I dag kan Aftenposten fortelle at minst fire fylkesledere i Sp har gitt partiledelsen klar beskjed om at Riis-Johansen må få avløsning. Hovedgrunnen skal være at han ikke har maktet å bruke partiets handlingsrom i olje- og energidepartementet. At han har vært for svak og latt seg diktere av statsminister Stoltenberg. Det vises til håndteringen av biodiesel, Hardanger og utlysing av flere letekonsesjoner for olje og gass.
En kilde sier til Aftenposten at dersom Riis-Johansen går mens partigavesaken fortsatt ruller i media, ”vil det se om som en regelrett oppsigelse”. Poenget er nok at uansett når det skjer en utskiftning av en eller flere Sp-statsråder vil det bli koblet til den senere tids uro rundt partiet. Slik sett kan det like gjerne vitne om handlekraft dersom en utskiftning skjer raskt.
Tidpsunktet for statsrådsskifter avhenger mest av Jens Stoltenbergs vurdering av ”den beleilige tid” (jfr. det gode råd også til politikere i brevet til Kolosserne 4.1: ”Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så dere kjøper den beleilige tid”). I dette tilfelle tror jeg beleilige tid er like etter at statsbudsjettet er lagt frem, og at det vil være psykologisk lurt og først og fremst revitaliserende om ikke bare Sp-statsråder får avløsning. Enkelte også fra Ap og SV kan erstattes uten at det vil bli sett på som en svekkelse av kollegiet.
Når det gjelder partiledere: VGs politiske slugger Eirik Mosveen skrev nylig at Marit Arnstad (48) har bestemt seg for å gjøre comeback i politikkens eliteserie. Hensikten er ikke bare å bli statsråd igjen, men å ta over som leder av Sp. Mosveen repeterte også det han tidligere har skrevet om at partileder Navarsetes posisjon i partiet ikke har vokst seg sterk: ”Flere av hennes nærmeste medarbeidere sliter med å skjule sin irritasjon og oppgitthet over hennes måte å lede partiet på”.
På twitter kommenterer Arnstad: ”Det dukker stadig opp anonyme kilder som hevder at jeg har sagt ting jeg vet med meg selv at jeg aldri har sagt. Sukk.”
Jeg tror henne, men i omgivelsene kan likevel noen ha tolket - eller kanskje like mye ønsket - situasjonen slik.
Jeg antar at
a) Liv Signe Navarsete vil fremover møte lupegransking hos det politiske kommentarkorps
b) at Sp-grasrota mer og mer vil etterspørre Marit Arnstad som den som kan skape ny tillit og fornye partiet. På litt lengre sikt er heller ikke her spørsmålet om, men når hun kommer (hvis hun vil). Det er sjelden man møter en politiker som omtales så positivt både i hele det politiske miljø og i media.
Magnhild Meltveit Kleppa skal ifølge enkelte kommentatorer være på vei ut av Regjeringen. Jeg har tidligere i år skrevet at jeg tror parlamentarisk leder Trygve Slagsvold Vedum, (31) er på vei inn. Hans oppgave i Stortinget er lite meningsfull i en situasjon der alle viktige saker avgjøres med statsminister, samordningsminister og to andre partiledere rundt det rødgrønne bord.
To interessante observasjoner ligger i ”avstemninger” på Nationens nettside. Avisen er ikke en partiavis, men det store flertall av lesere sokner naturlig til partiet. Kl.10.30 i dag var det bare 27,6 pst av dem som hadde brydd seg med å trykke på ”stem” (794) som svarte ja på spørsmålet: Tror du Liv Signe Navarsete er leder i Senterpartiet ved neste stortingsvalg? 66,3 pst trodde ikke det.
Enda mer avslørende er imidlertid svarene (1755) på et spørsmål om ”tror du på Sp-toppene som sier at de ikke visste noe om pengestøtten til partiet?” 72,6 pst tror ikke på partitoppene, 24,1 pst gjør det, mens 3,3 pst ”ikke bryr seg”.
Sp-spådom: Om ikke lenge vil partiets profil tegnes av Marit Arnstad, Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe (usaklig observasjon: du verden som han ligner på sin bestefar, statsminister Per Borten)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar