Problemstillingene diskuteres med økende frekvens. En del sosialdemokrater i Sverige mener at partiet tapte på samarbeidet, at velgere ble skremt bort av V-leder Lars Ohlys kommunistiske fortid og av det som de oppfattet som ensaks-partiet Mp. Andre i partiet fremholder at den eneste sjansen til å stå imot borgerligheten er å holde sammen i et fortsatt samarbeid.
Det er litt vanskelig å skjønne den store parlamentariske redselen for Sverigedemokraterna (SD). Kaos blir det bare dersom SD og de rødgrønne fremmer et mistillitsforslag som får flertall. Det virker ikke særlig aktuelt. Men for å sikre majoritet er et samarbeid i en eller annen form mellom regjeringen og Mp. Det siste vil i så fall selge seg dyrt, men det blir et valg mellom a) å gå i regjeringssamarbeid for å oppnå miljøforbedringer, og b) heise det rene flagg uten gjennomslagsmuligheter.
Dette er en problemstilling det norske SV er velkjent med og som partiet til nå har sett seg tjent med - tross alt. Senterpartiet har hatt et mer pragmatisk forhold til samarbeidet, de problemer man slåss med i øyeblikket er selvforskyldte.
Valgresultatene neste høst for begge partiene vil være avgjørende for entusiasmen. Frem til 2013 blir det en vanskelig balanseakt mellom regjeringslojalitet og egne markeringer – det dreier seg om velgernes tillit til alternativet.
Det er ingen hemmelighet at innad i Ap er det stadig flere som mener at samarbeidet med et særinteresseparti og et parti som har ”sosialistisk” i navnet og en rekke standpunkter i reell motstrid med Ap-programmet, ikke har vært til partiets fordel. Hvis det ikke skulle bli blåblått flertall, ville Ap i mindretallsregjering være en bedre løsning, fremholdes det. I en slik situasjon vil et ansvarlig Høyre kunne være støttespiller i viktige saker.
På den andre siden kan det imidlertid tenkes at dersom det rødgrønne flertallet ryker og Høyre/Frp ikke får flertall alene, vil Høyre kunne danne en mindretallsregjering alene og støtte seg på ulike partier i ulike saker.
Jeg tror Ap vil styrke seg på meningsmålingene fremover og at forskjellen opposisjon-regjering vil minske, men uansett (dessverre) kommune- og fylkesresultater vil valget neste høst først og fremst bli vurdert som en rikspolitisk test. Men det er interessant at 3 av 10 svenske velgere stemte ulikt ved de nasjonale og de lokale valgene søndag(felles valgdag). Politisk shopping griper om seg, for mange synes øyeblikket å være viktigere enn det langsiktige og prinsipielle.
Det første norske samarbeidet over tradisjonelle grenser, skjedde i 1935 da Ap og det daværende Bondepartiet inngikk et kriseforlik. Det sikret Ap regjeringsmakt, støtte for industrisatsning og innføring av omsetningsavgift, mens Bondepartiet fikk økte priser på smør og kjøtt og innføring av korntrygd. I Sverige og Danmark skjedde lignende samarbeid.
I 1945 ble det dannet en samlingsregjering i juni, med representanter fra flere partier og Einar Gerhardsen som statsminister. Etter en overbevisende valgseier til Ap (41 pst.) ved valget i november samme år, ble det en ren Ap-regjering, og slik fortsatte det (med et lite, men på sikt viktig borgerlig mellomspill fire uker i 1961) frem til 1965.
Etter 1965 har Norge hatt åtte koalisjonsregjeringer, men det rødgrønne samarbeidet i 2005 var første ”crossover”.
På sikt tror jeg at dersom Ap ønsker å lede en flertallsregjering, vil man være vel så interessert i å få KrF og Venstre med på laget som å fortsette med SV. Dersom vi skulle få en mindretallsregjering av enten Ap eller Høyre, ville Stortinget kunne få tilbake noe av den makt som nå er gått tapt fordi alle vanskelige (det blir stadig flere av dem) saker må ordnes mellom Stoltenberg, Navarsete og Halvorsen. Når de har trukket tau og funnet frem til kompromisser, er disse ofte så skjøre at de ikke tåler endringer. Selv blant rødgrønne stortingsrepresentanter murres det over både dette og det lille antall saker som Stortinget får til behandling.
(I fargelæren er rød en primærfarge som ikke kan blandes med andre.
Grønn er en komplementærfarge som oppstår når man blander primærfargene rødt og gult.
Blå er den tredje primærfargen.
I estetikken er rød varm og blå kald)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar