Devaluering? Ikke av sol og strender

NAXOS: ”Det er blitt tøffere. Dyrere. Færre turister i år, særlig grekere. Færre som har råd til å ta ferie på øyene”, sier Niko, eieren av det lille supermarkedet. Han og to døtre og en sønn har lange dager, men det blir mindre å legge til side denne sommeren. I likhet med de andre butikkene på Agia Prokopios har han åpent mai-oktober.Det andre halvåret er dette et dødt sted med bare 10-12 fastboende, de andre drar tilbake til husene sine i landsbyene.

Og vi ser det, vi som har vært her de siste 10-12 årene. Optimismen, ekspansjonen har vært stor. Nye små hoteller eller studios (rom uten frokost) har poppet opp. Men i år er det mange tomme solsenger, mange ”Rom ledig”.

Krisen er en forlengelse av den internasjonale finanskrisen. Bakgrunnen var bankers og finansinstitusjoners lettferdige politikk. Den prøvde landene å motvirke gjennom økt offentlig forbruk. Der man nå opplever 2.kriseetappe, ligger skylden hovedsakelig hos myndigheter som har levd over evne, kjøpt økt velferd uten økonomisk ryggrad. Dette har særlig i Hellas skapt en gjeldskrise. Problemet er at utenlandsgjelden er uhorvelig stor , 30 pst mer enn et helt års bruttonasjonalprodukt. Landet hatt for lett tilgang til billige lån – fordi man har jukset med tallene og latt utenverdenen tro at økonomien var bedre enn realitetene.

Om underskuddet på handelsbalansen skal ned, må grekerne eksportere mer og importere mindre. Om underskuddet på statsfinansene skal ned, må grekerne betale mer i skatt og få mindre igjen av det offentlige. Felles for begge endringene: Yte mer, nyte mindre.

Nå trengs det sterk medisin. Den smaker ikke godt, men er nødvendig. Innbyggerne må produsere flere varer som kan selges til utlandet, eksportere mer og importere mindre. Må man betale mer for utenlandske varer, da er teokrien at salgsvolumet går ned og forhåpentlig stimulerer til kjøp av hjemlig produserte varer. Statens økonomi blir bedre hvis det betales mer i skatter og avgifter, samtidig som man må regne med å få færre tjenester igjen fra stat og kommune.

Det er en formidabel oppgave å kutte i statens utgifter og øke skattene, uten at dette går for mye ut over økonomisk vekst og skatteinntekter.

Perspektivene er ikke gode. Trygdesystemet kan komme til å kollapse allerede om 5-6 år på grunn av økt arbeidsledighet og en stadig eldre befolkning. Den meget lave pensjonsalderen blir nok hevet. Regjeringen snakker om økt støtte til dem som tjener minst, og økt satsing på utdanning – og altså stimulere økonomien. Man kan forskreve seg av mindre, og Hellas har ingen oljekrukke fra Sarepta.

Hellas er blitt enig med EU og Det internasjonale pengefondet om et kriselån på 110 milliarder euro. Skulle Spania, Portugal og Irland trenge sammeordning, vil det koste rundt 500 milliarder. Hellas får nedbetal gjeld dersom det kommer i form av økte skatter og det offentlige underskuddet reduseres betydelig. I første omgang har EU strukket seg langt for å unngå økonomisk sammenbrudd i Hellas. Frykten er at dette kunne spre seg til andre EU-land og kanskje føre til forvitring av samarbeidet.

Min venn Niko skjønner at det er nødvendig å gjøre noe. Han har nok ikke hørt den norske koalisjonsregjeringens mantra om spleiselag, men i realiteten er det nok det han mener når han slår neven i disken og fastslår: ”Det er for mye korrupsjon i dette landet, ikke minst hos dem som tar inn skatter. Hvorfor skal jeg betale mer i skatt når de som har penger vrir seg unna, og enkelte av dem som behandler andres penger sørger for at noen av dem havner i egne lommer? Statsministeren har sagt at han skal effektivisere staten og sørge for at alle betaler rettferdig skatt.. Det har vi hørt mange ganger før uten at noe har skjedd”

De snakker ikke så mye om landets krise, de jeg har kontakt med på Naxos. Men jeg forstår at de er engstelige, først og fremst for seg selv og familien.
”Dere leser om uroligheter, om protester, og vi må tåle strammere forhold fremover. Men Hellas vil alltd være det solrike, vennlige opplevelseslandet. Ikke bli skremt, kom tilbake, grekerne er et stolt folkeferd og vil klare denne krisen”, sier konferansieren på kveldens utekonsert på den venezianske borgen. ”Må vi, så må vi”.

Jo visst, vi vil komme tilbake. Neste år. Og neste. Det kan så menn være at ferieomkostningene vil gå ned dersom landet devaluerer eller forlater euro og går tilbake til drachmer. Det er en av flere løsninger økonomer har pekt på for å bringe Hellas ut av gjeldskrisen. Økt moms og økte og flere avgifterkan komme til på balansere dette. Men det er en del å gå på, i kveld var vi fire som spiste en utmerket middag med dessert for til sammen 46 euro.

Og solen og strendene – de vil aldri kunne devalueres. De er realkapital og vil fortsatt være en mektig ressurs i en skadeskutt økonomi.