Fredag: Motorhavari på første tur for KNM Storm, dagen etter at utenrikskomitéens leder ga den navn ved verftet i Mandal.Den første av MTB’er som militære myndigheter ikke vil ha og ikke vet hvordan de skal bruke. Og som forøvrig nå heter kystkorvett.
Et generelt spørsmål: Hva bør det norske forsvaret være: distriktspolitikk, sysselsettingspolitikk eller sikkerhetspolitikk? I dag er svaret utvidet ole brummsk: ja takk, alle tre. Men stundom viser det seg at utenommilitærfaglige hensyn veier suverent tyngst men forsøkes belagt best mulig faglig. Dette er uryddig og svekker tilliten til politikerne. Klar tale - selv om det kan være mer belastende i øyeblikket - er å foretrekke. En spade er en spade og ikke en rosebusk, selv om begge settes i jorden.
De siste årene har det blitt investert store summer på Madla. Årsakene som nå oppgis for den avlyste flyttingen er høye flyttekostnader, større behov for rekrutter og Natos behov for å beholde leiren. ”En forsvarlig ressursutnytting vil alltid være viktig for forsvaret. Med de frigjorte investeringsmidlene vil vi også kunne prioritere andre viktige formål”, sier forsvarsministeren.
Men skjønte man ikke for to år siden da forsvarsministeren fra Bergen tilrådde en flytting til Bergen at denne operasjonen med et helt nytt anlegg der ville bli ”dyrere en først antatt”? Er det ikke alltid slik at når det er ønske om å gjøre vedtak settes flytteomkostningene for lavt, anslås nye byggekostnader for lavt?
Flyttingen av et felles nasjonalt operativt hovedkvarter (FOHK) fra Jåttå i Stavanger til Reitan ved Bodø er et annet eksempel på at midler sløses på det mange (slett ikke bare vi som er bosatt i Stavanger) vil mene er unyttig symbolpolitikk .
MTB-sløsingen er det sørgeligste kapitlet. Den opprinnelige prislappen på KNM Storm, verdens raskeste krigsskip, er på 4,6 milliarder kroner, men skal ha blitt betydelig utvidet. I tillegg har tidsplanen for leveransen sprukket med flere år. Kontrakten om å bygge seks slike båter ble inngått i 1996. To år senere opplyste Forsvaret at man likevel ikke ville bygge. Forsvarsstudie 2001 foreslo å ta Skjold ut av Forsvarets fremtidige struktur. Stortinget vedtok likevel bygging av seks båter. Folkeaksjoner og forsvarsminister Bjørn Tore Godal )Ap) kjempet prosjektet igjennom. To forsvarssjefer har ønsket å skrinlegge hele prosjektet, senest sa nettopp avgått Sverre Diesen sa at han ikke ville ha båtene i bruk når de var ferdige.
I Fædrelandsvennen kommenterer Christian Storjord: ”Investorene (i verftet) sitter igjen uten penger, forsvaret sitter igjen med båter den tidligere forsvarssjefen ikke ville ha, og Umoes rykte som leverandør til Sjøforsvaret er svært frynsete”.
”Husk på at verftet har sysselsatt 200-300 arbeidere i en rekke år”, sier noen. JA, men det er i så fall dyre arbeidsplasser. Normalt ville vel kr. 600.000 pr. mann bety lønnsutgifter på anslagsvis 150 mill.kr årlig. KNM Storm har altså kostet over 5 milliarder – og det er fire bpter igjen.På den positive siden må man imidlertid ta med erfaringene om teknologiutvikling, utvikling av fremtidsrettet maskineri, nye byggemetoder osv. Det er spennende når US Navy er interessert i en liten bedrift i Mandal.
Over til Jåttå: Den første Stoltenberg-regjeringen besluttet for å opprette et FOHK med tilhold i fjellanlegget til tidligere forsvarskommando Sør-Norge på Jåttå i Stavanger. Jåttå ble valgt fordi anlegget var mest rasjonelt. Samtidig ble det vedtatt å opprette to landsdelskommandoer, en for hver landsdel i henholdsvis Trondheim og Bodø. De to skulle være underlagt Jåttå. Allerede etter et år ble kommandoen for Sør-Norge nedlagt. Etter få år gikk regjering og forsvarssjef inn for en ny flytting og gjenoppbygging i Bodø. Prislappen ble satt lavt, Forsvarsbygg mente for eksempel at det ville bli nesten tre ganger så dyrt som daværende forsvarsminister Strøm-Erichsen anslo. Senere måtte hun innrømme at Jåttå var det rimeligste FOHK-alternativet.
Den endelige prislappen for flyttingen er ukjent, og ettethvert er nå den politiske side ved saken og oppfyllelse av Soria Moria I alene som brukes som begrunnelse for flytting. Greit nok, så kan man mene hva man vil om den.
Fra høyt militært hold er det hevdet at planleggingen av flyttingen fra Jåttå til Reitan ble gjord i Forsvarsdepartementet allerede før forsvarssjefen laget sin forsvarsstudie. I utgangspunktet bør det vel være militære analyser som ligger til grunn for politiske føringer, og ikke omvendt.
Det var Bondevik II-regjeringen som opprettet en såkalt Integrert Strategisk Ledelse (ISL). Dette var en vidtrekkende endring Det er interessant å registrere at avgått forsvarssjef Diesen etter hvert endret mening om nyordningen. ”At Forsvarsdepartementets avdelinger også skal være forsvarssjefens strategiske utrednings- og stabsapparat viser seg i praksis å være en dårlig idé. Et departement er og må først og fremst være et regjeringskontor som har som sin viktigste oppgave å støtte og beskytte statsråden. Da kan man ikke samtidig være en uavhengig og profesjonell generalstab for forsvarssjefen, det er å forlange det umulige av departementets ansatte. Det har etter mitt skjønn også en rekke andre uheldige sider, som er like uheldige for statsråden som for forsvarssjefen. Statsråden kommer blant annet meget nær en rekke prosesser og beslutninger som innebærer at han eller hun også får direkte – ikke bare konstitusjonelt – ansvar for dem.”
Naturligvis må det være den politiske ledelse som har det endelige ord i
forsvarspolitikken. Dette ble tydeligst markert da den (all)mektige forsvarsminister Jens Chr. Hauge i de første etterkrigsårene sørget for at tre forsvarssjefer trakk seg. Men jeg tviler på om dagens samboerskap gir velgerne best mulig kunnskap både om de militærfaglige og de politiske vurderingene, særlig dersom de politiske resonnementene kommer først.,og særlig dersom informasjonen er politisk styrt og bare presenteres positive bruddstykker av militærfaglig vurdering. Forsvaret skal være politisk ledet. Men ønsker man i lokaliserimngsspørsmål å drive distriktspolitikk – da bør man gjøre det klart og ikke gjemme seg bak ”samlet vurdering”.
Et aktuelt punkt i skjæringspunktet militærfaglig/politisk vurdering, er milliardspørsmålet om hvordan Norges nye jagerfly skal plasseres. Evenes, Bodø eller Ørlandet? En eller to baser? Vanskelige vurderinger – og Regjeringen har utsatt saken til etter kommunevalget neste høst. Forsvarssjef Harald Sunde har sagt at han må velge mellom penger til to kampflybaser og til nødvendig trening av norske soldater. Regjeringens rapport i vår hevdet at base både i Bodø og på Ørland ”totalt sett er en meget god løsning”. Men er den aller beste, gir den mest forsvar for pengene? Det het også at aktiviteten ikke er større enn at én base er fornuftig.
Det hjelper lite med mange og gode fly og skip dersom man ikke har andre ressurser på plass. Hvor stor vekt kommer regjeringen i denne saken til å legge på militære anbefalinger og hvor mye teller andre hensyn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar