Varme hjerter "gir ingen velgere"?

”KrF prøver å bli norgesmester i rusomsorg, barnevern og innvandring. Men det gir ingen velgere”, sier Bjarne Bjelland, bystyrerepresentant for Stavanger KrF, til Vårt Land. Han mener at ”KrF i innvandrings- og integreringspolitikken har trådt over en grense der realpolitikken ikke lenger er til stede. Det har gått over i snillisme og naivitet”. Dette vil han avhjelpe ved å invitere Ole Jørgen Anfindsen til Stavanger KrF. Lignende toner kommer fra Bergen KrF.

Bjelland gir her uttrykk for synspunkter som åpenbart har økende tilknytning i partier. Ifølge Vårt Land sier flere sentrale personer i KrF at de har fått nok av det de mener er en forherligelse av det miltikulturelle samfunnet.
Sett utenfra styrkes inntrykket av det kanskje særlig på Vestlandet skjer klare bevegelser i retning ønske om et mulig regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet.

Ole Jørgen Anfindsen vil gjeninnføre raselæren, og mener at vår innvandringspolitikkk undergraver velferdsstaten. Han sammenligner den rådende antirastiske politikken, som prediker likhet mellom mennesker og at alle kan leve sammen, med totalitære utopier. "Der andre utopier har ført til millioner av døde, kan det samme skje i dette tilfellet”.

Han fremholder at det er nødvendig med et ”skille mellom oss og dem”, mellom oss som er hjemme her og dem som på en måte er ”fremmede”. Og han er opptatt av at ”afrikanere i gjennomsnitt har lavere intelligenskvotient enn europeere”.

Bjarne Bjelland ”kjøper ikke alt han sier”, men det er likevel slike synspunkter han mener det er nødvendig å få frem slik at det ”ikke blir lagt lokk på innvandringsdebatten i KrF”.
Det synes å være Anfindsens møte med Oslo KrF som har inspirert Bjelland til å ville invitere ham til Stavanger. Kjetil Clemetsen, en ung dyktig politiker som jeg tror vil bli stadig mer sentral i partiet, er i utgangspunktet også positiv til å invitere Anfindsen. Men i motsetning til Bjelland synes han at innvandringsdebatten er for mye preget av de harde hjerter. Det er det ikke vanskelig å være enig i.

Etter å ha hørt Anfindsen, sier nestleder Erik Lunde i Oslo KrF at han synes det er ”trist at han får videreformidle det jeg vil kalle rasistisker tanker fra vår talerstol. Jeg mener vi ikke har noe å lære av den mannen”. En tidligere byråd for partiet, Ann Kathrine Skjørshammer Tornås mener derimot at ”det var befriende med noen som turde å snakke prinsipielt."

Ytringsfriheten gjelder selvfølgelig også Ole Jørgen Anfindsen. Det skulle bare mangle at han ikke skulle kunne uttrykke seg slik han gjør i bøker, foredrag og andre ytringer Men det er ingen plikt å låne ham en talerstol. Oppmerksomheten han får, har en konkret verdi, både i forhold til boksalg og hvor mange paneldebatter han vil bli invitert til.

Til KrF har Anfindsen denne meldingen: ”Tusenvis av ullsokkestrikkende, kakebakende og salmesyngende bedehusfolk har trofast gitt sine stemmer til KrF i overbevisning om at det var dette partiet som best ville beskytte Norges kristne kulturarv, mens sannheten nok heller er at få, om noen, partier har gitt større bidrag til å løsrive landet fra sine kristne røtter.”

Takke meg til partiets programformulering:
”Vellykket integrering og inkludering bygger på respekt for ulike kulturer og livssyn. Det er behov for en sterkere og mer målrettet integreringspolitikk. Det må i sterkere grad fokuseres på ressursene hos enkeltmenneskene i stedet for å problematisere grupper. Kunnskap og kompetanse hos innvandrere må utnyttes bedre. Et flerkulturelt samfunn er en berikelse. Arbeidet med inkludering av innvandrere må være mer målrettet, og samarbeidet med frivillige organisasjoner må økes”.

Hvis det er slik at ”dette gir ingen velgere”, hvor blir det da av nestekjærligheten og respekten for alle menneskers likeverd?