I sak: Positivt at Regjeringen endret sin absolutte holdning til kraftfremføring i Hordaland. En - foreløpig - triumf for de som har ønsket bredere vurderinger om sjøkabel, for det brede, folkelige engasjement.
Politisk: En svekket Regjering etter et forbausende dårlig politisk håndverk. SV kommer best ut av klisteret, Senterpartiet dårligst. Terje Riis Johansen bør tenke på hva han skal gjøre utenfor regjeringen. Dagens overstatement: ”Dette var en meget god saksbehandling - som nå er blitt enda bedre” (Jens Stoltenberg. Den minner litt om Torolf Elsters lett humørfylte utsagn om at ”sosialisme er den politikk som til enhver tid føres av Arbeiderpartiet”.
Det er ikke vanskelig å dele ut negative karakterer for måten Regjeringen har behandlet denne saken på: Spriket mellom de kategoriske utsagn om at dette var avgjort for evig og alltid, vinglete og utilstrekkelige argumenter fra politikere som synes bundet på hender og føtter av teknokrater og byråkrater, den interne regjeringsstriden som har vært heftigere og utspilt i full offentlighet sterkere enn noen gang siden 2005.
For min egen del er jeg imidlertid mest fornøyd med at det nå åpnes for en mulighet som vil skåne selve indrefiléten i norsk natur, som kanskje vil kunne endre en kostnadsineffektiv og misforstått miljøpolitikk, som bærer i seg en kime av håp om miljø-kursendring i en regjering som beveger seg i feil retning, som bør øke bevisstheten om at Statnett og Statkraft neppe er de beste instanser til en avveining mellom estetikk og økonomi.
Mange vil kalle Regjeringens nye opplegg en retrett. Og ja, det er en snuoperasjon, men for sakens skyld er det først og fremst en nødvendig tenkepause. Hva som kan bli resultatet er i det blå, men jeg gir gjerne regjeringen ros for at den – uansett begrunnelse - fant en utvei til å imøtekomme de mange, mange kritikerne. Så gjenstår det å se hva dette vil innebære i praksis, hvem som skal delta i den uavhengige utredningen og hva den ender opp i, hva som blir det endelige standpunktet. Denne saken vil bli fulgt med argusøyne.
Med unntak av Kristin Halvorsens matte uttalelse om at nå var denne saken helt avgjort, deler jeg gjerne ut en rose til SV også. Det er ikke lett å være eneste konstruktive miljøstemme i den rødgrønne troikaen, og det er nok ikke alltid lett å nå igjennom med synspunktet om at det er bedre for miljøet at SV er innenfor enn utenfor. Dette er noe små partier alltid vil oppleve i en flertallsregjering. Spørsmålet er bare om velgerne føler at strikken er strukket så langt at det mister spensten og ikke er noen ordentlig strikk lenger. Men hvis partiet nå også får aksept for synet om at det ikke settes i gang konsekvensutredning i Lofoten de neste tre årene, vil møtet med velgerne neste høst kanskje bli noe mildere enn dagens galluptall antyder.
Det som saken ellers forteller, er at man bør endre det regelverket som tillater ett departement å avgjøre en sak av nasjonal betydning. Og energiloven må endres slik at verdifulle naturlandskap sikres og både energihensyn og miljøhensyn blir bedre ivaretatt.
I sum: Intet så galt at det ikke er godt for noe.
tirsdag 10. august 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar