For fjernsynet er 50 år og hyllest får som ramse
Gamle gode NRK, mimre gjør vi nettopp nå
Hipp hurra for Fjernsynet som fremad alltid sjå
Tid for takksigelser, ros og spørsmål om fremtiden for NRK Fjernsynet som
• har formet betydelige deler av vår hverdag
• fremdeles er vår største fellesnevner
• er vår største og viktigste kulturinstitusjon
• ikke sjelden gir begrepene troverdighet og kvalitet innhold
• speiler norske virkeligheter og derfor kan gi oss ”Der ingen skulle tru at
nokon kunne bu”
• oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet
• styrker norsk språk, identitet og kultur
• viser både mangfold og nyskaping
• sender ”altfor mye” (noen) sport og ”altfor lite” (andre)
• på sitt beste preges av stor saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet
• kan irritere, utløse sinne, skape begeistring, forarge, stimulere – langt sagt:
engasjere
NRK-Fjernsynet er både – og. Noe for alle. Alltid.
Tid for mimring.
Erik Tandberg og Jan P. Jansen viste oss menneskets erobring av verdensrommet. Vi har sett Murens fall, sultkatastrofens redsler, krigens grimme ansikt. Vi har gått til sengs med Bratteli og våknet med Borten, vil har sett EU pilen bikke fra Ja til Nei. Barne-TV er lisensbetalt barnevakt (men NRK mente lenge at Pompel og Pilt var uegnet for barn). Detektimen endret kristenfolks holdning til krim, og curling ble samtaleemne.
Vi så Erik Bye, kjempen med det store hjertet, hente hjem Agnar Espegren til familien på julaften, tidenes julegave. Vi ”juksa litt” med Ingrid Espelid Hovig, Balle Klorin introduserte begrepet supperåd, Marve Fleksnes stilte i hatt og frakk, Harald Heide Steen jr. fant ikke ”den grense under vann”, og Kristian Trægde spådde uvær i dalstroka innafor på det blideste sørlandsk.
James Arness og Ken Curtis lot Matt Dillon og Festus være guider til livet i Ville Vesten. Et nei til ”Dallas” ble i neste runde et ja til ”Dynastiet”, der Blake, Alexisog Krystle med sin champagne, intriger, drama og sex gjorde det upopulært å jobbe kveldsskift på onsdager.
Gro gikk, Jagland gikk, Obama kom. Kjetil Rekdal scoret mot Brasil, Oddvar Brå brakk staven, Lillehammer-OL var ”the best games ever”. Men det var bare radiolytterne som fikk med seg Bjørge Lillelien i ”tidenes sportskommentar ” (The Observer i 2002): ”Your boys took a hell of a beating! Maggie Thatcher: Norge har slått England i fotball! Vi er best i verden!”. Det var noe annet enn ”Hva følte Du?”
Det blir ikke nyttår uten Konge og Statsminister, ikke 17.mai uten rødt, hvitt og blått fra Vesterhavet til Kjølens rand, ikke begeistringssus fra Holmenkollbakken, ikke jul uten Sølvguttene, ikke påske uten engelsk kvalitetskrim.
Anne Kath ut av Gullrekka gikk, men Linn Skåber kom inn og var enda bedre. Slik er det ofte i NRK Fjernsynet. Man følger stort sett den gamle Venstre-høvdingen Bent Røiselands råd: ”Revisjon, ikke revolusjon". Gjenkjennelse og fornyelse. Norge Rundt lever i beste velgående, men holdt på å bli tatt av programmet som ”utgått på dato” tidlig på 80-tallet, et lite memento om at ikke all fornyelse nødvendigvis er riktig (jfr. også P1-ønsket om å fjerne Fedrelandssalmen 06.57 søndag morgen).
(Men glem aldri at man ikke bare skal gi folket det folket vil ha, man må stadig finne frem til vi ikke vet vi vil ha før vi får det av NRK Fjernsynet).
NRK-Fjernsynet er størst og best i klassen, men har heldigvis ikke klart å ta to indre og vekk me’n i forhold til TV2. Særlig har nyhetskonkurransen vært stimulerende.
Mediebruken er i stor endring. Mye er usikkert, men ingen tror at man kan bruke blåpapir på dagens mønster i 2020. Innholdsproduksjon vil alltid være med, men skal den vises i en kanal etter et oppsatt mønster, eller som et supermarked der man forsyner seg etter tid og begjær? Nye medieprodukter kommer, andre vil måtte gå. I et stadig mer fragmentert medieunivers har NRK til nå fulgt godt med i timen. har greid å posisjonere seg solid.
Faretegn? Det er en stor ledelses-utfordring å møte tall som viser at halvparten av medarbeiderne mener at kontinuerlig deadline svekker den journalistiske kvaliteten. 2av 3 synes at krav om høy produksjonsmengde gjør det samme. 6 av 10 i nyhetsdivisjonen sier at de ikke rekker tilstrekkelig kildekritikk, på distriktskontorene mener 3 av 4 at de ofte leverer saker med for få kilder. En tillitsvalgt medgir at ”vi ofte forteller lyttere og seere halvsannheter”, Dagsrevyens innslag om fosterforeldre og barnevern denne uken var alle fall en slående demonstrasjon av elendig kildearbeid.
NRKs legitimitet som lisensfinansiert kringkastingsselskap krever bredde i oppslutningen. Samtidig må det være en forutsetning at institusjonen makter å følge opp de mange honnørordene som er nedfelt i de interne retningslinjene for arbeidet. Selv i et stadig mer komplekst og vanskelig medielandskap er dette en utfordring som NRK har ressurser av ulike slag til å mestre. Institusjonen må fote seg like godt i katedralen som på markedet.
Bli aldri slik at Storting synes Bamsen våres sover,
hvis markedstenkning blir for stor,lisensens tid er over
Fjernsyn, Fjernsyn, NRK: tusen, tusen takk for nå,
hei hurra for Fjernsynet, vi gode år (også fremover) må få
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar