Spørsmålet kom fra en journalist denne uken, og jeg svarte ikke. Gi du et taushetsløfte, står du fast på det. Men det som er interessant og som jeg kan si noe om, det er ”modus operandi” som fremgår av offentliggjorte mappeutdrag, eller sitat fra avgraderte dokumenter uten identifikasjon. Jeg har samlet mange slike, og de er gjengitt som et tillegg til Innsynsutvalgets rapport (http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Rapporter/Sluttrapport_IU.pdf).
Noen få:
En av hans venner fikk plutselig også, på en mystisk måte, ervervet tilleggsgrunn, slik at han hadde fullt innsyn til sin kommunistnabo.
(Lederartikkel i Moss Dagblad)
Tidligere har det vært avslørt at Løfnes’ hytte i Bamble har vært romavlyttet. Blant dokumentene er det også avskrifter av samtaler foretatt i hjemmene deres i Bærum utenfor Oslo. Familien mener at det ikke kan være fanget opp på annen måte enn ved at det har vært plassert mikrofoner i huset.
(Klassekampen 16.februar 2002)
”…..kom to sivilkledde politimenn på døra hjem til oss….og sa de hadde ransakingsordre. De hevdet at jeg hadde tatt et fjernsyn på en butikk……De gikk gjennom huset…….Til og med i skrivebordsskuffer og diverse mindre skap… Jeg mener dette må ha vært en fingert sak for å få komme inn i huset vårt og få kartlagt vår politiske virksomhet”.
(NN)
Endatil hennes sønn ble overvåket og utspurt da han som toåring gikk i barnehage”.
(Intervju med Eva Løfsnes i Bergens Tidende)
Selv kjæresten…….- som den gang var bare 16 år – ble oppsøkt på sin jobb av to polititjenestemann.
(Demokraten)
Overvåkingspolitiet ville vite hva NKP-er Signe Ødegård gjorde hjemme. Derfor ble ektemannen forsøkt vervet for å holde øye med henne……..”Det er jo forferdelig ekkelt, det som står i brevet. Jeg var ikke klar over at han var blitt satt under et slikt press. Når man ikke kan si til ektefellen sin at man er innkalt til Overvåkningspolitiet, ødelegger det jo for tilliten. Det var selvsagt ikke en utløsende årsak til at ekteskapet gikk i oppløsning, men det kan ha vært en medvirkende årsak”.
(Signe Ødegård til Dagbladet 24.august 2001)
Ved stortingsvalget i 1957 undersøkte manntallsfører i Hornnes kommune i Aust-Agder stemmesedler for å kontrollere hvem som var kommunister i bygda. Overvåkeren sendte følgende skriv til politimesteren i Kristiansand: ”Som manntallsfører deltok jeg på en del av opptellingen i Hornnes i forbindelse med stortingsvalget 1957. Av de som hadde stemt på forhånd merket jeg meg…….og det nummeret de fikk under opptelling av forhåndsstemmene”
(Klassekampen 7.mars 2001)
”Jeg vet hvem som har skrevet rapporten (at han hadde samme nazistiske synspunkter som sin far)………Han kunne aldri tilgi meg etter vi bulka med politibilen og jeg oppga den korrekte lengden på bremsesporene i rapporten min”.
(Aasmund Haugen, tidl, politimann, til Klassekampen 21. februar 2003)
For mitt vedkommende var to amatørfoto av et landskap tilstrekkelig for å gi POT fullmakt til telefonavlytting og postkontroll i fem år”.
(Tore Skjærseth i Adresseavisen)”
Per Flatberg mener han har all grunn til å tro at han var avlyttet som generalsekretær (i Norges Naturvernforbund) fra 1979 til 1980, og videre etter at han tiltrådte som informasjonsleder i Folkeaksjonen i Alta i 1981. "Det er jeg overbevist om. Jeg har klare indikasjoner på telefonavlytting. Ringte det til oss, fikk vi avspilt samtaler i andre enden av røret”.
(Per Flatberg til Adresseavisen 27.februar 2002)
”En gang jeg ringte fra Tynset til Norges Naturvernforbunds telefonnummer i Oslo, havnet jeg tre ganger til Justisdepartementets sentralbord, forteller Hans J. Engan som i dag arbeider som overlege ved Tynset Sjukehus”.
(Adresseavisen 27.februar 2002)
Forskerkolleger reagerer med sinne på at Torstein Hjellum er blitt overvåket for sin vitenskapelige virksomhet.. ”Ulovlig avlytting av Hjellums kontortelefon midt på 80-tallet”. ”Registrering av en avispolemikk om klasseanalyse mellom Hjellum og forskerkollegene Tom Colbjørnsen, Gudmund Hernes og Knud Knudsen”. Dokumentene bekrefter også at POT hadde kilder på universitetet.
(bt.no (Bergens Tidende) 13.september 2002
Arbeidsplassene kontrollert
Min viten skriver seg fra erfaring innen personaladministrasjon i en av våre største statsbedrifter og i et av våre største industrikonsern, men det antas at lignende forhold har forekommet også i andre statlige og større private og halvstatlige bedrifter og organisasjoner.
Følgende kan meddeles:
I løpet av 1950 ble det i hemmelighet etablert et overvåkingsnett over hele den statlige bedrift med såkalte pålitelige kontakter på de større arbeidssteder. Disse kontakter fikk i oppdrag å ha øyne og ører åpne for å komme på sporet av personer som man mente var kommunister eller hadde sympatier i den retning…..All rapportering foregikk muntlig og under påbud om den strengeste taushetsplikt.
År 1955 ble jeg ansatt….fikk allerede fra starten i all fortrolighet orientering om at ingen kunne ansettes før søkeren var ”sjekket politisk”………
I 1960…..overtok jeg personlig ansvaret for kontakten med overvåkingspolitiet…..Sjekking foregikk som regel pr. telefon til vår kontakt (ved det politikontor vedkommende hadde ansvaret for)……….I tillegg til ”politiske” opplysninger fikk vi alle opplysninger fra strafferegister og bøteregister alm. Vandelsopplysninger fra lokalt politi eller lensmann. ….et illustrerende eksempel….Den best kvalifiserte søker ble sjekket. Han viste seg å være registrert av overvåkingen uten årsak i egne holdninger eller handlinger, men utelukkende på følgende grunnlag: Hans far hadde vært medlem av N.K.P! …….Denne sjekkingen var en ufravikelig tjenesteplikt pålagt av toppledelsen overfor alle personalsjefer i konsernet……ev. noteringer ble makulert etter hvert som sakene var avsluttet…….
(tidl. personalsjef (Magnus Hole) Jacobsen under konferanse i Justisdepartementet den 6.mai 1977)
Også i pressen
”Det var helt vanlig at arbeidsgivere i Nord-Norge ga opplysninger om sine ansatte til Politiets Overvåkningstjeneste”.
(Halvard Hjelmeland, professor, Universitetet i Tromsø, til NRK 21.august.2002
”Da jeg overtok som sjefredaktør i 1982, merket jeg at folk fra POT regelmessig var på besøk i huset (avisa ”Nordlys”) hos bestemte medarbeidere. Det plaget meg fryktelig, særlig etter hvert som pressefolk ble mer yrkesetisk bevisste, og avisa rev seg løs”.
(Ivan Kristoffersen til Dagbladet 10.april 2003)
”Det er trist og fullstendig absurd at journalister i jobb ble avlyttet så seint som i 1983, sier Arntzen, som jobbet sammen med John Arne Markussen på Dagbladets Nord-Norge-kontor fra 1981 til 1985, og mener POT har opptrådt respektløst overfor journalisters kildevern. - POT var jo ganske fantasifulle i Nord-Norge på 60- og 70-tallet, men for meg er det overraskende at de overvåket pressefolk til langt ut på 80-tallet, sier Arntzen, som jobbet ved Dagbladets Tromsø-kontor fra 1968 til 1988 og dekket blant annet Alta-striden. Han tror overvåkingen mot Markussen hadde sammenheng med Dagbladets standpunkt i Alta-saken. - Vi tok standpunkt mot kraftutbyggingen. Jeg går ut fra at det må ha vekket interesse hos hysjtjenesten, sier han. Han har og jobbet ved Lofotpostens Tromsø-kontor og fikk da flere henvendelser fra POT. - De ønsket film fra møter vi hadde dekket, og møter de regnet med vi skulle dekke. Det dreide seg særlig om møtene i Norsk-Sovjetisk samband. Jeg avslo naturligvis og syntes den massive overvåkingen av hederlige mennesker var latterlig, sier Arntzen”.
(Dagbladet 8.april 2003)
”Det er opprørende å vite at jeg har vært overvåkingsobjekt i min yrkesutøvelse som journalist. Det berører Dagbladet og ikke minst mine kilder og kontakter. - Kildevernet er absolutt, og et av de viktigste redskapene vi pressefolk har for å kunne gjøre en god, uavhengig og kritisk jobb. Folk som kontakter meg og snakker med meg skal kunne vite at de gjøre det i full fortrolighet og i visshet om at de er beskyttet. Sett fra overvåkernes ståsted må det jo kunne være ideelt å ha 'kontroll' på en pressemann og arbeidsleder med stor kontaktflate og innflytelse. Og hvordan skal det gå med pressens maktkritiske funksjon når makthaverne kikker oss, som har denne kontrolloppgaven, i kortene?
(John Arne Markussen i Dagbladet 7.april 2003)
”Jeg ble mildt sagt overrasket og litt skremt over at POT har egen mappe på meg. Fra 1977 til 1992 har de grundig informasjon om hva jeg har foretatt meg som journalist, i fagforeningssammenheng og om mitt samiske ståsted……POT har også kopier av den korrespondanse jeg hadde med russiske kolleger, samt rapporter fra private besøk i mitt hjem”.
(Johs Kalvemo, journalist i NRK-Sameradioen, til Aftenposten)
”Det er heller ikke langt fra Moss Arbeiderparti til politiet i byen. For når Thoresen i sitt ansettelsesintervju sier at hun ”ikke var noen tilhenger av AKP-ml”, kan overvåkerne vise til at ”undersøkelser foretatt av representanter for Moss Arbeiderparti brakte på det rene at dette neppe var tilfelle”…….Bente Thoresen vil bli fulgt nøye i tiden framover, og enhver opplysning av interesse vil bli meddelt hertil”.
(www.journalisten.no 17.januar 2003)
Vanskelig å tro for en som kom sørfra
"Jeg har hørt mange fortelle om overvåkingen i Kirkenes. Fortellingene har vørt vanskelig å tro for en som kommer sørfra og ikke har følt historien på kroppen. Det har vært fristende å bruke diagnoser om ”paranoide vrangforestillinger” når folk har fortalt om detaljert overvåking av bevegelser, åpning av brev, avlytting av telefonsamtaler osv. bevisene i form av kilovis med utskriftes av POTs arkiver gjør imidlertid at all tvil feies vekk. Det dreier seg ikke om paranoia hos de som fortalte om overvåkingen; her dokumenteres at et stort antall personer har vært utsatt for massiv overvåking på arbeidsplassen, i fritida, fått avlyttet telefonen og åpnet posten. POT har hatt hjelp av en rekke lokale informanter for å skaffe all denne
Det som går som en rød strek gjennom rapportene er at det er en rekke feilaktige observasjoner, i tillegg er det mest av informasjon tolket på verst mulig måte. Materialet gjennomsyres av negative beskrivelser av de overvåkede personligheter.……….
De fleste løste problemene på sin egen måte. De sterkeste maktet nok presset, men mange sleit med nerver og alkoholisme. Selvmord er også rapportert.
Vi har begynt å få dem til konsultasjoner. Vi får glad for at noen går til legen, og ikke velger andre, mer destruktive for å prøve å bearbeide sine følelser etter at de nå har fått innsyn i sine mapper. Frustrasjon, fortvilelse, sinne, harme, aggresjon, skuffelse, mistenksomhet, apati og søvnproblemer er bare noen av de følelsesmessige reaksjoner de overvåkede føler.
Partisanene fikk sin rettmessige oppreisning av kong Harald gjennom hans tale i Kiberg i 1996. De ulovlig overvåkede har ikke fått noen slik offisiell beklagelse eller unnskyldning fra det offisielle Norge. I påvente av en slik unnskyldning får vi hjelpe dem på mest muliog måte når de kommer til oss på legekontoret."
(Harald G. Sunde, allmennlege i Kirkenes, i ”Utposten” nr.1, 2003)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar