Fredag var jeg i Stjørdal (er nå faktisk blitt den største byen i Nord-Trøndelag, har passert Steinkjer i innbyggertall, men bypreget er ikke åpenbart)og hørte et foredrag av tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Han snakket om media og sine egne opplevelser med overgangen til First House. De sentrale medier er for ham NRK, TV2, Aftenposten VG, Dagbladet og Dagsavisen. Men han understreket at store oppslag og omtale i Adresseavisen, NRK-Trøndelag, Stjørdalens Blad og i Namdalen kan virke vel tungt som når tv og tabloider slår til, ”det er disse familie, gamle naboer og venner forholder seg til”.
Jeg regner med at det ikke var første gang den tidligere statsråden holder dette foredraget, og heller ikke den siste. First House har gjennom ham et fristende tilbud til personer, organisasjoner og institusjoner, en førstehånds beretning om å stå i stormen og komme ut av den. Rådgivning (til 3000 kr timen ?) kan for noen synes å være en rimelig forsikring dersom man selv skulle komme opp i lignende situasjoner. Lynet slår ned før du aner det, det har nok varaordfører Rita Ormbostad fått en like plutselig som smertefull opplevelse av.
Hanssen illustrerte foredraget med klipp fra Dagsrevyen og avisoppslag. Han beskrev sin opplevelsen i minst fire akter:
1. ”Hanssen får kritikk fra alle sider” – et typisk avisoppslag som BHH synes er helt legitimt og på sin plass, ”en debatt om problematikken rundt det å gå fra en sentral politisk stilling til kommersiell PR-virksomhet, bør det finnes klare regler?”
2. ”Rundlurt av Hanssen” – en kommentar av Halvor Elvik i Dagbladet der han ble kalt en prinsippløs grådigper som byr seg frem på mediehorenes marked. En av mange klare ytringer som ”går på enkeltmenneskets karakter og personlighet”.
3. ”Stopp Bjarne Håkon”. Her opplevde han det han kaller en kampanje, ”mediene hadde en målsetting om å hindre ansettelsen”.
4. Alle vil ha sin egen vri, første store dag var det 120 forespørsler på mobiltelefonen med ønske om at han ringte tilbake. Medieoppfatning: ”Det må være noe mer”. Intens jakt. Dørbanking på hybelen (Dagsrevyen) med spørsmål om hvem som betaler husleie (”som om NRK har noe med det å gjøre”). Mange halvkvedete viser (”intet galt påvist i ettertid”), fokus på samlivsbrudd og henvendelser til Mettes familie om å få opplysninger mot honorar (Se og Hør), ”iherdige undersøkelser for å finne ut når Mette og jeg ble sammen”, finurlige trusler fra Se og Hør (Ikke si noe? Da skriver vi…..). Avkrefting av graviditetspåstander. BHH og Mette drar til Syden for å hvile litt ut, blir gjenkjent på Gardermoen, noen tipser VG som igjen varsler en medarbeider i Paris slik at avisen kan møte paret i Alicante.
Hans refleksjon i ettertid: Et slikt press, der en samlet flokk graver og graver for å se om det ikke er noe mer, gjør at du hver morgen våkner og ikke vet hva som kommer i dag. Jeg klarte meg bra gjennom stormen, men slike opplevelser kan bli veldig, veldig farlig - særlig hvis man ikke søker hjelp. Det finnes de som ikke er her lenger etter slike runder, eller de er skadet for livet. Men der er mulig å klare seg, å si til seg selv: Du har ikke gjort noe galt, du har ikke brutt norsk lov.(sist i denne bloggposten gjengir jeg Bjarne Håkon Hanssens 10 råd om hjelp til å stå oppreist i stormen).
Hanssens opplevelser er ikke unike. Han nevnte ikke krypskytingen fra partifeller og politikerkolleger, men mange har bittert lært hvem som står bi og hvem som flykter når kriser oppstår. Noen ganger har media tatt selvkritikk, og man har snakket om ”blodtåka”, når alle jakter.
For en del år siden begikk tidligere helseminister Tore Tønne selvmord. Det anses som meget sannsynlig at mediepresset i forbindelse med Økokrims etterforskning var den utløsende årsaken til at han valgte å avslutte livet sitt. Familien opplevde mediedekningen som et mareritt uten sidestykke, ”Forestill deg at det siste du ser før du utånder, er 3 smådjevler som klorer seg fast på ryggen til dine kjæreste", sa en sønn med adresse til aviser, radio og TV.
"Jeg har fortsatt vondt i magen når jeg går forbi aviskiosker, og følelsen av det forferdelige som har skjedd kommer tilbake hver gang jeg ser et avisstativ", sa annen sønn.
Journalister konkurrerer om å være best på kritisk journalistikk,. Da er det alltid en fare for at det spekulative ikke alltid holdes i sjakk, det hender at det bringes til torgs spekulasjoner om motiver, konspirasjoner, korrupsjon, som ikke er godt nok underbygget. Den redaksjonelle bearbeidelse, ingresser, overskrifter, billedsetting osv kan gi en ellers fair artikkel en dreining som er brutaliserende.
En ansvarlig medieetisk vurdering legitimerer at det rettes et kritisk lys ikke bare mot offentlige handlinger og institusjoner, men også mot personer som i kraft av betrodde offentlige eller private stillinger og kommer i begivenhetenes sentrum. I slike sammenhenger kan det være nødvendig å omtale forhold av privat karakter i den utstrekning de kaster lys over en sak av offentlig interesse.
I filosofien, fra Spinoza til Skjervheim, er det et absolutt krav - et imperativ - at etikken er veileder til moralsk handling. Det kreves kritiske overprøvinger av holdninger og handlinger som skal munne ut i forbedringer hvis etikken skal ha relevans til godhet. Det må vises empati og respekt for individets integritet. Skjer dette i dag?
Avsløringer i media spiller en viktig rolle ved å stimulere til offentlig debatt i forhold til hvordan politisk makt blir oppnådd og utøvd, om standarden for oppførsel i offentlig liv, om nettverk og maktutøvelse. Mediene skal granske virksomheten til de enkelte maktutøvere ved å skaffe seg innsyn i ”lukkede rom” og avsløre maktmisbruk, konspirasjon og korrupsjon. Kort sagt; de skal drive overvåking og omtale kritikkverdige forhold slik at det åpnes for innsyn til allmennheten .
Ved å sette kritikkverdige forhold på dagsorden kan en hevde at mediene bidrar til å skjerpe årvåkenheten hos dem som arbeider i maktposisjoner. Dette bør få mange til å stille spørsmålet: Tåler det jeg nå gjør medieoppslagenes lys?
Bjarne Håkon Hanssens 10.bud om at ”det går over” bør mange merke seg. Den kollektive opphisselse og hukommelse er flyktige reaksjoner. For noen kan det til og med føre til nye jobber, og på noen måter en ny vri på livet.
1. Du er ikke svak om du innrømmer at du har det tøft
2. Du er ikke en dårlig leder om du innrømmer at du har det vanskelig
3. Du skal ta kontroll over situasjonen
4. Du skal følge med i media (kjempefeil ikke å høre og lese, du skal orke slik at du kan forholde deg til det)
5. Du skal være tilgjengelig, men ikke alltid g alle streder (møt situasjonen strukturert, et intervju med NTB når for eksempel alle kanaler)
6. Du skal be om hjelp (du trenger noen rundt deg som er der)
7. Ta vare på deg selv (jobben er ikke så viktig som helsen)
8. Snakk med familien
9. Du skal ta imot hjelp og støtte fra venner
10. Det går alltid over
Og fremdeles tar ikke Hansen opp den dobbeltrollen han har begitt seg ut på for å gjøre seg selv rik, på kunnskap som han er gitt makt til å forvalte av velgere gjennom valg.
SvarSlettHykleriet er ikke media, men mangelen på respekt fra en del politikere som ser sitt snitt til å grafse til seg selv, og sjansen har de blitt gitt av menigmann.