Nils Arne Eggen, 69 år, nærmer seg høvdingstatusen til Olav Tryggvason. Adresseavisen fastslår på lederplass at selv om man ikke bytter ut statuen på Torvet, fortjener Eggen å få stå på en søyle på en egnet plass.
Begge har gjort comeback, begge er midlertidige. Og begge er utmerkede eksempler på at de gamle ikke bare er eldst, men i disse tilfelle også best.
Det som for et par år siden ble karakterisert som et forknytt og krampaktig landslag, begynte forløst allerede etter to treninger med Drillo i februar i fjor. Drillos idéer var avskrevet av mange ”eksperter” , men suser inn på aktivaposten igjen.
Rosenborg er tilbake i Europa, og ”den fjerne drømmen om mesterligakvelder i fuktig flomlys på Lerkendal” (Adresseavisen) er veldig nær å realiseres.
Rent begrepsmennig oppfattes ”eldre” paradoksalt som yngre enn ”gammel”. Jeg pleier å kalle 60-årene for alderdommens ungdom og 70-årene for den eldre middelalder (72-åringer gjør sitt beste for å kjempe mot realitetene) og alt over 80 som bonus. Man kan forsøke seg med å si at det viktige er ikke hvor gammel man er, men hvordan man er gammel. At alder ikke er et spørsmål om år, men om sinnstilstand. Det viktigste er imidlertid å være klar over mulighetene som stadig er til stede, og samtidig erkjenne at es alder ofte ligger 10-15 år over det man ønsker å oppfattes som.
Konrad Adenauer var 73 da han ble valgt til tysk forbundskansler og 87 da han gikk av. Ted Kennedy var stadig senator og hadde stadig stor innflytelse da han døde 77 år gammel . Mao var 83 da han døde, da hadde han i 43 år leder kommunistpartiet. Kåree Willoch, 82, er etter manges mening mer oppegående og klarttenkende enn noen gang. Osv. Men dette er ikke eksempler på noe annet enn at man skal være forsiktig med å generalisere, forsiktig med å gre alle eldre med samme kam (flere har jo nesten ikke hår i det hele tatt). Og en påminnelse om at eldreressurser ikke må undervurderes.
Ifølge ny forskning (en amerikanske forskningsrapport jeg leste for en måneds tid siden) blir vårt ordforråd, vår emosjonelle intelligens og våre sosiale ferdigheter bedre jo flere år vi har lagt bak oss. Selv om det er en kjensgjerning at eldre hjerner reagerer tregere enn hjernen til yngre mennesker, fant forskerne ut at denne tregheten ikke nødvendigvis er en ulempe. Hjernen til unge har lettere for å ta opp ny kunnskap og trekke logiske slutninger.
”En godt voksen hjerne er mindre avhengig av dopamin, dermed blir hjernen mindre impulsiv eller styrt av følelser. Eldre mennesker ser også ut til å være flinkere til å handle upåvirket av negative følelser, ettersom hjernen deres har blitt moderert i forhold til de unges. Dette er det vi kaller visdom” (professor Dilip Jeste ved University of California i San Diego.
Aldring er forandring. Men - forandringene går ikke bare i én retning (nedover), det inntreffer også forandringer som beskrives ved ordet vekst. Gamle uttrykk som å vokse i alder og visdom har - kan i alle fall ha - faktisk noe for seg.
I en utredning jeg har lest heter det at aldringen starter der balansen mellom vekst og forfall veier over i forfallets favør. Det ikke er noe bestemt sted med variasjoner fra individ til individ. Hos Eggen og Drillo virker det i alle fall som om det fotballfaglige overgår de fleste trenere.
På de fleste egenskaper blir forskjellene mellom individer større med alderen, illustrert med bibelverset om at «den som har, han skal gis og han skal ha overflod, men den som ikke har fra han skal endog tas det han har» (Matteus 13:12).
Dette er viktig å innse for oss som på en måte strever litt med ”pensjonist” og ”eldre”. Vi må akseptere det som ikke kan forandres, noe som kan bli stadig mer nødvendig med alderen, men ikke akseptere noe uønsket som kan forandres.
Og like viktig er det for de yngre generasjonene - her, som ellers i livet - ikke å henfalle til stereotyper. Jeg har truffet 30-åringer som ikke kommer til å tenke én ny tanke resten av livet og jeg møter 60-åringer som fremdeles har idéer og evne til å se nye sammenhenger.
Ikke alle kan ha pågangsmot som en 20-åring, energi som en 30-åring, vitalitet som om man er 40, helsen til en 50-åring, evnen til å bruke erfaringer til konstruktiv nytenkning som en 60-åring og som 70-åring be om å få sinnesro til å akseptere det man ikke kan forandre på, mot å forandre på det man kan, og forstand til å innse forskjellen. Men det er viktig å reise seg fra TV-skjermen og forsøke både intellektuell aktivitet og følge dagens ord fra forskning.no: Det er nok med 30 minutters rask gange for friske voksne mennesker daglig, for å holde de ulike helseparameterne i sjakk.
I dag: heia Drillo, heia Eggen!
.... og heia Bore!
SvarSlettHilsen PANGsjonisten på Ekeberg!
Takk for trøst. Hehe.
SvarSlett