Fem kineserer er blant de 237 som kan få årets pris. To dager etter at nominasjonsfristen utløp, var Kina ute med en advarende pekefinger. Den mest kjente av dem, Liu Xiaobo, kan bli et tema når Stortingets utenrikskomité mandag møter kinesiske ledere.
Liu Xiaobo (54) er Kinas mest kjente regimekritiker. 1. juledag i fjor, mens USA og den vestlige verden feiret juleferie, ble han dømt til 11 års fengsel for det myndighetene mente var undergravende virkomshet. Liu ble en viktig figur i demokratibevegelsen i Beijing våren 1989, og har siden vært betraktet som en av landets mest ubøyelige kritikere av kommunistpartiets enerådige styre. Da Kina arrangerte OL i Beijing, var Liu en av forfatterne av det såkalte «Charter 08»-initiativet, et åpent brev signert over 300 intellektuelle, journalister og advokater. Brevet inneholder en lang rekke krav til politiske reformer, demokratisering av lovgivningsprosessene og respekt for menneskerettighetene og enkeltindividet. Det var inspirert av demokratiforkjemperen Vaclav Havels politiske deklarasjon «Charter 77», som banet veien for fløyelsesrevolusjonen i Tsjekkoslovakia i 1989.
Havel og en rekke andre nobelprisvinnere har stilt seg bak Lius kandidatur til fredsprisen.
Når det finnes sterke kandidater som trass i undertrykkelse og forfølgelser har arbeidet aktivt for menneskerettighetene, er det viktig at disse trekkes frem. I så måte forsvarer kinesiske dissidenter prisen.Jeg synes at å ære Liu Xiabo med Nobels fredspris vil være en sterk understrekning av at de internasjonale menneskerettighetene må gjelde alle og overalt. Også i Kina, som har erkjent og underskrevet den over 60 år gamle FNs menneskerettighetserklæring, men til nå ikke har latt praksis følge ord. Selv om det i de senere årene i noen sammenhenger er blitt mer frihet, viser det seg gang på gang at åpenlys opposisjon mot kommunistpartiets maktmonopol møtes med undertrykkelse. Lederne er redde for uro, for oppløsningstendenser. Det er derfor at enhver antydning om pris til opposisjonelle møtt med sterke reaksjoner fra myndighetene.
Nobelkomitéens leder, Thorbjørn har lovet at også årets tildeling blir en overraskelse. ”Det blir en interessant pris, men på en annen måte. Vi tenker nok annerledes enn pressen og mange av ekspertene”, sier han til Drammens Tidende. Det kan bety mye, men virker kanskje ikke spesielt gunstig for Xiaobo.
Thorbjørn Jagland er en politiker som har vokst og satt spor etter seg. Han har vært både statsminister og stortingspresident, og spesielt i den siste rollen markerte han seg som en perspektivrik samfunnsdebattant, og han satte på mange måter en ny standard for landets nr.2 etter kongen. Han har ønsket å ha en aktiv politisk rolle i Europa, men mener at hans nye posisjon ikke svekker hans habilitet eller Nobelkomiteens uavhengige rolle.
Habilitet og uavhengighet er ikke er noe man kan tildele seg selv, det kan bare andre gjøre. Jeg synes dobbeltrollen bør diskuteres – aktive politikere og leder av politiske institusjoner/organisasjoner/sammenslutninger kan på generelt grunnlag svekke utlandets bilde av en totalt uavhengig Nobelkomité.
Fredsprisen til en kinesisk regimekritiker? I så fall vil man følge tildelingene til markante menneskerettighetsforkjempere som tyskeren Carl von Ossietzky ( 1935), sørafrikaneren Albert John Lutuli (1960), russeren Andrej Sakharov (1975), burmeseren Aung San Suu Kyi (1991) og den iranske advokaten Shirin Ebadi ( 2003).
8.oktober får vi svaret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar