I et helt dagsaktuelt perspektiv: Er uroen og opprørene i arabiske land en forsmak på hva som skjer når klimaendringene rammer matproduksjonen?
Folkelig misnøye med landenes autoritære ledere? Selvfølgelig. ”Mange land i Midtøsten og Nord-Afrika påvirkes av «en cocktail av politikk, religion og andre ting». Men matmangel blant fattigfolk kan lett antenne en allerede eksplosiv politisk situasjon, få begeret til å renne over”, sier professor Ewen Todd ved Michigan State University.
I Norge viser noen til den kalde vinteren vi har hatt de siste to årene, og mener det er et bevis for at alt snakket om global temperaturstigning er overdrevet. Lytt heller til Svein Tvwitdal, Klima 2020. tidligere direktør for FNs klimaprogram: "Mange forskere mener at forklaringen kan ligge i smelting av havisen over Nordpolen. Isdekket sommerstid er her redusert med 40 %, eller flere ganger Norges landareal, i løpet av de siste 30 årene. Når smeltesesongen er over må havet i de isfrie områdene kvitte seg med store mengder varme for at vannet skal bli kaldt nok til å fryse til is. På Grønland var det i deler av desember nærmere 20 grader varmere enn normalt. Dette kan føre til at den kalde arktiske luften trenger sørover, og føre til ekstrem kulde i områder som grenser til den kalde polluft”.
I Norge er det lett ikke å ta global temperaturøkning på alvor. Og det er kanskje ikke så rart. Av alle folkeferd i verden er nordmenn minst sårbare for klimaendringer. Det er fattige mennesker i sør som vil merke konsekvensene av klimagassene som rike land har sluppet ut i hundrevis av år.
Nesten annenhver nordmann mener at klimatrusselen er overdrevet. 25 prosent oppgir å ha endret mening i løpet av det siste året. ”Bare fint om det blir litt varmere her”. De rundt 50 millioner mennesker man regner vil være på flukt i 2020 som følge av miljøproblemer ulike steder i verden, ser det nok annerledes.
Det er altså slik at land som bidrar lite til global oppvarming kan oppleve dramatiske endringer, mens vestlige land som forurenser mye, slipper mye lettere i de scenarioer som trekkes opp for selv små økninger i Jordens gjennomsnittstemperatur.
Kapitalinteressene i oljebransjen, transport og storindustri, satser store beløp på lobbyister for å underminere klimaforskning og forvirre opinionen. Enhver gevinst for dem innebærer et tap for fremtiden.
Eg trur du slest med uskarpe våpen her. Kva har ein journalist m.m. for kompetanse til å avgjera kva som er fagleg og ikkje fagleg i klimadebatten?
SvarSlettDet som eg trur du vil seia, men ikkje seier rett ut, er dette: Jorda sine ressursar er avgrensa, og skal dei fattige få dekka sine grunnleggjande behov må me som bur i den rike delen av verda kutta ned på overforbruket vårt. Og klimaskepsisen er skadeleg fordi han er ein bremsekloss for at dei ynskte politiske endringane skal verta gjennomførte. Er det ikkje omtrent slik?
Eg skal ikkje vera så usamd i dette i så fall, men like fullt provar det ingenting om KLIMAET. Dessutan viser det seg at omtrent ingen av dei politikarane våre som forvaltar oljeutvinningstempoet og vårt heimlege sløseri, utanom FrP, er klimaskeptikarar. Trua på globale klimaendringar er altså ikkje nok til å gjera folk til forkjemparar for sparing av naturressursar og likeverdig fordeling mellom nord og sør i verda.
Verst er likevel at ein her prøver å få dette stakkars klimaet til å tena eit politisk føremål som ikkje har noko med klima å gjera og som har som konsekvens at fri naturforsking vert undertrykt og dermed på lang sikt at tiliten til nativitskapen sin objektivitet vert undergraven.
Det som vel likevel kan vera noko i er siste avsnitt, det skal eg vera open for at det kan.
Det er faktisk ganske enkelt: Det har alltid vært klimaendringer på Jorden. Alt som foregår er syklisk. Det er ingen vits i å tenke på året før eller "så lenge jeg har levet". Det er alt for kort tid når det gjelder vesentlige forandringer. Imidlertid, geologisk sett skjer forandringene ganske fort, det går jevnt og så blir den en bratt forandrings-kurve. Noen nærliggende eksempler: Det har nettop vært en istid hvor den største isutbredelsen i Europa gikk ned til Alpene. Vi preges fremdeles av denne. Landet vårt hever seg. (F.eks. Bygdøy var en øy i historisk tid). I Bronsealderen var det varmt i Norge. Dette er tatt som eksempler fordi det ikke er så lenge siden. Vi vet ikke om vi fremdeles er inne i en mellomistid som det har vært flere av gjennom den siste store istiden. - Legger inn en reklame her for de som er interessert i å lese: Norsk Geologisk Forening har gitt ut en bok: "Landet blir til. Norges geologi." Anbefales.
SvarSlett