Og Maria gjør alltid noe. Et rivjern, en drivkraft. Maria og Kostas står det på skiltet til det lille leilighetshuset, men det er hun som ordner opp. Etter hvert har hun lært seg engelsk og fått mail.
Egentlig begynte det med at Berit og Ivar, Marie og jeg skulle på senior-øyloffing i Hellas. Utstyrt med et minimum av tekstiler i hendige ryggsekker, solbriller og hodebeskyttelse landet vi på Santorini i 1998 og tok første og beste båt ut i arkipelet. Ios. Paros –der var det utrolig mye rogalandsk å høre i gatene. Antiparos. Amorgos var neste – men sjøen var stor, båten dårlig og oppkastlukten ekkel. Vi gikk i land på Naxos. Mange tilbød rom, Maria forsikret oss at vi ville bli fornøyd hos henne. Hun snakket sant.
Naxos, eller rettere: strendene på Naxos, lokket. Året etter var vi tilbake. Vi nærmet oss utbyderne, og Maria kom styrtene: "You were with me last year. Happy?"
Visst var vi happy. Deretter er blitt det Agio Prokopios for oss fire 11 ganger. 6 km utenfor bykjernen Chora. Mange turister slår seg ned der. Dem om det.
Vi reiser og opplever mye ellers i året, men Prokopios har et rituale som krever null tenking, null planlegging, null nye opplevelser – men full følelse av ferie. Det er 150 meter ned til strand og morgenbad. De tre andre svømmer langt, jeg en del mindre –dermed er vi ferdig samtidig. Ferske brød hos en hyggelig kjøpmann. Laaang frokost. Tur langs strendene, i alt er det halvannen mil sammenhengende strand, ut til Plaka. En god halvtime. Bading, lesing og soduku, bading, tur til enden av stranden, en time tur/retur, bading. Lunsj – gresk salat og/eller varmt oste-/skinkesmørbrød. Bading, lesing, bading.
Ny gåtur hjem. Kjøpmannen igjen, nå er avisene kommet. Ikke bare VG, Dagbladet, DN og Aftenposten i stativet utenfor – men også Stavanger Aftenblad. Ingen andre regionaviser. En norsk forfatter i bokstativet, Tom Egeland med ”The Covenant”. Innom webkaféen. Det mobile bredbåndopplegget via Telenor funker, men jeg har en sterk mistanke om at det er rimeligere med en time til 4 euro enn forbindelsen via Acer’en. Ut til middag – mangt å velge mellom.
Same procedure as last year.
Forresten – det er litt færre i strandsengene sørover. ”Ikke så mange grekere i år”, sier Maria. Den statsfinansielle krisen slår også inn på Naxos. Grekerne jukset med statistikk, hadde større underskudd enn de oppga. Innenlandsøkonomien levde sitt liv fritt fra vanlige økonomiske lover. Alt dette får vi komme tilbake til. Akkurat nå gjelder det å gire ned til den absolutte feriemodus. Det kan bli hardt, men det pleier å gå.
Et sutalaust liv.
-
Et sutalaust liv i Helles høres fristende ut akkurat nå. Småmisunnelige tanker sendes fra Østlandet med fire grader i morgensola.
SvarSlett