne om redning og forlis, og ellers om bl.a. fraktfart, berømte båter og sterke menn, sterke kvinner, stormhav osv.
Slike bøker når sjelden eller aldri frem til de store avisene, men lokalt er gjerne interessen stor.
Norskekysten har en dramatisk historie, og Oterhals beretninger om en for de aller fleste av oss ukjente verden på de ytterste skjær og i havets dyp, om bergingsmennenes slit og bragder for å redde liv og berge verdier, er facinerende lesning. (oterhals@adsl.no)
Historen om redningsstasjonen på Reve ble en del av min oppvekst, eller rettere: mine lange sommerferier på Reve (og hos bestefar på Bore) på slutten av 40-og 50-tallet. Onkel Thor var ansvarlig for stasjonen, som står den dag i dag. Både han, onkel Jon og Øystein Refve var aktive redningsfolk, og onkel Thor og tante Solveig fortalte levende om oldefar Thore C. Refve og bestefar Thore Refve, som var pionerer i redningstjenesten og fikk sine utmerkelser for det. Også mor hadde mange beretninger fra sin oppvekst på Reve i begynnelsen av 1900-tallet om aktiviteten når nødsbudskapene kom og mannskapet måtte trå til.
Utstyret var enkelt - og effektivt. Var uværet så kraftig at det var umulig å sette ut redningsbåt ved havsnød og forlis - og det hendte ikke sjelden på det utsatte Jærens Rev, måtte et rakettapparat med redningsstol tas i bruk. En redningsline med instruks på norsk og engelsk ble skutt om bord slik at de skipbrudne kunne hale til seg en sterkere trosse og montere vandringsblokk og redningsstol med inn- og uthaler. Folk på land kunne så hale en og en inn på det tørre.
Men redningsrakettene hadde naturligvis sine begrensninger, selv om hesteskyss fikk dem helt ned i strandkanten på Reve ble avstanden stundom for stor. Kvinneforeningen til Norsk Selskap for Skibbrudnes Redning i Stavanger begynte tidlig samle inn penger til redningsbåten "TRYG", som fra 1894 reddet rundt 100 sjøfolk.
Reve-stasjonen var i drift helt til 1993, den var den siste som ble lagt ned, og mannskapet på stasjonen reddet til sammen 216 mennesker i disse årene.
Hvorfor jeg skriver om dette nå? Historiene ble levende for meg da etter at jeg nå har lest en av årets bøker, “Bragd - og berging, om forlis og redningsaksjoner" (Lagunen forlag). Oterhals en av flere entusiaster som heldigvis supplerer og utvider først og fremst lokalhistoriens, men også norgeshistoriens både hverdager og større anledninger, som skriver om mennesker og naturkrefter. Oterhals har i alt 25bøker bak seg, de fleste med tema fra Møre, men også mer generelt som denne om redning og forlis, og ellers om bl.a. fraktfart, berømte båter og sterke menn, sterke kvinner, stormhav osv.
Slike bøker når sjelden eller aldri frem til de store avisene, men lokalt er gjerne interessen stor.
Norskekysten har en dramatisk historie, og Oterhals beretninger om en for de aller fleste av oss ukjente verden på de ytterste skjær og i havets dyp, om bergingsmennenes slit og bragder for å redde liv og berge verdier, er facinerende lesning. (oterhals@adsl.no)
lørdag 19. desember 2009
Fire lys - møte det uendelige
I min barndom tilbrakte jeg mange sommerferieuker ute på Reve. Der møtes Norges største lavlandsslette med havet. Der ute kan man ane slitets og steinens og torvmyrenes forblåste uendelighet under Norges største og mest skiftende himmel. Der er det runde linjer og vid synsrand. Øyet kan vandre og aldri møte noe som stenger, stadig lys.
«Det er annerledes her», sier Sigbjørn Obstfelder.
«Det er som der ute fra de vide synsrender kommer nye håp, en ser sitt liv i nye lys, en forstår meget en ikke har forstått før».Og visst har han rett, ute på Jærens ytterste rev er verden - og er himmelen. Her møter vi det uendelige – også i oss selv.
Der Jesus er, møtes jord og himmel. Der gudstjenesten er, møtes Gud og mennesket. For noen år siden hadde jeg fire gudstjenesteopplever i løpet av seks uker. Den første i Moskva, Kristi Frelserkirken, oppført i betong og hvit marmor og med 100 kilo bladgull i kuplene ti,l en samlet pris av to milliarder kroner. Den enorme 15 etasjer høye kirken står som et symbol på den russisk-ortodokse kirkes endelige seier over kommunismen. Den står der den opprinnelige frelserkirke ble bygget i takknemlighet til Gud over russernes seier over Napolon i 1812. I 1931 bestemte Stalin at kirken skulle sprenges i luften for å skape plass til et 315 meter høyt Sovjet-palass med en 100 meter høy Lenin-statue på toppen, verdens høyeste byggverk. Men da kirken var jevnet med jorden, oppdaget man at elvebredden ikke kunne bære den planlagte kjempebygning. Gudfryktige russere så det den gang som Guds hevn over Stalins babeltårn. Nå er en ny kirke på plass, med praktfulle ikoner som dekker alle vegger, og stående og tilbedende russere i en messe som er nokså annerledes enn vår norske samling søndag formiddag.
Neste søndag var jeg i et stort kjellerlokale i Quito i Ecuador. Det så ut som et lagerrom, den evangelikale menigheten hadde flyttet ut av kirken sin fordi den var blitt så altfor liten. Nå hadde man tre gudstjenester hver søndag, 7-800 mennesker hver gang. En aktivt medvirkende menighet, frisk sang ikke nettopp preget av gregorianske rytmer, friske rytmeinstrumenter – totalt annerledes enn i Moskva.
Så hjem til Tjensvoll i Stavanger. Allehelgenssøndag ble med orgel og en vár fiolintone, en kvinnelig prest som talte godt og lenge, jevn norsk menighetssang i det litt mollstemte preg som kjennetegner denne dagen.
Og endelig til den fjerde gudstjenesten, i Bergen, i Mariakirken, som nå er overtatt av Kirkens Bymisjon. Evangeliet ble der forkynt annerledes, med tekster og musikk og endog en liten tangosekvens, som i den sammenhengen det sto ikke virket fremmed men tvert imot fortalte meg at alle grunnleggende kunstneriske ytringsformer i prinsippet burde ha plass innen kirkens rom.
I et litt større perspektiv tror jeg det er viktig å stimulere til å synliggjøre at kristendommen fremdeles er et levende og skapende element i vår tids kunst og kultur. Til å se at skillet ikke uten videre går mellom kirke og bedehus på den ene siden og på den annen side det såkalte verdslige liv. Skillet er snarere vertikalt, mellom kjød, altså det gudfiendtlige vesen, og ånd i det enkelte menneske.
Vi trenger en Gud i verden, en Menneskesønn som kan rykke oss opp, minne oss på håpet som ligger i det å ha en overordnet regnskapsplikt og frelse oss fra oss selv.
For kjærlighet er ikke å finne seg selv, men å rykkes ut av oss selv så vi kan finne hverandre.
Torsdag møtes på en spesiell måte jord og himmel, i barnet lagt på strå.
Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.
(Eyvind Skeie)
«Det er annerledes her», sier Sigbjørn Obstfelder.
«Det er som der ute fra de vide synsrender kommer nye håp, en ser sitt liv i nye lys, en forstår meget en ikke har forstått før».Og visst har han rett, ute på Jærens ytterste rev er verden - og er himmelen. Her møter vi det uendelige – også i oss selv.
Der Jesus er, møtes jord og himmel. Der gudstjenesten er, møtes Gud og mennesket. For noen år siden hadde jeg fire gudstjenesteopplever i løpet av seks uker. Den første i Moskva, Kristi Frelserkirken, oppført i betong og hvit marmor og med 100 kilo bladgull i kuplene ti,l en samlet pris av to milliarder kroner. Den enorme 15 etasjer høye kirken står som et symbol på den russisk-ortodokse kirkes endelige seier over kommunismen. Den står der den opprinnelige frelserkirke ble bygget i takknemlighet til Gud over russernes seier over Napolon i 1812. I 1931 bestemte Stalin at kirken skulle sprenges i luften for å skape plass til et 315 meter høyt Sovjet-palass med en 100 meter høy Lenin-statue på toppen, verdens høyeste byggverk. Men da kirken var jevnet med jorden, oppdaget man at elvebredden ikke kunne bære den planlagte kjempebygning. Gudfryktige russere så det den gang som Guds hevn over Stalins babeltårn. Nå er en ny kirke på plass, med praktfulle ikoner som dekker alle vegger, og stående og tilbedende russere i en messe som er nokså annerledes enn vår norske samling søndag formiddag.
Neste søndag var jeg i et stort kjellerlokale i Quito i Ecuador. Det så ut som et lagerrom, den evangelikale menigheten hadde flyttet ut av kirken sin fordi den var blitt så altfor liten. Nå hadde man tre gudstjenester hver søndag, 7-800 mennesker hver gang. En aktivt medvirkende menighet, frisk sang ikke nettopp preget av gregorianske rytmer, friske rytmeinstrumenter – totalt annerledes enn i Moskva.
Så hjem til Tjensvoll i Stavanger. Allehelgenssøndag ble med orgel og en vár fiolintone, en kvinnelig prest som talte godt og lenge, jevn norsk menighetssang i det litt mollstemte preg som kjennetegner denne dagen.
Og endelig til den fjerde gudstjenesten, i Bergen, i Mariakirken, som nå er overtatt av Kirkens Bymisjon. Evangeliet ble der forkynt annerledes, med tekster og musikk og endog en liten tangosekvens, som i den sammenhengen det sto ikke virket fremmed men tvert imot fortalte meg at alle grunnleggende kunstneriske ytringsformer i prinsippet burde ha plass innen kirkens rom.
I et litt større perspektiv tror jeg det er viktig å stimulere til å synliggjøre at kristendommen fremdeles er et levende og skapende element i vår tids kunst og kultur. Til å se at skillet ikke uten videre går mellom kirke og bedehus på den ene siden og på den annen side det såkalte verdslige liv. Skillet er snarere vertikalt, mellom kjød, altså det gudfiendtlige vesen, og ånd i det enkelte menneske.
Vi trenger en Gud i verden, en Menneskesønn som kan rykke oss opp, minne oss på håpet som ligger i det å ha en overordnet regnskapsplikt og frelse oss fra oss selv.
For kjærlighet er ikke å finne seg selv, men å rykkes ut av oss selv så vi kan finne hverandre.
Torsdag møtes på en spesiell måte jord og himmel, i barnet lagt på strå.
Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.
(Eyvind Skeie)
torsdag 17. desember 2009
Vangsgutane slår til igjen
Og det skjedde i de dager da tyskerne nettopp hadde hærtatt Norge
at redaktør Hans Aarnes i Nynorsk Vekeblad ville ha et motsvar til
de to amerikanske rakkerungene Knoll og Tott som herjet i Hjemmet.
Det skulle handle om to norske gutter som bare gjorde det som
godt var,og dermed fikk vi tegneserien - biletrekkja som det het
på originalspråket - om Vangsgutane.
Gamle Noreg, nørst i grendom, er større enn noen vet av, sier
dikterne, og i Todalen på Nordmøre fant Leif Halse all inspirasjon
hantrengte til å fortelle om heltene som lever det gode liv på
landet. Og det fortsatte de med gjennom krigsårene og
folkerepublikken Gerhardsen, der Einar brakte folket framover og
folkevogna brakte det omkring. Det var tiden før Se og Hør gjorde
landet til et sladrerike, før Tone Danli Aaberge, Jan Thomas og
bønder som jaktet på kjærligheten ble nasjonalt felleseie. Før en
liter Cola ble billigere enn en liter melk.
Vangsgutane hører hjemme i tiden da radioens tidssignal ga landet
en felles rytme, før Radio 1 tok vare på det lokale mangfold
ved å spille både Sissel Kyrkjebø/Odd Nordstoga og Carla Bley
i ukene før jul, før NRK og TV 2 holdt oss i åndeløs spenning mens
de live-overførte Obama-kortesjens farefulle ferd langs en
avstengt E6 fra Gardermoen til en hovedstad utstyrt for filmingen
av MaxManus 2, før Tiger Woods jaget flere enn det grønne gressets
18 hull og før Thorbjørn Jagland ga begrepene ”spleiselag” og
”alle skal være med” et nytt innhold.
Du skal ikke skrape mye i en nordmann før du finner en bonde. Slik
er Vangsgutane våre alles fettere, vi er fremdeles et bonde- og
bygdefolk med en tynn og nyanskaffet urban ferniss.
I årets hefte møter vi en gammel kjenning; Tarald Turist (Jarle
Trå?), som skal på fototur i Trollheimen. Vangsgutane er med som
sherpaer. Hjemme igjen har klimaendringene resultert i regn og
storflom som tar med seg hus og broer. Steinar Vangen blir tatt av
flommen, men blir berget av Sterk-Ola (en fjern slektning av
Sigbjørn Johnsen).
I den andre historien møter vi illgjerningsmennene Fanten og
Feiaren som driver tyvslakting i fjellet (formodentlig på alle
pelsdyrene som dyrebeskyttelsesforeningen Noah har sluppet ut).
Det blir en dramatisk jakt med skyting og brann, men det ender
godt, og alle er enige om at det har vært en kjekk tur.
Neste år kommer nok oppfølgeren om Steinar og Kåres både
lengre og mye tøffere ferd i NAV-naturens farefulle og krevende
elementer
Heftet er subsisiert av Distriktenes Utbyggingsfond og
Senterpartiet, og det er naturlig å anbefale det som velegnet
julegave til alle motstandere av kommunesammenslutninger.
En riktig god jul til alle kongerikets Vangsgutar - alle kjekke
og greie gagns mennesker som bare gjør det som godt er. Til
sentrumsekstremistene i KrF og Venstre, alltid på jakt etter
det gode kompromiss. Til Per Sandberg og vennene i Frp, vår
alles Larris, som stadig prøver å få lurt seg med i det gode
selskap.
God jul til handlingsregelens praktiserere, 2009s multisvar
på Ole Brumm. Det var han som på spørsmålet om han ville ha
melk eller honning, svarte ja takk, begge deler. Og det var
han som spurte: Hvor skal vi hen? Ingen steder, sa Kristoffer
Robin. Og så gikk de dit.
Og for ikke å erte på oss likestillings-og forbrukerombudet,
god og reklamefri jul både til the comeback-girl Erna og til
vangsjentene Kristin og Liv Signe som med uutslukkelig iver
prøver å få tatt innersvingen på klimaridder Don Quijote
Stltenberg og den magre ridders trofaste tjener Sancho Panza
Schjøtt Pedersen.
Hold ut - det gode skal seire til slutt, i regjeringskvartalet
som i Vangsgutane.
PS. Vangsgutane har i pakt med tidsånden gått globalt. Deres
halvsamlede erker er i år utgitt i USA av forlaget Astrid My
Astrid Publishing, under navnet ”The boys from Vangen”.
Den er med tekst både på engelsk og norsk, og forlaget skal ha
gjort henvendelser til Michelle Obama om å skrive et forord til
opplag nr.2 - helst med Nobelpennen - etter at hun kjøpte fire
jakker fra Olena med seg hjem fra Oslo.
at redaktør Hans Aarnes i Nynorsk Vekeblad ville ha et motsvar til
de to amerikanske rakkerungene Knoll og Tott som herjet i Hjemmet.
Det skulle handle om to norske gutter som bare gjorde det som
godt var,og dermed fikk vi tegneserien - biletrekkja som det het
på originalspråket - om Vangsgutane.
Gamle Noreg, nørst i grendom, er større enn noen vet av, sier
dikterne, og i Todalen på Nordmøre fant Leif Halse all inspirasjon
hantrengte til å fortelle om heltene som lever det gode liv på
landet. Og det fortsatte de med gjennom krigsårene og
folkerepublikken Gerhardsen, der Einar brakte folket framover og
folkevogna brakte det omkring. Det var tiden før Se og Hør gjorde
landet til et sladrerike, før Tone Danli Aaberge, Jan Thomas og
bønder som jaktet på kjærligheten ble nasjonalt felleseie. Før en
liter Cola ble billigere enn en liter melk.
Vangsgutane hører hjemme i tiden da radioens tidssignal ga landet
en felles rytme, før Radio 1 tok vare på det lokale mangfold
ved å spille både Sissel Kyrkjebø/Odd Nordstoga og Carla Bley
i ukene før jul, før NRK og TV 2 holdt oss i åndeløs spenning mens
de live-overførte Obama-kortesjens farefulle ferd langs en
avstengt E6 fra Gardermoen til en hovedstad utstyrt for filmingen
av MaxManus 2, før Tiger Woods jaget flere enn det grønne gressets
18 hull og før Thorbjørn Jagland ga begrepene ”spleiselag” og
”alle skal være med” et nytt innhold.
Du skal ikke skrape mye i en nordmann før du finner en bonde. Slik
er Vangsgutane våre alles fettere, vi er fremdeles et bonde- og
bygdefolk med en tynn og nyanskaffet urban ferniss.
I årets hefte møter vi en gammel kjenning; Tarald Turist (Jarle
Trå?), som skal på fototur i Trollheimen. Vangsgutane er med som
sherpaer. Hjemme igjen har klimaendringene resultert i regn og
storflom som tar med seg hus og broer. Steinar Vangen blir tatt av
flommen, men blir berget av Sterk-Ola (en fjern slektning av
Sigbjørn Johnsen).
I den andre historien møter vi illgjerningsmennene Fanten og
Feiaren som driver tyvslakting i fjellet (formodentlig på alle
pelsdyrene som dyrebeskyttelsesforeningen Noah har sluppet ut).
Det blir en dramatisk jakt med skyting og brann, men det ender
godt, og alle er enige om at det har vært en kjekk tur.
Neste år kommer nok oppfølgeren om Steinar og Kåres både
lengre og mye tøffere ferd i NAV-naturens farefulle og krevende
elementer
Heftet er subsisiert av Distriktenes Utbyggingsfond og
Senterpartiet, og det er naturlig å anbefale det som velegnet
julegave til alle motstandere av kommunesammenslutninger.
En riktig god jul til alle kongerikets Vangsgutar - alle kjekke
og greie gagns mennesker som bare gjør det som godt er. Til
sentrumsekstremistene i KrF og Venstre, alltid på jakt etter
det gode kompromiss. Til Per Sandberg og vennene i Frp, vår
alles Larris, som stadig prøver å få lurt seg med i det gode
selskap.
God jul til handlingsregelens praktiserere, 2009s multisvar
på Ole Brumm. Det var han som på spørsmålet om han ville ha
melk eller honning, svarte ja takk, begge deler. Og det var
han som spurte: Hvor skal vi hen? Ingen steder, sa Kristoffer
Robin. Og så gikk de dit.
Og for ikke å erte på oss likestillings-og forbrukerombudet,
god og reklamefri jul både til the comeback-girl Erna og til
vangsjentene Kristin og Liv Signe som med uutslukkelig iver
prøver å få tatt innersvingen på klimaridder Don Quijote
Stltenberg og den magre ridders trofaste tjener Sancho Panza
Schjøtt Pedersen.
Hold ut - det gode skal seire til slutt, i regjeringskvartalet
som i Vangsgutane.
PS. Vangsgutane har i pakt med tidsånden gått globalt. Deres
halvsamlede erker er i år utgitt i USA av forlaget Astrid My
Astrid Publishing, under navnet ”The boys from Vangen”.
Den er med tekst både på engelsk og norsk, og forlaget skal ha
gjort henvendelser til Michelle Obama om å skrive et forord til
opplag nr.2 - helst med Nobelpennen - etter at hun kjøpte fire
jakker fra Olena med seg hjem fra Oslo.
onsdag 16. desember 2009
Dårlig presseskikk i København?
Bør Pressens Faglige Utvalg felle TV2 og VGs dekning av historiens største klimademonstrasjon som brudd på god presseskikk? Det mener Sosialistisk Ungdom SU). Lederen fremholder at disse to spesielt, men også norske medier mer generelt, har sviktet Vær Varsom-plakatens punkt 1.2: "Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk", og 1.4: “Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet" ( NB! - det står rett, ikke plikt).
Det er ingen nyhet at en hund biter en mann, men det er en nyhet hvis hunden biter mannen. Over 20 fly går hver dag fra Stavanger til Oslo. Det utløser bare en nyhet dersom et fly må nødlande eller snu på grunn av at en fugl har forvillet seg inn i motoren eller en passasjer har drukket for mye og sjikanerer flyvertinnen eller…..
To som blir drept i en flystyrt i Norge har større nyhetsverdi enn 20 som dør på tilsvarende måte i Uzbekistan. En familie som drukner på Mjøsa får mye større dekning enn 100 omkomne på en ferje i Malaysia. 250 døde i løpet av et år i bilulykker på norske veier, får mye mindre plass enn 10 som blir drept i en flystyrt. En statsminister som slås ned, får oppmerksomhet, de mange som får en knekt nese i drosjekøen får det ikke.
Slik er - meget forenklet - nyhetslogikken. Nyheter er det uventede, det spektakulære, det menneskelige drama, maktmisbruket, feilgrepene. Nyheter skildrer øyeblikket, følger terminlister og møtekalendere, påviser diskriminering og svake gruppers problemer og konsekvensene av mangelfullt vurderte lover, viser oss mennesker som lykkes i industribygging, tiltak som får ned ulykker på veiene osv.
Noen er opptatt av utenriksnyheter, politisk spill, valg, miljø.
Andre synes at Tiger Woods elskerinner, Tone Damli Aaberges opptredener, Thorbjørn Jaglands manglende stoluttrekking for Michelle O. er viktige nyheter.
En sannhet i Finnfjordbotn kan være løgn i Basra, det som er viktig i moskéen i Islamabad er perifert i bedehuset i Hjelmeland.
Og så kan den enkelte av oss se oss i nyhetsspeilet og spørre: Hva er det vi leser først? Hva fanger vår oppmerksomhet før, eller hvis, vi går løs på det vi selv definerer som seriøse og viktige nyheter av betydning for eget liv og for samfunnsbygging? Er det skandalen, sviket, forbrytelsen, eller er det den nye loven mot diskriminering i arbeidslivet, og den kommunale budsjettkrisen?
Journalister ser, og ser samtidig ikke, det samme. Prioriteringer av politisk stoff er annerledes i VG enn i Vårt Land. Slik har det vært, slik vil det bli - uansett medium. Det finnes ikke - og bør ikke finnes - manualer for hva som er nyheter og hvordan de skal dekkes.
Det som finnes er norsk lov og pressens Vær Varsom-plakat, som sier en del om kildekritikk, overskrifter i forhold til innhold, bruk av bilder i andre sammenhenger, tilsvarsrett osv.
SU vil ikke vinne frem med sin klage. Det tror de nok ikke selv heller, jeg antar at - dersom den i det hele tatt sendes inn - det som de først og fremst ønsker er oppmerksomhet rundt problematikken. De har lært nyhetsmekanikken: En anmeldelse, eller trussel om anmeldelse, slår uendelig mye bedre enn et velformulert leserinnlegg.
Mediene har drevet stor forhåndsdekning foran København-møtet. Situasjonen i ulike deler av verden er belyst, mangelen på vilje til innsats kommentert, miljøkjempere intervjuet, politikere stilt til ansvar.
Når det gjelder demonstrasjoner, husker jeg forøvrig NRK-medarbeider Herbjørn Sørebøs ord: “Eg sit her og lurer på om eg skal dekka ein demonstrasjon som det ikke vert noko av dersom eg ikke kjem”.
Demonstrasjonen i København i helgen var unektelig av en annen karakter. SU har rett i at det er helt spesielt, la oss heller si unikt, når 100.000 mennesker møter opp for å utøve press mot toppmøtet, stiller krav om en rettferdig klimaavtale. Fjernsyns-og avisbildene fortalte mer enn lange artikler om den folkelige protest men også om de ytterst, ytterst få som syntes mer opptatt av å få vist sin egen evne til å skape bråk enn av menneskehetens fremtid. Og dessverre er det alltid slik av noen få ødelegger for de mange.
“Media nevner ikke kravene som fremmes”, sier SU-leder Tronsmoen. Et stykke på vei kan hun nok ha rett i at de druknet litt i protestanter som ble sittende bundet i timevis på kald asfalt, uten mat og muligheter til å tisse. Men protestantenes anliggende synes jeg har vært godt ivaretatt i forspillet. Demonstrasjonen var en mektig markering av grasrot- og miljøbevegelses-protest, det har nok de aller fleste fått med seg.
Det stilles spørsmål om ikke VG og Dagbladets journalistikk fra demonstrasjonen er med på å marginalisere mennesker som kjenner klimaendringer på kroppen, om ikke dette er mye viktigere enn de marginale demonstrantene. VG og Dagbladet må selv gjøre sine valg,slik den enkelte av oss kan gjøre våre egne medie-valg.
Naturligvis skal media dekke at nærmere 1000 demonstranter blir arrestert. Det faktum at bare 13 av dem er siktet, bør føre til en skikkelig debatt om rettsstatens prinsipper, lovgivning, politimetoder, åpenhet for politiske demonstrasjoner. Det problematiske ved hendelsene var etter min mening ikke de få voldelige innslagene, men vel så mye danske lovgiveres “Lømmelparagraf” som gjør at politiet kan holde folk fanget i opptil 12 timer dersom det er mistanke om at de kan gjøre noe kriminelt. Med slike paragrafer kan frykten for å markere i helt legitime meningsytringer markeringer bli stor.
Men jeg har også forståelse for at politiet har en nesten umulig balansegang når det gjelder å opprettholde lov og orden. I sammenhenger der en tent fyrstikk kan utløse eksplosjoner, har også de mange, mange idealistiske/realistiske demonstranter selv et ansvar for stoppe dem som åpenbart har andre hensikter enn demonstrasjonens formål.
Men fremfor alt: Måtte møtet i København, i Hopenhagen, gi et resultat som bringer oss nærmere en klode i økologisk balanse. Det er farlig langt dit, men la oss i det minste få oppleve at de mest utviklede landene går med på minst en reduksjon på 40 prosent av egne klimagassutslipp før 2020, uten kvoteordning, og at rike land gir finansiell og praktisk støtte til de land som lider, og vil lide enda mer fremover om ikke noe skjer, for vestligskapt forurensning.
Det er ingen nyhet at en hund biter en mann, men det er en nyhet hvis hunden biter mannen. Over 20 fly går hver dag fra Stavanger til Oslo. Det utløser bare en nyhet dersom et fly må nødlande eller snu på grunn av at en fugl har forvillet seg inn i motoren eller en passasjer har drukket for mye og sjikanerer flyvertinnen eller…..
To som blir drept i en flystyrt i Norge har større nyhetsverdi enn 20 som dør på tilsvarende måte i Uzbekistan. En familie som drukner på Mjøsa får mye større dekning enn 100 omkomne på en ferje i Malaysia. 250 døde i løpet av et år i bilulykker på norske veier, får mye mindre plass enn 10 som blir drept i en flystyrt. En statsminister som slås ned, får oppmerksomhet, de mange som får en knekt nese i drosjekøen får det ikke.
Slik er - meget forenklet - nyhetslogikken. Nyheter er det uventede, det spektakulære, det menneskelige drama, maktmisbruket, feilgrepene. Nyheter skildrer øyeblikket, følger terminlister og møtekalendere, påviser diskriminering og svake gruppers problemer og konsekvensene av mangelfullt vurderte lover, viser oss mennesker som lykkes i industribygging, tiltak som får ned ulykker på veiene osv.
Noen er opptatt av utenriksnyheter, politisk spill, valg, miljø.
Andre synes at Tiger Woods elskerinner, Tone Damli Aaberges opptredener, Thorbjørn Jaglands manglende stoluttrekking for Michelle O. er viktige nyheter.
En sannhet i Finnfjordbotn kan være løgn i Basra, det som er viktig i moskéen i Islamabad er perifert i bedehuset i Hjelmeland.
Og så kan den enkelte av oss se oss i nyhetsspeilet og spørre: Hva er det vi leser først? Hva fanger vår oppmerksomhet før, eller hvis, vi går løs på det vi selv definerer som seriøse og viktige nyheter av betydning for eget liv og for samfunnsbygging? Er det skandalen, sviket, forbrytelsen, eller er det den nye loven mot diskriminering i arbeidslivet, og den kommunale budsjettkrisen?
Journalister ser, og ser samtidig ikke, det samme. Prioriteringer av politisk stoff er annerledes i VG enn i Vårt Land. Slik har det vært, slik vil det bli - uansett medium. Det finnes ikke - og bør ikke finnes - manualer for hva som er nyheter og hvordan de skal dekkes.
Det som finnes er norsk lov og pressens Vær Varsom-plakat, som sier en del om kildekritikk, overskrifter i forhold til innhold, bruk av bilder i andre sammenhenger, tilsvarsrett osv.
SU vil ikke vinne frem med sin klage. Det tror de nok ikke selv heller, jeg antar at - dersom den i det hele tatt sendes inn - det som de først og fremst ønsker er oppmerksomhet rundt problematikken. De har lært nyhetsmekanikken: En anmeldelse, eller trussel om anmeldelse, slår uendelig mye bedre enn et velformulert leserinnlegg.
Mediene har drevet stor forhåndsdekning foran København-møtet. Situasjonen i ulike deler av verden er belyst, mangelen på vilje til innsats kommentert, miljøkjempere intervjuet, politikere stilt til ansvar.
Når det gjelder demonstrasjoner, husker jeg forøvrig NRK-medarbeider Herbjørn Sørebøs ord: “Eg sit her og lurer på om eg skal dekka ein demonstrasjon som det ikke vert noko av dersom eg ikke kjem”.
Demonstrasjonen i København i helgen var unektelig av en annen karakter. SU har rett i at det er helt spesielt, la oss heller si unikt, når 100.000 mennesker møter opp for å utøve press mot toppmøtet, stiller krav om en rettferdig klimaavtale. Fjernsyns-og avisbildene fortalte mer enn lange artikler om den folkelige protest men også om de ytterst, ytterst få som syntes mer opptatt av å få vist sin egen evne til å skape bråk enn av menneskehetens fremtid. Og dessverre er det alltid slik av noen få ødelegger for de mange.
“Media nevner ikke kravene som fremmes”, sier SU-leder Tronsmoen. Et stykke på vei kan hun nok ha rett i at de druknet litt i protestanter som ble sittende bundet i timevis på kald asfalt, uten mat og muligheter til å tisse. Men protestantenes anliggende synes jeg har vært godt ivaretatt i forspillet. Demonstrasjonen var en mektig markering av grasrot- og miljøbevegelses-protest, det har nok de aller fleste fått med seg.
Det stilles spørsmål om ikke VG og Dagbladets journalistikk fra demonstrasjonen er med på å marginalisere mennesker som kjenner klimaendringer på kroppen, om ikke dette er mye viktigere enn de marginale demonstrantene. VG og Dagbladet må selv gjøre sine valg,slik den enkelte av oss kan gjøre våre egne medie-valg.
Naturligvis skal media dekke at nærmere 1000 demonstranter blir arrestert. Det faktum at bare 13 av dem er siktet, bør føre til en skikkelig debatt om rettsstatens prinsipper, lovgivning, politimetoder, åpenhet for politiske demonstrasjoner. Det problematiske ved hendelsene var etter min mening ikke de få voldelige innslagene, men vel så mye danske lovgiveres “Lømmelparagraf” som gjør at politiet kan holde folk fanget i opptil 12 timer dersom det er mistanke om at de kan gjøre noe kriminelt. Med slike paragrafer kan frykten for å markere i helt legitime meningsytringer markeringer bli stor.
Men jeg har også forståelse for at politiet har en nesten umulig balansegang når det gjelder å opprettholde lov og orden. I sammenhenger der en tent fyrstikk kan utløse eksplosjoner, har også de mange, mange idealistiske/realistiske demonstranter selv et ansvar for stoppe dem som åpenbart har andre hensikter enn demonstrasjonens formål.
Men fremfor alt: Måtte møtet i København, i Hopenhagen, gi et resultat som bringer oss nærmere en klode i økologisk balanse. Det er farlig langt dit, men la oss i det minste få oppleve at de mest utviklede landene går med på minst en reduksjon på 40 prosent av egne klimagassutslipp før 2020, uten kvoteordning, og at rike land gir finansiell og praktisk støtte til de land som lider, og vil lide enda mer fremover om ikke noe skjer, for vestligskapt forurensning.
tirsdag 15. desember 2009
Hodet i oljesanden
”Utvinning av olje fra tjæresand er en trussel mot menneskeheten”, sier fredsprisvinner Al Gore.
Det er denne trusselen Oljefondet og Statoil satser på i Canada. I Alberta-provinsen ligger verdens nest største oljereserver i form av oljesand - en tjæreaktig masse man kan hente ut raffinerbar bitumen (karbonstoff).
• Estimatene fra Alberta Energy and Utilities Board går opp til 177 milliarder fat olje.
• FNs klimapane advarer mot denne typen tungolje. Utvinning av olje fra oljesand krever 2-5 ganger så mye energi og CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning.
• Statoil antar at oljereservene i lisensene som nå kjøpes opp, er på rundt 2,2 milliarder fat olje. Det tilsvarer omlag tre års oljeproduksjon på hele den norske sokkelen.
• Når oljeproduksjonen er på topp i feltet, vil CO2-utslippene på over 7 millioner tonn CO2 i året.
• ”Bare kull er verre enn slik utvinning av oljeutvinning” (Fatih Birol, sjeføkonomen i Det internasjonale energibyrået IEA).
Indianerne i Alberta opplever at oljesandutvinningen har ført til 30 prosent flere krefttilfeller og ødelegger naturen, og dermed livsgrunnlaget dere. Gigantiske maskiner graver dypt i grunnen, der det for ikke så lenge siden sto gammel skog. Fuglene holdes på avstand med luftkanoner. For å få opp flytende olje sprøytes enorme mengder vanndamp ned i brønnliknende konstruksjoner og underminerer alle kandiske klimamål.
Hva sier så Statoil selv?
”Statoils engasjement i oljesand tar utgangspunkt i verdens energirealiteter:
• Verdens energietterspørsel forventes å øke sterkt de kommende tiår, hovedsakelig drevet av befolkningsvekst og høyere levestandard.
• Fossile brensler vil i overskuelig fremtid være de viktigste energibærerne i verdens energiforsyning.
• Fornybar energi vil på sikt utgjøre et større bidrag, men det tar tid å utvikle en industri i det omfang vi her snakker om.
Oljesand vil være en nødvendig del av det fremtidige energibildet. Det er mange som har store forventninger til hva Statoil skal levere. Det er bra! Vi arbeider hardt hver eneste dag for å redusere klimagassutslippene fra vår virksomhet, samtidig som vi bidrar til at verden skal få tilgang til nok energi. Sammenhengen mellom befolkningsvekst, økt levestandard, energietterspørsel og klima er utfordrende dilemmaer i debatten og utgjør også de energirealitetene som ligger til grunn for StatoilHydros engasjement i Canada” (konsernsjef Helge Lund)
(Se hans uttalelse på http://74.125.77.132/search?q=cache:b33VGQPhUFcJ:www.statoil.com/no/NewsAndMedia/Multimedia/features/Pages/chronicleOilSandCanada.aspx+Statoil+%2B+oljesand&cd=3&hl=no&ct=clnk&gl=no)
”Jeg kan ikke love at Statoil vil etablere CO2-fangst i Canada, ennå. Dette vil være en hjørnestein i porteføljen vår i minst 25 år. Det er en ressurs vi trenger” (Merete Heggelund, Statoils stabssjef i Canada).
Og hva sier Staten, som eier 2/3 av Statoil? Et Greenpeace-forslag om å trekke seg ut av prosjektet på konsernets generalforsamling tidligere i år, fikk bare støtte fra 0,15 prosent av de fremmøtte aksjonærene. Regjeringen vendte tommelen ned.
Et forsøk fra KrF i Stortinget om å tvinge fram en stans på deltakelsen i Canada, ble nedstemt. Representanter fra SP, SV og Ap som tidligere hadde uttrykt misnøye med engasjementet, var blant flertallet. ”Hele oljeeventyret har skjedd i samspill mellom kommersiell strategi og aktiv politikk. Vi er stolte av at vi har stilt krav til selskapene. Nå går de private aktørene foran og viser samfunnsansvar, men staten holder kjeft” (Line Henriette Holten Hjemdal, KrF).
To andre observerte reaksjoner: 1. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Institutt er med på prosjektet. Rektor Torbjørn Digernes har et fascinerende forsvar, helt i tråd med mange norske bedrifters/politikeres møte med utlandet: ”Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i firmaet X) hadde latt være å (levere denne gassen til gasskamrene). Noen andre hadde uansett solgt den".
Morgenbladet kommenterer sarkastisk: Altså: Hvis ikke vi nordmenn går inn i diktaturet X, vil amerikanerne gjøre det (og de er verre enn oss). Amerikanerne vil hevde at hvis ikke de går inn, vil russerne/kineserne gjøre det (og de er enda verre). Russerne/kineserne vil hevde at hvis ikke de går inn, så ... et eller annet. Og hvis vi ikke utvinner oljesand, vil jo alternativet være kull. Og hvis ikke kull? Energimangel. Og dermed fattigdom! Og opprør! Og så har vi helvete løs.
Rektor Digernes’ logikk kan dessuten brukes til alt: Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i firmaet X) hadde latt være å (levere denne gassen til gasskamrene). Noen andre hadde uansett solgt den. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi, forskerne X) hadde latt være å (finne opp disse masseødeleggelsesvåpnene). Noen andre hadde uansett funnet dem opp”.
Statssekretær Hilde Singsås følger opp (overfor Dagbladet i dag): ”Miljøet blir ikke bedre av at vi selger våre aksjer til noen som bryr seg mindre om miljøet”. Finnes det noe området der dette resonnementet ikke kan brukes. Singsås?
Stavanger Aftenblad hadde tidligere i år et interessant intervju med Inge Lisenka Wallage. Som sjef for StatoilHydros kommunikasjon om den internasjonale virksomheten, måtte Wallage meisle ut oljeselskapets informasjonsstrategi rundt det omstridte oljesandprosjektet i Canada – blant annet.
Etter å ha forsvart Statoil satsinger i omstridte oljeprosjekter, men fikk hun nok: Hun tok seg jobb i Greenpeace. ”I Statoil følte jeg ofte at i spørsmål som hadde miljømessige konsekvenser, var ikke kloden noe reelt, bare noe filosofisk” sier Wallage.
Jonas Gahr Støre bruker ord som ”befriende”, ”fri og uavhengig stemme som ikke skal tekkes Norge”, ”forstår poenget hans”. Ja vel, men hva så? Jeg har stor respekt for Støre, han er den beste. Likevel: Er det lenger fra ord til handling enn fra Oslo til København?
Det er denne trusselen Oljefondet og Statoil satser på i Canada. I Alberta-provinsen ligger verdens nest største oljereserver i form av oljesand - en tjæreaktig masse man kan hente ut raffinerbar bitumen (karbonstoff).
• Estimatene fra Alberta Energy and Utilities Board går opp til 177 milliarder fat olje.
• FNs klimapane advarer mot denne typen tungolje. Utvinning av olje fra oljesand krever 2-5 ganger så mye energi og CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning.
• Statoil antar at oljereservene i lisensene som nå kjøpes opp, er på rundt 2,2 milliarder fat olje. Det tilsvarer omlag tre års oljeproduksjon på hele den norske sokkelen.
• Når oljeproduksjonen er på topp i feltet, vil CO2-utslippene på over 7 millioner tonn CO2 i året.
• ”Bare kull er verre enn slik utvinning av oljeutvinning” (Fatih Birol, sjeføkonomen i Det internasjonale energibyrået IEA).
Indianerne i Alberta opplever at oljesandutvinningen har ført til 30 prosent flere krefttilfeller og ødelegger naturen, og dermed livsgrunnlaget dere. Gigantiske maskiner graver dypt i grunnen, der det for ikke så lenge siden sto gammel skog. Fuglene holdes på avstand med luftkanoner. For å få opp flytende olje sprøytes enorme mengder vanndamp ned i brønnliknende konstruksjoner og underminerer alle kandiske klimamål.
Hva sier så Statoil selv?
”Statoils engasjement i oljesand tar utgangspunkt i verdens energirealiteter:
• Verdens energietterspørsel forventes å øke sterkt de kommende tiår, hovedsakelig drevet av befolkningsvekst og høyere levestandard.
• Fossile brensler vil i overskuelig fremtid være de viktigste energibærerne i verdens energiforsyning.
• Fornybar energi vil på sikt utgjøre et større bidrag, men det tar tid å utvikle en industri i det omfang vi her snakker om.
Oljesand vil være en nødvendig del av det fremtidige energibildet. Det er mange som har store forventninger til hva Statoil skal levere. Det er bra! Vi arbeider hardt hver eneste dag for å redusere klimagassutslippene fra vår virksomhet, samtidig som vi bidrar til at verden skal få tilgang til nok energi. Sammenhengen mellom befolkningsvekst, økt levestandard, energietterspørsel og klima er utfordrende dilemmaer i debatten og utgjør også de energirealitetene som ligger til grunn for StatoilHydros engasjement i Canada” (konsernsjef Helge Lund)
(Se hans uttalelse på http://74.125.77.132/search?q=cache:b33VGQPhUFcJ:www.statoil.com/no/NewsAndMedia/Multimedia/features/Pages/chronicleOilSandCanada.aspx+Statoil+%2B+oljesand&cd=3&hl=no&ct=clnk&gl=no)
”Jeg kan ikke love at Statoil vil etablere CO2-fangst i Canada, ennå. Dette vil være en hjørnestein i porteføljen vår i minst 25 år. Det er en ressurs vi trenger” (Merete Heggelund, Statoils stabssjef i Canada).
Og hva sier Staten, som eier 2/3 av Statoil? Et Greenpeace-forslag om å trekke seg ut av prosjektet på konsernets generalforsamling tidligere i år, fikk bare støtte fra 0,15 prosent av de fremmøtte aksjonærene. Regjeringen vendte tommelen ned.
Et forsøk fra KrF i Stortinget om å tvinge fram en stans på deltakelsen i Canada, ble nedstemt. Representanter fra SP, SV og Ap som tidligere hadde uttrykt misnøye med engasjementet, var blant flertallet. ”Hele oljeeventyret har skjedd i samspill mellom kommersiell strategi og aktiv politikk. Vi er stolte av at vi har stilt krav til selskapene. Nå går de private aktørene foran og viser samfunnsansvar, men staten holder kjeft” (Line Henriette Holten Hjemdal, KrF).
To andre observerte reaksjoner: 1. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Institutt er med på prosjektet. Rektor Torbjørn Digernes har et fascinerende forsvar, helt i tråd med mange norske bedrifters/politikeres møte med utlandet: ”Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i firmaet X) hadde latt være å (levere denne gassen til gasskamrene). Noen andre hadde uansett solgt den".
Morgenbladet kommenterer sarkastisk: Altså: Hvis ikke vi nordmenn går inn i diktaturet X, vil amerikanerne gjøre det (og de er verre enn oss). Amerikanerne vil hevde at hvis ikke de går inn, vil russerne/kineserne gjøre det (og de er enda verre). Russerne/kineserne vil hevde at hvis ikke de går inn, så ... et eller annet. Og hvis vi ikke utvinner oljesand, vil jo alternativet være kull. Og hvis ikke kull? Energimangel. Og dermed fattigdom! Og opprør! Og så har vi helvete løs.
Rektor Digernes’ logikk kan dessuten brukes til alt: Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i firmaet X) hadde latt være å (levere denne gassen til gasskamrene). Noen andre hadde uansett solgt den. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi, forskerne X) hadde latt være å (finne opp disse masseødeleggelsesvåpnene). Noen andre hadde uansett funnet dem opp”.
Statssekretær Hilde Singsås følger opp (overfor Dagbladet i dag): ”Miljøet blir ikke bedre av at vi selger våre aksjer til noen som bryr seg mindre om miljøet”. Finnes det noe området der dette resonnementet ikke kan brukes. Singsås?
Stavanger Aftenblad hadde tidligere i år et interessant intervju med Inge Lisenka Wallage. Som sjef for StatoilHydros kommunikasjon om den internasjonale virksomheten, måtte Wallage meisle ut oljeselskapets informasjonsstrategi rundt det omstridte oljesandprosjektet i Canada – blant annet.
Etter å ha forsvart Statoil satsinger i omstridte oljeprosjekter, men fikk hun nok: Hun tok seg jobb i Greenpeace. ”I Statoil følte jeg ofte at i spørsmål som hadde miljømessige konsekvenser, var ikke kloden noe reelt, bare noe filosofisk” sier Wallage.
Jonas Gahr Støre bruker ord som ”befriende”, ”fri og uavhengig stemme som ikke skal tekkes Norge”, ”forstår poenget hans”. Ja vel, men hva så? Jeg har stor respekt for Støre, han er den beste. Likevel: Er det lenger fra ord til handling enn fra Oslo til København?
Abonner på:
Innlegg (Atom)