tag:blogger.com,1999:blog-10037860123635910762024-03-13T18:24:49.985+01:00bore-aktueltThor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.comBlogger1174125tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-11172278927723675962019-12-19T14:48:00.009+01:002019-12-19T14:53:08.054+01:00NÅR LOVENS PARAGRAF IKKE HAR PLASS I HUMANITETENS ALFABET <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="" data-block="true" data-editor="d19tb" data-offset-key="epv9n-0-0" style="background-color: white; color: #1d2129; font-size: 14px;">
<div class="_1mf _1mj" data-offset-key="epv9n-0-0" style="direction: ltr; position: relative;">
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Gunnar Stålsett har vært et vitne for sannheten» , Han høres også når bispekåpen er lagt vekk - og kanskje ikke minst når han et domfelt til 45 dagers betinget fengsel og en bot på 10.000 kroner.<br />
Det dreier seg om en person som har snakket om grunnleggende spørsmål som har opptatt mennesker overalt og til alle tider på en slik måte at grenser oppheves mellom de som er innenfor og de som står utenfor. Med utgangspunkt i de gamle tekster har han gang på gang maktet å male en flik av himmel over selv de mest trøstesløse og sorgtunge situasjoner.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
I all sin gjerning har Stålsett fremholdt han at det er menneskets verd som betyr noe. Det er først når vi møter medmennesker ansikt til ansikt at vi forstår dette menneskeverdet.<br />
Stålsett har gitt viktige bidrag for å styrke vilkårene for et verdig liv for mennesker som faller på utsiden av normalitetsforestillingenes nådeløse grenser. Han har vært en talsmann for de verdier som gir grunnlag for rettferdighet, barmhjertighet og forsoning, han har åpent avdekket og motarbeidet forhold som truer grunnverdier som menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Og så:Det er lett å sitte se stor ved siden av senga på Stavanger Universitetssykehus og og kritisere myndigheter og systemer. Slippe å møte de mange fortvilte som trenger beskyttelse. Eller som har flyktet fra det de opplever som en farlig situasjon for dem i hjemlandet. Eller som lyver om sin bakgrunn, som ødelegger identifiseringspapirer, som stundom kan være kriminell som bevisst porøver å svindle og ødelegge asylinstituttet. Eller de er de rett og slett ønsker en utrolig bedre hverdag for seg og sine. Disse siste er ikke mer lykkejegere enn de mange, mange nordmenn som på slutten av 1800-tallet emigrerte til USA.<br />
Hva ville vi selv gjort i slike situasjoner, hvor langt ville vi kunnet gå i kampen for et bedre liv?</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Jeg tror ikke noen tar lett på jobben med å skille ut de som får bli og de som ikke innvilges asyl fordi grunnene ikke finnes tunge nok. Å bestemme over menneskeskjebner må - bør i alle fall - være en tøff jobb som sliter på sinnet. Men regjeringen har lagt seg på en hardere linje enn tidligere, og dette har resultert i politiske signaler som de utøvende asyl- og flyktningeinstanser raskt har fanget opp.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Ingen lover og regler kan dekke alle situasjoner, alle skjebner. Vi sender ikke folk til land der dødsstraff truer.I andre sammenhenger er ikke kriteriene like enkle. Det vil alltid ligge et skjønn i tolkninger av paragrafer og bestemmelser. I vurderinger av beskyttelsesbehov og situasjon i hjemlandet. I avveininger av de kryssende hensyns relative styrke.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Og det er her jeg synes at sterke humanitære aspekter stundom vrakes av redsel for "konsekvensene". At man ikke tar nok hensyn til FNs barnekonvensjon, både når det gjelder enslige flyktningebarn/unge og barn i familier. Barn som har bodd kanskje alle sine år i Norge. Som er norske i alt unntatt statsborgerskapet. At hensynet til dem som er såkalt ureturnerbare.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
I dag har vi fått en annen avgjørelse - for noen av dem som har bodd lenge i Norge som jeg tror både KrF og Venstre vil være glade for, selv om jeg mener at rammene burde vært mindre stramme. Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Systemer. Lover. Myndigheter. Vi må ha dem. Vi trenger reguleringer. Norge kan ikke være en frihavn. Er lovverket for strengt? Da må vi velge politikere som vil endring. I dagens politiske Norge synes det mest å være en konkurranse blant de tre store partiene om å være barskest.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Uansett - vi må også å innse at innimellom, en og annen gang, dukker det opp tilfeller der lovens bokstav ikke har plass i humanitetens alfabet<br />
Rettferdighet er moral og empati, ikke bare jus.</div>
<div style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px; white-space: normal;">
Foto: Eks-biskop Gunnar Stålsett (84) og hans renholder Lula Tekle (55) ga hverandre en god klem da de ankom retten med kort tids mellomrom torsdag morgen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix</div>
<span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;">G</span></div>
</div>
<div class="" data-block="true" data-editor="d19tb" data-offset-key="qm-0-0" style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; white-space: pre-wrap;">
</div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-87971177654219110252019-08-03T13:23:00.005+02:002019-08-03T13:26:02.384+02:00HAR GUD SKIFTET MENING? ELLER SKAL VI HELLER SPØRRE: HAR VI SKIFTET MENING OM GUD? HVA BETYR DET Å LEVE ET ANSVARLIG LIV MED VÅR NESTE?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Jeg har fulgt utviklingen
innen Den norske kirke siden 60-tallet, og det er ikke vanskelig å være enig
med Trond Bakkevig og Tomm Kristansen. De reiser det første spørsmålet i en aktuell og
svært lesverdig bok med samme navn. Og det var ett av temaene på Olavsdagene i
Trondheim.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> De to når beskriver godt e<span style="background: #f8f8f8; color: #333333;">n kirkerolle som i løpet av fem tiår
er fullstendig forandret, fra å være en alvorstung bremse i samfunnsmaskineriet
til å være en aktiv formidler av et sosialetisk ansvar.</span></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: #f8f8f8; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I
2005 skrev jeg i en artikkel i Adresseavisen at «</span><span style="background: white; color: #1c1e21; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Kirken står i spenningen mellom bevaringsvilje av det den har
ment og stått for før, og forandringsvilje fordi både verden og kirken og vi
som hører til der, hele tiden er i endring». <o:p></o:p></span></div>
<div style="background: #F8F8F8; line-height: 150%; margin-bottom: 18.75pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="background: white; color: #1c1e21; font-family: "arial" , sans-serif;">Dette korresponderer godt med </span><span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif;">Bakkevig og Kristiansens
klare påpekning av at det er Guds mening med Kirken at den skal forandre seg,
nettopp for å holde fast i det uforanderlige. Eller som ledende biskop Helga Byfuglien
så konsist formulerer det: Et endret Gudsbilde «i lys av egen samtid og
livserfaring».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif;">I</span><span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> Aftenposten kommenter</span><span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif;">er Harald</span><span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> Stanghelle – den i kommentareliten som er klart mest innsiktsfull
i kirkelandskapet: «Slik forsøkes det å finne en lenke mellom evige sannheter
og dagens virkelighet. Det er en utfordrende og risikofylt oppgave». Ja,
sannelig. Men alle bør vi være enige i hans påpekning av at </span><span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">«</span><span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Omsorg
for et skaperverk på vei mot ødeleggelse er et av dagens kirkes tydeligste
budskap», </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: #F8F8F8; line-height: 150%; margin-bottom: 18.75pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;">Utviklingen i kirken skaper har alltid skapt
harde til dels bitre, diskusjoner. </span><span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I den gamle enhetskulturens tid
nølte man ikke med å bruke politisk makt mot andres syn. I statskirkens nyere
historie har man heller ikke alltid vist stor toleranse overfor andre
trossamfunn. Det er produsert splittelse, mistenkeliggjøring, og energilekkasje
i store og uproduktive mengder. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: #F8F8F8; line-height: 150%; margin-bottom: 18.75pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I det lange løp lønner det seg aldri å sette politisk makt bak kampen
for kirkelige «sannheter» Kirken kan ikke tale toleransens sak uten å minnes
denne delen av historien, men desto viktigere er lærdommen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: #f8f8f8; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">For
min egen del følger jeg for det aller meste holdningsendringene. </span><span style="background: white; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Men jeg er opptatt av at det nye flertall må passe
seg vel for å opptre mot det nye mindretall - de som vil holde fast på kirkens
syn slik det har blitt tolket gjennom tidene - på samme måte som det tidligere overveldende
flertall både blant legfolk og biskoper for eksempel behandlet og omtalte den
lille gruppen som gikk inn for kvinnelige prester. Ting Tar Tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Mens
det tidligere var vanskelig å inneha en liberal posisjon i kirken, er det i dag
nesten like vanskelig å ha et konservativt ståsted. Det er lite rom igjen for
den teologiske høyresiden. I og med at liberale synspunkter har fått større
plass, er kirken på en måte gjort smalere, mens takhøyden er hevet.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Alle
må¨vi må passe oss for den intolerante toleransen, passe oss for at vi blir så
opptatt av toleranse at vi ikke ser vår egen intoleranse overfor den teologiske
høyresiden. Jo mer autoritær man er, og jo lenger ut på den ene eller andre
siden man står, jo mindre tolerant er man gjerne for ytringer som går imot ens
eget syn. </span> <span style="background: #f8f8f8; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I deler av
samfunnet i dag ser vi at toleranse, som skulle være et forsvar for
mindretallets rett til å uttrykke og forsvare sitt syn, blir forvandlet til en
hardhendt praktisering av flertallets mening. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: #F8F8F8; line-height: 150%; margin-bottom: 18.75pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Enhetens tid er over. Skapelsens urkraft er å tenke stort om
mangfoldets muligheter. Dessverre tolker vi altfor ofte forskjellighet som
uttrykk for fiendtlighet, mens Gud ville at vi skulle tolke forskjellighet som
uttrykk for gudskapt, kompletterende mangfold. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Kristen tro er ikke primært er
tilslutning til bestemte oppfatninger eller konformitet med eller akseptasjon
av bestemte moralske normer, selv om troen må ha et presist - og evangelisk -
innhold. Kristne fester ikke troen sin i lovens krav, men i evangeliets gave og
tilsigelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det er en alvorlig utfordring at så
mange i dag oppfatter kirken først og fremst som forvalter av bestemte normer.
Mange opplever seg som tvunget til å distansere seg fra kirken fordi de får
inntrykk av at den legger mer vekt på lovens krav enn på evangeliets løfte og
fellesskapet som følger av det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> Med forankring i vårt fellesskap om det
sentrale som er gitt oss gjennom Guds gaver, bør det være lettere å leve sammen
med uenighet om etiske spørsmål, som for eksempel likekjønnet ekteskap. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det dreier seg ikke om Guds gaver
gjennom evangeliet, men om hvordan vi forstår hva det er å leve et ansvarlig
liv med vår neste. Dersom slike etiske spørsmål bindes for tett til kirkens
forkynnelse av evangeliet, står vi i fare for å gjøre evangeliet til lov, og
dermed også å gjøre mennesker fremmede for hva som er det sentrale i kristen tro,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: #F8F8F8; line-height: 150%;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det er en del av vår rikdom som kirke at vi har sjansen til å se ting
fra ulike vinkler. Vi bør ikke for raskt avfeie den som mener noe annet enn oss
som umoralsk eller som en som ikke tar Guds ord alvorlig. Et mangfold av
stemmer er et bedre middel til å fremme innsikter som kan virke forpliktende
for folk, enn en monolog der alt tas som selvsagt og en ikke kan eller vil gå i
dybden for å utvikle en forståelse av hva som er rett.<o:p></o:p></span></div>
<span style="background-color: #f8f8f8; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 12pt;"> </span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-23742042486176251522019-07-31T18:57:00.001+02:002019-08-03T13:25:44.441+02:00Er Bibelen blitt uinteressant for mange?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Den norske kirke har forsømt seg. I prekener/bibeltimer har den altfor sjelden vist menigheten at det faktisk er mulig å tolke og tyde skriften på forskjellig måte. Er det derfor Bibelen blir en uinteressant bok for mange moderne mennesker som er lært opp til å tenke kritisk? Og verre er det når mennesker opplever bibeltekster brukt mot grunnleggende verdier som sannhet, rettferdighet, menneskeverd og frihet, som vi er mange som mener er nettopp hva det bibelske syn på mennesket forkynner.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
«Vi må alltid lese Bibelen i lys av vår egen samtid og livserfaring», sier ledende biskop Helge Byfuglien til Vårt Land i dag (på bildet fanget i samtale med unge under Olavsfestdagene, foto: Erlend Bergwe, Vårt Land )«Men en frigjørende kristendom er ikke å mene hva man vil. Det at noe ligger fast, er en viktig del av vår tradisjon», sier biskopen. «Troen må stadig gjenfortolkes», sier Bjørn Eidsvåg.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Jeg skulle ønske at forkynnelse og undervisning i større grad la grunnlaget for en alvorlig besinnelse på hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Utgangspunkter for kristen debatt bør være at også de som mener noe annet enn oss er drevet av et oppriktig ønske om å følge Jesu eksempel, å tolke Bibelen rett.<br />
Jeg har mange ganger sitert kirkefadee Augustin, og han er aldri uaktuell: "Vi skal vise fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, og kjærlikghet i alt"</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Enhver tid har hatt sitt særlige kjennemerke og understreket spesielle sider av kristendommen. Kirkens holdning i en del etiske spørsmål har alltid vært farget av omgivelsene, av den ”alminnelige” oppfatning. Dette gir kirkehistorien tydelige vitnesbyrd om. Innser vi dette, bør vi bli varsommere med de skråsikre påstander og dommer.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Det er viktig å ha med seg at ingen leser Bibelen uten briller. Vi har alle vår egen historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle bagasje. Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi kan lære oss å sette pris på vårt eget og å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger. Historien bør vise at holdninger som er blitt utlagt som konsekvenser av ”Guds klare ord”, må revideres fordi man i likhet med Peer Gynt ”kom senere hen til andre resultater”.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Kirken har endret syn eksempelvis på slaveri, gjengifte, skilsmisse og kvinners prestetjeneste. Slike endringer henger sammen med at en ser annerledes på skriftsteder ut fra samfunnsendringer som allerede har skjedd.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Når en i ettertid ser at bibeltekstene har klare åpninger for endring, er det en innsikt i tekstene som ble vunnet nettopp som en del av selve endringsprosessen. Slik ble nye sider ved budskapet oppdaget og konkretisert. Slik ble kirken i stand til å reflektere over nye sosiale og kulturelle situasjoner.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; display: inline; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-top: 6px;">
Kirken står i spenningen mellom bevaringsvilje av det den har ment og stått for før, og forandringsvilje fordi både verden og kirken og vi som hører til der, hele tiden er i endring. </div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">(Enkelte av resonnementene om skriftforståelse og skriftbruk bygger på uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd i sak reist av Møre biskop 2006)</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-rF4l9EyrWto/XUHIFM9ASjI/AAAAAAAAB4A/W-Jxq9ndGMYuE5zqFMpt-QBY_6GGSFhOwCLcBGAs/s1600/image%2B%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="552" data-original-width="980" height="180" src="https://1.bp.blogspot.com/-rF4l9EyrWto/XUHIFM9ASjI/AAAAAAAAB4A/W-Jxq9ndGMYuE5zqFMpt-QBY_6GGSFhOwCLcBGAs/s320/image%2B%25282%2529.jpg" width="320" /></a></div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-337145221822058612019-07-29T19:08:00.002+02:002019-07-29T19:08:27.423+02:00Best da det gjaldt <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-3Ab-d0X_ebo/XT8n7o0gHWI/AAAAAAAAB30/GQBaKsyTzaUNSjRVrwYSBJgi5quj5J-lACLcBGAs/s1600/images%2B%25283%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="551" data-original-width="1000" height="176" src="https://1.bp.blogspot.com/-3Ab-d0X_ebo/XT8n7o0gHWI/AAAAAAAAB30/GQBaKsyTzaUNSjRVrwYSBJgi5quj5J-lACLcBGAs/s320/images%2B%25283%2529.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Egil Danielsen er død. Og jeg er tilbake til 1956 og hører Halfdan Hegtun på en knitrende radiolinje fra andre siden av jordkloden, fra OL i Melbourne: «-Der kommer han igjen, Å nei, tilløpet klaffer ikke nå heller. Utkastet der, det går, det går, det går langt! Men, men – det er jo verdensrekord! 85,71 m, over to meters forbedring»,</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Egil Danielsen var favoritt i spydkast. Ubeseiret. 12 ganger over 80 meter. Bare 9 cm unna polakken Janusz Sidlos verdensre</span><span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #1c1e21; display: inline; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">kord 83.66 m. Kvalifisering om formiddagen. 74.15 m i første kast, uten å ta av seg treningsbuksa. Men så butter det i finalen. Førstekastet glipper, enda verre i det neste (under 65 m), mens Sidlo setter olympiske rekord og snuser på 8o meters markeringen. 70,75 m i siste kast før finalen. Nerver, manglende mental styrke? Han er nr.6, seks går videre med et nødskrik, som sistemann<br />Finale. Sidlo og en russer har tatt i bruk et nytt svensk stålspyd, alle andres spyd er av tre. «Vil du låne?» spør Sidlo i aller beste olympiske ånd. Og Danielsen slår til. Brannmannen Egil Danielsen klarte nervepresset. Best da det gjaldt.<br />Dette var første norske gull i friidrett etter Helge Løvlands guill i 10-kamp i 1920. Ingen syntes syntes det var noe rart at han glemte å ta av seg topplua på seierspallen da prins Axel av Danmark delte ut gullmedaljen Foto: NTB scanpix).<br />Fire år senere, i Roma, OL ble han slått ut i kvalifiseringen med resultatet 72.93<br />Barnehjemsgutten Egil var var unik. Han klarte ikke idrettsmerket fordi han løp for sakte og ikke kunne støte kule, men han hadde rytme og fart på slutten av tilløpet. Han ville gjerne inn i det militære, men fikk ikke overbevist testerne før han kastet granaten over 80 meter.<br />Roma-OL var også en annen nordmann med i spydkast. Men Terje Pedersen vrikket foten etter å ha kvalifisert seg til finalen i første kast og måtte bare se på de andre.<br />Så kom 1964. Jeg var på to syore stevner på Bislet, og begge gangene opplevde jeg at Terje Pedersen satte verdensrekord. . Først fløt spydet 87,12 1. juli. Så 2. september la han på til 91,72.<br />Magisk. Jeg kan ennå høre Bislet-brølet.<br />Pedersen var stor favoritt foran Tokyo-OL, men skader og overtrening ødela for ham. «Jeg hadde begynt på tannlegehøyskolen,og treneren hadde funnet ut av vi skulle møte opp på Bislett klokken seks om morran de to siste ukene før OL. I tillegg hadde jeg jobb tre kvelder i uken. Jeg var utslitt og ble nummer 13 i kvalifiseringen»<br />Danielsen var forøvrig den andre nordmannen som satte verdensrekord i kast, Sverre Strandli fra Brandval klarte 61,25 m i slegge i1952 (ble bare nr.7 i Helsinki-OL), og året etter kom 62,36 m.</span><span style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Spydkast er Norges beste olympiske friidrettsøvelse gjennom tidene. Av 7 norske OL-gull i friidrett er fire vunnet i spydkast. Jeg var tilskuer i Sydney-OL i 2000 og opplevde jubelen for Trine (Solberg) Hattestad, 68,91 m. Andreas Thorkildsen toppet seierspallen i Athen 2004, 86,50 m, og Beijing 2008, 90,57m. (spydet var blitt tyngre siden 1i956)</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-21275248488789734382019-05-22T18:49:00.003+02:002019-05-22T18:49:37.234+02:00Bønn og helbredelse<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #333333; font-family: Georgia, serif; font-size: 13.5pt;">Kan bønn helbrede?</span></div>
<span style="color: #333333; font-family: "Georgia",serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">
Finnes det mer mellom himmel og jord<b> </b>enn Human-Etisk Forbund?</span><div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<span style="background-color: transparent; color: #333333; font-family: Georgia, serif; font-size: 13.5pt;">Kan man få hjelp mot lidelser på uforklarlig eller overnaturlig vis?</span></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
En sjaman og hans påstander om helbredelse. En amerikaner på «Visjon Norge med utsagn om at «kristne behøver ikke å være syke» og «funksjonshemmede barn er Guds straff for foreldrenes synd». Svein Magne Pedersen i Vennesla med visjonen Jesus Leger, holder helbredelsesmøter i inn- og utland, og driver en betalt «kirketelefon» med forbønn for syke.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-T3WnEn3X3OY/XOV8r6L2iaI/AAAAAAAAB0I/ni-CSC-62DAX-ifgs1MWRqzC9H0JSfsDACLcBGAs/s1600/DSC02596%2B%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="background-color: transparent; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="722" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-T3WnEn3X3OY/XOV8r6L2iaI/AAAAAAAAB0I/ni-CSC-62DAX-ifgs1MWRqzC9H0JSfsDACLcBGAs/s320/DSC02596%2B%25282%2529.JPG" width="144" /></a><a href="https://3.bp.blogspot.com/-CmMpjREumWE/XOV8xfKi2VI/AAAAAAAAB0M/8t5D13ulOjcZJ0KEQSLWPkPYHEQzw2mrACLcBGAs/s1600/DSC02659%2B%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="background-color: transparent; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1067" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-CmMpjREumWE/XOV8xfKi2VI/AAAAAAAAB0M/8t5D13ulOjcZJ0KEQSLWPkPYHEQzw2mrACLcBGAs/s320/DSC02659%2B%25282%2529.JPG" width="213" /></a></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<i>Mange hundre rullestolbrukere og tusenvis av andre pilegrimer besøkte Lourdes i går kveld. Som i forgårs. Som i morgen</i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Og akkurat nå er jeg i Lourdes, dit det årlig kommer 6 millioner mennesker med håp om helbredelse, i alle fall ønske om velsignelser. En kilde i en grotte skal ha legende egenskaper, som visstnok har gjort folk med uhelbredelige sykdommer friske. Mange ønsker trøst fra det spesielle fellesskapet og den erfaringen som en slik valfart kan gi.<br />I alt har den katolske kirken frem til i dag anerkjent 67 medisinske mirakler. Så langt bare dette fra en tittel i Vårt Land: "Noen tror at de vet. Andre vet at de tror". Det var tusener i går kveld som visste at de tror. Og kanskje følte de kvelden som en velsignelse.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Uansett.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Er vi nødt til å presse alt inn i trange naturvitenskapelige rammer? Hvorfor er det så viktig å skulle kunne bevise alt. Oppfatter vi Gud som en automat man kan putte penger på for å få et ønsket produkt?</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Helbredelsesforkynnere stiller stadig Den norske kirke overfor dette dilemmaet: Hvordan kan vi ta alvorlig erfaringen både til hun som mener hun har opplevd at Gud har grepet inn i hennes sykdom på overnaturlig vis, og til han som strir med plager han ikke blir kvitt, til tross for at han har bedt Gud om helbredelse. Kirkens tale må være troverdig for begge.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Kirken tror på helbredelse ved bønn. Tror at Gud kan forandre menneskers liv. Kirken har alltid bedt for syke og vil fortsette å gjøre det. Bibelen er full av fortellinger om syke mennesker som kom til Jesus og slik fikk et nytt liv, og den forteller om hvordan disiplene i den første kristne tid la hendene på dem som var syke og ba for dem.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Noen peker at når Den norske kirke tror at Gud kan helbrede, er det ingen vesentlig forskjell mellom Kirkens praksis og omreisende mirakelshow, det er kun en forskjell i form. Men når ble form uvesentlig? Det er et hav av forskjell på en predikant som er reisende i mirakler og underholdning på den ene siden, og på den andre siden en prest som etter grundig samtale legger hånden på et menneske og ber Gud gripe inn i dette menneskets liv. Når Kirken ber Gud om helbredelse må det skje innenfor rammer som gjør situasjonen trygg for den det gjelder, og som ikke lar et øyeblikks lunefulle stemningsbølge overta ansvarlighetens plass.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Derfor er det også at Den norske kirke stadig bør tar et oppgjør med dem som gjør helbredelse til show og setter seg selv i sentrum som omreisende helbredere. om selger helbredelsesvann. Den som gir mennesker løfter og falske forhåpninger om mirakler, misbruker Guds navn.<br />Samtidig vedkjenner vi oss troen på helbredelse.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Da jeg var leder i Kirkerådet for noen år siden (2002-2006) var jeg med på to store internasjonale kirkemøter: Konferansen av Europeiske Kirkers generalforsamling i Trondheim og Det lutherske verdensforbunds i Canada. Begge steder var helbredelse et av nøkkelordene i samtalene. Gjennom å dele innsikter fra forskjellige steder og tradisjoner hjalp kirkene hverandre til en dypere forståelse av hva helbredelse er. Når vi snakker om helbredelse i disse internasjonale kirkefellesskapene er hovedfokuset helhet på mange nivåer: I den enkeltes liv, i nære relasjoner, i samfunnet og i skaperverket som vi er en del av. Alle har erfaringer av at den helheten vi lengter etter, er ødelagt. Når vi opplever at helheten blir gjenopprettet på et område i livet, opplever vi helbredelse.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Når vi forstår helbredelse på denne måten, tar vi den enkeltes lengting etter helhet og sammenheng i livet og i tilværelsen alvorlig. For mange er frihet fra fysiske plager ett element i denne helheten, men nesten aldri det eneste.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Sunn forkynnelse sier at Gud kan gripe inn i menneskers liv og gjenopprette helheten, men at vi må være åpne for at det ikke alltid skjer slik vi hadde tenkt. Oppfatter vi Gud som en automat man kan putte penger på for å få et ønsket produkt, har vi laget oss en gud for bortskjemte unger. Bønn er ikke et språk vi bruker for å kommandere Gud til å forandre tilværelsen, men et språk som også forandrer den som ber.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; display: inline; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-top: 6px;">
Kirken skal bidra til både omsorg og helbredelse. Det er ikke nødvendig å velge mellom Gud eller sunn fornuft. Kirkens tro er ikke uvitenskapelig, men den kan heller ikke bevises med vitenskapelige metoder.<br />Snåsamannen, Jorald Gjerstad, som taler ydmykt med små bokstaver der Svein Magne Pedersen, ytrer seg i minst 96 pkt. fet Times, sier på sin måte:<br />– Du brukar aldri ordet Gud når du behandlar folk?<br />– Nei. Folk får tenkje det dei vil, seier Gjerstad.<br />– Stillhetens tanke, legg han til.</div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px;">– Men ein stad må jo krafta kome frå. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px;"> .</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-85800681182984493822019-05-16T15:01:00.002+02:002019-05-16T15:01:55.177+02:00Nasjonalsangskatten på 5 minutter <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-PEgwvombyAM/XN1d5BVyF4I/AAAAAAAABzk/RyhtQhXxOtU0_JgimNen2icckp0DCV8JgCLcBGAs/s1600/17.mai%2B%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="368" data-original-width="650" height="181" src="https://3.bp.blogspot.com/-PEgwvombyAM/XN1d5BVyF4I/AAAAAAAABzk/RyhtQhXxOtU0_JgimNen2icckp0DCV8JgCLcBGAs/s320/17.mai%2B%25282%2529.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: georgia, serif; font-size: 12pt; text-align: left;"> Foto Oslo: Audun Braastad, NRB/Scanpix</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: georgia, serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Ja, vi elsker dette vårt dyre
kjempers fødeland millom bakkar og berg fra Nordishavet til Kjølens rand, kvar
heim, kvar dal, kvar strand.</span></div>
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Gratulerer med dagen, sønner og
døtre av Norge som stiger frem, furet og værbitt over de tusen hjem, svøpt i et
gjenskinn av landets fargeprakt. </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Oldtid! du svandt; men din hellige
Flamme, Blusser i Nordmandens Hjerte endnu: Hårde tider har vi døyet, ble til
sist forstøtt: Bønder sine økser brynte, kvinner selv stod opp og strede skjønt
det mørkt så ut. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Det kostad tusund Aar i Kav fraa
Vaar til Vaar, Og Ljos yver Landet strøymde<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">17.mai er vi så glad i, moro vi har
det fra morgen til kveld. Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge
mangen en sang. Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange. Å, eg veit meg eit
land fra Vesterhavet til Kristiansand. Mot den rødmalte stuen ved veien, der
har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere
mange.</span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Jeg elsker alt som er ekte norsk,
fra folkelivet til sild og torsk. Vårt hjerte vet, vårt øye ser, hvor godt og
vakkert Norge er; elskede Land med de skyhøje bjerge, frugtbare dale og
fiskrige kyst. Hvergang vi nævne vor fædrenestavn, vulmende hierter og glødende
kinder hylde det elskte, det hellige navn. </span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;"> Hvorhen du går i li og fjell,
med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord, møter du</span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">landet i trefarvet drakt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Frihedens tempel i nordmandens dale,
stander saa herligt i lye af hans fjeld. Og nok en skaal, naar det blir
krevet, for Norges fjeld, for klipper, snee og bakker! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Blant alle lande i øst og vest er
fedrelandet svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt, mitt hjerte nest! Her
stig det stort og blaatt, det gamle Norge med klippeborge meg huger best.
Sønner av Norge fekk det høgt og fritt, me fekk det vænt og vidt med hav og
fjell, vaart fagre heimlands slott med tind og taarn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Naar han kvæder Norriges Hæder,
Svulmer hans Hjerte af Stolthed og Lyst. Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,
Skal evig elsket være.</span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-703AclLRyhM/XN1ebMTDRgI/AAAAAAAABzs/XwrRZ1H5cRg909HDkt2yCWmQdWx8e7_7ACLcBGAs/s1600/17.mai%2B%2B2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="675" data-original-width="1200" height="180" src="https://4.bp.blogspot.com/-703AclLRyhM/XN1ebMTDRgI/AAAAAAAABzs/XwrRZ1H5cRg909HDkt2yCWmQdWx8e7_7ACLcBGAs/s320/17.mai%2B%2B2.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="color: #1c1e21; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px;"> Foto Tynset: Erland Vingelsgård</span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Og Norig det ligg vel langt i Nord,
Og vetteren varer lenge; Jeg ikke vil for fremmed vaar min norske vinter bytte.
Eg lengtar så tidt dette landet å sjå, og det dreg meg så blidt, når eg langt
er ifrå. Gjev eg var i eit varmare land, men når vårsol i bakkane blenkte er
det i Norig atter dag med vaarsol og song i skogen. Som et regnbuens tegn under
skyen skal det evig i fremtiden stå, og når netter er ljose som dagar, kan han
ingen stad venare sjå. </span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Gud signe vaart dyre Fedraland som
fædres kamp har hævet det af nød til sejr. </span><span style="color: #222222; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12pt;">Det er vaar Ættargard til Fridom bygd. </span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 19.2pt; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12.0pt;">Nå lyser seirens baunebrann, utover
Norges land. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn
har fått: For Norge, kjæmpers fødeland, du er vårt, du er vårt, gamle Norge. <o:p></o:p></span></div>
<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12pt;">Troskap og Kjærlighed tro vi dig
sverge. </span><span style="color: #222222; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12pt;">Landet, dei hev
rudt, det vil me verja trutt,</span><span style="color: #222222; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12pt;"> <span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial;">til sidste Stund</span></span><a href="http://www.blogglisten.no/"></a><br />
<span style="color: #222222; font-family: "georgia" , serif; font-size: 12pt;"><span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial;"><br /></span></span></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-11903570557391667212019-05-16T11:40:00.002+02:002019-05-16T15:09:02.073+02:00Har nasjonal identitet en verdi?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "georgia" , serif; font-size: 14.0pt;">17.mai, Grunnloven og Norges
selvstendighet – det var vel på Eidsvoll det begynte? Eller – var det kanskje
vel så mye i København? <o:p></o:p></span><br />
<br /></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-2k3pud1dpi8/XN0tUVYc7sI/AAAAAAAABzY/YE1IMX2Vnz4gsic1R9ZSCut8h8C7rvYfQCLcBGAs/s1600/Eidsvoll%2B1814%2B%25282%2529.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="489" data-original-width="710" height="220" src="https://1.bp.blogspot.com/-2k3pud1dpi8/XN0tUVYc7sI/AAAAAAAABzY/YE1IMX2Vnz4gsic1R9ZSCut8h8C7rvYfQCLcBGAs/s320/Eidsvoll%2B1814%2B%25282%2529.png" width="320" /></a></div>
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;"><i>«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland. Motivet viser Christian Magnus Falsen som leser fra Grunnloven, mens sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av</i><o:p></o:p></span><br />
<div>
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;"><i><br /></i></span></div>
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Det er en ekte og sunn nasjonal glede over frigjøringsverket som
preger 17.mai. Men generelt kan vi i ulike sammenhenger i den norske hverdagen
enkelte ganger finne uheldige utslag av å sikre vår "nasjonale
identitet": en tro på at "we are the champions", at vi er
overlegne de fleste andre, at alt norsk er godt og at ingen må komme her og
komme her.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Fra en fjern fortids historie mellomfag husker jeg professor
Knut Myklands hyllest til kong Frederik 6. Han bodde i København, og våren 1814
påskyndet han kornforsyningene til Norge, «medens der ennu er tid, korn er det
vigtigste til at opnaa Norge frelse», som han sa det Uten dette kornet og den
optimismen det skapte, hadde ikke selvstendighetsreisningen vært mulig, hadde
det ikke blitt riksforsamling, kongevalg eller 17.mai. Sa Knut Mykland.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Og det var fra København, eller i alle fall Danmark, de hadde
røttene sine flere av fremmedarbeiderne som drev frem frihetsverket i 1814.15 av dem var enten født i Danmark eller hadde
bodd der i viktige barne- og ungdomsår. </span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen kom til Norge som
voksen.<br />
Han som fikk idéen om at representantene skulle gi hverandre hånden og erklære
seg «enige og tro til Dovre faller» var kommandør Jens Schow Fabricius. Han
tilhørte en berømt dansk familie og bodde i Danmark fra han var 11 til 31 år.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Familien Sverdrup kom fra Sønderjylland.<br />
Stattholder Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg hadde bare vært på våre kanter
noen få barneår da han dukket opp igjen 26 år gammel og ble en ivrig tilhenger
av norsk selvstendighet.<br />
To blad Motzfeldt og to blad Sibbern nedstammet fra fornem tysk adel, og den
berømte general Diderich Hegermann var født i Hamburg, men vokste opp i Halden
. Familien Anker sto sentralt i kampen for norsk selvstendighet, de var
innvandrere fra Sverige.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Sjelden har det altså vært gjennomført et prosjekt i Norge så
dominert av utlendinger som selvstendighetskampen i 1814. Dette kan det være
viktig å ta med seg en dag som 17.mai, der en hele tiden må passe på at
nasjonalisme ikke blir en holdning med skepsis til det – og ikke minst de – som
kommer utenfra.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Norge har vært et land med bare små minoriteter, men både samer
og kvener ble lenge diskriminert. Vår fornorskningspolitikk ble praktisert
hardere og over et lengre tidsrom enn f.eks. forsvenskningen i Sverige. Først
etter den 2.verdenskrig ble norsk minoritetspolitikk lagt om.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Vår behandling av tatere er ikke spesielt lystelig lesning. Og
det er pinlig når vi leser om da norsk politi samlet jødene til deportasjon, da
norsk embetsverk utøvde naziregjeringens påbud, da norske borgere stjal fra
deportertes eiendom og kjøpte de myrdedes beslaglagte eiendeler billig på
auksjon. Norsk holdning til innvandrere de siste tiår viser jo også at vi ikke
skiller oss nevneverdig fra andre land. Halvrasistiske forestillinger står
sterkt i deler av folket.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Så kanskje har ikke vår nasjonalisme vært så forskjellig fra den
nasjonalisme vi reagerer negativt på rundt om i verden? Kanskje hadde han mer
rett enn vi liker å tro, den tidligere norske ambassadør, Ole Ålgård, da han
ytret betydelig skepsis til en verden befolket med nærmere 100 millioner
nordmenn.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-sFpY-gxA4lI/XN1gYi6C5iI/AAAAAAAABz4/WN5QjvwVTLY3fluApuUp_R5xf--X3CivQCLcBGAs/s1600/19nyhflagg17mai2017stavang.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="551" data-original-width="980" height="179" src="https://3.bp.blogspot.com/-sFpY-gxA4lI/XN1gYi6C5iI/AAAAAAAABz4/WN5QjvwVTLY3fluApuUp_R5xf--X3CivQCLcBGAs/s320/19nyhflagg17mai2017stavang.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;"><i> 17,mai i Stavanger - mangfoldet hyller Norges nasjonaldag</i></span><br />
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Så lenge nasjonal identitet blir betraktet som en unik farge i
et stort, internasjonalt spektrum, har den verdi. Ja ikke bare det, den kan
være en positiv, formende kraft. Ingen andre kan utforme sitt språk og sine
verdier akkurat på denne måten, med våre tradisjoner. Skal universelle verdier
få gjennomslag hos oss, må de farges av vår hverdag, vårt språk og våre
tradisjoner. Her ligger verdien av det nasjonale.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Deler av nasjonalisme-kritikken framstiller det som om man kan
greie seg uten enhver nasjonal farge og lokalt preg, men dette er en illusjon.
Organisasjonene som arbeider for menneskerettighetene har funnet ut at de ikke
vinner gehør for de internasjonale rettighetene før de knytter an til nasjonale
eller lokale normer, uttrykksmåter og verdier. Først da forstår folk at det har
med dem å gjøre.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">I dag er det et viktig spørsmål hvordan man kan styre
internasjonal kapital, som løser seg fra nasjonale og kontinentale bånd og
henter ut profitt på tvers av lokale hensyn. Det er vanskelig å tenke seg at
man kan greie dette uten å knytte til de lokale og nasjonale verdiene, og la
dem komme til uttrykk i politiske og økonomiske beslutningsprosesser.</span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">Vi skal elske dette landet, som det stiger frem, men mer enn
noen gang er det nødvendig at vi tar med oss Vinjes ord om at<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 4.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">«Vi meina og tru, det gjævaste er<br />
at vera ein Noregs Mann<br />
Ja, denne Heimen os fyrst er kjær<br />
men vita vi maa, at den store Verd<br />
er berre vaart store Federland<br />
Dei største Tankar vi altid faa<br />
af Verdens det store Vit;<br />
men desse Tankar dei brjotast maa<br />
lik Straaler af Soli, som altid faa<br />
i kver si Bylgje ein annan Lit"<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 4.5pt;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt;">God 17.mai!<br /><i>
(</i></span><br />
</div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-9874043079779519542019-05-15T16:41:00.002+02:002019-05-15T16:54:28.343+02:00Sjamanen, Hallesby, Which Witch - om åpnere kirkerom<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">NEI
TIL SJAMAN OG PRINSESSE - «KULTURLIVETS NYTTEVEKSTER» -«FORVALTE DET SOM IKKE
ER TIL SALGS», «KONSERTENS POLITISKE
KARAKTER», IMAMEN DANS I KIRKEGANGEN <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Biskop
Anne Lise Ådnøy har sagt nei til sjamanen og prinsessen i St. Petri kirke.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Mye er
skrevet om dette, jeg vil med utgangspunkt i min menighet, som er St.Petri, gjerne
gå litt mer inn i problematikken om hva slags kunstuttrykk, forestillinger, konserter
o.l. som kan tillates i et kirkerom. <o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-tHhM0rHbGLk/XNwk0d2zLjI/AAAAAAAABzM/j3X_xCjvWmwJacdqc7vgWezLDk3KrgNEQCLcBGAs/s1600/60305659_10218270809898992_1713461015007461376_n%2B%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="644" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-tHhM0rHbGLk/XNwk0d2zLjI/AAAAAAAABzM/j3X_xCjvWmwJacdqc7vgWezLDk3KrgNEQCLcBGAs/s320/60305659_10218270809898992_1713461015007461376_n%2B%25282%2529.jpg" width="214" /></a></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"><i>Foto: Urfremføring av «Koreografi for engler og orgel» med Dybwig-dans og domkantor Ivan Sarajishvill ved gjenåpningsfesten av St. Petri i desember 2007. «Røde engler fylte St. Petri», skrev Stavanger Aftenblad etterpå. Fotograf: Simon Øverås, Stavanger Aftenblad </i></span><br />
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Jeg anerkjenner bare kulturlivets
nyttevekster som jordbruk, skogbruk, hagebruk, fiske, håndverk, handel,
husmoryrket, pleie av syke, barneoppdragelse osv, sa Ole Hallesby (professor,
indremisjonshøvding i rundt 35 år) på Geilomøtet (årlig møtested for de
evangelisklutherske organisasjonslederne)
i 1946. «Men kulturens prydplanter som
kunst, litteratur, musikk og teater kan kristne godt klare seg uten» <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Hans
motpol var forfatteren Ronald Fangen. Han fremholdt at på sitt beste utfolder
kunsten gudgitt skapende og profetiske evne, kan kunstneriske uttrykk formidle
nye inntrykk av helheten i kirkens budskap. «I så fall blir det skarpe skillet
mellom nytte- og prydplaner verdiløst og kanskje også nedbrytende for kirken».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«SEKULARISERINGSPROSESSENS
VELSIGNINGAR<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Gjennom store deler av det
20.århundre var det gjensidig mistro mellom kirken og store deler av
kulturlivet. De siste par tiårene har dette begynt å forandre seg. Forfatteren
Paal-Helge Haugen sier det slik: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Kyrkja er blitt meir open
i sin kontakt med samtidige kulturuttrykk som ikkje nødvendigvis har forankring
i kristen tru, og i samtidskunsten kjem ein religiøs dimensjon oftare til
syne….,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Frå kristen ståstad har ein
all grunn til å prise den historiske sekulariseringsprosessens velsigningar –
først og fremst fordi den tilbyr ein effektiv vaksine mot alle former for
fundamentalisme….<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">I ein stadig meir
gjennomkommersialisert tidsalder er det kanskje dette det handlar mest om, både
for kunsten og for kyrkja: Å forvalte det som ikkje er til salgs».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">I protokollene til St.Petri
menighetsråd synes det frem til 70-80 tallet å være liten uenighet om hvilke
arrangementer utenom kirkens egne som får bruke kirken. Frem mot slutten av århundre blir
vurderingene vanskeligere – og ikke alltid helt konsistente. Med små geografiske
variasjoner dekker dette datidens situasjon i norske kirker <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Til GUDS ÆRE<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Den norske kirkes praksis
for bruk av kirkene til andre formål enn gudstjenester, har endret seg gjennom
årene. I 1991 sa Kirkemøtet at «kirken
kan brukes til kirkelige konserter og andre kirkelige og kulturelle
arrangementer som tjener til Guds ære og menighetens oppbyggelse».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Året før hadde det i lengre
tid vært diskusjon internt i St.Petri menighet om bruken av kirken. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«Kirken
er et bønnens hus, et hus for dåp og opplæring , den er et hus for
nattverdmåltidet. På den ene siden ønsker vi at kirken skal bli brukt Vi ønsker
ikke å lage unødvendige terskler inn til kirken. På den annen side er ikke
kirken et allment kulturbygg», sier sokneprest Anders Kvalevåg i 1992. Han
erkjenner at det alltid vil være ulike meninger når det skal utvises skjønn.
«Og i spørsmålet om hva som er «oppbyggelse», kan man lett bli for snever og
avvise uvante former for bønn eller forkynnnelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Vi må
være strenge når det gjelder bruk av tekster og f.eks. musikk skrevet til
allmenn bruk. Men vi må også være åpne når det gjelder nye uttrykksformer som
f.eks. kirkespill og dans. En slik åpenhet er en åpenhet for Gud og hans tale
til oss og vår tid. Den siste tids debatt har vært til nytte for menigheten.
For vi er blitt mer bevisste på hva kirkerommet skal brukes til».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">«HOVEDMÅLET
MÅ VÆRE FORKYNNELSE»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1987</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">:
Stavanger symfoniorkester må endre programmet for en konsert<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1988</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">: Skepsis
til «Dyrenes karneval» i Stavanger Janitsjar <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1990:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Ja
til Mea Maxima Culpa konsert for orgel, dans og resitasjon,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1991:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Nei
til den norske musikalen «Which Witch» (Bjørnov/Adrian/Sørli) om kjærlighet og
hekseri. Et mindretall stemmer nei til julesalmer med jazztoner.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Frimurernes kor får ikke delta
i gudstjeneste, men «kan få synge ved en annen anledning». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1992:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Etter
en konsert med Morten Harket heter det at man «ikke alltid hadde vært like
kritisk overfor hva som kan fremføres i en kirke». Det understrekes at
«hovedmålet må være forkynnelse, det kristne budskap må ikke bli underslått».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Kristelig Folkepartis
Ungdom får nei til en korkveld «på grunn av konsertens politiske karakter». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1995:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> En
søknad fra Steinerskolen om en konsert med Anita Skorgan får nei «grunnet
Steinerskolens ideologi». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Med 5 mot 4 stemmer får
strykerstudentene ved Musikk-konservatoriet ja til en konsert uten
kirkemusikalske innslag<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1996</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">:
Koret Concentus får nei, solist Gørans Fristorps viser «egnet seg ikke, hadde
ikke kristent innhold». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1997:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Marinens
Musikkorps slipper til, «mot at program justeres og godkjennes av organist».
Det samme gjelder Secret Garden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Ja til jazzmusikeren Jan
Garbarek og Duke Ellingtons jazzmesse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1998:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">
International Chamber Music Festivals åpningskonsert godkjennes, «hvis
programmet fremlegges på forhånd» .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1999:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Eldres
kafe og kultursenter får nei «programmet hører ikke inn under kirkelig
musikkrepertoar». Men etter en samtale blir programmet endret «tilpasset
kirkens musikalske karakterer».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 16.0pt; line-height: 150%;">IMAMER, REVY OG DANS I MIDTGANGEN <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Men
det er annen bruk av kirken enn det rent musikalske som også skaper diskusjon. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1985</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">:<b> </b>Pinsemengheten Zion og pastor
ArnfinnClemetsens bykampanje får nei, det
gjør også pinsemenigheten Karisma fem år senere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1990:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">
Stavanger kristelige studenterforbund vil arrangere med et møte med historikeren
(og Oftedal-biografen) Berge Furre med tema «Lars Oftedal og St.Petri
menighet». Det godkjennes, «forutsatt at
kvelden har et kristent budskap og ikke bare er en kulturkveld».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1991</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">: Et
møte med Børre Knudsen og Ludvig Nessa,
kjent for sine sterke virkemidler i kampen
mot abort, får stengte dører. To år senere får Knudsen nei nok en gang, med 8-2
stemmer<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1996:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> <b>I</b>nternasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
(politisk-religiøs organisasjon som bygger på en kristensionistisk ideologi.<sup>)</sup>
får nei, men får ja til to arrangementer i 2008.<span class="MsoHyperlink"><span style="color: windowtext;"><o:p></o:p></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1998</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">: I
forbindelse med 150-årsjubileet for Alexander Kiellands fødsel, kommer en
søknad om å få plassere et skilt 4 x 2,5
m på kirkens eiendom. «Plakaten skal vekke oppsikt og provosere med et
Kielland-sitat». Men menighetsrådet gir en klart begrunnet avvisning: «Som vi
vet. hadde ikke Kielland særlig mye til overs for kirkens menn». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">1999:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Diskusjon om offer til Israelsmisjonen. Søknaden
innvilges, «organisasjonen arbeider også for forsoning mellom Palestina og
Israel».<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Både katolikkene
(konfirmasjon i 2003 og den russisk-ortodokse kirke (påskenattsgudstjeneste
2004) møter velvillighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">2008: </span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Ja til<b> </b>messe under homofestivalen i
Stavanger, «På Skeivå», i samarbeid med
Åpen kirkegruppe for kristne, lesbiske og homofile i Stavanger.<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Ja til utleie og arrangement
for Ramadan-festivalen «med forutsetning at representanter for St.Petri får
delta i planleggingen av festivalen».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">2010:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">
Elever og lærere fra Tasta fremfører en Abba-medley fra Cats» - «til stående
applaus fra publikum, mens danserne svinget seg i midtgangen» .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">2011:</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> Over
200 elever og lærere fra Tastamed «en
stor, spektakulær og profesjonell revy».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Ved
avslutningen av Jens Zetlitz-året fremføres Johs Ringås «Zetlitziana»,
symfonisk hyllest til den fargerik kjærlighetspoet, salmedikter, folkeopplyser
og selskapssanger fra Stavanger<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Leonard
Bernsteins opera «Mass» fremføres , første gang med en hel opera og full besetning
i kirken. Opera Bergen står som
arrangør. «En saling blanding av dei
mest ulike stilartar, her er rock, soul, latin, klassiske orkesterklangar og
eit naivistisk barnekor, og dansarar i svart og metall, med rørsler som i alle fall på den tid (premiere
1971) måtte bli oppfatta som vulgære og lite passande i ei messe»,. (Rasmus
Reed)<o:p></o:p></span></div>
<div style="line-height: 150%;">
<b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">2013</span></b><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">: Minnestund
for </span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">nær 300 etiopiske flyktninger, mange av dem barn, druknet
bare noen hundre meter utenfor øya Lampedusa. Rammen rundt arrangementet var
kristen, både en prest og en imam deltok. -Det er fint at de vil bruke kirken,
i St. Petri ønsker vi å være åpen og samlende. At også muslimer deltar og en
imam kan få ordet i kirken vår, er helt i tråd med våre holdninger» (daglig
leder Bjørg Leidland til Aftenbladet).</span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;"><br /></span>
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;"></span><br />
<div style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">Silen har fått større hull etter
hvert –men den må være der.</span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></div>
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Foto: Urfremføring av «Koreografi for engler og orgel» med Dybwig-dans og domkantorIvan Sarajishvill ved
gjenåpningsfesten av St. Petri i desember 2007. «Røde engler fylte St. Petri»,
skrev Stavanger Aftenblad etterpå. Fotograf: Simon Øverås, Stavanger Aftenblad<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 14pt;">.</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-90961726719285966942019-04-17T18:19:00.002+02:002019-04-17T18:22:57.085+02:00Vi går mot døden - men også mot livet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: left;">
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="background: white; color: #333333; font-size: 14.0pt;">For noen år siden feiret jeg</span><b><span style="color: #333333; font-size: 14.0pt;"> </span></b><span style="color: #333333; font-size: 14.0pt;">påske i Jerusalem. Husker de store folkemassene,
oppstyret, uroen. Gikk i Langfredagsprosesjon gjennom de gamle, trange gatene
som Jesus en gang gikk på sin vei til Golgata. Forsøkte så godt det var mulig
med konsentrasjon og tanker om Jesu lidelsesgang. Men rundt meg var det et
yrende liv, mye handling med turistene. Skrik og rop, knuffing og
pengeveksling. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="background: white; color: #333333; font-size: 14.0pt;">Jeg opplevde
dette spriket, som skremmende og vanskelig, helt til det gikk opp for meg at
nettopp slik var det også da Jesus gikk den samme veien med korset og
tornekronen. Livet gikk sin vante gang. Hvis folkene langs ruten overhodet
brydde seg om Jesus, var det nok med hånsord og spott. Enda en gang skulle en
forbryter straffes. Trolig var det mest lettelse blant de som så på over å bli
kvitt denne sinnsvake mannen som ga seg ut for å være Gud.</span><span style="color: #333333; font-size: 14.0pt;"><br />
<span style="background: white;">Både korset han segnet under og hans død ble
møtt med en iskald skulder, forakt og hat fra dem han mente å bære korset for –
og døde for. Siden den gang har korset vært foraktet og hatet,
men samtidig tilbedt og elsket. Og det vil vi oppleve også denne påsken.<o:p></o:p></span></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-size: 14.0pt;"><br />
<span style="background: white;">Stein Mehren har fanget dette opp i noen linjer:<i>”Det
ensomsteav alle trær er korsetstre.Det blomstrer først i himmelen”.</i>I disse
få linjene opplever jeg noe av det mest sentrale i påskens budskap – korsets kraft
og betydning.</span><br />
<span style="background: white;">Korset forteller meg at jeg er elsket av Gud
midt i mine nederlag og min skrøpelighet. Det finnes en vei til Gud som ikke
roper på krav og innsats og prektighet, men som tilbyr nåde og tilgivelse,
oppreisning og nytt liv<strong>.</strong> Gud handlet der jeg ikke fikk
det til.</span></span><span style="font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="background: white; color: #333333; font-size: 14.0pt;">Frihet.
Kraft. Fremtid. Liv.</span><span style="color: #333333; font-size: 14.0pt;"><br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--><span style="background: white;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="background: white; color: #333333; font-size: 14.0pt;">Det finnes alltid en påskemorgen Den kristne
tro gir fremtidstro og holdepunkt.</span><span style="font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="background: white; color: #333333; font-size: 14.0pt;">Påskens
glede kan bli den enkeltes glede. Vi må ikke stanse med døden – Jesus lever. Vi
går mot døden – men vi kan samtidig gå mot livet.</span><span style="font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="background: white; color: #333333; font-size: 14.0pt;">Langfredagstegnet er et kors. Det tolker seg
selv. Påskemorgens tegn er en tom grav, et tegn som må tolkes</span><b><span style="font-size: 14pt;"> </span></b><span style="font-size: 14pt;">på nytt og på nytt. Stadig må det tydeliggjøres i
enkeltmenneskers liv og i folkenes historie hva oppstandelsen innebærer. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<!--[if mso & !supportInlineShapes & supportFields]><span
style='mso-element:field-begin;mso-field-lock:yes'></span><span
style='mso-spacerun:yes'> </span>SHAPE <span
style='mso-spacerun:yes'> </span>\* MERGEFORMAT <span style='mso-element:field-separator'></span><![endif]--><!--[if gte vml 1]><v:rect
id="Rektangel_x0020_2" o:spid="_x0000_s1027" alt="Blogglisten"
href="http://www.blogglisten.no/" style='width:23.75pt;height:23.75pt;
visibility:visible;mso-wrap-style:square;mso-left-percent:-10001;
mso-top-percent:-10001;mso-position-horizontal:absolute;
mso-position-horizontal-relative:char;mso-position-vertical:absolute;
mso-position-vertical-relative:line;mso-left-percent:-10001;mso-top-percent:-10001;
v-text-anchor:top' o:gfxdata="UEsDBBQABgAIAAAAIQC75UiUBQEAAB4CAAATAAAAW0NvbnRlbnRfVHlwZXNdLnhtbKSRvU7DMBSF
dyTewfKKEqcMCKEmHfgZgaE8wMW+SSwc27JvS/v23KTJgkoXFsu+P+c7Ol5vDoMTe0zZBl/LVVlJ
gV4HY31Xy4/tS3EvRSbwBlzwWMsjZrlprq/W22PELHjb51r2RPFBqax7HCCXIaLnThvSAMTP1KkI
+gs6VLdVdad08ISeCho1ZLN+whZ2jsTzgcsnJwldluLxNDiyagkxOquB2Knae/OLUsyEkjenmdzb
mG/YhlRnCWPnb8C898bRJGtQvEOiVxjYhtLOxs8AySiT4JuDystlVV4WPeM6tK3VaILeDZxIOSsu
ti/jidNGNZ3/J08yC1dNv9v8AAAA//8DAFBLAwQUAAYACAAAACEArTA/8cEAAAAyAQAACwAAAF9y
ZWxzLy5yZWxzhI/NCsIwEITvgu8Q9m7TehCRpr2I4FX0AdZk2wbbJGTj39ubi6AgeJtl2G9m6vYx
jeJGka13CqqiBEFOe2Ndr+B03C3WIDihMzh6RwqexNA281l9oBFTfuLBBhaZ4ljBkFLYSMl6oAm5
8IFcdjofJ0z5jL0MqC/Yk1yW5UrGTwY0X0yxNwri3lQgjs+Qk/+zfddZTVuvrxO59CNCmoj3vCwj
MfaUFOjRhrPHaN4Wv0VV5OYgm1p+LW1eAAAA//8DAFBLAwQUAAYACAAAACEAURU5JxgDAAD+BgAA
HwAAAGNsaXBib2FyZC9kcmF3aW5ncy9kcmF3aW5nMS54bWykVdtO4zAQfV9p/8Hye0hS0tJEBERv
CIkFRHc/wHXcxKpjZ233wq7233fspLTAXiToQzsej4/PmYt7frmrBdowbbiSOY5PIoyYpKrgsszx
t6+zYIiRsUQWRCjJcvzEDL68+PzpnGSlJk3FKQIEaTKS48raJgtDQytWE3OiGiZhb6l0TSwsdRkW
mmwBuRZhL4oGYU24xBcHqAmxBK01fweUUHTFijGRG2IAUtDs2NNxFPTjyCSTm2vdzJsH7ZjTu82D
RrzIMWROkhpShMNuowuDZfjqVHkA2C117eLVcol2HuXJfXsMtrOIgvM0ige9PkYUtjq7vaO6/8Mp
Wk3/eQ7ItJeCcUTENI6G3LxV1tsre2QraIWSCQSughmqczwSqiwFN5a1pawEl6ux4HTVJR1i/t8Y
oJ5TNlF0XTNp2+7QTBALbWkq3hiMdOayrG+K2CUHuPvUd6nekzbNLTSCQVKNK8f0yjSMWmhskLB3
aa22FSOFce5nqBbBF+oABqVdbL+oAqpK1lb5Xn1/wZ4TT7JGG3vNVI2cAaqApAcnm1tjW077EF8V
NeNC+JoL+cIBmK0HegWOuj3XNX6IfqZROh1Oh0mQ9AbTIIkmk+BqNk6CwSw+609OJ+PxJP7l7o2T
rOJFwaS7Zj/QcfKmcjWnWhm1tCdU1WFbtP1QQ9Hi6DDSRgleODhHyehyMRYabYjI8cx/uswfhYUv
afgag5ZXkuJeEo16aTAbDM+CZJb0g/QsGgZRnI7SQZSkyWT2UtItl+zjktA2x2kfhtDL+au2yH/e
aiNZzS3TSPA6x8PnIJK5RpzKwpfWEi5a+ygVjv4hFVDufaHBNN0jZHdzP7x2N1LFk2O4gF9oXq2g
ueBhggcejErpHxht4dnOsfm+JpphJG4kzEEaJwmEWb9I+mc9WOjjncXxDpEUoHJsMWrNsYUVHFk3
mpcV3BT7NEl1BUOz5F1Dt5wcO2Hs3D4J5lV75kwWD0STR+AsYG5zLBfB3X2XR4gAsQdxa8PmzSOM
TDsorXqfDgh89fL7o90/lft7OV5f/AYAAP//AwBQSwMEFAAGAAgAAAAhALY7BCJUBgAACxoAABoA
AABjbGlwYm9hcmQvdGhlbWUvdGhlbWUxLnhtbOxZS28bNxC+F+h/WOy9sd6KjciBrUfcxk6CSEmR
I6WldhlzlwuSsqNbkRwLFCiaFj00QG89FG0DJEAv6a9xm6JNgfyFDrkPkRJVO0YKGEEswNid/WY4
nJn9huReufogpt4R5oKwpONXL1V8DycTFpAk7Ph3RoOPLvuekCgJEGUJ7vhzLPyr2x9+cAVtTShJ
xwzxYBThGHtgKBFbqONHUqZbGxtiAmIkLrEUJ/BsyniMJNzycCPg6BgGiOlGrVJpbcSIJP42WJTK
UJ/Cv0QKJZhQPlRmsJegGEa/OZ2SCdbY4LCqEGIuupR7R4h2fLAZsOMRfiB9jyIh4UHHr+g/f2P7
ygbaypWoXKNr6A30X66XKwSHNT0mD8floI1Gs9HaKe1rAJWruH673+q3SnsagCYTmGnmi2mzubu5
22vmWAOUXTps99q9etXCG/brKz7vNNXPwmtQZr+xgh8MuhBFC69BGb65gm802rVuw8JrUIZvreDb
lZ1eo23hNSiiJDlcQVearXq3mG0JmTK654RvNhuDdi03vkBBNZTVpYaYskSuq7UY3Wd8AAAFpEiS
xJPzFE/RBGqyiygZc+LtkzCCwktRwgSIK7XKoFKH/+rX0Fc6ImgLI0Nb+QWeiBWR8scTE05S2fE/
Aau+AXn94qfXL555Jw+fnzz89eTRo5OHv2SGLK09lISm1qsfvvznyWfe38++f/X4azdemPg/fv78
99++cgNhposQvPzm6Z/Pn7789ou/fnzsgO9wNDbhIxJj4d3Ax95tFsPEdAhsz/GYv5nGKELE1NhJ
QoESpEZx2O/LyELfmCOKHLhdbEfwLgeKcQGvze5bDg8jPpPEYfF6FFvAA8boLuPOKFxXYxlhHs2S
0D04n5m42wgducbuosTKb3+WArcSl8luhC03b1GUSBTiBEtPPWOHGDtmd48QK64HZMKZYFPp3SPe
LiLOkIzI2KqmhdIeiSEvc5eDkG8rNgd3vV1GXbPu4SMbCW8Fog7nR5haYbyGZhLFLpMjFFMz4PtI
Ri4nh3M+MXF9ISHTIabM6wdYCJfOTQ7zNZJ+HejFnfYDOo9tJJfk0GVzHzFmInvssBuhOHVhhySJ
TOzH4hBKFHm3mHTBD5j9hqh7yANK1qb7LsFWuk9ngzvArKZLiwJRT2bckctrmFn1O5zTKcKaaoD4
LT6PSXIquS/RevP/pXUg0pffPXHM6qIS+g4nzjdqb4nG1+GWybvLeEAuPnf30Cy5heF1WW1g76n7
PXX77zx1r3uf3z5hLzga6FstFbOlul64x2vX7VNC6VDOKd4XeukuoDMFAxAqPb0/xeU+Lo3gUr3J
MICFCznSOh5n8lMio2GEUljfV31lJBS56VB4KROw7Ndip22Fp7P4gAXZdrVaVVvTjDwEkgt5pVnK
YashM3SrvdiClea1t6HeKhcOKN03ccIYzHai7nCiXQhVkPTGHILmcELP7K14senw4rIyX6RqxQtw
rcwKLJ08WHB1/GYDVEAJdlSI4kDlKUt1kV2dzLeZ6XXBtCoA1hFFBSwyval8XTs9Nbus1M6QacsJ
o9xsJ3RkdA8TEQpwXp1KehY33jTXm4uUWu6pUOjxoLQWbrQv/5cX58016C1zA01MpqCJd9zxW/Um
lMwEpR1/Ctt+uIxTqB2hlryIhnBgNpE8e+HPwywpF7KHRJQFXJNOxgYxkZh7lMQdX02/TANNNIdo
36o1IIQL69wm0MpFcw6SbicZT6d4Is20GxIV6ewWGD7jCudTrX5+sNJkM0j3MAqOvTGd8dsISqzZ
rqoABkTA6U81i2ZA4DizJLJF/S01ppx2zfNEXUOZHNE0QnlHMck8g2sqL93Rd2UMjLt8zhBQIyR5
IxyHqsGaQbW6adk1Mh/Wdt3TlVTkDNJc9EyLVVTXdLOYNULRBpZieb4mb3hVhBg4zezwGXUvU+5m
wXVL64SyS0DAy/g5uu4ZGoLh2mIwyzXl8SoNK87OpXbvKCZ4imtnaRIG67cKs0txK3uEczgQnqvz
g95y1YJoWqwrdaRdnyYOUOqNw2rHh88DcD7xAK7gA4MPspqS1ZQMruCrAbSL7Ki/4+cXhQSeZ5IS
Uy8k9QLTKCSNQtIsJM1C0iokLd/TZ+LwHUYdh/teceQNPSw/Is/XFvb3m+1/AQAA//8DAFBLAwQU
AAYACAAAACEAMsgNJeoAAADMAQAAKgAAAGNsaXBib2FyZC9kcmF3aW5ncy9fcmVscy9kcmF3aW5n
MS54bWwucmVsc6yRwUoDMRBA74L/EOZustuDiDTbSxV68CL1A+JmNhuanYQk7bZ/72AVLRS8eBnI
JHnzZma5Ok5BHDAXH0lDKxsQSH20npyGt+3z3QOIUg1ZEyKhhhMWWHW3N8tXDKbypzL6VARTqGgY
a02PSpV+xMkUGRMS3wwxT6byMTuVTL8zDtWiae5V/s2A7oIpNlZD3tgFiO0pceW/2XEYfI/r2O8n
pHqlhKrshQw02WHVIOU5c46tZFdQ1zXa/9QYuaEcPO1+VL66m+dZvofoXPClIkmK6vvNS7Q8hadj
xUzm01Nd7KD7AAAA//8DAFBLAQItABQABgAIAAAAIQC75UiUBQEAAB4CAAATAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAABbQ29udGVudF9UeXBlc10ueG1sUEsBAi0AFAAGAAgAAAAhAK0wP/HBAAAAMgEAAAsAAAAA
AAAAAAAAAAAANgEAAF9yZWxzLy5yZWxzUEsBAi0AFAAGAAgAAAAhAFEVOScYAwAA/gYAAB8AAAAA
AAAAAAAAAAAAIAIAAGNsaXBib2FyZC9kcmF3aW5ncy9kcmF3aW5nMS54bWxQSwECLQAUAAYACAAA
ACEAtjsEIlQGAAALGgAAGgAAAAAAAAAAAAAAAAB1BQAAY2xpcGJvYXJkL3RoZW1lL3RoZW1lMS54
bWxQSwECLQAUAAYACAAAACEAMsgNJeoAAADMAQAAKgAAAAAAAAAAAAAAAAABDAAAY2xpcGJvYXJk
L2RyYXdpbmdzL19yZWxzL2RyYXdpbmcxLnhtbC5yZWxzUEsFBgAAAAAFAAUAZwEAADMNAAAAAA==
" o:button="t" filled="f" stroked="f">
<v:fill o:detectmouseclick="t"/>
<o:lock v:ext="edit" aspectratio="t"/>
<w:wrap type="none"/>
<w:anchorlock/>
</v:rect><![endif]--><!--[if !vml]--><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" border="0" height="32" src="file:///C:\Users\Pc\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image001.png" v:shapes="Rektangel_x0020_2" width="32" /></a><!--[endif]--><!--[if gte vml 1]><v:shapetype
id="_x0000_t75" coordsize="21600,21600" o:spt="75" o:preferrelative="t"
path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" filled="f" stroked="f">
<v:stroke joinstyle="miter"/>
<v:formulas>
<v:f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0"/>
<v:f eqn="sum @0 1 0"/>
<v:f eqn="sum 0 0 @1"/>
<v:f eqn="prod @2 1 2"/>
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelWidth"/>
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelHeight"/>
<v:f eqn="sum @0 0 1"/>
<v:f eqn="prod @6 1 2"/>
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelWidth"/>
<v:f eqn="sum @8 21600 0"/>
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelHeight"/>
<v:f eqn="sum @10 21600 0"/>
</v:formulas>
<v:path o:extrusionok="f" gradientshapeok="t" o:connecttype="rect"/>
<o:lock v:ext="edit" aspectratio="t"/>
</v:shapetype><![endif]--><!--[if mso & !supportInlineShapes & supportFields]><v:shape
id="_x0000_i1026" type="#_x0000_t75" style='width:23.75pt;height:23.75pt'>
<v:imagedata croptop="-65520f" cropbottom="65520f"/>
</v:shape><span style='mso-element:field-end'></span><![endif]--><!--[if mso & !supportInlineShapes & supportFields]><span
style='mso-element:field-begin;mso-field-lock:yes'></span><span
style='mso-spacerun:yes'> </span>SHAPE <span
style='mso-spacerun:yes'> </span>\* MERGEFORMAT <span style='mso-element:field-separator'></span><![endif]--><!--[if gte vml 1]><v:rect
id="Rektangel_x0020_1" o:spid="_x0000_s1026" alt="Blogglisten"
href="http://www.blogglisten.no/" style='width:23.75pt;height:23.75pt;
visibility:visible;mso-wrap-style:square;mso-left-percent:-10001;
mso-top-percent:-10001;mso-position-horizontal:absolute;
mso-position-horizontal-relative:char;mso-position-vertical:absolute;
mso-position-vertical-relative:line;mso-left-percent:-10001;mso-top-percent:-10001;
v-text-anchor:top' o:gfxdata="UEsDBBQABgAIAAAAIQC75UiUBQEAAB4CAAATAAAAW0NvbnRlbnRfVHlwZXNdLnhtbKSRvU7DMBSF
dyTewfKKEqcMCKEmHfgZgaE8wMW+SSwc27JvS/v23KTJgkoXFsu+P+c7Ol5vDoMTe0zZBl/LVVlJ
gV4HY31Xy4/tS3EvRSbwBlzwWMsjZrlprq/W22PELHjb51r2RPFBqax7HCCXIaLnThvSAMTP1KkI
+gs6VLdVdad08ISeCho1ZLN+whZ2jsTzgcsnJwldluLxNDiyagkxOquB2Knae/OLUsyEkjenmdzb
mG/YhlRnCWPnb8C898bRJGtQvEOiVxjYhtLOxs8AySiT4JuDystlVV4WPeM6tK3VaILeDZxIOSsu
ti/jidNGNZ3/J08yC1dNv9v8AAAA//8DAFBLAwQUAAYACAAAACEArTA/8cEAAAAyAQAACwAAAF9y
ZWxzLy5yZWxzhI/NCsIwEITvgu8Q9m7TehCRpr2I4FX0AdZk2wbbJGTj39ubi6AgeJtl2G9m6vYx
jeJGka13CqqiBEFOe2Ndr+B03C3WIDihMzh6RwqexNA281l9oBFTfuLBBhaZ4ljBkFLYSMl6oAm5
8IFcdjofJ0z5jL0MqC/Yk1yW5UrGTwY0X0yxNwri3lQgjs+Qk/+zfddZTVuvrxO59CNCmoj3vCwj
MfaUFOjRhrPHaN4Wv0VV5OYgm1p+LW1eAAAA//8DAFBLAwQUAAYACAAAACEAFtzSGBgDAAD+BgAA
HwAAAGNsaXBib2FyZC9kcmF3aW5ncy9kcmF3aW5nMS54bWykVdtO4zAQfV9p/8Hye0hS0tJEBERv
CIkFRHc/wHXcxKpjZ233wq7233fspLTAXiToQzsej4/PmYt7frmrBdowbbiSOY5PIoyYpKrgsszx
t6+zYIiRsUQWRCjJcvzEDL68+PzpnGSlJk3FKQIEaTKS48raJgtDQytWE3OiGiZhb6l0TSwsdRkW
mmwBuRZhL4oGYU24xBcHqAmxBK01fweUUHTFijGRG2IAUtDs2NNxFPTjyCSTm2vdzJsH7ZjTu82D
RrzIMWROkhpShMNuowuDZfjqVHkA2C117eLVcol2HuXJfXsMtrOIgvM0ige9PkYUtjq7vaO6/8Mp
Wk3/eQ7ItJeCcUTENI6G3LxVFu+VPbIVtELJBAJXwQzVOR4JVZaCG8vaUlaCy9VYcLrqkg4x/28M
UM8pmyi6rpm0bXdoJoiFtjQVbwxGOnNZ1jdF7JID3H3qu1TvSZvmFhrBIKnGlWN6ZRpGLTQ2SNi7
tFbbipHCOPczVIvgC3UAg9Iutl9UAVUla6t8r76/YM+JJ1mjjb1mqkbOAFVA0oOTza2xLad9iK+K
mnEhfM2FfOEAzNYDvQJH3Z7rGj9EP9MonQ6nwyRIeoNpkESTSXA1GyfBYBaf9Senk/F4Ev9y98ZJ
VvGiYNJdsx/oOHlTuZpTrYxa2hOq6rAt2n6ooWhxdBhpowQvHJyjZHS5GAuNNkTkeOY/XeaPwsKX
NHyNQcsrSXEviUa9NJgNhmdBMkv6QXoWDYMoTkfpIErSZDJ7KemWS/ZxSWib47QPQ+jl/FVb5D9v
tZGs5pZpJHid4+FzEMlcI05l4UtrCRetfZQKR/+QCij3vtBgmu4Rsru5H167G6niyTFcwC80r1bQ
XPAwwQMPRqX0D4y28Gzn2HxfE80wEjcS5iCNkwTCrF8k/bMeLPTxzuJ4h0gKUDm2GLXm2MIKjqwb
zcsKbop9mqS6gqFZ8q6hW06OnTB2bp8E86o9cyaLB6LJI3AWMLc5lovg7r7LI0SA2IO4tWHz5hFG
ph2UVr1PBwS+evn90e6fyv29HK8vfgMAAP//AwBQSwMEFAAGAAgAAAAhALY7BCJUBgAACxoAABoA
AABjbGlwYm9hcmQvdGhlbWUvdGhlbWUxLnhtbOxZS28bNxC+F+h/WOy9sd6KjciBrUfcxk6CSEmR
I6WldhlzlwuSsqNbkRwLFCiaFj00QG89FG0DJEAv6a9xm6JNgfyFDrkPkRJVO0YKGEEswNid/WY4
nJn9huReufogpt4R5oKwpONXL1V8DycTFpAk7Ph3RoOPLvuekCgJEGUJ7vhzLPyr2x9+cAVtTShJ
xwzxYBThGHtgKBFbqONHUqZbGxtiAmIkLrEUJ/BsyniMJNzycCPg6BgGiOlGrVJpbcSIJP42WJTK
UJ/Cv0QKJZhQPlRmsJegGEa/OZ2SCdbY4LCqEGIuupR7R4h2fLAZsOMRfiB9jyIh4UHHr+g/f2P7
ygbaypWoXKNr6A30X66XKwSHNT0mD8floI1Gs9HaKe1rAJWruH673+q3SnsagCYTmGnmi2mzubu5
22vmWAOUXTps99q9etXCG/brKz7vNNXPwmtQZr+xgh8MuhBFC69BGb65gm802rVuw8JrUIZvreDb
lZ1eo23hNSiiJDlcQVearXq3mG0JmTK654RvNhuDdi03vkBBNZTVpYaYskSuq7UY3Wd8AAAFpEiS
xJPzFE/RBGqyiygZc+LtkzCCwktRwgSIK7XKoFKH/+rX0Fc6ImgLI0Nb+QWeiBWR8scTE05S2fE/
Aau+AXn94qfXL555Jw+fnzz89eTRo5OHv2SGLK09lISm1qsfvvznyWfe38++f/X4azdemPg/fv78
99++cgNhposQvPzm6Z/Pn7789ou/fnzsgO9wNDbhIxJj4d3Ax95tFsPEdAhsz/GYv5nGKELE1NhJ
QoESpEZx2O/LyELfmCOKHLhdbEfwLgeKcQGvze5bDg8jPpPEYfF6FFvAA8boLuPOKFxXYxlhHs2S
0D04n5m42wgducbuosTKb3+WArcSl8luhC03b1GUSBTiBEtPPWOHGDtmd48QK64HZMKZYFPp3SPe
LiLOkIzI2KqmhdIeiSEvc5eDkG8rNgd3vV1GXbPu4SMbCW8Fog7nR5haYbyGZhLFLpMjFFMz4PtI
Ri4nh3M+MXF9ISHTIabM6wdYCJfOTQ7zNZJ+HejFnfYDOo9tJJfk0GVzHzFmInvssBuhOHVhhySJ
TOzH4hBKFHm3mHTBD5j9hqh7yANK1qb7LsFWuk9ngzvArKZLiwJRT2bckctrmFn1O5zTKcKaaoD4
LT6PSXIquS/RevP/pXUg0pffPXHM6qIS+g4nzjdqb4nG1+GWybvLeEAuPnf30Cy5heF1WW1g76n7
PXX77zx1r3uf3z5hLzga6FstFbOlul64x2vX7VNC6VDOKd4XeukuoDMFAxAqPb0/xeU+Lo3gUr3J
MICFCznSOh5n8lMio2GEUljfV31lJBS56VB4KROw7Ndip22Fp7P4gAXZdrVaVVvTjDwEkgt5pVnK
YashM3SrvdiClea1t6HeKhcOKN03ccIYzHai7nCiXQhVkPTGHILmcELP7K14senw4rIyX6RqxQtw
rcwKLJ08WHB1/GYDVEAJdlSI4kDlKUt1kV2dzLeZ6XXBtCoA1hFFBSwyval8XTs9Nbus1M6QacsJ
o9xsJ3RkdA8TEQpwXp1KehY33jTXm4uUWu6pUOjxoLQWbrQv/5cX58016C1zA01MpqCJd9zxW/Um
lMwEpR1/Ctt+uIxTqB2hlryIhnBgNpE8e+HPwywpF7KHRJQFXJNOxgYxkZh7lMQdX02/TANNNIdo
36o1IIQL69wm0MpFcw6SbicZT6d4Is20GxIV6ewWGD7jCudTrX5+sNJkM0j3MAqOvTGd8dsISqzZ
rqoABkTA6U81i2ZA4DizJLJF/S01ppx2zfNEXUOZHNE0QnlHMck8g2sqL93Rd2UMjLt8zhBQIyR5
IxyHqsGaQbW6adk1Mh/Wdt3TlVTkDNJc9EyLVVTXdLOYNULRBpZieb4mb3hVhBg4zezwGXUvU+5m
wXVL64SyS0DAy/g5uu4ZGoLh2mIwyzXl8SoNK87OpXbvKCZ4imtnaRIG67cKs0txK3uEczgQnqvz
g95y1YJoWqwrdaRdnyYOUOqNw2rHh88DcD7xAK7gA4MPspqS1ZQMruCrAbSL7Ki/4+cXhQSeZ5IS
Uy8k9QLTKCSNQtIsJM1C0iokLd/TZ+LwHUYdh/teceQNPSw/Is/XFvb3m+1/AQAA//8DAFBLAwQU
AAYACAAAACEAMsgNJeoAAADMAQAAKgAAAGNsaXBib2FyZC9kcmF3aW5ncy9fcmVscy9kcmF3aW5n
MS54bWwucmVsc6yRwUoDMRBA74L/EOZustuDiDTbSxV68CL1A+JmNhuanYQk7bZ/72AVLRS8eBnI
JHnzZma5Ok5BHDAXH0lDKxsQSH20npyGt+3z3QOIUg1ZEyKhhhMWWHW3N8tXDKbypzL6VARTqGgY
a02PSpV+xMkUGRMS3wwxT6byMTuVTL8zDtWiae5V/s2A7oIpNlZD3tgFiO0pceW/2XEYfI/r2O8n
pHqlhKrshQw02WHVIOU5c46tZFdQ1zXa/9QYuaEcPO1+VL66m+dZvofoXPClIkmK6vvNS7Q8hadj
xUzm01Nd7KD7AAAA//8DAFBLAQItABQABgAIAAAAIQC75UiUBQEAAB4CAAATAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAABbQ29udGVudF9UeXBlc10ueG1sUEsBAi0AFAAGAAgAAAAhAK0wP/HBAAAAMgEAAAsAAAAA
AAAAAAAAAAAANgEAAF9yZWxzLy5yZWxzUEsBAi0AFAAGAAgAAAAhABbc0hgYAwAA/gYAAB8AAAAA
AAAAAAAAAAAAIAIAAGNsaXBib2FyZC9kcmF3aW5ncy9kcmF3aW5nMS54bWxQSwECLQAUAAYACAAA
ACEAtjsEIlQGAAALGgAAGgAAAAAAAAAAAAAAAAB1BQAAY2xpcGJvYXJkL3RoZW1lL3RoZW1lMS54
bWxQSwECLQAUAAYACAAAACEAMsgNJeoAAADMAQAAKgAAAAAAAAAAAAAAAAABDAAAY2xpcGJvYXJk
L2RyYXdpbmdzL19yZWxzL2RyYXdpbmcxLnhtbC5yZWxzUEsFBgAAAAAFAAUAZwEAADMNAAAAAA==
" o:button="t" filled="f" stroked="f">
<v:fill o:detectmouseclick="t"/>
<o:lock v:ext="edit" aspectratio="t"/>
<w:wrap type="none"/>
<w:anchorlock/>
</v:rect><![endif]--><!--[if !vml]--><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" border="0" height="32" src="file:///C:\Users\Pc\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image001.png" v:shapes="Rektangel_x0020_1" width="32" /></a><!--[endif]--><!--[if mso & !supportInlineShapes & supportFields]><v:shape
id="_x0000_i1025" type="#_x0000_t75" style='width:23.75pt;height:23.75pt'>
<v:imagedata croptop="-65520f" cropbottom="65520f"/>
</v:shape><span style='mso-element:field-end'></span><![endif]--><span style="font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
<div style="text-align: left;">
</div>
</div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-67914905615008675252019-04-17T15:43:00.003+02:002019-04-17T15:43:18.804+02:00Den store påskereisen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">Årets Påskereise starter i Rogaland, går med
lange hopp nordover, og så et langt sprang til en ny verdensdel. der vi drar
østover. Derfra sørover med et par besøk i en ny verdensdel, et langt, langt
sprang til et par besøk i ny verdensdel, før vi vender kursen hjem gjennom en
femte verdensdel, dreier litt syd mot verdensdel nr.6 før vi sikksakker oss
gjennom Europa og i Norge, for å ende i Rogaland. (første og siste spørsmål er Rogaland-lokale)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">1.Vi begynner i en liten bygd med store navn.
En hadde for lite jern, men mye annet metall. En tok parti og har hatt et
turbulent år. En kom som gjesteartist på en plate etter sin død.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: #F8F9FA; line-height: 150%;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">2. Fire år etter besøket hos hunden til en av Disneys aller mest
kjente figurer, sørget nye horisonter i nyttårshelgen for det fjerneste møtet i
verdenshistorien. Den andre parten fikk navn etter et mytologisk geografisk
begrep som enkelte historikere har ment lå i denne kommunen; en av Norges
større øyer. Her ligger Norges største anlegg sitt slag, og her et av de få
spel der en kvinne står sentralt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">3.
En viktig institusjon der en humorist fikk en uvanlig jobb, markerte i fjor
50-årsjubileum. Men det begynte med observasjoner på dette stedet for 120 år
siden. Det dreide seg om lys og vær. I fjor var det slutt for den drivende
kraften - nominert åtte ganger til kjente priser – sammen med et pattedyr og en kjent vogn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: #f0dddd; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">4.
Mange vil hit – for å komme lenger. En stasjon her opplever større travelhet
enn noen annen i verden. I denne byen
var det i høst en krise som vakte internasjonal oppmerksomhet. En keiserlig
blandingsrett ble skapt her. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<span style="color: #211e1e; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">5. I denne byen markeres i juli starten på en
verdenshistorisk hendelse for 50 år siden.
For filmentusiaster: Den ligger i et fylke med flere vannoverganger. Her
ligger et senter med navn etter han som var den første femstjerners og senere
fikk en Nobelpris.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">6. En flukt som vakte stor
oppmerksomhet, endte i en by med en flyplass oppkalt etter en som fikk
fredsprisen etter en internasjonal konflikt. Omtrent halvparten av innbyggerne
i byen er født utenfor landet. Han som skapte et av de mest kjente norske idretts-uttrykk,
var sjef i en norsk skole og leir her.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #26292a; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">7.
Patriotene vant i år en spesiell bolle.
De holder til på dette området. Det har navn etter et firma som i år har hatt
en engasjerende reklame om menn og roller. Staten området ligger i, var i sin
tid åsted for en dramatisk hendelse som for noen år siden ga navn til en
høyreving i et politisk parti.</span><span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">8. </span><span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">Arbeidet med å
reise en statue som er tenkt som et budskap om fred og kjærlighet, begynte i denne
delstatshovedstaden i år. Den blir verdens klart høyeste i sitt slag, og slår
en polsk rekord. Byen deler navn med flere kjente kvinner. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">9. En opposisjonsleder
erklærte seg i januar som president i dette landet. Det har opplevd en
økonomisk krise som presidenten de senere årene
får skylden for. Han har samme etternavn som jusstudenten som ga navn
til en europeisk turistattraksjon i lite format. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">10.
Hovedpersonen i en norsk film av året behandlet en medarbeider på en ufin måte,
og denne byen er blitt kjent i den sammenheng. Et fjell ved byen har samme navn
som hovedstaden i et naboland. Et norsk firma som handlet med kjøkkenutstyr,
har samme navn som byen. </span><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">11. I år blir det folkeavstemning på øya vi
skal fram til. Temaet er løsrivelse fra en øystat der det norske Regnskogfondet
har hatt prosjekter i over 20 år og der et stort land har betalt for å
oppbevare asylsøkere og flyktninger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<br /></div>
<div style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">12. For rundt 50 år siden ble en katastrofe i dette
området kjent i Norge takket være en karismatisk organisasjonsleder og en
tv-reporter. En leder for urfolk og forkjemper for selvstendighet kom i januar
til Storbritannia etter å ha flyktet fra området og gjemt seg et år i
Midt-Østen.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; vertical-align: baseline;">
<sup><span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 22pt;">13. Inntil for et par år siden tok det mange dager med
offentlige transportmidler å komme til dette området. I et norsk kjærlighetsdikt
til de nærmeste, er området nevnt sammen med to andre geografiske navn. I en
hovedstad skapte han med solen et praktbygg (med stor forgylt kuppel) der det
er et markant minne fra en som bodde noen år i området</span></sup><sup><span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 24pt;">.<o:p></o:p></span></sup></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">14. Et mord i denne tidligere
hovedstaden sist høst skapte internasjonal oppmerksomhet. Et meget stort
samferdselsprosjekt ble åpnet sist høst og er omtrent uten trafikk. En kirkelig
deling med politisk bakgrunn ble markert her i januar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">15. Et flertall av de
folkevalgte i et land har vedtatt at graven til generalen som seiret før 2.
verdenskrig og så styrte landet i nesten 40 år, skal flyttes fra dette stedet.
Flere hundre nordmenn kjempet mot generalens tilhengere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 7.5pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">16. Like før nyttår uttrykte en president skepsis til at landet – som
ga oss bank i desember - der denne byen er hovedstad, skulle overta en
lederposisjon. I november ble den største kirken i verden i sitt slag innviet i
byen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">17,. Like før jul gjorde Norge
en milliardinvestering i dette området, det :ligger mellom en gammel søyle og
en president Her triumferte vi både i fjor og i 2006.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="color: #545454; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">18. I forbindelse med et jubileum i fjor bekostet en stormakt en statue
i denne byen av en politisk ideolog med stor gjennomslagskraft. Byen ligger
nært et annet land som i praksis har samme navn som hun som hadde ideologen som
forbilde, ble skutt for 100 år siden og i dag er et ideal for en politisk
retning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="color: #2f2f2f; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">19. I et land som er det eneste i sitt slag i
verden, skal det nå bli mye rimeligere å reise kollektivt. To norske landslag i
en genre som vi vanligvis forbinder med en fransk by, vant VM-bronse her sist
høst. Sammen med fem storebrødre var landet på 50-tallet en politisk
grunnlegger.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">20.Denne
byen har gitt navn til en periode i et land, etterfulgt av 12 år med
forfølgelser og krig. I juli skal det markeres et jubileum. Her bodde en
litteratur- og kulturhøvding som skrev om et veddemål inngått i himmelen. Et
mineral er oppkalt etter ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">21. En symboltung kirke i denne
byen har vært igjennom fire -ismer.
Her skjedde et ikonisk makt<span style="background: white; color: #222222;">skifte. 35 år senere ble kirken sprengt
av enda et styre. Nå skal den gjenoppbygges, det skaper strid. En viktig avtale
ble undertegnet i byen. Her er en markering for en nordmann som delte tre av
fire navn med forfatteren av en sang som synges før et lags hjemmekamper.<o:p></o:p></span></span></div>
<div style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 6.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">22. På dette feriestedet bodde
han som i fjor akkurat rakk hjemkomsten. Han var far til en som spurte mer enn
en gruppe var glade for.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 6.0pt;">
<br /></div>
<div style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 6.0pt;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">23. Et land vil
gjerne ha tilbake noe som denne kommunen tok for fire år siden, det ble sluttet
fred på en toppmøte i mars. En som var en mislykket økonom i en hotellserie
liker sikkert oppmerksomheten rundt saken. En norsk skileder viste i 2006
olympisk ånd mot en utøver fra det aktuelle landet, der både far og sønn har
vært statsminister. Det er uro rundt sønnen.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; line-height: 150%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 6.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">24. Her er det i år feiret et
lite jubileum, noen håper på reprise. Han som noen mente kunne sammenlignes med
et dyr i 3.Mosebok da han ble sparket, kommer herfra.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">25. Et sted som ble kjent
etter nyttår, er et sentrum for gående. Det ligger i en kommune som delte ut
tidenes kulturpris, og som har et navn som det i en annen sammenheng er mest av
i Norge. <span style="background: white; color: #222222;">Han som gikk og skrev
etterpå, døde i kommunen der stedet ligger.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">26. En video ble slettet (for)tidlig
på dette området. Det første i sitt slag i en norsk enhet kom hit til den
første norske i sitt slag for over 100 år siden, og det hadde navn etter han
som kanskje var norsk, ble landsforvist og senere stamfar til herskere. Her var
det stor skuffelse da et nasjonalt museum havnet i Nord-Norge.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">27. Avansert søppel lagres i dette dalføret, og kommer dels fra
Østfold, dels fra nabolaget. Om cirka 100.000 år kan man her puste lettet ut. I
en av kommunene der dalføret ligger, var det i sin tid en transportmulighet som
ga navn til noe der Robert fungerte i mange skikkelser.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="color: #222222; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">28. Har du klart mange spørsmål, klarer du nok et til. En
familiær politisk trio som nylig ble kjent, besøker jevnlig brødhuset i dette
boligområdet. Det har fått navn etter et gammelnorsk ord for en frukt som ble
funnet i et over 1200 år gammelt vikingskip.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">29. På dette området gikk man
veldig i høyden for inntil for 20 år siden, men i senere tid er det kommet et
hav av protester mot en annen høyde. Han som lå fast i nesten halvannet år på
keiserlige øyer, hadde en høyde på området vi skal til. Det ble forandring i en
finale her i november.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">30. En utøver vant i august
VM-gull i en idrett der medlemmer av en klubb i denne kommunen har tatt to
OL-gull og seks VM-gull. Både han med moren og hun med lekedyret, kom herfra.
Her vokser det mest i Norge av en plante som ble brukt da en gud ble drept av
sin bror.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">31. Dette området er dannet av to som ble en. I en av de to finnes
verdens herligste kvinner. Området har også gitt navn til en nasjonalpark, og
navnet har vært en del av et tilstand brukt i forbindelse med en norsk rute til
utlandet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;">32. Statsministeren
var i februar på besøk i et tettsted som er halvparten av et kommunenavn. Faren
til den som utløste besøket, har vært ordfører i kommunen i 20 år. Herfra kom
politikeren som var den siste norske i en posisjon i utlandet og den første
norske i en annen posisjon i Norge.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; line-height: 150%;">
<span style="background: rgb(248 , 248 , 248); font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 14pt; line-height: 150%;">33.
I denne kommunen var det i fjor en ikke akkurat rett fest for første gang. De som vil gå den smaleste vei, kan dra hit.
Her er sandstrand uten sjø, og en inkluderende smie. En stor fugl kom – og
forsvant etter halvannet år. Et firma passerte i fjor 100 mill.kr. i omsetning<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-50486917569846014092019-03-28T14:12:00.001+01:002019-03-28T14:26:51.464+01:00Historien om det "falske referatet", uforbeholden unnskyldning,ungdommelig flåsethet og bønn om statsministerens tilgivelse<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
Der er 10.mai 1965 og
statsminister Einar Gerhardsen holder pressekonferanse. Avisen Vårt Land har
liten stab og mye å gjøre, og reportasjesjefen – jeg synes det er bedre å
skrive det slik enn å bruke førsteperson entall
– finner ut at avisen bør bruke
meget knappe personellressurser bedre og heller la Norsk Telegrambyrå ta saken.
Litt senere på dagen tar han saken, dvs, NTB-referatet, i egne hender. Han synes det er blodfattig , og sper på med
kommentarer og situasjonsbeskrivelser som om han skulle ha vært til stede. Fornøyd
med seg selv sender han historien ned til 1.etasje i den gamle bedehuset i
Hausmannsgate, til faktor Julius Nord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Arbeiderbladet – i dag Dagsavisen – lar ikke Vårt Land dø i
synden. En lederartikkel fra 12.mai:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
«Også det kristelige Vårt land hadde i går et «referat» fra
statsministerens pressekonferanse mandag Det begynte slik: «Landets
statsminister og Arbeiderpartiets formann klamrer seg fremdeles til det valgtaktiske
halmstrå som heter «reaksjonære krefter».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så får vi lese om at statsministeren med «sitt berømte
folkesmil og lett bekymrede landsfaderrøst» ga oss en leksjon i norsk
arbeiderpartilogikk. Avisen kan fortelle oss om «den agitatoriske glød» i
Gerhardsens ord og om Terje Wolds «beryktede tramp i 9.april-klaveret».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hele «referatet» er en sammenhengende og subjektiv kommentar,
som gir oss grei beskjed om Vårt Lands aversjon mot statsministeren og
Arbeiderpartiet. Men leserne får ikke vite stort om det som ble sagt på
pressekonferansen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Har valgkamp-feberen angrepet Vårt Land så klart at redaksjonen
glemmer de mest enkle og elementære reglene for redeligjournalistikk? Referatet
var lite «kristelig», skriver Arbeiderbladet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Neste dag har avisen vite fra Vårt Land at bladet ikke hadde
noen medarbeider til stede, og «det gjør ikke saken bedre, tvert imot».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Sjefredaktør Bjarne Høye nedsetter en 5-minutters
undersøkelseskommisjon, og skriver deretter at
referatet (han sløyfet hermetegnene) var lite kristelig. «Det som står
igjen for oss å gjøre for å få litt kristelig skikk på blamasjen, er oppriktig
å innrømme den. Det kommenterende innslag var beklagelig i sin noe ungdommelig,
flåsete uærbødighet overfor statsminister Gerhardsen. Vi håper her på statsministerens
forståelsesfulle tilgivelse. Den lærepenge vi her har høstet, vil bli innlemmet
i VLs grunnfond».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter bot og håp om bedring, skriver Høye: «Bortsett fra de
påtalte uheldige uttrykk gjenga vi litt forkortet det alt vesentlige av de
opplysninger som ifølge NTB statsministeren fremkom med på konferansen.»<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Journalistens navn ble aldri nevnt hverken i Vårt Land,
Arbeiderbladet eller andre steder. Men Romsdal
Folkeblad (Ap) i Molde et toppoppslag på
1.side, uvisst av hvilken grunn – om det da ikke skyldtes at journalisten tidligere
hadde vært sommervikar i konkurrenten Romsdals Budstikker (som han senere skulle
bli redaktør i, og vetter4 det sjefredaktør i Vårt Land) ) og dessuten hadde en far som hadde vært ordfører og aktiv politiker
i Venstre,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-9EXL0p5DSBA/XJzIQO5Z8gI/AAAAAAAABx4/gbFlOUZv73c53sPZrKINPhpcYypcPSyCgCLcBGAs/s1600/IMG-6264%2B%25285%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1477" data-original-width="1600" height="295" src="https://1.bp.blogspot.com/-9EXL0p5DSBA/XJzIQO5Z8gI/AAAAAAAABx4/gbFlOUZv73c53sPZrKINPhpcYypcPSyCgCLcBGAs/s320/IMG-6264%2B%25285%2529.jpg" width="320" /></a></div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-16544228249064971492019-03-20T11:48:00.001+01:002019-03-20T11:54:33.339+01:00 Offentlig ansatte har ytringsfrihet på linje med alle andre<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;">Dyktige byråkrater
opplever stadig mindre handlingsrom for å ytre seg på bakgrunn av egne faglige
vurderinger. Opplever at karrieremuligheter og forskningsmidler svekkes i
betydelig grad. Opplever et økt konformitetspress.</span> Senest i dag
forteller en sak om SjømatNorge, Mattilsynet og landets første
havbruksveterinær litt om problemstilliungen (https://www.klassekampen.no/article/20190320/ARTICLE/190329999)<span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt;"><br />
<span style="background: white;">En landbruksbyråkrat (fortsetter utviklingen, kan det bli
like mange av dem som av aktive bønder) har sagt i Dag og Tid:</span><br />
<em><span style="background: white;">”Anten har vi så høg kompetanse på feltet at vi blir inhabile
i til dømes politisk aktivitet, eller så kan vi ikke nytta kompetansen vår til
samfunnets beste viss konklusjonene ikke er i tråd med dei offisielle
standpunkta til overordna” .</span></em><br />
<br />
<span style="background: white;">Dette er et presis beskrivelse av et system som slår stadig
trangere grenser rundt muligheten for fotfolket, for soldater og løytnanter,
til å fortelle generalstabene hvor skoen trykker. Det er nok ikke bare de som
har studert landbruk i fem-seks år og i tillegg gjerne har lang erfaring med
praktisk gjennomføring av landbrukspolitikken, som ønsker seg en åpnere kultur
for å kunne drøfte ulike ordninger av for eksempel juridisk eller økonomisk
art. </span><br />
<span style="background: white;">Jeg mener at det viktigste må være å holde fast
på at tilsattes lojalitet først og fremst må være til deres egentlige
arbeidsgiver, allmennheten, ikke til politikere og administratorer som ønsker å
kontrollere informasjonstilgangen i samfunnet om hvordan de utfører jobben sin.
Det er viktig å stimulerer til faglig kritikk og debatt slik at allmennheten
best kan vurdere hvordan en kommune, et departement, et universitet, et sykehus,
oppfyller sitt samfunnsansvar.
Alternative oppfatninger trengs i den løpende debatt, og det er uheldig hvis de
stenges ute med en lojalitets-begrunnelse. </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Vi har fått stadig flere informasjonsreglementer som i
praksis innebærer at fagfolk ikke får ytre seg offentlig eller uttale seg til
media. Vi har fått stadig flere informasjonskonsulenter - eller direktører som
flere av dem nå heter - som ofte mer opptatt av å beskytte ledelsen enn å ta
vare på offentlighetens muligheter til å få vurderinger fra fagfolk også når de
avviker fra ledelsens. Men nesten ingen makter på en tydelig og enkel måte å
forklare forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Lydighet og lokalitet er to forskjellige begrep. <em><span style="font-family: "georgia" , serif; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;">"Lydigheten
er blind mens lojaliteten er kritisk, seende og verdiladet"</span></em>, sier professor
Paul Leer-Salvesen. <em><span style="font-family: "georgia" , serif; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;">"Yrkesutøvere som opplever å stå i flere
lojalitetsrelasjoner samtidig, må (sammen med andre) bruke etisk skjønn for å
finne ut hvilken lojalitet som skal ha prioritet i den konkrete situasjonen som
fordrer et moralsk valg". </span></em></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Da vi i Ytringsfrihetskommisjonens arbeid drøftet dette
krysspresset, mente vi at det er et altfor omfattende krav å gi en arbeidsgiver
en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra ansatte: "<em><span style="font-family: "georgia" , serif; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;">Bare
ytringer som påviselig unødvendig skader arbeidsgiver - som arbeidsgiver - kan
ansees som illojale". </span></em>Arbeidsgiver har bevisbyrden for at det foreligger skadelig
illojalitet, og ikke sjelden ligger begrunnelsen tynt an i forhold til
loverket. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Sivilombudsmannen har sagt at offentlig ansatte har
ytringsfrihet på linje med alle andre: <em><span style="font-family: "georgia" , serif; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;">«Det er begrensningene i ytringsfriheten som må
begrunnes, ikke ytringsfriheten, og grunnloven stiller sterke krav om at bare
særlig tungtveiende hensyn kan begrunne innskrenkning i ytringsfriheten».</span></em> Praksis viser
at slike begrunnelser har ofte en tendens til å bli unødvendig omfattende, men
det er klart at det ikke skal røpes forhold som kan ha konkurransemessig betydning.
Tilsatte i organ som utøver offentlig myndighet og/eller er sekretariat for
politiske ledere, må tåle begrensninger begrunnet i hensynet til det
demokratiske systems legitimitet og funksjon. Men Ytringsfrihetskommisjonen sa
klart at dette argumentet må veies opp mot offentlig ansattes plikt til
lojalitet - ikke bare mot sine overordnede- men <em><span style="font-family: "georgia" , serif; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;">"til
det demokratiske system i seg selv, herunder hensynet til en best mulig
informert offentlig debatt".</span></em></span><br />
<br />
<span style="background: white;">For å få en slik debatt trenger vi rektorer, sosial- og barnevernsarbeidere,
leger og sykepleiere, byråkrater i alle sektorer, som sier klart ifra hva som
er eller kommer til å bli konsekvensene av politikeres vedtak. For noen år
siden ble det foretatt en undersøkelse som viste at fire av fem rektorer ikke
tør fortelle om kritikkverdige forhold. Hver femte grunnskolerektor har fått
refs etter å ha uttalt seg. Om en sykehusledelse har gått ut offentlig med
hvordan man planlegger å løse en bemanningskrise, kan det være av stor verdi
for allmennheten å få høre om hjelpepleierne på den aktuelle avdelingen tror på
sykehusets plan. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Det bør være et skille mellom tilsatte som jobber i en form
for et politisk sekretariat og tilsatte som sitter med rent faglige oppgaver.
Vi trenger sterke og frimodige fagmiljøer i departementer, kommuner, høyskoler
og universiteter - enten de har faglig ansvar for utdanning, helse,
kommunikasjon eller forsvar, for å nevne noe - som bør ha både rett og plikt
til å redegjøre for problemer, utfordringer og mulige løsninger på sitt
fagfelt. De har en faktisk kompetanse som ikke må stenges ute fra det
offentlige rom. Dessverre er enkelte arbeidstakere som har brukt sin kunnskap i
supplerende sammenheng eller har varslet om kritikkverdige forhold, blitt truet
med eller blitt utsatt for represalier i form av refs, degradering og
mangelende karrieremessig utvikling.</span><br />
<br />
<br />
<span style="background: white;">Mediestrategier går gjerne ut på å få kontroll over tilsattes
eksterne ytringer, ofte er det uttrykk for manglende toleranse for uenighet i
egne rekker som ligger bak. Hensikten kan noen ganger sminkes med vakre ord om
"helhet", "enhet", "felles profil", alle skal
smile og være glade og ikke "skade prosjekter" eller "skade
arbeidsplassens omdømme". Lojalitetsplikten grunngis ofte med at
uttalelser som fører til debatt og kritikk, vil gjøre det vanskeligere å treffe
og opprettholde nødvendige beslutninger, og det vil kunne skape mistillit hos
allmennheten.</span><br />
<br />
<o:p></o:p></div>
<span style="background-color: white;">Hensynet til allmennheten taler for stor ytringsfrihet for de
tilsatte. Kvaliteten på den offentlige debatt blir mindre verdifull når de som
jobber konkret med de aktuelle sakene ikke får eller vil delta i diskusjonen.
Hensynet til allmennheten taler imot strenge informasjonsrutiner og forsøk på å
holde vekke viktige synspunkter fra fagfolk. . </span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
</div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-38735682787202409812019-02-14T19:38:00.002+01:002019-02-14T19:38:49.892+01:00Da Roald Amundsen sviktet Hjalmar Johansen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
I tur og orden har vi møtt dem i kinosalen:Thor Heyerdahl, kong Haakon VII, Max Manus, Jan Baalsrud, gutta på Vemork, Edvard Munch, Håkon Håkonsen. Og på sin måte - Gjest Bårdsen. Fredag møter vi Roald Amundsen. Nasjonalhelten som plantet det norske flagget på Sydpolen.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Jeg har lenge hatt et ambivalent forhold til Amundsen. Naturlig nok ble nasjonen fylt med stolthet” over at det norske flagget ble plantet på Sydpolen. Men det vi har fåt<span class="text_exposed_show" style="display: inline; font-family: inherit;">t vite senere, gjør at jeg karakteriserer Amundsens behandling av Hjalmar Johansen under ekspedisjonen en skamplett i norsk polarhistorie.</span><img src="https://4.bp.blogspot.com/-IM8u0PcbR1g/XGW0LZvOxKI/AAAAAAAABxA/xaG4PTtJ4PQ2xF2gwwEwswZi7a2VcxHuQCLcBGAs/s1600/amundsen%2B6.jpg" /> <a href="https://1.bp.blogspot.com/-zqhLGGuaJTI/XGW0TpZ3shI/AAAAAAAABxE/OUEjmvHG9EgcQ35pkkm4YaDKBw0lV_TEgCLcBGAs/s1600/Hjalmar%2B5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="875" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-zqhLGGuaJTI/XGW0TpZ3shI/AAAAAAAABxE/OUEjmvHG9EgcQ35pkkm4YaDKBw0lV_TEgCLcBGAs/s320/Hjalmar%2B5.jpg" width="233" /></a></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<i>t.h. Hjalmar Johansen på ski </i><i>utenfor Frederick Jacksons hytte </i><i>i Elmwood foto: Frederick </i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<i>Jackson/Nasjonalbiblioteket. </i><i>t.v. <span style="font-family: inherit;">fra album Roald Amundsen</span></i><i>Svartskog, Bunnefjorden,Anders Beer Wils</i></div>
<div class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #1d2129; display: inline; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px;">
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px;">
Alle kjenner Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, våre store polarhelter. Men hvem kjenner Hjalmar Johansen?<br />
I 1893 blir han med på Fridtjof Nansens ”Fram”-ekspedisjon mot Nordpolen. Båten fryser fast. Nansen og Johansen går på ski og med hundespann mot polen, men når bare 86.14 grader, lenger nord enn noen har vært tidligere.</div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
En meget strabasiøs tilbaketur tar halvannet år, og de må overvintre på Frans Josef Land. Nansen har ryggproblemer i flere uker. Da må Johansen ta utstyret hans i tillegg til sitt eget, hjelper innimellom helten til å gå. Han gir Nansen sine egne tørre ytterbukser da Nansen har svømt etter to kajakker i isvannet. Han blir lenge gående og fryse mens Nansen får soveposen.<br />
Mange mener han reddet Nansens liv og ekspedisjonens ære.</div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Nansen ble verdenskjent nasjonalhelt, Johansen ble kaptein i Nord-Norge, men fikk aldri stillinger han søkte på i Sør-Norge fordi mange offiserskolleger var misunnelige.<br />
I 1910 stilte Nansen som et krav til Roald Amundsen at dersom han vil låne ”Fram” til en Sydpol-ekspedisjon, må Johansen få være med.</div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<span style="font-family: inherit;">Johansen advarer mot å starte sørover fra "Framheim" for tidlig, men i redsel for å bli slått av Scott vil ikke Amundsen høre. Hundene stuper i 60 graders kulde, flere av mennene pådrar seg frostskader. Amundsen etterlater flere av dem, hver mann må klare seg selv tilbake til leiren. Johansen venter på den verst utsatte, Kristian Prestrud, og redder ham fra å fryse ihjel. De to vakler i hus åtte timer etter lederen. </span></div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<i>Amundsen: Hvorfor somlet dere?<br />Johansen: Du sviktet og handlet i panikk!</i></div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Amundsen tåler ikke dette, og tar Johansen ut av gruppen som er bestemt for turen til Sydpolen.<br />
På hjemturen stopper Amundsen Johansens hyre, og han må forlate Fram ved anløp Hobart på Tasmania. Amundsen utstyrer ham med en minimal reisekasse og sørger for at ingen skal intervjue ham når han kommer hjem.<br />
Helter er så mangt.<br />
I 1913 begår Hjalmar Johansen selvmord.<br />
Jeg er spent på hva - eller om - filmen vil fortelle om Hjalmar Johansen</div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<a href="http://www.blogglisten.no/" style="background-color: transparent;"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
</div>
</div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-34491619910481209872019-02-06T12:00:00.000+01:002019-02-06T12:08:56.936+01:00Pinlig møte med fortiden. Stjerna Erna. Hvorfor har det gått galt? Mirakel mulig?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
I løpet av 34 år som redaktør skrev jeg over 3000 kommentarer. Som blogger er tallet over 1000. Kvalitet og treffsikkerhet har vært så ymse. Men aldri har jeg vurdert så feil som jeg gjorde i februar 2009.<br />
Jeg siterer:<br />
«Erna Solberg vil ha en borgerlig regjering etter valget. Det er det også mange andre som vil, men ikke med henne som statsminister.<br />
Det beste bidraget Erna Solberg kan yte for å få en borgerlig statsminister vil være om hun selv velger å tre til side, sier at hun ser betydningen av å løfte Høyres oppslutning opp endel prosentpoeng, at hun tror det kan gjøres best ved at hun konsentrerer all sin kraft om å bygge partiet - og at Per-Kristian Foss blir Høyres statsministerkandidat.<br />
Slutt med mumling og famling. Slutt med å tro at det er mulig å få til ekteskap mellom Frp og Venstre/KrF, selv om politikk ofte skaper merkelige sengekamerater. Det er helt patetisk når Solberg ikke vil ta inn over seg Venstres og KrFs blanke avvisning av regjeringssamarbeid med Frp. Hun lever dessverre opp til antagelsen om at strutsen er det eneste dyret som har en offisielt anerkjent sans for politikk.<br />
For å holde oss i dyreriket: reven har to utganger, men kan bare bruke en om gangen. Og det nytter heller ikke å forsøke å bære havre til en død hest.»</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Og eplekjekt føyde jeg til, etter et dypdykk i sitatleksikonet: ‘Charles de Gaulle sender en posthum hilsen til Erna Solberg: I politikken er det viktig å vite når det er på tide å trekke seg tilbake’.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Et par måneder senere stilte jeg det poetiske spørsmålet:<br />
‘<i>Stjerna Erna,</i><br />
<i>blir hun fjerna</i><br />
<i>eller verna?’</i><br />
Selv sa hun våren 2009 at «Jeg vil ta kampen opp dersom noen i Høyre foreslår en annen statsministerkandidat. Den som vil drive seminar om delt ledelse, tenker ikke på hvordan vi skal få flere stemmer til Høyre til høsten».<br />
Erna ble verna. Fire år senere ble hun statsminister. Populær. Og hun trodde - i motsetning til en enkel blogger - at det var mulig «å få til ekteskap mellom Frp og Venstre/KrF, selv om politikk ofte skaper merkelige sengekamerater».</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I disse februardager bærer overskrifter og tv-innslag klare bud om en regjering som sliter, om en opposisjon som stadig blir sterkere. Hvorfor ble det slik? Et usikkert forsøk på forklaring:<br />
1.Elendigheten begynte da Venstre brøt det svært mange av partiets velgere så som et valgløfte: Ikke i regjering med FrP. Ikke få av dem forlot partiet<br />
2.Dette gjorde det lettere for store nok deler av KrF å bryte sitt valgløfte om ikke i regjering med KrF. Mange gikk inn og ut, andre går bare ut. Gamle høvdinger blir Drivkraft for mer fleksibel kurs.<br />
3. Abortloven ble brukt som politisk vekslemynt og ødela for enhver diskusjon om sider ved en 40 år gammel lov. I en appellrik ordkrig ble paragraf 2 c et symbol for hele prinsippet om fri abort, bare vent til 8.mars.<br />
4. Utvidet regjeringserklæring ble ingen avklaring. Åpenbare motsetninger kan vanskelig kompromisses. Invitasjon til (fortsatt) solospill. Ingen sans for daværende statsminister (1989-90) Jan P. Syses ord: "Vi må henge sammen eller bli hengt hver for oss".<br />
5. Mye negativ og forståelig omtale i de siste månedene av hendelser og handlinger både hos topper og menige politikere.</div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Stafett er stafett, men meningsmålinger er ikke valg. Jonas Gahr Støre vil nå passere Erna Solbergi popularitet. Jeg undervurderte henne for 10 år siden. Jeg tør ikke gjøre det i dag, selv om regjeringsskyene er mørkere enn noen gang siden 2013. Mirakler har skjedd før.</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-33876705344720539742019-01-28T18:49:00.001+01:002019-01-28T18:50:27.306+01:00Hvem bør utpeke biskoper? Lang vei fra første kvinnelige prest (1961) til flertall i bispekollegiet <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-WAN7XOlyxvI/XE9A1gsqNZI/AAAAAAAABw0/JzqVQOsjl_wcC_iuTrbmoyAt1pA5EV08QCLcBGAs/s1600/bispem%25C3%25B8tet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="448" data-original-width="800" height="179" src="https://4.bp.blogspot.com/-WAN7XOlyxvI/XE9A1gsqNZI/AAAAAAAABw0/JzqVQOsjl_wcC_iuTrbmoyAt1pA5EV08QCLcBGAs/s320/bispem%25C3%25B8tet.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Er det Kirkerådet som bør utpeke biskoper? Spørsmålet er reist tidligere. Mange mener det er aktualisert. Kirkerådet i plenum er ikke i utgangspunktet valgt for å ansette biskoper, men til å styre forvaltningen av kirken. Bør vi i Den norske kirke heller få et uavhengig organ med ett formål: Å ansette biskoper? Jeg ser neppe alle aspekter ved saken, men så langt er mitt svar: Ja. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Og jeg kan støtte meg på dr.theol. Trond Bakkevig, nettopp avgått som prost i Vestre Aker; en av de mer sentrale personer i det norske kirkebildet de siste tiår. Han var leder av utvalget, som i 2002 leverte en omfattende innstilling om det framtidige forholdet mellom kirke og stat. Han har pekt på to andre modeller. Helst vil han at det opprettes et organ med fem medlemmer..Tre av dem faste medlemmer, oppnevnt av Kirkemøtet for seks eller åtte år om gangen. Minst én biskop. Målet med den lange oppnevningstiden er at de skal kunne ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på flere bispeutnevnelser. De to siste plassene i organet bør tildeles representanter fra det bispedømmet som skal få ny biskop. Medlemmer til et slikt organ bør velges fordi de kan personalpolitikk, rekruttering og kan foreta nasjonale vurderinger av hvem som er mest egnet.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">– Vil ikke en oppnevning bare føre til at man flytter problemstillingen fra kirkerådet til det nye organet, så lenge kirken er delt? spurte Dagen for 3-4 år siden</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">– Jo, men vi får tydeliggjort at det er et valgt organ som fungerer i en lenger periode. Da må man velge folk som er kvalifisert til å ta denne type avgjørelser., sa Bakkevig.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">En annen mulighet er å innføre bispevalg, Da blir den kandidaten som får over halvparten av stemmene valgt. Hvis nødvendig, vil det være to valgomganger for å sikre at en kandidat får over halvparten av stemmene.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Jeg synes dette er klok tale av Bakkevig. Og for å dra det litt lenger. Bør man rett og slett kunne søke om å bli biskop? Jeg tør ikke svare, men kanskje kommer spørsmålet på dagsorden en gang i fremtiden?</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Bilde fra venstre: Jan Otto Myrseth, Tunsberg, Ingeborg Midttømme, Møre. Olav Øygard, Nord-Hålogaland. Herborg Oline Finnset, Nidaros. Halvor Nordhaug, Bjørgvin. Kari Veiteberg, Oslo. Atle Sommerfeldt, Borg. Helga Haugland Byfuglien, ledende biskop, preses. Solveig Fiske, Hamar. Anne Lise Ådnøy, Stavanger. Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, Sør-Hålogaland. Stein Reinertsen, Agder og Telemark. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Haugland Byfuglien er biskop i Nidaros og har Nidaros domprosti som sitt særlige tilsynsområde, mens Finnset har resten av bispedømmet. Det er egentlig en håpløs ordning, den skyldes mer politisk geografi enn praktisk norsk kirkelederhverdag. Fly/tog må ha gode inntekter fra henne. Det blir neppe endringer, uansett hvor fri kirken måtte være av staten.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">PS. Som det fremgår av bildet er det nå flertall 7-5 av kvinner blant biskopene,. Jeg har fulgt kirkedebatten siden 1960. Ingrid Bjerkås var den første ordinerte kvinnelige prest, i 1961, Du verden for en baluba og sterke ord fra kirkens ledere (jeg unngår å sitere), Men det gikk seg til, med kjøreregler og gjennomslag (hos stadig flere) for at «Guds klare ord» likevel ikke var så klart i dette spørsmålet. 32 år senere ble Rosemarie Köhn biskop i Hamar 1993. Mye støy da også.</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-25037195936552337402019-01-25T07:18:00.003+01:002019-01-25T07:27:20.404+01:00Kirkerådet er ingen postkasse<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="_5pbx userContent _3576" data-ft="{"tn":"K"}" id="js_c" style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.38; margin-top: 6px;">
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px;">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-dGovmuR0KPM/XEqlxX5o3qI/AAAAAAAABwo/fbJK8fTl7DgGnIwoLxqKR5eHQbWLcKrjQCLcBGAs/s1600/fec1dae6-c5b7-431f-b380-d5907b7a4230.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://2.bp.blogspot.com/-dGovmuR0KPM/XEqlxX5o3qI/AAAAAAAABwo/fbJK8fTl7DgGnIwoLxqKR5eHQbWLcKrjQCLcBGAs/s320/fec1dae6-c5b7-431f-b380-d5907b7a4230.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: left;"><i>Foto: Kristian Jacobsen, Stavanger Aftenblad</i></span></div>
<span style="font-family: inherit;">Anne Lise Ådnøy ble ny biskop i Stavanger. For tredje gang på ble </span>ikke det kirkelige avstemningsresultatet fulgt i Stavanger.. Dette vil utløse en barsk debatt. Alle grader av uenighet fra resignert skuffelse til sinne. Og samtidig: Begeistring.<br />
Kirkerådet er ingen postkasse. Når resultatet for de tre aktuelle kandidatene er klart, kan det selvfølgelig være et sterkt votum hvis det gir en av kandidatene et klart forsprang. Men regelverket er klart: Kirkerådet står helt fritt til å velge hvem som helst av tre som kommmer best ut av avstemningen og av vurdering i bispedømmeråd og blant biskopene.<br />
Skulle utelukkende avstemningsresultatet avgjøre, kunne Kirkerådet droppe behandling. Men ulike vurderinger skal spille inn, som for eksempel intervju-inntrykk, behov for at bispekollegiet trenger en spesiell kompetanse, bredden i kollegiet, Eller teologisk syn – i øyeblikket aktualisert av synet på vigsel av likekjønnede. Men når man først har en omfattende avstemning, bør den ikke hver nesten gang fravikes. Og så kan man spørre om bispeembetet kanskje heller burde være noe man søkte, og at det var på åremål. Det er spørsmål for fremtiden.</div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Personlig mener jeg at når den norske kirke har to syn i denne saken, må vi leve med dem begge. Og selv om Ådnøy er betraktet som mer liberal, har Gaard gitt uttrykk for holdninger som burde være helt uproblematiske – faktisk er de klart mer liberale enn Den norske kirkes praksis frem til for kort tid siden.</div>
<div style="font-family: inherit; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Jeg vet ikke hva som er begrunnelsen for Kirkerådets flertall i denne saken. La meg likevel prøve et tenkelig resonnement. I Kirkerådet er det et flertall av representanter for Åpen Folkekirke (8-6 er trolig et noenlunde riktig bilde av situasjonen). Da Ivar Braut for to år siden ble ny biskop i Stavanger, ønsket mange av dem Torstein Lalim. Han ble ansett som mer liberal (jeg fordrar egentlig ikke slike merkelapper, det har vært altfor mange av dem i norsk kirkeliv gjennom tidene). Men ikke mange nok – noe som utløste sterke offentlige reaksjoner fra noen i gruppa. Muligens ut fra tanken om at «når vi har makta, må vi bruke den, og ingen vet hva valget til høsteen vil bety»).<br />
Jeg tar neppe feil når jeg tror at synet på vigsel av likekjønnede har vært avgjørende for mange av dem som har avgitt stemme ved dette valget. Kanskje også for bispedømmerådet i Stavanger, som satte Ådnøy sist i sin innstilling. Mer spekulativt: Dette kan kanskje hos en del blitt oppfattet som en teologisk vurdering og utløst reaksjonen: «Da vil også vi tenke slik» – og gitt motsatt resultat.<br />
Da Regjeringen utnevnte biskoper, var jeg glad for at den sørget for et brederes sammensatt bispekollegium enn om man bare hadde fulgt systemet med å telle opp nr.1-stemmer, Uten hadde hadde for eksempel ikke Gunnar Stålsett blitt biskop. Jeg regner at med Kirkerådet i nye runder ogv med nye sammensetninger vil være breddeorientert. Og et håp: Olav Fykse Tveit, generassekretær i Kikenes Verdensråd, må bli bikskop når hans periode utløper til nyttår. Han ville være en flott ledende biskop. </div>
<div style="display: inline; font-family: inherit; margin-top: 6px;">
Den norske kirke har hatt mange energitappende runder. Jeg vet ikke hvor mye støy dette valget utløser. Men det jeg sikker på er at Anne Lise Ådnøy blir en god biskop. Jeg har hatt henne som sokneprest i flere år. Hun har alltid et klart Kristussentrert budskap. Evne til å sette det evige og tidløse inn i en stadig mer hektisk hverdag. Hun ser sine medmennesker. Overalt hvor hun ferdes. Som kirkefaderen Augustin har sagt: Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt. Og i de mange andre oppgavene i et krevende embete har hun allerede møtt hverdagen.<br />
Jeg skjønner svært godt skuffelsen hos de mange som ville ha Helge Gaard. Jeg ville også ønsket ham hjertelig velkommen, og er overbevist om at han ville være en like god biskop som Ådnøy.<br />
Valget er gjort. Det er en menneskerett å være uenig i Kirkerådets avgjørelse. Men la kritikken gå dit, og bare dit.<br />
<span class="_ezo" id="u_0_10" style="color: #f1765e; cursor: pointer; font-family: inherit; font-weight: 600;">Gratulerer</span>, Anne Lise!<br />
<br /></div>
</div>
<div class="_3x-2" data-ft="{"tn":"H"}" style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px;">
<div data-ft="{"tn":"H"}" style="font-family: inherit;">
<div class="mtm" style="font-family: inherit; margin-top: 10px;">
<div style="font-family: inherit;">
<div style="font-family: inherit; position: relative;">
<div class="_5cq3 _1ktf" data-ft="{"tn":"E"}" style="font-family: inherit; margin-left: -12px; position: relative;">
<a ajaxify="https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10217427662500834&set=a.1512285604431&type=3&eid=ARDZzF2Ae1wQhwf_M2rXuWxy0k4EC7VeR7pQ_ZXw4ob4TNroPgkCBjCSev3mJVmqVDXfJRpxutpFEjtS&size=2048%2C1152&source=13&player_origin=story_view" class="_4-eo _2t9n" data-ploi="https://scontent.fbgo1-1.fna.fbcdn.net/v/t1.0-9/50793904_10217427662540835_4836728977454268416_o.jpg?_nc_cat=110&_nc_eui2=AeEVSYLWgwgLVN4rb3NLqhf2UFcPhZR0hkiWoBXsWJwUlOUnJZY99dw1EUS_qU2WfeZZJl3Qcue7o927jm65HqeY8OFTfdm6xZVjsTcTZf5Raw&_nc_ht=scontent.fbgo1-1.fna&oh=a68ab83117337cc40e8c32f67e2616ba&oe=5D006CB9" data-plsi="https://scontent.fbgo1-1.fna.fbcdn.net/v/t1.0-9/50474566_10217427662580836_8097594631069368320_n.jpg?_nc_cat=104&_nc_eui2=AeFPLUm0Dsnx_Y5JnbKBMzAN5Uho2qLA0P26qxpgSVKiCl7t2LXuaLXKWc6m2Mu81v-RSWe6YS7_GZj-ymXzYd2dler_g_7x4CXgy1qryv1lqg&_nc_ht=scontent.fbgo1-1.fna&oh=ee55e82c320445e1009021d1d18cbbe9&oe=5CC11E5E" data-render-location="permalink" href="https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10217427662500834&set=a.1512285604431&type=3&eid=ARDZzF2Ae1wQhwf_M2rXuWxy0k4EC7VeR7pQ_ZXw4ob4TNroPgkCBjCSev3mJVmqVDXfJRpxutpFEjtS" rel="theater" style="box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.05) 0px 1px 1px; color: #365899; cursor: pointer; display: block; font-family: inherit; position: relative; width: 500px;"></a></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-44235310409604209742019-01-23T14:27:00.002+01:002019-01-23T14:36:13.320+01:00"Folkets practiske Fornuft" mindre viktig<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Juryen i Eirik Jensens ankesak har i formiddag trukket seg tilbake. Har Jensen og hans forsvarere greid å så nok tvil blant juryens 10 medlemmer til at Jensen kan frifinnes? Hvis minst syv har svart «ja» på skyldsspørsmålet, er kjennelsen fellende. Uten begrunnelse.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-uE-Q9zENXSA/XEhrR6jEkWI/AAAAAAAABwc/qlcnqqpkekAycRLSxBX_NB4pi1E4wrfYwCLcBGAs/s1600/jensen%2Bsaken.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1115" data-original-width="1400" height="254" src="https://3.bp.blogspot.com/-uE-Q9zENXSA/XEhrR6jEkWI/AAAAAAAABwc/qlcnqqpkekAycRLSxBX_NB4pi1E4wrfYwCLcBGAs/s320/jensen%2Bsaken.jpg" width="320" /></a></div>
<i>Foto: Helge Mikalsen, VG</i><br />
<br />
Denne juryen skriver historie, den er siste gang en jury er i virksomhet. Norge avskaffet for to år siden den 130 år gamle juryordningen, et organ for “Folkets practiske Fornuft” som forkjemperen Ole Gabriel Ueland kalte den.<br />
Jury-ordningen var et ledd i demokratiseringen av Norge . Den utvidet folkestyret og sikret domstolenes troverdighet i folket. I alle disse årene ble ordningen bekjempet av mange embetsmenn, jurister og enkelte borgerlige politikere, slik de kjempet mot den før den ble vedtatt.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Dessverre – med visse endringer mener jeg at lekfolk fortsatt burde ha en helt selvstendig rolle i skyldvurderingen i alvorlige straffesaker. En jury som er Maktens motmakt.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
“Tidene har endret seg, samfunnet er blitt mer komplisert, skyldsspørsmål kan ikke avgjøres uten jurister” var argumentasjon før endringen ble gjort.<br />
Mer komplisert, ja vel, men burde lekmannselementet av den grunn avskaffes eller svekkes i et demokratisk samfunn med stadig høyere utdannelses- og kunnskapsnivå?<br />
Men taler ikke dette vel så mye for at en jury kan håndtere komplekse saksforhold? At jurymedlemmene er i stand til å referere sin begrunnelse uten at de har iblant seg jurister med en faglig autoritet som strekker seg lenger enn det egentlig er grunnlag for, og som så i en del tilfeller trolig vil svekke beviskravet? Lekdommerne bidrar ut fra sine erfaringer, som gjerne er andre enn fagdommerne sine, og som til tider kan være vel så nyttige for å vurdere hva som er sant eller usant.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg har slått fast at det kan være brudd på menneskerettighetene å kjenne en person skyldig uten å si hvorfor?<br />
Jo. Der det er vilje, er det omtrent alltid en vei. Man kunne eksempelvis tilført juryen, en sekretær eller et sekretariat, slik at et enkelt ja eller nei kan begrunnes.. En jury med bare legdommere kan være en nødvendig korreksjon til fagdommer og påtalemyndighetenes bevistolkning.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Et interessant forskningsprosjekt i Borgarting med parallelljuryer, viste at juryer som måtte begrunne sitt standpunkt frifant i større grad enn de som fant tiltalte skyldig. Lekdommere håndhever beviskravet strengest, de er mer tilbøyelige til å frifinne enn fagdommere. .Livserfaringer og menneskekunnskap er gjerne bredere enn det fagdommerne har. Forskning viser at jurymedlemmer er like flinke som fagdommere til å avsløre løgn</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I dag er det heldigvis mindre forskjell på embetsmenn og vanlige folk enn i 1887. Jeg tror det beste vedlikehold av det norske folkestyret hadde vært å beholde en ren jury som begrunner sine avgjørelser.<br />
<br /></div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">(Den nye ordningen er meddomsrett med to juridiske lagdommere og fem lekdommere som i fellesskap avgjør alle spørsmål saken reiser. For at en tiltalt skal kunne finnes skyldig, må minst én av lagdommerne og samlet minst fem av dommerne finne den tiltalte skyldig. I motsatt fall skal vedkommende frifinnes og anses som uskyldig. Andre spørsmål avgjøres ved stemmeflertall)</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-78283421981343594362019-01-13T17:40:00.001+01:002019-01-13T17:40:29.454+01:00"Sanning treng inga banning"<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-gFVUN-ztigI/XDtpMkvqGQI/AAAAAAAABwQ/2avTurwitnUBRX7FgGkUXdQJnKDHbVYOgCLcBGAs/s1600/250px-Per_gynt_i_dovregubbens_hall.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="190" data-original-width="250" src="https://2.bp.blogspot.com/-gFVUN-ztigI/XDtpMkvqGQI/AAAAAAAABwQ/2avTurwitnUBRX7FgGkUXdQJnKDHbVYOgCLcBGAs/s1600/250px-Per_gynt_i_dovregubbens_hall.jpg" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif;"><i>Professor Asbjørn Aarnes har sagt at "banning hører til på et lavt stilnivå. En tragisk helt banner ikke: Peer Gynt banner flittig i de første aktene, men fører et sobert språk mot slutten av femte akt". Maleriet er Theodor Kittelsens "Peer Gynt i Dovregubbens hall"</i></span><br />
<br />
Kulturell miljøforsøpling? Kunstnerisk virkemiddel? Språklig kreativitet? Manglende uttrykksevne? Åndsfattigdom? Brudd på det 2.bud om ikke å misbruke Herren din Guds navn? Kan man enkelte ganger være nærmere Vårherre blant folk som banner enn blant mennesker som ber?</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Banning er skaper reaksjoner hos enkelte - ikke minst når vi får i tv-innslag med idrettsutøveres utgydelser i både seier og tap, nesten blottet for annen artikulasjon og opplevelsesbeskrivelse. Samtidig er det åpenbart at til tider kan bannord ha en forsvarlig, klar kunstnerisk, menneske- og miljøskildrende effekt.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Bannord fremstår ikke som kriterium på kunstnerisk kvalitet i enhver situasjon eller sinnstilstand Når det går inflasjon i noe, forsvinner virkningen, man må ta i mer og mer uten at man likevel oppnår annet enn skuldertrekk. Saltet har mistet sin kraft.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I dag leser jeg to saker på nettet om banning. Den ene dreier seg om NRK-serien «Innafor». Der bannner programlederen Vilde Bratland Erikstad, en del. Ti nrk.no sier hun at hun har fått en liten beskjed fra prosjektlederen om å dempe det litt, Hun tenker at<i> «banning er en kunstform, men jeg blir også blir flau av nordlendinger som ramser opp gloser uten mening, for å tøffe seg. Jeg tar tilbakemeldingene til meg, selv om banning faller naturlig for meg».</i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I NRK-serien Sjette gir» møtte vi sist onsdag fire ungdommer fra Nord-Norge som på hver sin måte beskrev følelser og inntrykk på kamera i ganske saftige vendinger.<br />
Ingvild Bryn, som fram til nyttår fungerte som språksjef i NRK, sier det nok er mer banning nå enn før: <i>«NRK får mange klager på banning, men ofte blander publikum det som blir sagt av programledere og det som blir sagt av intervjuobjektene. NRK har egne banneregler, og der står det at vi skal unngå banning dersom det ikke er en god redaksjonell grunn til å bruke et banneord».</i><br />
Dette er en fornuftig holdning, og i forhåndsproduksjoner bør banning mange ganger kunne unngås.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I litteraturen blir banning stundom benyttet som personkarakteriserende eller miljøskildrende virkemiddel. Jeg synes det er en treffende personkarakteristikk når Olav Aukrust i "Bil-beistet" beskriver Per Bakkens reaksjon da hesten som er spent for et lass gjødsel (vi snakker om 1920-tallet) blir skremt av en bil full av byfolk, og løper ut med et sørgelig resultat: "<i>Satan, han salte, fortære og søkkje døkk ende i veret, og hakke og trakke dykk møyre, slik helvites elde som døkk, det skul'n betterde køyre ut over marki som møk!"</i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
De som er imot enhver bruk av bannord, har neppe reagert særlig over at Henrik Ibsen, ifølge litteraturviterne, nevner fanden 126 ganger i sine skuespill, pokker 37 ganger, helvede 15, dævel 32 osv. Og Bjørnstjerne Bjørnson lar personene banne 30 ganger bare i 1.akt av "Geografi og kjærlighet".<br />
De som ikke finner andre uttrykkeformer enn tirader av bannord når de på direkten skal meddele sine reaksjoner, kan med fordel grunne over det gamle ordtaket: <i>"Sanning treng inga banning."</i></div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Men samtidig er det nok slik at de av oss som fremholder det 2.bud, gjør klokt i å tenke over det pater Kjell Arild Pollestad har sagt:<i> "Man kan være nærmere Vårherre blant folk som banner enn blant mennesker som ber.</i>"</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-41490215344014728922019-01-11T15:51:00.002+01:002019-01-11T15:54:04.681+01:00Da Roald Amundsen sviktet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Kor e' alle helter hen? spør Jan Eggum. I tur og orden har vi være i kinosalen og møtt noen av dem: Thor Heyerdahl, kong Haakon VII, Max Manus, Jan Baalsrud, gutta på Vemork, Edvard Munch, Håkon Håkonsen. Og på sin måte - Gjest Bårdsen. I februar møter vi Roald Amundsen. Nasjonalhelten som plantet det norske flagget på Sydpolen. Produsentene understreker at filmen ikke er noe helteportrett<br />
Og godt er det. Det som skjedde senere, gjør at jeg karakteriserer Amundsens behandling av Hjalmar Johansen under ekspedisjonen en skamplett i norsk polarhistorie.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-hD4D4-8XOhI/XDis7msfm5I/AAAAAAAABwA/wZK1BxCcJxojcBub2h6sdVS5MwHUb2PgwCLcBGAs/s1600/Amundsen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="551" data-original-width="980" height="179" src="https://4.bp.blogspot.com/-hD4D4-8XOhI/XDis7msfm5I/AAAAAAAABwA/wZK1BxCcJxojcBub2h6sdVS5MwHUb2PgwCLcBGAs/s320/Amundsen.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
<i>Foto: Fra Filmen om Amundsen SF Norge</i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Alle kjenner Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, våre store polarhelter. Men hvem kjenner Hjalmar Johansen?</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I 1893 blir han med på Fridtjof Nansens ”Fram”-ekspedisjon mot Nordpolen. Båten fryser fast. Nansen og Johansen går på ski og med hundespann mot polen, men når bare 86.14 grader, lenger nord enn noen har vært tidligere.<br />
En meget strabasiøs tilbaketuren tar halvannet år, og de må overvintre på Frans Josef Land – i delt sovepose.<br />
Nansen har ryggproblemer i flere uker. Da må Johansen ta utstyret hans i tillegg til sitt eget, hjelper innimellom helten til å gå. Han gir Nansen sine egne tørre ytterbukser da Nansen har svømt etter to kajakker i isvannet. Han blir lenge gående og fryse mens Nansen får soveposen.<br />
Mange mener han reddet Nansens liv og ekspedisjonens ære.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
En dag da de har rodd over en åpen råk, hører Nansen at Johansen roper: <i>”Ta børsa!”</i>. Da han snur seg, ser han en isbjørn bøyd over en kjempende Johansen på bakken. Johansen holder så vidt tanngarden unna med et grep under strupen på bjørnen. Nansen begynner å lete etter geværet, men den tunge kajakken glir ned i råken. Mens Nansen drar kajakken tilbake, kommer det kaldt fra Johansen: <i>”Nu må De nok skynde Dem, ellers blir det for sent”.</i><br />
Tiltalen er «De», men etter 10 måneder sier Nansen: <i>«Hva sier De. Johansen, vi skulle vel si du til hverandre?»</i> Sammen spiser de 19 isbjørner på 9 måneder -</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Nansen ble verdenskjent nasjonalhelt, Johansen ble kaptein i Nord-Norge, men fikk aldri stillinger han søkte på i Sør-Norge fordi mange offiserskolleger var misunnelige.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
I 1910 stiller Nansen som et krav til Roald Amundsen at dersom han vil låne ”Fram” til en Sydpol-ekspedisjon, må Johansen få være med.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Johansen advarer mot å starte sørover fra "Framheim" for tidlig, men i redsel for å bli slått av Scott vil ikke Amundsen høre. Det burde han, hundene stuper i 60 graders kulde, flere av mennene pådrar seg frostskader. Amundsen etterlater flere, hver mann må klare seg selv tilbake til leiren. Johansen venter på den verst utsatte, Kristian Prestrud, og redder ham fra å fryse ihjel. De to vakler i hus åtte timer etter lederen.<br />
Amundsen: <i>Hvorfor somlet dere?</i><br />
Johansen:<i> Du sviktet og handlet i panikk!</i></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Amundsen tåler ikke dette, og tar Johansen ut av gruppen som er bestemt for turen til Sydpolen.<br />
På hjemturen stopper Amundsen Johansens hyre, og han må forlate Fram ved anløp Hobart på Tasmania. Amundsen utstyrer ham med en minimal reisekasse og sørger for at ingen skal intervjue ham når han kommer hjem.<br />
Helter er så mangt.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; display: inline; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-top: 6px;">
I 1913 begår Hjalmar Johansen selvmord.</div>
</div>
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif;"> </span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-87928600727622631652019-01-09T19:12:00.001+01:002019-01-09T19:13:33.779+01:00Bonus og Sjef, Oldefar Kapitalist og sønnene Sosial og Grådig, lille grønne og tante Rettferdighet.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="_xlr" style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 13px; padding: 0px 16px;">
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" id="fbPhotoSnowliftCaption" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;"></span></span><br />
<div class="text_exposed_root text_exposed" id="id_5c3637cababb17205671727" style="display: inline; font-family: inherit;">
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" id="fbPhotoSnowliftCaption" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;">"Farfar”, sa lille Spørre, ”hvem er Bonus? Hvorfor gir han penger til noen og ikke til andre? Jeg traff to venner i dag. Sjef var veldig fornøyd fordi han hadde fått penger av Bonus , mens Medarbe som jobber i samme bedrift ikke hadde fått noe. Litt senere traff jeg Sjef-2 og Medarbe-2 som begge<span class="text_exposed_show" style="display: inline; font-family: inherit;"> var glade fordi begge hadde fått penger av Bonus. Hvem er Bonus, hvor kommer han fra?”<br /><br />”Bonus kommer fra latin og betyr bra, men det lever han ofte ikke opp til ”, sa Farfar og la hodet i hendene for å se ut som om han tenkte, mens han i virkeligheten var ganske trøtt. ”Egentlig kommer han fra Amerika. Mange nordmenn har emigrert dit, tilbake kom det på slutten av forrige århundre økonomiske misjonærer som het Prestasjonsovervåkning, Kontroll, Evaluering, Målesystem, Opsjon, Kompensasjon – og altså Bonus. De formerte seg raskt og fikk mange korttenkte etterkommere. Brukt fornuftig har de som inviterte dem fått impulser (Spørre blar ivrig i ordboka) og redskaper til bedre styring. I konkrete situasjoner der alle i bedriften har stått spesielt på, har Bonus skapt felles glede. Der Bonus bare er innom Sjef, kan arbeidsmoralen lett svekkes<br /><br />Spørre avbryter, han er en ivrig avisleser og fanger derfor opp mye som vennene hans, som bare leser flyktige meldinger på nettet ikke får med seg. ”Jeg har sett at (her måtte han ta sats for å få med seg ord han ikke hadde lært i barnehagen) at noen av lederbarna til Kompensasjon og Opsjon på 1990-tallet fikk dobbeltnavn som Ekstrem Grådighet og Kriminell Atferd, mens Medarbe’ene fikk besøk av Ruin og bedrifter ble drept eller truet av Konkurs. Og ble ikke Leder-ætten i både i Norge og andre land smittet av viruset Økonomisk Vinning?”<br /><br />Farfars lille grønne er skrevet av Sosial Liberal, hun er en slektning av Ole Brumm og sier som han ”ja takk både til Lyserød og Lyseblå – men ikke for meget av noen av dem”. Derfor sier han til Spørre at Bonus i noen sammenhenger har gjort en god jobb, men at 50 års motivasjonsforskning har vist at Bonus og Prestasjon Belønning kan flytte fokus og driv fra indre motivasjon til ytre motivasjon, og at det jobben innholdsmessig handler om langsomt erstattes av fokuset på penger. B og PB undergraver lett samarbeidsverdier, tillitsbaserte og egalitære relasjoner, flate organisasjoner og selvstendige medarbeidere”.<br /><br />”Mener du at Bonus ikke bør komme på besøk?” sier Spørre, han rekker ikke å finne frem i ordboka.<br /><br />Farfar tar sats: ”Bonus er på ville veier hvis han bare går til Sjef. I slike sammenhenger bør Bonus nektes adgang til bedrifter som ønsker å ha et positivt verdigrunnlag og menneskesyn. Hvorfor skal en godt betalt Sjef ha bonus for å gjøre jobben sin best mulig? Ligger det ikke en belønning nok i dette å få brukt krefter og evner i samspill med andre og se at det blir resultater? Hvilke holdninger skapes i en bedrift dersom lederen får besøk av Bonus og de ansatte ikke ser snurten av ham i en situasjon der alle stått på for å nå et bestemt mål? Som tante Rettferdighet alltid har sagt: Det er ikke das Ding an sich som er problemet, det er måten den brukes på”.<br /><br />Spørre har lært av Farmor at det er viktig å være kritisk, også overfor Farfar: ”Jeg har en venn som fikk besøk av Bonus som sa at dersom han klarte å plukke mer jordbær i timen enn det gårsbrukeren hadde regnet med, ville han få penger. Han var veldig fornøyd med Bonus, han”.<br /><br />Farfar finner frem et eksemplar av Journal of Organizational Behaviour og leser høyt fra en artikkel av BI-professor Bård Kuvaas:<br />”En høy fastlønn virker mer motiverende og prestasjonsfremmende enn bonusutbetalinger for ansatte i kunnskapsbedrifter. Resultatavhengig avlønning kan for eksempel øke prestasjonen til jordbærplukkere, selgere og eiendomsmeglere. Mye av drivkraften for å tilby bonus her er at arbeidet i seg selv ikke er så fryktelig spennende. Da kan en ekstra gulrot inspirere til økt innsats. Da kan du få økt kvantitet, men ikke nødvendigvis økt kvalitet (kanskje plukkes flere umodne eller overmodne jordbær)”.<br /><br />Spørre synes dette høres fornuftig ut. Men han gir seg ikke: ”Når jeg elser lekser, har jeg et mål. Kan det ikke være nyttig at en bedrift får besøk av Målstyring ?<br />Farfar besøker hver morgen nettstedet<a data-lynx-mode="asynclazy" href="https://l.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fforskning.no%2F%3Ffbclid%3DIwAR2aqu0hO4_aiVmntwafIy5hKyICOO2cZP7ILzOl7eh_u25tI9svGaZo-Sw&h=AT098YW3xJh6l17qMjcYhtVsdzz-QRuUYj3QYnv8mniPvCQa1YV22tEsCmIe0n6YNygthAAHHoUxhKgd1eDMVaaoBDp5A7JjN6MkBp8C8ety6iJ5yGjQ-CdHTSIFPc4oNACzpLI" rel="nofollow noopener" style="color: #365899; cursor: pointer; font-family: inherit; text-decoration-line: none;" target="_blank">http://forskning.no/</a> og siterer:<br />”Det er påfallende at de fleste målstyringsmodellene ender opp med de samme banale prestasjonsmodellene. Enten som et tall, en bokstav eller en firefelts tabell. Et slikt enkeltresultat kan bestemme veien videre for den enkeltes jobb. Det positive er at en slik tilnærming forenkler informasjonsmengden og kan danne grunnlaget for fornuftige samtaler om innsats og utvikling. På den negative siden kan det føre det til ensretting, disiplinering og feilbedømming av mennesker.<br /><br />”OK da”, sier Spørre, som snart skal legge seg, men har ett spørsmål igjen: ”Hvorfor får politimestrene bonus på toppen av lønnen dersom distriktet gjør en god jobb? .Er det ikke Medarbe Politi som gjør jobbene?<br /><br />”Jo”, sier Farfar. ”Dette er et eksempel på at noen har helt misforstått Jesu ord i Matteus 25.29 der det står at ”den som har mye, skal få mer, og den som har lite, skal miste det han har”. Dette er eksempel på det moderne menneskes fundamentalisme, anført av Grådig Kapitalisme, der de leser et enkelt bibelord uten å se sammenhenger. Det dreier seg her om et sitat fra Jesu avskjedstale.<br />I lignelsen om talentene gir mannen som skal dra utenlands, sine tjenere talenter etter det hver enkelt har evne til. Når hele livet er en gave fra Gud, og vi er forvaltere av Guds godhet, da er hver dag en rik mulighet. Og kjærligheten øker jo mer vi tar i mot og gir videre Vi skal bruke våre evner i nestekjærlighetens tjeneste, ikke for egen vinning.<br />Det er etter disse ordene at Jesus snakker om å gi mat til den som er sulten, ta imot de fremmede "Se til de syke og besøke dem som er i fengsel. ”Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg”.<br /><br />Spørre nikker, han har gått på søndagsskolen og lært at hva han vil andre skal gjøre mot ham, skal han gjøre mot andre. ”Hva med oldefar Kapitalist?” undres han idet han går inn for å legge seg. ”Noen sier han er roten til alt vondt, men flere mener han har skapt vekst og fremgang for alle, om enn i ulik grad”.<br /><br />”Kapitalist hadde to sønner, Sosial og Grådig. Sosial fikk mange barn, særlig på Vestlandet og Sørlandet. Etterkommerne var samfunnsbyggere som brukte tid og penger til beste for samfunnet, de var nøysomme i forbruk og investerte i nye arbeidplasser. Enda har vi etterkommere. Grådig-slekten har imidlertid formert seg mest og lever i verste velgående”, sier Bestefar. ”Nå må du sove, mens jeg finner frem DVD'en for å se ”Wall Street Money never sleeps”..</span></span></span></div>
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" id="fbPhotoSnowliftCaption" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;">
</span></span></div>
<div class="_xlr" style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 13px; padding: 0px 16px;">
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;"></span></span><br />
<div class="text_exposed_root text_exposed" style="display: inline; font-family: inherit;">
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;"><span class="text_exposed_show" style="display: inline; font-family: inherit;">Men først sjekker han iphonen. Der ser han ati 2018 passerte Apple over 1000 milliarder dollar verdi i en liten periode, og de rapporterte ny rekord i omsetninmg over overskudd. Dermed kan Apple-sjefen løse inn sin største bonus noensinne, 101 millioner dollar. </span></span></span></div>
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;">
</span></span><span style="background-color: #eff1f3; color: #1d2129;"> </span><span style="background-color: #eff1f3; color: #1d2129;">I</span></div>
<div class="_xlr" style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 13px; padding: 0px 16px;">
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;"></span></span><br />
<div class="text_exposed_root text_exposed" style="display: inline; font-family: inherit;">
<span style="font-family: inherit; font-size: 14px;">(Foto). NTB Scanpix</span></div>
</div>
<div class="_xlr" style="background-color: white; color: #1c1e21; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 13px; padding: 0px 16px;">
<span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" style="display: inline; font-family: inherit; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;">
</span></span><br />
<div id="fbPhotoSnowliftCTMButton" style="font-family: inherit; padding-top: 16.3625px; width: 311.025px;">
</div>
<div class="pts fbPhotoProductsTagList" id="fbPhotoSnowliftProductsTagList" style="font-family: inherit; padding-top: 5px;">
</div>
<div class="fbCommerceProductMiniListHscroll" id="fbPhotoSnowliftProductMiniListHscroll" style="font-family: inherit;">
</div>
<div class="fbPhotoProductTags" id="fbPhotoSnowliftProductTags" style="display: inline-block; font-family: inherit; width: 327.4px;">
</div>
<div class="pts fbPhotoLegacyTagList" id="fbPhotoSnowliftLegacyTagList" style="font-family: inherit; padding-top: 5px;">
<div style="font-family: inherit;">
</div>
</div>
<div class="fbPhotosPhotoButtons" id="fbPhotoSnowliftCallToActionButton" style="cursor: default; display: inline-block; font-family: inherit; position: relative; user-select: none;">
</div>
<div id="fbPhotoSnowliftPhotoFundraiser" style="font-family: inherit;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-mVqBe5EH-PI/XDY4LYqPIbI/AAAAAAAABv0/DyGG9E6IY-YxSLU29TrYgSNwwoBbwoxMQCLcBGAs/s1600/penger.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="489" data-original-width="869" height="180" src="https://1.bp.blogspot.com/-mVqBe5EH-PI/XDY4LYqPIbI/AAAAAAAABv0/DyGG9E6IY-YxSLU29TrYgSNwwoBbwoxMQCLcBGAs/s320/penger.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="mvm fbPhotosPhotoOwnerButtons stat_elem" id="fbPhotoSnowliftOwnerButtons" style="font-family: inherit; line-height: 20px; margin-bottom: 10px; margin-top: 10px;">
<br /></div>
</div>
</div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com28tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-27487098341191480812019-01-08T11:28:00.002+01:002019-11-01T16:26:31.236+01:00Magnus og Kruska. Sportsånd i sjakk og hinder. Forskjell på arbeider og funksjonær<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background: white; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 13.5pt;">Magnus Carlsen fikk mye ros da han
ba dommeren om å stoppe klokka i påvente av at Jan Nepomnjatsjij skulle komme
til bordet j lynsjakk-VM. Og da motstanderen egentlig kom, aksepterte Magnus
tilbudet om remis – selv om det kunne ha kostet han tittelen. <o:p></o:p></span><br />
<span style="color: #26292a; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 13.5pt;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-ukGFDbEaB9o/XDR63BtuyaI/AAAAAAAABvo/UWzoz8j87DoOGFiJ45F9j2Bx88bQ0U56gCLcBGAs/s1600/kruska%2Blarsen.jpg" imageanchor="1" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="551" data-original-width="980" height="179" src="https://4.bp.blogspot.com/-ukGFDbEaB9o/XDR63BtuyaI/AAAAAAAABvo/UWzoz8j87DoOGFiJ45F9j2Bx88bQ0U56gCLcBGAs/s320/kruska%2Blarsen.jpg" width="320" /></a></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt; line-height: 150%;">Mine tanker gikk tilbake til 1956, da
nordmannen Ernst «Kruska» Larsen viste et internasjonalt anerkjent <strong><span style="font-weight: normal;">eksempel
på fair play.</span></strong></span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt; line-height: 150%;"> <span style="background: white;">Melbourne
i 1956 er et av de hyggeligste OL for en norsk friidrettsentusiast. Jeg satt
ved frokostbordet – det må ha vært i månedsskiftet november/desember – og kan
ennå huske <strong><span style="font-weight: normal;">Halfdan Hegtuns radioreferat</span></strong><strong> </strong>da han med stigende stigende
entusiasme og en nesten forbauset undertone skildret <strong><span style="font-weight: normal;">Egil
Danielsens</span></strong><strong> </strong>berømte
gullkast og verdensrekord på 85.71 m.</span><br />
<span style="background: white;">Omtrent samtidig løp <strong><span style="font-weight: normal;">elegante
Audun Boysen</span></strong><strong> </strong>inn
til bronse på 800 m, slått med 4/10 av amerikaneren Courtenay. Litt av en dag!</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Og så 3000 m hinder. To av favorittene var
ungareren Rozsnyoi og Ernst Larsen, hhv. gull- og bronsevinnere i EM to år
tidligere. De dro hardt av gårde, med overraskende følge av briten Chris
Brasher, tidligere mest kjent for at han var fartsholder i det legendariske
løper der Roger Banninster ble den første under 4 minutter på en engelsk mil.
300 m fra mål dro briten til, passerte Larsen og var borti ham i farten, og
brøt målsnoren først med en personlig rekordforbedring på 6 sekunder, 8.41.2.
Larsen fikk bronse (8.41.2) etter ungareren. Trodde alle. Men så kom
resultatlisten, med ungarsk gull og norsk sølv, Brasher disket for å ha hindret
Larsen. Noen (ikke Norge) hadde protestert og mente briten hadde skubbet Larsen
ut av balanse.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Men da reagerte nordmannen. Juryen hadde ikke
møte før alle dagens konkurranser var avsluttet, men da<b> </b>tok Ernst Larsen kontakt med juryen og gjorde det helt klart at
han ikke ble hindret<b>, ”</b><strong><span style="font-weight: normal;">så
mye må vi tåle</span></strong><strong> </strong>i
kampens hete”. Og senere sa han til en norsk journalist: ”Det var en rettferdig
løsning. Tror du forresten jeg ville hatt noen glede av en sølvmedalje som jeg
egentlig ikke var kar om å løpe meg til?"</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Kruska Larsen fikk tilnavnet sitt fordi han
hadde et bevisst kosthold med kliblandinger, "men litt fløte av og
til". Han var, som alle andre friidrettsutøvere den gang, en<b> </b><strong><span style="font-weight: normal;">sann amatør</span></strong>.
De hadde hverken trenere eller noe støtteapparat. Og fordi det var vanskelig å
skaffe sko og utstyr, løp han barbeint mesterparten av sommeren. "Vi kom
fra skog og mark til Bislett, og løp og løp. Det eneste vi var opptatt av, var
å sette norske rekorder!". Og når han representerte Norge i landskamp, ble
han <strong><span style="font-weight: normal;">trukket i lønna</span></strong><strong> </strong>på
Ranheim Papirfabrikk. Da han kom hjem fra Melbourne var det syv kroner i lønningsposten
Fabrikken hadde trukket ham for fraværet».<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt; line-height: 150%;">En
av Larsens konkurrenten, Øystein Saksvik, arbeidet også ved Ranheim papirfabrikk.
Det forteller litt om datidens tenkemåte at han ble ikke trukket for fravær -
han var jo funksjonær. (Saksvik tok 6 NM-gull
og fire sølv på langdistansene på 50-tallet)</span><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt; line-height: 150%;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt; line-height: 150%;">Ernst
Kruska Larsen representerer det aller beste i et olympisk motto som dessverre
er<strong> </strong><strong><span style="font-weight: normal;">devaluert</span></strong><strong> </strong>til det ukjennelige:
"En sunn sjel i et sunt legeme".<o:p></o:p></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<strong><span style="background: white; color: #656565; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.5pt; font-weight: normal; line-height: 150%; text-transform: uppercase;">(Bilde NTB / SCANPIX</span></strong><span style="color: #333333; font-family: "georgia" , serif; font-size: 10.0pt; line-height: 150%;"><br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--><span style="background: white;"><o:p></o:p></span></span></div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-61216813631372897132019-01-04T16:56:00.003+01:002019-01-04T17:02:20.249+01:00Ny biskop i Stavanger - hva vektlegges?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Helge S. Gaard (prost i Karmøy), Anne Lise Ådnøy (domprost, kst. biskop i Stavanger). Håkon Kessel (sokneprest i Ræge) – en av disse tre blir ny biskop i Stavanger. Mitt tips er at det står mellom Gaard og Ådnøy. Dersom det legges stor vekt på spørsmålet om vigsel av likekjønnede par, blir Ådnøy valgt. Ser man mest på lokale holdninger blir det Gaard. Uansett vil noen bli skuffet.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Stemmene fra menighetsråd, prester og diakoner/kateketer/kantorer i bispedømmet, landets proster og representanter for de teologiske fakultetene har nå avgitte sine stemmer, og det er disse tre som går videre. Nå skal Stavanger bispedømmeråd og landets biskoper uttale seg, og endelig avgjørelse kommer på Kirkerådets møte i Stavanger 24.-25.januar.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Så langt har Helge S. Gaard en klar ledelse, med 34,2 poeng, Ådnøy (22,9) og Kessel (22.1) ligger nokså likt (et komplisert regnestykke ligger til grunn for disse tallene. Førstestemmer gis vekting lik 1, andrestemmer lik 2/3 og tredjestemmer lik 1/3. For å sikre lokal innflytelse i prosessen teller stemmer fra menighetsrådene 1/3, prester og andre i vigslede stillinger i det aktuelle bispedømmet 1/3 og nasjonale stemmer 1/3).</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">I menighetsrådene står Gaard (57,3) nesten dobbelt så sterkt som Ådnøy (29,3), med Kessel (34,3) på annenplass. Blant bispedømmets prester er overvekten for Gaard (62,0) enda større (Aadnøy26,7, Kessel 48,3). Blant kateketer, diakoner og kantorer er det mye jevneret, Gaard først.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Lokalt står altså Gaard svært sterkt, med Kessel på 2.plass og Ådnøy ikke langt bak. Det som gir henne en samlet 2.plass er oppslutningen blant landets proster (26,3) mot Kessel 11,7 og Gaard 22,7</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Disse stemmetallene, samt biskopenes og bispedømmerådets stemmer, er bare veiledende. Kirkerådet står helt fritt til å velge en av de tre. Ved forrige avstemning i 2016 hadde også Gaard førsteplass, men i Kirkerådet fikk han bare to stemmer. Torstein Lalim hadde fem og Ivar Braut åtte. Braut måtte så trekke seg nesten før han fikk begynt, på grunn av helseproblemer. Han har lenge slitt med en alvorlig øyesykdom, og måtte etter langvarig behandling fjerne det ene øyet.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Spørsmålet om vielse av likekjønnede par har de senere årene stått sentral i kirkedebatten, og det spilte en åpenbar rolle i 2016. Gaard ble da oppfattet som den mest konservative, med Lalim som Åpen Kirkegruppes favoritt og Braut i midten, men nok litt nærmere Gaard enn Lalim. Denne gangen vil jeg tro at Ådnøy er Åpen Kirkegruppes kandidat, men alle tre står på Kirkemøtets vedtak. Hvis man ikke gjør det, bør man ikke bli biskop. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Etter utnevnelsen av Ivar Braut var det stemmer innen Åpen Kirkegruppe som reagerte til dels sterkt på at man ikke hadde valgt Torstein Lalim, ikke minst fordi grupperingen har i flertall i Kirkerådet. Presset blir neppe mindre i denne runden. På den andre siden har man de som er opptatt av at det også trengs konservative biskoper for å ivareta den tradisjonelle kristendomsforståelsen.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">De tre kandidatene har sagt noe om sin holdning i det vanskelige spørsmålet:</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Gaard: Mitt primære teologiske standpunkt er at ekteskapet er for det monogame forhold mellom mann og kvinne. Selv vier jeg ikke likekjønnede par, men jeg ser ikke på vedtaket om likekjønnet vielse som et bekjennelsesspørsmål og jeg har respekt for at andre kommer til annet teologisk standpunkt. Som biskop ville jeg gjort som jeg gjør som prost, respektere og støtte den forståelse den enkelte prest kommer fram til. De likekjønnede parene som ønsker vigsel, skal møtes på den samme gode måte som alle andre par som bestiller vigsel i kirken</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Ådnøy: Etter at jeg som tolvåring lærte at noen mennesker er homofile, har jeg aldri tvilt på at de er like verdifulle for Gud som alle heterofile. Jeg er konservativ i synet på at parforhold skal være stabile og livslange. Jeg er glad for at samfunnet nå har lagt til rette rammer for at også homofile par kan leve i forpliktende samliv. Jeg aksepterer at vi i vårt samfunn kaller dette samlivet for ekteskap, og er glad for at kirken gjennom sine liturgier kan gi Guds velsignelse og hjelp til å virkeliggjøre løftet om troskap</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Kessel: I kirkemøtet fikk saken en konklusjon som det er mulig å leve med og som nå fungerer i praksis. Vedtaket gir mulighet til å forkynne og praktisere etter den enkelte prest sin teologiske overbevisning. Jeg deler det klassiske synet på hva som konstituerer et ekteskap. Samtidig har jeg forståelse for at det i denne vanskelige og sammensatte saken, finnes andre syn. Jeg ønsker å møte de ulike syn med respekt og åpenhet og bidra til at den enkelte kan følge sin overbevisning med frimodighet innenfor den ordning vi nå har fått.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Ved de to siste bispeutvidelsene i Stavanger er ikke den mest flest stemmer utnevnt. Erling Pettersen ble i 2009 foretrukket av regjeringen, mens det etter Den norske kirkes friere stilling nå er Kirkerådet som fatter den endelige beslutning. Noen vil mene at statskirken bedre sikret bredde i bispekollegiet. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Hvor stor vekt skal man legge på lokale stemmetall? En del, men på langt nær all. Lokale kandidater vil ofte ha en klar fordel.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Kan Kirkemøtets vedtak om vigsel av homofile ha dempet motsetningene?</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Forhåpentlig, men jeg tviler.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Kan det tenkes at man også denne gang velger en "kompromisskandidat", altså Kessel?</span><br />
<span style="color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px;">Mye er mulig i Den norske kirke.</span></span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Vil ønsket om kvinner i bisperollen være uaktuelt nå som Helga Haugland Byfuglien er ledende biskop og kvinner på toppen i Sør-Hålogaland, Nidaros, Møre, Hamar og Oslo?</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Forhåpentlig.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Vil valget av Kari Veiteberg som biskop i Oslo, med aktualitet i de to foregående spørsmålene, bety noe for Kirkerådets vurderinger?</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Kanskje. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Er det viktig med bredde i bispekollegiet?</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Ja.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Åndelig og etisk fyrtårn i kirke- og samfunnsdebatt? Inspirator og flink med personalomsorg innad, kontaktskapende mot det øvrige samfunn? Administrativ ryddighet? Osv. Ingen er i nærhetene av å fylle alle de idelle krav som stilles til en biskop. Det er overmenneskelig.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Helhetsvurdering – hva er det? Til syvende og sist de kryssende hensyns relative styrke. Kirkeinteresserte har ulike meninger om hva som er viktig. Heldigvis. Derfor har biskoper vært forskjellige. Derfor vil de forhåpentlig bli det også fremover.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">En ting er jeg sikker på: Uansett hvem som blir valgt av de tre vil Stavanger få en god biskop.</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-Xd4bMPPBHxs/XC-DejEU6yI/AAAAAAAABvc/wnHGu0xC_OQ7lDMs0XNWFX8qDuZ-mx1iACLcBGAs/s1600/gaard.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="448" data-original-width="800" height="179" src="https://1.bp.blogspot.com/-Xd4bMPPBHxs/XC-DejEU6yI/AAAAAAAABvc/wnHGu0xC_OQ7lDMs0XNWFX8qDuZ-mx1iACLcBGAs/s320/gaard.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">(Bilde, fra venstre: Helge S. Gaard, Anne Lise Ådnøy, Håkon Kessel)</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-88303588103208630652018-12-24T09:19:00.000+01:002018-12-24T09:19:13.620+01:00"Ver ikje vonde . ver jille"<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px;">
Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!”) Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på t<span class="text_exposed_show" style="display: inline; font-family: inherit;">ross av fortiden”.<br />Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.<br />Julaften. Hva er det vi hører, hvis vi hører etter? Frem stiger bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.<br />Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å havne litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid<br />Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.<br />Ser vi buen av håp fra stjernen på himmelen og til Jesus-barnet i krybben?<br />Ser vi Gud i de fattige og forfulgte, i mennesker med ulik hudfarge og kulturell bakgrunn? Ser vi en Gud som først og sist er kjærlighet og er å finne overalt hvor det er mennesker til?<br />Fortellingene om hyrdene som fikk englebesøk, Guds sønns fødsel utenfor herberget, og løftene om fred på jorden treffer noe i vår dypeste lengsel, to tusen år etter begivenhetene. I et så langt perspektiv er det svært få ting som overlever og bevarer sin aktualitet.<br />Og merkelig nok kjennes de gamle juletekstene nye og friske, mens for eksempel politiske problemstillinger eller skikk og bruk virker totalt foreldet etter noen tiår.<br />”Ver ikje vonde – ver jille!”</span></div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: inherit; font-size: 14px;">God og velsignet julehøytid!</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-32100561901301874522018-12-09T21:18:00.002+01:002018-12-09T21:18:32.717+01:00Erfaring og gode løsninger<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
«Senoritet, ansiennitet i Senatet, er viktig når sentrale poster skal fordeles. Vi som er eldre, kan historien, kjenner de sentrale personene både i politikken og i embetsverket, har innflytelse. Våre erfaringer betyr noe, bidrar til å skape gode løsninger»</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-tlV7mPcUrWw/XA14az-yStI/AAAAAAAABu8/ULgKOsEI5BoDHkwiC2keQBhpswu1GzXTgCLcBGAs/s1600/Skann_20181209.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1082" data-original-width="1118" height="309" src="https://1.bp.blogspot.com/-tlV7mPcUrWw/XA14az-yStI/AAAAAAAABu8/ULgKOsEI5BoDHkwiC2keQBhpswu1GzXTgCLcBGAs/s320/Skann_20181209.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Det var senator Orrin Hatch (bildet), 84 år, som sa dette til meg da jeg møtte ham i Salt Lake City for noen år siden. Han har sittet i 42 år, men ved valget i november overtok Matt Romney plassen hans fra Utah.<br />
Jeg kom til å tenke på dette da jeg så at demokratenes partigruppe til de tre øverste leder vervene Representantenes hus nylig nominerte tre personer som alle blir over 80 år i løpet av perioden.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Når Hatch nå går av er jeg ikke sikker på om det egentlig var med egen vilje, men presidentkandidaten fra 2012, unggutten Matt Romney (bare 71 ), ble for sterk i tautrekningen før primærvalget. Hatch avslutter som leder av den mektige finanskomiteen og som president tempore. Det er mest et representasjonsverv, men systemet er slik at dersom både president, visepresident og talsmannen i Representantenes hus for eksempel ble drept i en ulykke eller et attentat, ville Hatch overtatt som president. I 2000 stilte han som presidentkandidat for det republikanske nominasjonsvalget, men tapte for George W. Bush.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Norske stortingsrepresentanter blir rene juniorene mot amerikanske senatorer. Strom Thormond fra South Carolina satt som senator i 42 år frem til han gikk av i 2002, over 100 år gammel. Martin Kolberg (Ap) fra Buskerud er Stortingets grand old man, han fyller 70 i februar. Gjennomsnittlig er representantene i dag drøyt 47år. Det er nesten ni år yngre enn i 1961, og det er den yngste sammensetningen som er valgt til å styre Norge.<br />
Astrid Nøkleby Heiberg (81) er 1.vara for Høyre i Oslo, og så lenge Nikolai Astrup er statsråd, møter hun fast.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Hvorfor kaster Norge bort den delen av landets ressurser som heter erfaring og perspektiv? «Det er hva velgerne tror en senator kan få utrettet, som betyr noe, ikke alderen», sa den politiske redaktøren i Deseret News i Salt Lake City da jeg spurte ham om ikke velgerne er skeptiske til representanter med høy alder. «De yngre må vise i lokal- og delstatspolitikken hvilket materiale de er laget av, vise at de fortjener tillit».</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Stortinget er et av verdens yngste parlamenter. En av årsakene er kanskje at det blir stadig flere politiske broilere i partiapparatene. De kommer under og like etter studiene, og de vil gjerne opp og frem. Forsker ved Institutt for samfunnsforsking, Jo Saglie, mener noe av grunnen til fravær av de over 65 år i Norge handler om rekruttering. «Alle partiene har ungdomsorganisasjoner som er aktive i nominasjonsprosessen. Noe slikt finnes ikke i like sterk grad for de eldre».</div>
<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px;">Ord for dagen kommer fra Astrid Nøklebye Heiberg: «Vi må nå snart slutte å snakke om samfunnet og de eldre. Om ganske få år vil en tredjedel av Norges befolkning være 60 år eller mer. Da kan vi ikke lenger snakke om samfunnet og de eldre. Det høres ut som om de gamle ikke er den del av samfunnet, men det er vi!»</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="https://www.blogglisten.no/count?id=2621" /></a></div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1003786012363591076.post-22592686876802536312018-12-08T23:33:00.001+01:002018-12-08T23:42:51.289+01:00GLEDEN, HÅPET, DE MANGE FARGENE - OG DET SVARTE<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="" data-block="true" data-editor="a84li" data-offset-key="eoa7j-0-0" style="background-color: white; color: #1d2129; white-space: pre-wrap;">
<div class="_1mf _1mj" data-offset-key="eoa7j-0-0" style="direction: ltr; position: relative;">
<div class="" data-block="true" data-editor="a84li" data-offset-key="eoa7j-0-0">
<div class="_1mf _1mj" data-offset-key="eoa7j-0-0" style="direction: ltr; position: relative;">
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<br /></div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; font-family: inherit; font-size: 14px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Søndag tenner vi to adventslys.<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">"For</span><span style="font-family: helvetica, arial, sans-serif;"><span style="font-size: 14px;"> k</span></span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">jærlighet og tro.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">For dem</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">som viser omsorg og alltid bygger bro.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Må fanger</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">få sin frihet, og flyktninger et hjem. </span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Tenn lys</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">for dem som gråter,</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">og dem</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">som trøster dem” </span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">(Eyvind Skeie)</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">D</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">et er </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">mye å bekymre seg over i verden. Krig, brudd på menneskerettighetene. Fattige. </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Sultne. Mennesker på flukt. Verdier på rek. En teknologi som ikke alltid er </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">forankret i et frihetsbegrep med ansvar.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Men vi må</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">også ta med oss håpet, og jeg siterer Åse Marie Nesses ord som har gyldighet </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">for alle bekymringer, fordi livsvilje er av håpets kategori.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">”Det går</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">ein stor vilje gjennom verden</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Den</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">tvingar Negevs ørken til å bløme</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Den får</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">korn til å gro i Katmandu</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Den </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">vatnar fire tulipanar i Narvik”</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Og så</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">avslutter hun slik:</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">”Den</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">spinner silke av bølgeblekksdraumar</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Den set</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">garn ut på tusen famnars djup</span><br />
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Den er</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">rødstrupens song blant kanonar</span></div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Den held</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">mennesket oppreist i motvind”</span></div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; font-family: inherit; font-size: 14px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Noen </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">verdier blir det mindrer av jo mer man deler. Det gjelder materielle verdier som </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">penger, ting og makt. Men andre livsverdier blir det mer av jo mer man deler. </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Det gjelder vennskap, kjærlighet, tro, håp, såkorn og settepoteter.</span></div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">En</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">forfatter som fastholder gleden midt i mange mørke utviklingstrekk, er Fjodor </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Dostojevskij. Han var et menneske som ble rammet av mye motgang: Han var </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">epileptiker, han satt fengslet i ti år som politisk opprører, han pådro seg en </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">lungesykdom i Sibir som han aldri ble kvitt, han gikk gjennom et mareritt av et e</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">kteskap. Han måtte flykte fra Russland på grunn av en gjeld han ikke kunne </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">betale. Han frøs og sultet og satt på kalde hotellrom rundt om i Europa og </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">skrev sine store romaner.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Men</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">gleden går som et ledemotiv gjennom alt han skrev.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Dostojevskijs</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">tro er preget av at livet er skapt i kjærlighetens lys, og det liv som ser tapt </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">og fordervet ut, er gjenfødt i kjærlighetens lys.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Frem mot</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">dette lyset ser vi forbryteren, Radion Raskolnikov. I dette lyset lever han </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">sammen med alle forbryterne i Sibir og kan skrive akkurat som apostelen fra </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">fengselscellen: Gled dere - igjen sier jeg: Gled dere.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Over vår</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">hverdag, over dens glede, over dens nød og lidelse og skyld.</span><br />
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; font-family: inherit; font-size: 14px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">I mitt </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">første år som journalist intervjuet jeg kunstneren Inger Sitter. Hun var i ferd </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">med å male en svart bakgrunn. Hun brukte ikke den svarte fargen på paletten - </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">hun satte sammen sin svarte farge av mange farger - grønt, rødt, blått, hvitt, </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">gult. Jeg undret meg over hennes fremgangsmåte, og da sa hun: «Det skal mange </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">farger til før fargen blir svart.»</span></div>
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Hun</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">snakket teknisk om sin metode, men jeg hørte noe annet i det hun sa.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Diktningen</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">og malerkunsten ser fargene før de ender i svart. Korngult, vissengrønt, oker, </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">grågrønt, hvitt, solgult, evighetsblått - alle livets farger, før fargen blir </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">svart.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Selv det</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">svarteste liv er til på en uendelig bakgrunn av lys og glede.</span><br />
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Ikke gleden</span><span style="font-size: 14px;"> </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">ved dette eller hint, men gleden ved å være til - tross alt som gjør det </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">vanskelig. Gleden ved å være av kjærligheten, befridd av kjærligheten og alltid p</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">å vei frem mot kjærligheten.</span><br />
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Gleden ved de mange farger som skal til før fargen blir svart. Gleden ved gleden.</span>
</div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Og så kan vi jo alle tenke over det denne 2.helgen i advent:</span>
</div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14pt;">Kanskje skulle vi være litt mindre opptatt av det døgnaktuelle og heller søke
til Dostojevskij og Åse-Marie Nesse og de mange andre som tross alt er opptatt av gleden, av håpet, av det som virkelig betyr noe i livet.</span><a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" border="0" height="32" src="file:///C:/Users/Pc/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.png" v:shapes="Rektangel_x0020_1" width="32" /></a></div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
<br /></div>
<div style="font-family: inherit; font-size: 14px;">
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
Thor Bjarne Borehttp://www.blogger.com/profile/12080453235058943332noreply@blogger.com0