Nå venter en ny barriere, 3.37.4 – Lars Martin Kaupangs 34 år gamle norgesrekord. Spørsmålet er ikke lenger om, men når Ingebrigtsen sletter den noteringen. Det er bare Kristin Fløgstads 8,03 m i lengde (1973) av de ”vanlige” individuelle rekordene som er eldre enn Kaupangs ( Knut Kvalheims rekord 3.56.2 på 1 engelsk mil, 1609 m, er fra 1974). Juniorverdensrekorden er 3.30.24, satt av kenyaneren Cornelius Chirchir i 2002.
Under årets åpningsstevne på Bislett løp Ingebrigtsen 3000 m på sterke 7.58.15 - en forbedring av Stig Roar Husbys norske juniorrekord på 8.05.0 fra 1973. Her er verdensrekorden fenomenale 7.28.78, satt av den da 18 år gamle Augustine Kiprono Choge fra Kenya i 2005 (6 sekunder bak landsmannen Daniel Komens verdensrekord fra 1996).
Jeg husker Kaupangs rekordløp en varm junikveld i 1976 på et av de mange storstevnene på Bislett gjennom tidene. 24 ”normale” verdensrekorder er satt her, og i tillegg ble det akkurat denne kvelden satt rekord på den uvanlige distansen 2000 m, av John Walker (men det var altså løpe han gjorde) . Det var også to newzealendere som gjorde det best på 1500 m, men de fikk dratt med seg Kaupang til ny norsk rekord. Han hadde hatt flere løp rundt 3.40-3.41 tidligere på året, og i suget bak de langveisfarende denne kvelden forsvant Arne Kvalheims 3,38,5 (1968) fra rekordlistene.
Men den 1500 m jeg husker aller best, var det en grensesprengning undere t stevne på Bislett i 1958, like etter at jeg hadde begynt 3. år på realfagstudiet med 30 poeng i matematikk. Australieren Herb Elliot , 20 år, var suveren, og Halberg fra New Zealand var en like sikker toer. Men så kom elegante Arne Hamarsland fra Gular og snek seg under magiske (den gangen) 3.40. Med 3.39.8 slo han slo sin ferske norgesrekord med 2 sekunder, og ble den 4. i verden som løp under 3,40. Best i Norden.
Herb Elliot kom, vant og forsvant som 20-åring, ubeseiret på spesialdistansen. Han var et produkt av stort talent og nye treningsformer i sanddyner i Australia.
800 m og 1500 m er flotte distanser. Strategi, utholdenhet, spurt. Særlig husker jeg oppgjørene for 30 år plussminus siden mellom engelskmennene Steve Ovett og Sebastian Coe. På den tiden var jeg redaktør i Vårt Land og var fast gjest på alle Bislett-stevnene. Coe satte tre verdensrekorder der, Ovett en. Virkelighetens oppgjør mellom dem ga mer spenning enn James Bond og Helgenen.
De eldste norgesrekordene i friidrett bør stå for fall. Men det tok 42 år før Marhrethje Renstrøm tidligere i år endelig slettet Berit Tøien Berthelsens lengderekord på 6.58 m med 10 cm. Grete Waitz er stadig rekordholder både på 1500 m (4.00.55) og 3000m (8.31.75) fra slutten av 70-årene (samt 1 engelsk mil, 4.26.90), mens Ingrid Kristiansen har tre rekordnoteringer – 5000m 14.37.33, 10.000 m 30.13.74 og maraton 2.21.06, alle fra 1985-86 (samt halvmaraton 1.06.40)-
Også kastrekordene for menn er seiglivede: diskos 69,62m (Knut Hjeltnes 1985), kule 21,22 m (Lars Arvid Nilsen 1986) og slegge 74,46 m (Richard Olsen 1980). Over resultatene til Hjeltnes og Nilsen henger dessverre en stor dopingskygge. Begge satte sine rekorder i USA. Hjeltnes var den første dopingdømte (anabole stereoider) norske idrettsutøver. Nilsen ble dømt for det samme, og utestengt på livstid da han ble tatt andre gang.
Den ferskeste seniornorgesrekorden er Catrine Larsåsens 4,35 m i stav fra slutten av juli. Noteringen er 11 cm over nordmannen Charles Hoffs verdensrekord fra 4,25, han satte rekord fire ganger, men var dessverre skadet under OL i 1924.
Men til syvende og sist: En stor gratulasjon til Henrik Ingebrigtsen – og håp om at mange, mange vil se ham under NM på hjemmebane i Sandnes til helgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar