Maria Magdalena får siste ord i årets pasjonsspill i Oberammergau. Igjen har innbyggerne i den lille bayerske landsbyen med engasjement gjennom en godt over fem timer lang fremføring innløst forfedrenes 376 år gamle forpliktelse om å forkynne budskapet videre ”i alle århundrer helt til tidens ende”. Fremstillingen av Jesu lidelse og død fanger opp menneskets redsel og lengting og etter spørsmålet om mening og menneskenes fremtid i sentrum. Den formidler håp.
Jeg så pasjonsspillet i 2000. Det har den samme sterke virkning, men er enda mer preget av å ville gi mer enn et historiske bilde og livsvisdom. ”Jeg er sannheten, den som holder fast ved Guds ords skal få se hans rike. Hva hjelper det et menneske om det vinner hele verden men tar skade på sin sjel?”
Det er også gjort grep som aktualiserer hendelsene, gjør budskapet mer tydelig for en generasjon der kjennskapet til kristendom og evangelium kanskje ikke er så stor og utbredt som i tidligere tiår. Formidlingen har et åpenbart oppbyggelig og trosstyrkende preg. Professor Ludwig Mödl, teologisk rådgiver for årets spill, sier det slik: ”Publikum i dag er annerledes enn tidligere år. Mange kjenner ikke lenger de velkjente detaljene. Vi ønsker å gå inn i dagens gleder og forhåpninger hos nåtidsmennesket, men også deres sorg og angst.”
Bakgrunnen for pasjonsspillet er en dødbringende pest som spredt seg under 30-årskrigen (1618-48). Oberammergau ligger i en avsides dal, og innbyggerne i landsbyen prøvde å beskytte seg ved å sette ut vakter slik at ingen skulle komme inn i dagen og bringe smitten med seg. Men så er det at en av innbyggerne, som for tiden arbeider i en nabolandsby, klarer å snike seg usett over fjellet. Han vil så gjerne besøke familien og være med på en kirkefest. Han bærer med seg smitte og mange dør.
Slik de tenkte den gang måtte pesten skyldes Guds vrede, Gud sendte pesten for å straffe folk for deres synder. Martin Luthers friggjørende budskap om at det ikke nytter å kjøpe seg avlat for synd, at der Moses ga Loven kom Jesus med Nåden og Sannheten, hadde ikke nådd Oberammergau. I sin nød lovet innbyggerne at de skulle oppføre et pasjonsspill som uttrykk for sin synd og skyld. De samlet seg rundt et kors og lovet dette.
Dette skjer nå hver tiår, dette er den 41. oppsettingen. Ingen har vært helt lik den forrige. Årets oppsetting handler ikke bare om Jesu siste fem dager, I forhold til 2000 begynner for eksempel ikke Jesus å drive kjøpmenn og pengevekslere ut av templet. Han taler med Bergprekenens budskap, viser det helt spesielle i sitt budskap. Han vil fornye fedrenes religion, bygget på Det gamle testamentets lov, med et frigjørende evangelium om menneskets individuelle vei til frelse. Først deretter renses helligdommen.
Også den historiske kontekst blir mer tydelig, preget av den romerske okkupasjonsmaktens makt over folket og spenningen mellom, Kaifas og Pilatus. Også Jesu møte med Pilatus er skarpere i formen enn i 2000, og så langt jeg kan huske er Han gjort kvassere i kritikken av fariseernes loviskhet. Fremstillingen av jødene har åpenbare dagsaktuell bakgrunn. Antisemittiske referanser er slettet, og det trekkes paralleller jødedom og kristenform. Jesu venner blant jødene har fått en mer tydelig fremføring.
Her er storslåtte farger og masseopptrinn som illustrerer og forsterker en sterk åndelig og kulturell opplevelse. Når en gruppe på 50 ser den samme oppsettingen, vil det være ulike tolkninger, ulike inntrykk, ulike vurderinger av hva som treffer den enkelte mest. Peters svik og anger. Fornedrelsen. Folkehopens ”korsfest, korsfest!” med håndbevegelse til forveksling lik ”Sieg heil”. Samtidig er ppstandelsesscenen blitt mindre effektfull men likevel mye sterkere i sin enkelhet. Kvinnene som finner graven tom, bærer et fat med brennende kull. Flammen tenner lys, engelen hilser Maria: ”Tro på lyset, slik at dere blir lysets barn”.
Og så er det vår forpliktelse å bære flammen videre, å formidle troens mysterium, dette at "tro er full overbevisning om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" (Hebr.11,1).
Totalt synes jeg Ludwig Mödl har god dekning for sin karakteristikk: ”Spillet er ikke musealt folketeater. Det er et folkets teater for folket, det griper inn i livet og vil formidle håp.”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar