lørdag 21. august 2010

Fredslandet Norge krigsprofiterer

Krigen i Afghanistan og Irak har vært god butikk for norsk våpenindustri. Nammo (Raufoss) og Kongsberg Gruppen har de siste seks årene økt sin samlede omsetning fra 7,3 milliarder kroner til 17,2 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. Våpeneksporten er tredoblet i samme tidsrom og de to halvstatlige bedriftene har siden 2004 eksportert våpen og ammunisjon for 12,5 milliarder kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Vårt eksportregelverk sier at norske våpen ikke skal selges til land som er i krig og konflikt. Men vi har ikke kontroll på hvor norske våpen havner, stiller ikke krav om at det skal kreves en sluttbrukererklæring ved salg av våpen til NATO-allierte.. En slik garanti ville bedre sikre at kjøperland ikke selger dem videre til land som Norge ikke tillater som mottakere av norske våpen. Dagens regler betyr at Nato-allierte står fritt til å eksportere videre til land som for eksempel Sri Lanka, Kongo, Saudi Arabia, Sudan, Liberia og Israel uten at Norge legger seg opp i dette, eksportere til land som deltar i væpnet konflikt eller til land der det er grove brudd på menneskerettighetene. Er da fredsprislandet Norge mest en fredsnasjon eller en krigsprofitør?

Det var paradoksalt at Musharraf kom til Norge for å takke for 300 millioner i norsk hjelp til katastrofeofre i Nord-Pakistan, samtidig som han kjøpte et nyutviklet norsk-tysk rakettvåpen for 300 millioner, til bruk mot misnøye i Nord-Pakistan.
Var det uproblematisk da Finansdepartementet fastslo at våpeneksport til udemokratiske regimer som Zimbabwe er ikke grunn til at Oljefondet skal UNNGÅ investering i kinesisk rederigruppe?

Vi kan ha strenge regler for våpeneksport i Norge, Men hva med norskeide fabrikker i utlandet? De trenger bare å følge regelverket i landet hvor fabrikken befinner seg. Nammo-konsernet (Raufoss), en av verdens største ammunisjonsprodusenter med fabrikker i Sverige, Tyskland og Finland, som for eksempel har eksportert til Saudi-Arabia, et av verdens verste diktaturer.
I realiteten er salget langt større enn tallene fra Statistisk Sentralbyrå. Kongsberg Gruppen alene har inngått avtaler med US Army for til sammen 11,7 milliarder kroner siden 2007, men produserer det aktuelle våpensystemet i USA.

Amerikanske kunder står for 41 prosent av Nammos omsetning, og nå vil den norske ammunisjons- og rakettmotorprodusenten satse enda sterkere i USA
”Det er ingen tvil om at mye av dette utstyret vil bli benyttet i de militære operasjonene i Irak og Afghanistan”, medgir Nammos administrerende direktør Edgar Fossheim overfor Dagens Næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet har imidlertid gjort det helt klart at norske bedrifter i utlandet må følge det regelverk som gjelder i landet de befinner seg i, uansett hvilke konsekvenser dette har for hvor norsk våpen ender opp.

Hos det politiske flertallet i Norge har det til nå vært brukt som argument mot kravet om sluttbruker-erklæring også fra Nato-land at forhold til de allierte må bygge på tillit. Men er det ikke da merkelig at USA krever sluttbrukererklæring av alle land de eksporterer våpen til, også Nato-allierte, fordi de er livredde for at de skal havne i hendene på terrorister? Og kan vi egentlig ha total tillit til de allierte? NATO står langt fra samlet i synet på global sikkerhetspolitikk. Derfor kan også blind tillit knyttet til våre NATO-alliertes bruk av norsksprodusert krigsmateriell fort bli en fare for vår egen utenrikspolitikk.

Nye NATO-land som Polen, Romania og Tsjekkia har mye lavere krav til sin våpeneksport enn det Norge har. For eksempel har Tsjekkia solgt krigsmateriell til Sri Lanka for flerfoldige millioner dollar i de samme årene som bistandsminister Erik Solheim forsøkte å få i stand våpenhvile og fredsforhandlinger i landet.

Norge bør kreve sluttbrukererklæring ved all våpeneksport og innføre et system for å kontrollere dette. En slik erklæring må også kunne etterprøves, f.eks i form av at norske inspektører kan reise rundt til våre allierte for å sjekke at våpnene blir brukt slik våre allierte sier de skal brukes. Amerikanske myndigheter gjør allerede dette i stor stil for sine egne våpen. Våpen og ammunisjon fra Norge må kunne spores tilbake til kjøper, og vi må få større åpenhet om norsk våpeneksport. Det må arbeidet for at staten bruker sitt eierskap til å sikre at salg av våpen og tilhørende ammunisjon foregår i samsvar med norske regler uansett hvilket land produksjonen foregår.

Ingen bestemmelser er fullkomne, ingen kan hindre at de ikke følges. Der det finnes penger, finnes det kynisme, krokveier, bestikkelser, tyverier osv. Det viktige er at Norge gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir videresolgt til land som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet av væpnet konflikt.




Blogglisten

6 kommentarer:

  1. Norge er en krigsprofitterende nasjon. Vi eksporer mere våpen per innbygger enn de fleste andre land i verden. Det er realiteten. Disse våpnene benyttes i pågående kriger. De dreper og lemlester folk.

    Problemet er ikke primært salg av våpen til "røverstater" og Nye NATO-land som Polen, Romania og Tsjekkia. Få av disse har startet og fører kriger den siste tida. Disse landene henger bare på når de førende landene i Nato starter og fører kriger. Det er en avsporing å lede debatten inn på at det er dette som er problemet.

    Hovedproblemet er bruk av egne våpen og salg av våpen til nære Nato-land. Som kjent er vi direkte og indirekte (gjennom våpensalg) involvert i to langvarige kriger bare det siste årtiet. Våpenprofitørene har interesse i å holde disse konfliktene varme, slik at blodpengene kan fortsett å strømme inn. Arme sivilbefolkningen i Irak og Afghanistan som har lidd så mye for dette.

    Det er viktig er at folk i Norge nå våkner og gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir brukt i land som Afghanistan der det begås grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet og plaget av væpnet konflikt.

    SvarSlett
  2. WHAT EVER!!!!

    Deili å høre at norge bidrar te å bli kvitt søppla............

    SvarSlett
  3. Norway is the country giving NOBEL PRIZES, while on the back scene producing and selling weapon and making much profit on it. With this profit, organizing NOBEL PRIZE nights and covering the costs. Norway should not play PEACE MAKER role. Having to faces is not welcome by people.

    SvarSlett
  4. I kinda have to agree with the one commenting down/up there. Considering how they behave down there, burning our flag and saying how they want us all dead and are attacking us, it /is/ kinda nice to know we are fighting back in our own way.

    But then again, i also agree that Norway should not be the one to hand our peace prices. Which is just as well as we aren't very good at it anyway (Obama specifically).

    However, i don't really care much about this whole thing. After being involved in politics for about 10 years, i'm really sick of it. It's all about money. And screw everyone who doesn't agree in ways that /bring/ money... It's sickening... What the world needs is someone who can "take care of" all these two-faced people... It's incredible how much people change when they know they will die for their injustice done upon others.

    SvarSlett
  5. Detter er den egentlige sannheten bak norges roller i mange av verdenskonflikter. Det initieres slike fredflere titusensforsøk først også selger de farlige våpen til den av partene som Norge synes er viktige for vestlige interesser, ikke etter retferdighetsprinsippet. Deretter hoper det seg opp av norsk produserte drapsmidler somvil få frem fred på bekostning av flere titusener av mennesker som blir slkatet som fluer. Klaservåpenforbudet ble reklamert stort med fanfare, men hvormye av norske bistandskronene som ble brukt for kjøp av slike midler? hvormye er det Erik SOlheim og Jens Stoltenberg gitt lovlig og igjennom skjulte proskjekter til dem de synes bør vinne i en pågående konflikt? Hvor rettferdige er de alminnelige norske skattebetalere i å finansiere slike ting?

    SvarSlett
  6. Dumt å ikke bruke det som produseres , at noen koser seg med arbeidsplass er bare fint !
    Dessuten er det bra at våpnene blir brukt andre steder enn her !
    Noen trur i kirka å noen trur på fred , personlig trur jeg på mere krig og fortsatte ødeleggelser !
    Hva jeg trur er nødvendigvis ikke et ønske !

    SvarSlett